Ja er det noen her som er hjemmeværende, trives dere med det ?
Jeg hadde samme jobben i 17 år (Jordan) så ble tannbørsteavdelingen flyttet til England i 2003 (da jeg fikk barn nr 4) og jeg ble hjemmeværende, har vært litt vikar på en annen avdeling der noen mnd da minsten var liten, nå er jeg bare hjemmeværende stort sett, og trives veldig godt med det, mannen er selvstendig og jobber altfor mye så her hos oss hadde det ikke vært brukbart hvis jeg skulle hatt full jobb i tilegg, nå er vi ikke avhengig av at jeg har lønn lenger så jeg trenger ikke å jobbe, (stepper inn ved behov i butikken vår)
Men har fra høsten av søkt full plass på minsten i barnehagen (nå har han 2 og 3 dagers uke) tror at han får plass, og da kommer jeg til å jobbe litt mer i mannens butikk. vet ikke om jeg kommer til å jobbe hver dag, i allefall ikke fulle dager, synes det er greit å være hjemme da ungene kommer fra skolen, og jeg tror de synes det er veldig greit også,
Har på følesen at alle her inne jobber (de som ikke har fødselspermisjon) er det noen her som har valgt å være hjemme da ungene er små ? er det noen her som er frivillig hjemmeværende ? eller ufrivillig ?
vi jobber for at jeg skal kunne være hjemme. så jeg kan få være her når barna kommer hjem fra skolen og u-skole. slippe sfo og ha god tid til både lekser og middag laging. Derfor jobber gubben iherdig med å få firmaet på plass, mens jeg jobber over full tid for å få pengene på plass nå i begynnelen. Synes du er flott som kan være hjemme, og har mulighet til å jobbe avog til for å avlaste andre eller bare for gjøre noe for deg selv.
Så lenge enn trives med det man gjør er det vel fint...
Jeg vil si at jeg er delvis hjemmeværende, da jeg jobber 50 % natt, og ikke har barnehageplass til den minste. Har over en uke fri mellom nattevaktsøktene.
Jeg trives med å være hjemme og tilgjengelig for barna. De to eldste er på skole og barnehage, men har korte dager. Opplever at hverdagen er litt mindre stressende når jeg er mye hjemme.
Har søkt barnehageplass til den minste som snart er to år, og hvis hun får plass, kommer jeg til å jobbe litt mer.
15 av de 17 årene jeg jobbet på Jordan så jobbet jeg natt, (tjente like mye som de som jobbet 5 dagers uke) jeg jobbet 3 netter i uka, gikk på jobb onsdag, jobbet 3 netter, da jeg gikk av på lørdags morgen så hadde jeg fri til søndags kveld, jobbet så 3 netter og så hadde jeg fri en uke, Kjempefin arbeidstid synes jeg.
Jeg er for tiden arbeidsledig, men begynner snart i jobb. (Ble arbeidsledig 1/1 i år)
Men tidligere var jeg hjemme litt ekstra mens barna var små, og jeg hadde en periode når eldste var liten bare en kveldsjobb.
Det å gå hjemme for meg er IKKE gunstig, for jeg blir rett og slett lat av det.
Jeg er IKKE glad i husarbeid og gjør nesten mindre av det når jeg går hjemme, selv om det er litt bedre nå siden jeg har minsten i barnehagen. De to eldste går jo på skolen.
Når jeg jobber er jeg mere effektiv her hjemme og får heller ikke så mye tid til å gå hjemme og rote. (mitt husmor-gen har mutert og blitt til et ekstremt rote-gen.)
Jeg var hjemme med vesla i 2,5 år, men det var mye fordi vi ikke fikk barnehageplass også, jeg turde aldri å ha en ukjent dagmamma. Men jeg trivdes forsåvidt med det. Vi fikk barnehageplass rett før vesla ble 3 år, og da gikk jeg ut i jobb. Nå er jeg hjemmeværende igjen, med vesla i barnehage, men det er pga. operasjonen min.
Ja hvorfor gjøre det i dag da jeg kan gjøre det i morgen, jeg tenker slik noen ganger,da det gjelder husarbeid så var jeg nok mere effektiv da jeg var i jobb enn jeg er som hjemmeværende.
Jeg er akkurat begynt å jobbe litt etter 9 år som hjemmeværende:ja:
Først skulle jeg være hjemme i 2 år,så fikk vi ikke bhg plass,når vi omsider fikk plass var jeg gravid igjen.Mannen min er borte halve året,så alt hjemme har falt på meg.Har selv stortrivdes med å være hjemme de første årene,men på slutten følte jeg på en måte at jeg ble gal av å være "bare meg og ungene"Ble mesten litt asosial av å være hjemme,de siste årene kjente jeg ikke andre hjemmeværende heller,så derfor ingen å gå på besøk til.De minste har gått i bhg fra de var 2,så jeg har jo vært alene hjemme.Kjørte rundt fra kjøpesenter til kjøpesenter og shoppet.Kom til et steg der jeg måtte finne meg en jobb for å komme meg ut for å treffe folk,eller bli gal,var rett og slett blitt en sur bitch av å være hjemmme så lenge.Mannen tjente bra,så det var ikke pengene det kom an på.
Nå jobber jeg ca 70 prosent,er vikar og kan styre det litt selv.Passer meg utmerket.Men er kjempeglad for at jeg har hatt muligheten til å være mens ungene var små.Eldstejenten har alltid hatt mamma hjemme når hun kom hjeme fra skolen.Jeg har aldri gått glipp av en dag med ungene mine.For meg er det som betyr noe,har ikke fått barn for å levere dem fra meg før de er 1 år.Føler meg priviligert som har blitt spart for tidsklemme presset.
Jeg er hjemme, og det er ogsaa det som er det vanligste etter at man har faatt barn her hvor jeg bor. Sönnen min begynte i bhg. da han var tre. Det er en halvdagsbhg. (bringe för 0900 - hente 1245), saa det er jo egentlig ikke stort jeg faar gjort naar jeg ikke er mamma.
Eg har begynt å jobbe 50% etter å ha vært hjemme i over 3 år.
Er veldig glad for å ha vært hjemme med ungene såpass lenge.( selv om det siste året har vært ufrivillig, eg fekk ikkje jobb og barnehageplass...)
Nå vente eg spent på om barna få barnehageplass fra høsten, da vil eg jobbe 100% og ha ungene i samme barnehage som eg jobbe i....:riktig:
Jeg er ferdig med permisjonen om tre dager, men skal være hjemme fram til august - da vil jeg ut i jobb igjen.
Vi har det ganske praktisk; Hege går på skolen, jeg jobber i en barnehage og de to minste vil være i en annen barnehage - alt innen sju min gåavstand til hverandre. Er vel ca 300 meter mellom barnehagene.
Neste høst, da vil kommer til å ha to skolebarn, vil jeg ha minstejenta i barnehagen jeg jobber. Vi bor også på samme stedet, da ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.