Mani sa for 14år siden:

Tåler du det greit eller blir det en byrde for deg?

Dette ligger jo nokså nært til å sette grenser for seg selv. Ved å sette grenser for seg selv vil man vel i enkelte situasjoner ikke kunne unngå å skuffe andre som blir satt grenser for.

Jeg kjenner mye ubehag og får lyst til å forstrekke meg for å slippe å kjenne på dette, men det er ikke greit det heller alltid da.

Input sa for 14år siden:

Jeg er helt ekstrem der. Jeg er oppdratt til dårlig samvittiget, og med en holdning om at alt man skal gjøre skal være det beste for fellesskapet. Det var et helt enormt fokus på det, og helt fullstendig bannlyst å gjøre noe for seg selv.

Dette henger veldig igjen, spesielt i forhold til familien min. Jeg kan gi bort ting jeg egentlig vil ha/trenger selv, spandere mer enn jeg har råd til å spandere og sier aldri nei til noe som helst, uansett hvor vanskelig det er for meg å gjennomføre.

Men, heldigvis, har jeg i løpet av graviditeten fått følelsen av at jeg nå har ansvar for noe som er viktigere enn alle andre, og jeg merker det er mye lettere å sette grenser i forhold til meg selv.

tink sa for 14år siden:

Jeg strekker meg ofte langt for ikke så skuffe andre, men prøver også etter beste evne å styre andres forventninger til hvor mye jeg kan stille opp med.

Det er en deilig følelse å være nyttig, men lite vits dersom alle små-prosjektene skygger over for å fungere i hverdagen. Øver meg fortsatt på å si, nei, dessverre det kan jeg ikke når det er snakk om å stille opp ekstra for jobben for eksempel. Og når jeg gjør det, sørger jeg for å ta ut avspasering når det passer meg.

Skilpadda sa for 14år siden:

Jeg synes det er veldig vondt og vanskelig å skuffe andre. Jeg har heldigvis ingen i familie eller nærmeste omgangskrets som stiller urimelige krav, spiller på dårlig samvittighet eller på annen måte oppfører seg sånn at jeg trenger å sette grenser for min egen del.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg er dårlig både på å skuffe andre og å innbilt skuffe andre, og har fått beskjed om å lære meg å sette grenser for andre, ikke meg selv.

Mani sa for 14år siden:

Vanskelig balansegang dette da.

Mani sa for 14år siden:

Kan du forklare meg forskjellen alfaCharlie?

Maverick sa for 14år siden:

Nei, jeg driver og tygger på den selv. :knegg:

Vel. Det jeg har bommet litt på selv er at jeg alltid har sagt ja, alltid strukket meg lenger for andre, og da blir det jo lettere og lettere og "forventet" at jeg sier ja, og enda verre å si nei.

Jeg fikk beskjed om å sette mer pris på meg selv, altså at jeg satte grenser for hvor mye andre får lov til å "utnytte" meg, men ikke gi meg selv så mange grenser, type at "jeg må være grei med alle andre før jeg har lov til å være grei med meg selv".

Vanskelig å forklare, og jeg er fortsatt litt usikker på hvordan jeg skal få til praksisen.

Heilo sa for 14år siden:

Tror jeg skjønner litt hva du mener aC. Uten at jeg skal prøve meg på å formulere det. Jeg synes dårlig samvittighet er vondt og kjipt, og merker at det styrer valgene mine og humøret mitt. Spesielt i forhold til nære familiemedlemmer...

Havbris sa for 14år siden:

Jeg tåler det bedre og bedre. :nemlig:
Før var jeg helt ille, alle andre sine følelser og behov gikk foran mine.
Slik er det ikke nå. :stolt:

Mani sa for 14år siden:

Så bra da Havbris. :)

Dronningen sa for 14år siden:

Ungene har jeg store vanskeligheter med å skuffe. Da skal det være særdeles velbegrunnet, og gjerne gjøres godt igjen. Får lett dårlig samvittighet.
Er blitt bedre i forhold til andre.

Er også oppdratt med veldig fokus på dette, og det har påvirket meg meg litt for mye føler jeg.

Alfa sa for 14år siden:

Handlar det ikkje først og fremst om å definere problemet over på andre då? At det ikkje skal vere ditt problem at andre har forventningar til deg som du kanskje ikkje kan oppfylle?

Mani sa for 14år siden:

Selv er jeg i en interessekonflikt med en venninne nå, det er derfor jeg kjenner på dette. Trangen til å bare gi meg herjer med meg samtidig som jeg vet at det aldri i verden blir noen god situasjon av at jeg gjør det.

Maverick sa for 14år siden:

Jo. Men det er veldig vanskelig i praksis. :gal: Spesielt når man er veldig vant til å ta rollen som "den som fikser alt". Alt, altså. Altaltalt. Bare ikke seg selv.

Mani sa for 14år siden:

Gøy prosess når man skal begynne å endre på sånt no :stuart:

Maverick sa for 14år siden:

Ikke gøy i det hele tatt. :sliten:

Mani sa for 14år siden:

Jeg skjønte det alfaCharlie og stuarten var i aller høyeste grad en sympatierklæring.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg skjønte at du skjønte. :knegg:

See? Ingen grunn for dårlig samvittighet. Jeg ble ikke skuffet. :fniser:

tink sa for 14år siden:

Den grensa der er vanskelig å finne altså, og det er kjipt å begynne å si nei der man har sagt ja før.

Alfa sa for 14år siden:

Eg veit. :btdt: Men det hjelper som rettesnor. Å faktisk bruke det kognitivt i arbeidet med å bryte etablerte mønster. At ein ikkje ser på det som eit svik å ikkje kunne stille opp slik andre forventar, men å sjå på det som verdsetjing av seg sjølv - uavhengig av reaksjonen ein får.

Så lenge ein har arbeidd med tankane i hovudet, og ser urimelegheita i å stille opp på bekostning av seg sjølv, så BLIR det lettare å seie nei (om det ikkje passar).

tink sa for 14år siden:

Det som hjelper for meg er å tenke på hvor utrolig lei meg jeg ble da jeg ble utslitt, og fikk ansvaret selv for å sette egne grenser og passe på meg selv. Akkurat det er det faktisk ingen andre som gjør.

Maverick sa for 14år siden:

Sant. Jeg er fortsatt rookie, men prøver. :knegg:

Mani sa for 14år siden:

Jeg har fått kastet endel lærdom på dette området over meg selv også i sommer altså, så jeg bare skjønner veldig godt hva dere mener. Allikvel ble jeg overrasket over meg selv hvor kjipt jeg følte det å si nei til denne venninnen min og hvor sterk trangen ble til å bare gi etter for å unngå ubehaget.

Men jeg tror du har rett tink, det kan absolutt hjelpe å tenke på tristheten man kan komme til etter å ha forstrukket seg kraftig.

Joika sa for 14år siden:

Så lenge poden er fornøyd, og nærmeste familie og venner har det bra, så har jeg det også bra. Jeg har ikke noe problemer med å skuffe ukjente, si nei til verv på foreldremøte, ikke jobbe ekstra osv. Jeg har en livsstil og et liv som er nok for meg nå (det er heldigvis bare snakk om å ha det sånn noen år), og dermed så har jeg også en lavere terskel for å skuffe folk. Føler også at det blir veldig mye lettere å si "gjør det selv" når jeg har mye å gjøre selv. Det ligger ikke bedagelighet eller motvilje bak, og da pleier folk ta det pent. Jeg opplever svært sjelden dårlig samvittighet for dette. :)