Heilo sa for 14år siden:

I diskusjonene rundt stress og stressmestring så er det flere som nevner at de har blitt flinkere til å gi litt mer beng og tenke at det er Godt Nok. Dette er noe jeg gjerne skulle ha lært meg. :sparke: Min erfaring er at når jeg prøver å si til meg selv at noe er Godt Nok så ender jeg likevel opp med dårlig samvittighet i ettertid.:(

Hvordan kan man vite at Godt Nok er Godt Nok?;)

Ema sa for 14år siden:

Det lurer jeg også på, så her skal jeg følge med.

jolie sa for 14år siden:

Jeg tror man bare må prøve det noen ganger. Gi beng og så gi beng i den dårlige samvittigheten. Etter mange nok beng-er blir man tryggere på at det faktisk ER godt nok og kan klappe seg selv på skuldra.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg adopterte et tall. 80 % av det jeg syns er passe er forbløffende ofte mer enn godt nok.

Fløyel sa for 14år siden:

Signerer - det blir en vane etterhvert.
Tenk litt over "Hva er det verste som kan skje?" om du ikke gir 100%.

Maverick sa for 14år siden:

Bourbon usually does the trick.

Nei, dette er jeg ikke noe flink til. Øve, øve.

Esme sa for 14år siden:

Jeg er en åttiprosenter. Og alle er strålende fornøyd med meg. :knegg:

Men for å være alvorlig: Det med dårlig samvittighet er en uvane, et tankeskjema som har blitt automatisk, og som man må ta tak i som enhver uvane.

Problemet er ofte at folk egentlig ikke vil bli kvitt uvanen fordi den er slags valuta. Det er litt sånn at om man ikke gjør en ting, men har dårlig samvittighet så er det slags avlat. "Ok, så laget jeg ikke kake til kakebasaren, men jeg har dårlig samvittighet. " Så jeg tror at først må man fjerne tanken, virkelig tenke over at det å ha dårlig samvittighet er ikke nyttig for noen. Enten så får man gjøre en ting eller så får man la vær. Det er helt poengløst å gå og ha dårlig samvittighet. Selvplaging, men også et skjold mot kritikk. "Ikke kritiser meg for dette, for jeg har jo dårlig samvittighet".

Så jeg tror at om man skal bli kvitt denne uvanen så får man ta en ærlig vurdering på hva slags sekundærgevinster det gir en, enten som kritikkskjold eller som avlat. Og så får man tenke om man trenger det eller om man kan la være å bruke det, og så får man venne seg av med det som en uvane.

sindrome sa for 14år siden:

Helt enig med Esme!! Kunne ikke sagt det bedre selv!

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Det handler litt om selvtillit og trygghet på seg selv. Man må ha litt ryggrad for å tåle at noen protesterer, for å tåle å levere fra seg noe som er godt nok og ikke 120 %. Man må tåle at sjefen spør om noe kunne vært gjort anderledes, og da må man tåle og kunne svare: "Sikkert, men det er det jeg har kapasitet til akkurat nå." Det er en treningssak, for ofte henger dårlig samvittighet sammen med følelsen av å ikke strekke til. Man må finne den tryggheten som sier at man strekker til.

Jeg hadde en aha-opplevelse for noen år siden. Jeg hadde en jobb der jeg tok alsvar for alt det var mulig å ta ansvar for, jeg jobbet meg ihjel og tenkte jobb døgnet rundt, og følte meg bare utilstrekkelig. Så sluttet jeg med det, og bestemte meg for å sette ned foten (det var jo en nødvendighet, jeg hadde ikke holdt ut ellers). JEg ble flinkere til å gå hjem, si "beklager, det rekker jeg ikke", og gjett hva? De var fornøyde med meg likevel. :blunke:

Maverick sa for 14år siden:

Njah, det kan handle om annet enn selvtillit også, jeg er hundre prosent trygg på at jeg gjør en helsikes god jobb, og at jeg definitivt kan gå fra mindre oppgaver med god samvittighet, mitt problem er vel hovedsakelig at jeg ikke stoler på at andre klarer å gjøre oppgavene på den måten jeg mener de bør gjøres. :sparke: Pliktfølelsen ovenfor alle som blir påvirket av jobben jeg gjør er vel den vanskeligste å droppe.

