Det irriterer meg så grenseløst at flere ( selvfølgelig) i min umiddelbare nærhet må uttale tallet 3 på engelsk som tree.
one, two, tree.. :urk:
Det skjærer i ørene.. Også når de sier ten thousand, det blir jo ofte taousand..
Tror det er i en sang, (amazing grace?) hvor det er et vers, og så høre en hel folkemengde skjære på ordet er grusomt. Ødelegger hele sangen for min del..
Ille å se på idol greiene også..
Dagens gruff fra meg.. ( Håper dette er rette stedet for det.. )
Det er faktisk noe jeg har lært først etter å ha bodd her borte litt; det å uttale z som z, og ikke s, det samme med s-er som skal uttales som z, f.eks. i easy og busy. Har aldri tenkt over det før.
Hva er egentlig regelen for når s skal uttales som z?
Jeg husker en episode fra barneskolen, da vi lærte å telle på engelsk. Først skulle en elev telle fra 1-10, den neste fra 11-20 etc. Stakkaren som skulle telle fra 31-40 slet skikkelig, for han fikk bare ikke til th-lyden. Etter mye om og men fikk han slippe, men ikke før han var fullstendig rød i topplokket og han sank ned på pulten som en sekk. Jeg tror han unnlot å snakke i alle engelsktimene etter det.
Moralen: Det er ikke alle som klarer å si th-lyden, og må ty til tr i stedet. Men man kan jo uansett prøve å få det riktig.
Det minte meg på engelsklæreren som vi hadde når jeg gikk på skole i spania. Han prøvde så hardt å få th lyden til at alle pultene på første rad var søkk våte etterpå. Jeg satt jo selvfølgelig på første rad, og fikk meg en real dusj hver gang vi hadde engelsk. :rolleyes:
:grøss: Kan være sjarmerende når små barn synger, men..
De som selvsagt ikke klarer å si th er jo unnlatt, men vi på skolen måtte pugge / spytte til vi klarte det. Men nå er jeg kanskje overinteressert siden min svigerinne er en amerikansk forfatter ( ikke utgitt noe, men det sitter i)
Jeg syns ikke det er så nøye så lenge jeg skjønner hva folk mener. At andre nordmenn irriterer seg over engelskuttalen min var noe som bekymret meg før (tok mange år før jeg snakket med det amerikanske søskenbarnet mitt mens det var nordmenn tilstede), men nå driter jeg i det.
:lister meg ut av flisespikkeforumet for en stund:
Dette er jeg faktisk helt enig med deg i, og det er langt bedre å snakke (og å si feil uttale) enn å sitte stille og ikke si noe som helst fordi man ikke tør å kaste seg utpå. Folk flest som har engelsk som morsmål bryr seg absolutt ikke om de tingene vi har hengt oss opp i i denne tråden i alle fall. De synes det er flott at vi snakker engelske (og gjerne flere andre språk) og synes bare sjargongen vår er sjarmerende.
Ja, og jeg syns egentlig det er ganske trist at det er sånn. Her leser jeg jo at jeg egentlig bør holde kjeft fremfor å snakke (dårlig?) engelsk når det er andre nordmenn tilstede, men jeg kommer ikke til å gjøre det altså. Jeg tror at en engelsktalende vil syns det er kjekt å snakke med meg uansett. :innbilsk:
Og jeg syns faktisk at det er fantastisk flott at Solberg-brødrene snakker så dårlig engelsk, for da tør flere å hive seg utpå. :jupp:
Egentlig så quotet jeg feil melding. :dåne: Uansett, det er synd at det er sånn, det er jo bedre at man snakker og snakker dårlig enn å ikke tørre å si noe. Jeg var selv tidligere ikke så trygg på engelsk. Vi flyttet til Italia når jeg var barn og bodde der i en periode. Da ble det italiensk som ble prioritert og jeg lå etter når vi flyttet tilbake. Når jeg var 27 dro jeg på to ukers språk-kurs på Jersey og det var godt å konstatere at jeg tross alt ikke var så dårlig. Deretter har det gått oppover og nå kommuniserer jeg sikkert halvparten av tiden på engelsk når det gjelder jobben. Jeg kom over en grense der jeg plutselig ikke skammet meg for at jeg ikke snakket perfekt og det var nok engelskkurset som hjalp meg.
Når vi f.eks. snakker med en utlending så syns jo vi at det er bedre at han prøver seg og snakker litt norsk i stedet for at han ikke sier noe als. Sånn å vi tenke syns jeg.
Apropos når du snakker om spanjoler som er engelsklærer. Jeg gikk litt på spansk barneskole. Det var meg og så 2 stk. fra England i klassen resten spanjoler. Kan tro vi 3 hadde det morsomt i engelsken.
Husker spesielt en setning.
Læreren skulle si:
I ´m going to get a bucket with soap and wather. Men han sa:
I´m going to get at bucket with soop and wather. :haha: :haha:
Enern kommer hjem og forteller hvordan de har lært å uttale diverse engelske gloser. Jeg må plukke det av henne når hun kommer hjem. Forferdelig dårlig uttale på den læreren.
Jeg synes sånt er mer morsomt enn irriterende (merkelig nok for jeg lar meg enkelt irritere av det meste...:rolleyes: ). Synes Solberg-bråddårs er glimrende underholdning. Like bra er det når min kjære far (utvannet finmarking) skal si ordet "earth". Høres ut som "øøt".:D
Husker med skrekk og gru Tor Heyerdal på åpnngssermonien til OL. DET var det Solberg-klasse over...
Men det er selvsagt slik at man ikke skal være redd for å snakke selv med "feil" uttale? I mange tilfeller har uttalen heller lite med kunnsakpnivå og ordforråd. Et eksempel er Urix's Bjørn Hansen. En skulle ikke tro det men den mannen har vært fast kommentator bla. på CNN i en årrekke. Tør vedde på at han kan flere ord enn meg selv om jeg har bedre uttale!
Men...Er veldig klar for at alle må lufte sine irritasjoner. Merkelig nok er ikke alle enige i det jeg finner ufattelig irriterende...
Ja, å-en i "daughter" er ekstrem, men jeg mener å-en i "brother" også er litt tydeligere der enn i mange andre steder i landet. Men ikke like tydelig som i "daughter", nei.
Jeg hadde det veldig morsom i engelskfonetikk-timene dengang jeg gikk på franskspråklig tolkeskole i Bruxelles. På fransk pleier man å "inånde" h-lyden når den står forrest i et ord, f.ex. "Henri" uttales " 'arie ". Derfor har staklene veldig vanskelig med engelske ord som begynner på -h: "hurry up" ble nesten alltid til "yrie hyp" !
Ja, sånn å vi tenke! :nikker: De fleste synes vel bare det er kjempeflott og sjarmerende at en utlending prøver seg på knotete norsk. Man legger seg liksom ikke paddeflat ned og ha,ha,ha :rofl:
Egentlig har jeg lyst til å fjerne mine :grøss: ovenfor. Jeg syns fortsatt at det er mye bedre at folk snakker et språk de ikke helt behersker enn å ikke si noe. Jeg har som sagt vært der selv og jeg snakker nå langt i fra perfekt engelsk, men jeg snakker og skriver daglig så engelsken min har blitt mye bedre; jeg skammer meg ikke lenger. Vet jeg ikke hva et ord heter så beskriver jeg det og da løser seg som regel ting.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.