Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Kan dere diskutere denne litt høyt?
Nå er det vel en veldig kort versjon av saken som er presenter, men slik jeg oppfatter dette så synes jeg det egentlig er helt ok at 26 åringen ble frikjent. Jeg er absolutt ikke for å ta loven i egne hender, men en del av meg skjønner frustasjonen til storebroren. :o
Kan fordelen være at dommen kan ha preventiv effekt?
Merkelig at de brukte preventiv nødverge (da har man ikke gjort noe strafbart) fremfor berettiget harme (da blir man dømt men slipper straff). Uten at jeg er noen strafferettsekspert.
Enig med Pelle. Jeg synes forøvrig også at det er helt greit med frikjennelse her, det virker som om de har prøvd absolutt alle utveier og da de konfronterer mobberen så blir han konfronterende og frekk. Hadde glatt fiket til ham selv, dog neppe slått med knokejern (han ble jo forøvrig dømt):
Dette er en sak jeg synes er svært vanskelig. I prinsippet mener jeg at det er offentlige instanser som skal løse opp i slike saker. Denne veien har de da også prøvd å gå, men fikk ikke gehør. Hva gjør man så? Normalt synes jeg ikke om vigilanter, og det å la privatpersoner slippe unna med slike ting kan gjøre store skader på rettssamfunnet.
I praksis er det en helt annen sak. Jeg hadde min ungdomstid i en svært tøff omgangskrets, og har sett mye stygt. En femtenåring som mangler hemninger i forhold til det å bruke vold, fysisk og psykisk, er akkurat like farlig som en voksen mann. Hans alder er dermed helt irrelevant. Jeg støtter fullt og helt det broren til den opprinnelig fornærmede gjorde. Det var en hardtslående, men alikevel svært kontrollert måte å gi et klart budskap på, og det på et språk femtenåringen forstår. Samboeren til søsteren gikk for hardt ut, og det var også rett å gi ham straff for det.
Dette gjør vondt i teorinerven min, men min svært praktisk anlagte og realistiske indre bølle applauderer.
Jeg finner dette veldig problematisk. På den ene siden kan jeg ha en viss forståelsefor familiens frustrasjon i saken, men jeg kan bare ikke forsvare voldsbruk, punktum.
Det er selvsagt en del av problemet at gjerningsmann eller gjerningspersoner er under den kriminelle lavalder, slik at den anmeldelsen familien har foretatt i forkant blir henlagt. Veldig vanskelig sak. Men noen prinsipper må stå ved lag.
Men er det greit at 15-åringen bare fortsetter med trakassering og voldsbruk uten at noen gjør noe med det? Jeg synes, som Pappalille sier, at 26-åringen ga et hardtslående, men kontrollert budskap som 15-åringen forstår. Søsterens samboer gikk for langt, men det fikk han også straff for.
Nei, selvsagt ikke. Men jeg mener allikevel at vanskelige 15-åringer ikke skal behandles 'med et språk de forstår'. Hadde det vært like greit hvis det var mobberens far som banket han for å få han til å slutte med mobbingen?
Jeg synes samfunnet skulle løst problemet for lillebroren lenge før det kom til dette.
Jeg synes også det er rart at man åpenbart har forståelse for dette, men ikke har den samme forståelse der noen har kidnappet barna - aka øksesaken.
Men jeg oppdrar da mine barn slik: Dersom noen gjør deg noe skal du først meget tydelig be dem stoppe. Stopper du ikke da skal du be om hjelp. Får du ikke hjelp så skal du ta igjen såpass grundig at du setter deg i respekt og får gå i fred siden - og om noen har noe problem med det så kan du henvise dem til meg.
Dette er vel tildels og muligens innenfor tredje runde. Selvom jeg har problemer med å se nødvendigheten av å slå en som er ti år yngre i magen med et våpen etter at han allerede er banket.
Nei, men det blir på siden av denne diskusjonen synes jeg. Her er det snakk om hvordan femtenåringens ofre skal forholde seg til ham. Skal han få ture frem fordi det er synd på ham og de instansene som bør reagere ikke gjør det? Nei. Her må vi se på saken fra det opprinnelige offerets side. Hva sier man til den som blir trakassert da? "Han har det tøft hjemme, så du får bite tenna sammen og finne deg i det?"
Spør du om jeg synes det er greit at femtenåringer skal ha det slik at de utagerer på denne måten blir svaret mitt et helt annet. Spør du meg hva jeg synes er den optimale håndteringen er ikke svaret mitt "send en 26 år gammel mann og bank ham". =)
Hva skal man gjøre? Det er lett å si hva man ikke skal gjøre. Det er heller ikke vanskelig å fastslå at dette ikke var bra. Men hva skulle de gjort når det ikke er noen hjelp å få?
Her synes jeg de opprinnelig fornærmede har gjort absolutt alt de kunne, og da er fik en helt forståelig reaksjon.
Det hadde i tillegg vært flott om denne saken førte til at det ble sett nærmere på hvorfor ingen av de andre forsøkene har ført frem. (helsestasjon, BUPP, PPT, barnevern og politi). Helt optimalt hadde det jo vært om femtenåringen fikk den hjelpen han antageligvis trenger.
Jeg syns jo også denne saken burde få et etterspill - noen burde stå til ansvar for at ingen hjalp disse gutta - hverken mobberen eller den som ble mobbet.
Ja, jeg kjenner jeg synes det virker veldig rart. Det bekymrer meg også; hva slags vern har barna våre om ikke disse instansene reagerer? Og hvilket signal gir det til unge som trenger hjelpen deres, men som ikke får den. Det er hvorvidt du har en stor storebror som avgjør hvor godt beskyttet du er. :sukk:
Det er først og fremt viktig å forstå hvem som er det faktiske offeret her, og det er ikke den trakkaserende og voldelige 15-åringen, altså. Jeg vil ikke si at gutten ble banket heller.
Jeg aner egentlig ikke, det er jo ofte litt enklere å synse når man ikke har vært i situasjonen selv.
Men jeg tenker at samtidig som jeg hadde gått gjennom alle etater for å få hjelp til mitt barn, så hadde jeg sendt bekymringsmelding til barnevern ang. overgriper og anmeldelse om nødvendig.
Det er godt mulig at de pårørende allerede har gjort de tiltakene. Jeg er mot selvjustis, men har ingen problemer med at storebroren ble frikjent her, en plass går grensen for lovlydige meg også. Det må være en helt forferdelig situasjon å være.