Og jeg vet det er teit, altså. :knegg:

Niobe sa for 14år siden:

Jeg vet det høres flåsete ut, men: ta tankene til fange. Bli bevisst på hva du tenker, og sortér tankene i oppbyggelige og nedbrytende. De fleste av oss klarer veldig godt dette, og vet hvilke som er hva, men vi gjør det ikke. I stedet kverner vi rundt på de nedbrytende "dette er ikke godt nok"-tankene, gjerne i den tro at det å ha dårlig samvittighet gjør oss til bedre mennesker.

Dette var noe jeg bare måtte lære meg å gjøre, for jeg kan spinne på samme tankene i månedsvis, om ikke år. Og det krever krefter jeg overhodet ikke har råd til å bruke slik. Nok en floskel, men det er faktisk "bare å gjøre det". Og det er en treningssak, man blir fort veldig mye bedre.

Anda sa for 14år siden:

Det er på samme måte som kunsten å si nei. Det er en øvelsessak, og jeg har blitt bedre.

Oftest kan det meste bli bittelitt bedre, kulere, mer stringent, klarere, morsommere eller mer presist. Men hvis grensenytten av å komme dit er for liten, så er det ikke verd det.

Og ja, man må antakelig øve seg litt på å se seg selv i speilet de gangene noen spør etter noe innenfor 20 %. Og stå for prioriteringen - det var annet som fremsto som viktigere da. Egen helse, for eksempel. Hente barn. At man ikke har betalt for å jobbe 140 %. At en annen jobb hastet mer, spurte først, er sjef eller hva-har-du som passer i den enkelte situasjon.

Teofelia sa for 14år siden:

Det er i første rekke en treningssak, men det er også en alders- eller kanskje helst en erfaringssak. I alle fall er det det for meg.

Der jeg før måtte jobbe 110 % for å oppnå godt resultat, kan jeg i dag glatt oppnå samme eller bedre resultat ved å jobbe 80 %. Det skyldes at jeg er dyktigere, mer erfaren og har bedre selvtillit enn jeg hadde for 10 år siden.

Ikke helt det svaret man ønsker seg, kanskje, men for meg er det i alle fall ikke noe annet enn tid som har hjulpet.

Bokormen sa for 14år siden:

Jeg har inntrykk av at en del kvinner gjemmer seg litt i en slags offer-rolle, der de sliter seg ut fordi de "må" ha kontroll og overoppsyn med alt. En del later til å like det også, og forventer sympati eller beundring fordi mannen og barna ikke er dugelige til noe som helst uten at hun styrer og steller. Men til syvende og sist har voksne mennesker ansvar for eget liv. Moren min har i alle år klaget på at det er bare hun som lager middag der i huset, men jeg har aldri hørt henne spørre pappa (eller lillebror, da han bodde hjemme) om de ville bidra. Hvert bidige år klager hun like mye over det digre selskapet hun steller i stand i romjula, men hun vil hverken kutte ned eller avlyse. Da greier jeg ikke å opparbeide den store sympatien, rett og slett.

Heilo sa for 14år siden:

Takk for alle gode og kloke svar! Jeg synes Esme som vanlig sier så mye klokt, men jeg får ikke prikket.

Øve er fint. Jeg tror også at det kan være en god idé å bestemme seg for å slutte med ordet BØR. Bør finnes ikke. Det finnes bare ting jeg MÅ og ting jeg har LYST til. De tingene jeg tenker at jeg BØR kan jeg analysere og finne ut om det er noe jeg MÅ gjøre, eller noe jeg har LYST til å gjøre. Er svaret nei på begge deler, da trenger jeg heller ikke gjøre det.

