Ringenes Herre-tråden minnet meg på noe. Jeg har et prosjekt for tiden med å sørge for at fjortisen min leser sånt jeg mener man bør ha lest. For tiden holder han på med Vidunderlige nye verden. Spørsmålet er: 1984. Er den for tøff? Jeg tenker på rottene.
Hvis jeg ikke gjør noe kommer han til å lese Ringenes Herre for tiende gang istedenfor. Han har forresten hatt den fasen han også, men det ser ut til at den er gått over, nå virker det som han synes det går an å høre på meg.
Jeg var ikke gamle tassen da jeg leste 1984. Og jeg kan ikke huske at den ga meg noen problemer. Utover at jeg ble en slags ironisk sosialist da, og ikke en helt rettroende en. :gruble:
Det var vel egentlig med god støtte fra kamerat Napoleon også. Man kan ikke legge sosialisten sin helt død etter å ha blitt kjent med Boxer.
Den SF-romanen jeg leste som satte spor som svei litt var vel heller Presidentens barn av Vonnegut.
Jeg leste 1984 på ungdomskolen. Hva som er for tøft eller ikke tror jeg kommer veldig an på den aktuelle tenåringen. Jeg leste Gunnar Staalesen-bøker som niåring, uten at jeg anbefaler det videre.
Jeg føler ofte at jeg tålte mer som tenåring enn nå som voksen, siden jeg manglet referansegrunnlaget man får med åra.
For å svare på spørsmålet ditt, ut fra egen erfaring, så vil jeg si at en 14-åring tåler alt som vedkommende gidder å lese. Det er selvsagt veldig mye en 14-åring ikke skjønner, og som fremstår som kjedelig, men jeg tror ikke en 14-åring tar skade av å lese en bok, selv om innholdet er tøft.
Det er kanskje et poeng at jeg leste skildringer fra konsentrasjonsleire - alt jeg fant - fra jeg var åtte. Jeg er kanskje ikke den beste referansen.
Men jeg er enig med Teo - han tåler nok å lese det.
Moren min syntes det var en veldig dårlig idé at jeg skulle lese Men tankene mine får du aldri, som 13-åring. Jeg tror det er den eneste boken hun noen gang har frarådet meg å lese.
Og hun hadde for så vidt litt rett, for jeg orket ikke lese mer enn halve. Hun tok feil også, for jeg tok opp boken igjen et år senere og leste den ferdig. Og den gjorde enormt sterkt inntrykk på meg begge gangene.
Den leste jeg også, flere ganger - den var fin. Tror jeg var sånn omtrent 13-14 når jeg leste den. Jeg var skikkelig lesehest, og hadde en mor som oppmuntret til å lese det meste, jeg kan ikke huske at noe var forbudt.
Husker jeg leste Lady Chatterleys elsker som 12-åring eller noe - skjønte vel ikke så mye, men husker jeg syns det var rare greier.
Han ser ut til å ha kommet seg litt over ikke gjør som mora di sier, og det ser faktisk ut som han av og til tenker at mora hans kanskje har noe lurt å si.
Jeg tror jeg synes 14-åringer burde lese 1984, jeg, hvis de på noen måte er interessert - og leser han Huxley nå, så er han jo ganske litterært moden. (Du kan jo foreslå Fluenes herre etterpå - det må være en fin, oppløftende triple-bill å ta med seg videre? :knegg: )
De tre bøkene der er sånne som jeg synes det er veldig fint å ha i "bunnen", både når man leser andre bøker og når man tenker og diskuterer. Jeg var sikkert ikke mer enn 12 da jeg leste dem (og det er bare Brave new world jeg har lest om igjen som voksen), men de gjorde stort inntrykk, nesten mer i ettertid enn mens jeg leste dem. Jeg husker dem fremdeles bedre enn det meste annet jeg har lest, i grunnen.
Jeg begynte på 1984, i voksen alder, men synes den var gørrkjedelig. Samme med Fluenes Herre, men den måtte jeg lese ferdig for den leste jeg på videregående. Er jeg litterært dum? :leppe:
Nå kom jeg på at min mor gjemte ei bok som het 16 år eller noe slikt om ei jente som oppdaget sin seksualitet eller noe slikt for meg da jeg var ca 14. Det forekom meg komplett komisk i og med at jeg leste alt som var av voksenbøker i min fars bokhylle og det var lite som var meg fremmed på den fronten. Moderen leste muligens ikke så mye - jeg aner ikke hvorfor hun sensurerte akkurat den uskyldige lille boka. Hun kan i hvert fall ikke ha lest den smågrove western-krimmen faderen hadde i nederste bokhylle bak lenestolen og som jeg også hadde lest. :knegg:
Jeg var 13 da jeg frarådet moren min å lese den. :knegg:
Hun trengte noe "lettfordøyelig" på stranda i Syden.
Ellers mener jeg vel egentlig at den som kan lese, kan lese alt. Slik Karl Ove Knausgård gjorde (hvis det er sant det som står i boka hans, da). Film og bilder er mye sterkere enn det som er skrevet ned... tror jeg for de fleste. Jeg er superpyse på lyd/bilde, men har aldri lest noe som er "for sterkt" (og jeg har i grunnen lest mye).
HI er heldig som har en leseglad sønn, håper min også blir det (skjønt jeg tviler, han er ikke særlig sterk leser foreløpig).
Jeg tror kanskje fasen med bare fantasy og faktabøker er over. Nå spurte jeg nettopp hvilken bok han hadde valgt å lese i engelsktimene, og svaret var Shakespeares samlede.