Hasselnøtt sa for 14år siden:

Ja, jeg kjenner igjen det også, altså. My way or no way. :knegg:

Candy Darling sa for 14år siden:

Jeg er også veldig der fra naturens side, det går veldig mye fortere hvis jeg gjør det selv, og det blir ærlig talt som oftest bedre også. I hvert fall slik jeg vil ha det. Men man blir aldri noen god leder hvis man ikke blir en god delegerer. Har jeg lyst å være leder? Jepp. Har jeg lyst til å gjøre alt selv i overskuelig fremtid? Nopes. Øve.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg syns ikke det er teit. Det er en av mine aller mest vanskelige mentale øvelser å klare å si at håkkei - nå skal noen andre få ta ansvar. Og det kan hende det medfører at noe går galt. Og jeg skal ikke rydde opp, stupe inn eller noenting - jeg skal la det gå og la andre ta ansvar for seg selv og lære the hard way at de faktisk må stå for dette ansvaret. Selv. Det er virkelig ikke lett altså.

Agent Scully sa for 14år siden:

Welcome to the 80% community. :vilha:

Tangina sa for 14år siden:

Slutter meg til 80%erne. For min del hadde jeg et helt konkret vendepunkt: jeg leverte en avhandling og så skulle jeg skrive en prosjektbeskrivelse og forberede en forelesningsrekke (12 dobbelttimer) om et tema jeg ikke kunne veldig mye om på over et pensum jeg ikke hadde lest i løpet av to uker. Jeg var fullstendig på randen, men framtid og økonomi og det meste var avhengig av at jeg klarte å levere. Det gikk noenlunde - forelesningene var ikke mer enn passe gode, men de fungerte, jeg fikk midlene jeg søkte om og jeg falt ikke i ned i en avgrunn av skam fordi jeg ikke hadde gjort mitt beste. Etter det har jeg skjønt at dette er noe jeg må øve på. Jeg begynte med å halvere tiden jeg brukte på å forberede forelesninger og skriftlige arbeid, og siden har det gått bedre og bedre. Nå føler jeg i grunnen at jeg snarere burde skjerpe meg litt. :knegg:

Tøtto sa for 14år siden:

Jeg føler at det kommer litt med alderen. Jeg kjenner at jeg er mer avslappet til veldig mye etter at jeg har blitt eldre og tryggere på meg selv.

Gaia sa for 14år siden:

En 80 % melder seg. Det handler om å klare å se hvilke oppgaver som krever alt du har gitt alt og hvilke oppgaver hvor det faktisk holder med mye mindre. F.eks. holder det gjerne å støvsuge stuen og barnerommene før en barnebursdag, man trenger ikke å rundvaske, for det må man jo uansett gjøre etter bursdagen, så hvorfor bruke to timer mer på forberedelser enn man trenger.

Jeg er enig med Esme i at det er meningsløst med dårlig samvittighet hvis det ikke kommer noe konstruktivt ut av den dårlige samvittgheten. Men innimellom kan jo litt dårlig samvittighet være riktig så nyttig og få en til å finne nye løsninger.

Syrin sa for 14år siden:

Enig med mange over her. Det kjem med alderen, og heilt klart øving. Med nokre år på baken har ein erfaringar som hjelper ein godt på veg.

Min hestekur mot å ta på seg for mykje på jobben var å få eit sjukt barn som aldri vil bli frisk. Ikkje ein "metode" å trakte etter, men det verkar. Ein går i tenkeboksen og innser at det er mykje som er viktigare enn å gjere sjefen ekstra happy. Før kunne eg gå heim med dårlig samvittighet, og tenke på alt som skulle gjerast. No lukker eg kontordøra og er fri. Eg gjer likevel ein god jobb. Eg gjorde meir før, men kvaliteten på arbeidet var ikkje like bra som det eg gjer i dag.

Candy Darling sa for 14år siden:

Det virkelig vanskelige er når man må delegere, men likevel ta støyten hvis the shit hits the fan. Jeg synes det er veldig krevende å la være å forklare når andre ikke har gjort jobben sin. Men er det mitt ansvar, så er det mitt ansvar. :sukk:

Minerva sa for 12år siden:

Jeg trodde jeg var medlem av 80% community, men hadde visst meldt meg ut. På tide å melde seg inn igjen og dro opp tråden igjen for flere gode råd.

Det jeg må øve meg mest på er å gi litt mer beng i hva andre syns om meg. Gi litt mer blaffen i at andre kanskje synes jeg var ego, og ikke så omtenksom, at jeg kunne ha gjort jobben bedre hvis jeg hadde brukt mer tid. Jeg har prøvd å analysere om disse følelsene kommer ut i fra avlat, og det tror jeg ikke. Jeg tror det er en beinmargsrefleks som må avlæreres.

oslo78 sa for 12år siden:

Melder meg inn i øveklubben. Ikke hjemme, der er jeg superflink til å la humla suse, delegere og kose meg selv om ting ikke er perfekt - og det har jeg alltid vært. Men når jeg er på besøk hos andre og ikke minst i møte med (kravstore) foreldre på jobb - ikke... Så må øve på tankemønster før jeg begynner på jobb igjen.

star sa for 12år siden:

Jeg tror det har litt med selvtillitt og gjøre også, sammen med øvelse.
Det siste året så har jeg blitt flinkere til å gi faen og så gi faen i tankene og følelsene om at jeg ikke gjør det jeg burde gjort eller ikke gjort.

Pappalille sa for 12år siden:

Jeg er beinhard på "dårlig samvittighet"-kortet. Gjør noe eller ikke gjør det, men pip ikke til meg om din dårlige samvittighet. I alle fall ikke gjentatte ganger.

For øvrig; det Esme sa.

Maverick sa for 12år siden:

Jeg har blitt riktig flink. :stolt:

I hvertfall veldig mye flinkere enn det jeg var. Mye fordi jeg har fått veldig mye bedre folk å delegere til, så klart. :hjerter:

Esme sa for 12år siden:

Jeg har falt ned til 60%, så jeg må vurdere å øke på litt faktisk. Men nå er det så travelt at jeg gidder ikke før barna blir litt større. :knegg:

Sure Eplet sa for 12år siden:

Det er ikke noe oppbyggende å alltid måtte enten gi 110%, eller så er det å "gi faen" og man kan like gjerne gjøre ikkeno'. Vi stiller sjelden sånne krav til andre, så det er bare tåpelig å gjøre det mot seg selv også.

Melder meg inn i the 80% community!

rine sa for 12år siden:

Jeg vil påstå at jeg er 90 % på jobb og 60 % hjemme. Vurderer å balansere forholdet litt, spesielt siden jeg ser at det, overraskende nok, ser ut til å fungere helt greit for enkelte å bare levere 50 % på jobb. :gal:

Retz sa for 12år siden:

Jeg blir stimulert av å yte maks, får nærmest kick av å fokusere skikkelig på en oppgave. Det gjelder ikke alt, da, men særlig arenaene jobb, trening og hobbygreier. På hjemmebane gjelder det samme, å yte = energiboost. Ofte oppleves det som en spiral; jo mer jeg står på, jo mer energi får jeg, jo bedre jobber jeg osv.

Så er det områder hvor jeg ikke er villig til å legge ned mer enn minimal innsats, og når jeg har bestemt meg for det tenker jeg ikke mer på det. Jeg tør påstå at jeg aldri har dårlig samvittighet for ting som ikke blir gjort, eller ikke blir gjort så bra som de kunne blitt. Hva nå det er. Jeg får egentlig bare dårlig samvittighet når det er en god grunn til det. At jeg har behandlet noen dårlig etc.

Propella sa for 12år siden:

Jeg vil melde meg inn 80 %-klubben. Det hørtes meget fornuftig ut. Sliter spesielt på jobb.