Eg funderer litt på begrepet "comfort food". Dette er, i følge, Wikipedia, mat som "refers to foods consumed to achieve some level of improved emotional status, whether to relieve negative psychological affect or to increase positive". Det blir trøstemat da, alternativt kosemat?
For meg er comfort food putrande gryter med kjøtt. Da vil eg det skal piske på rutene, ungane skal ha epleraude kinn og det er sjølvsagt full harmoni i heimen :p For meg er comfort food noko heimelaga, noko litt volumiøst, gjerne litt flytande (som supper, fiskegrateng, lammefrikasé), og rustikk. Min mann har forøvrig ei greie for is som eg ikkje kan forstå (han et gjerne ein liter rett ut av boksen). Ein stor bolle god kaffe latte er også noko comfort ved.
Kva er "comfort food" for deg? (eller trøstemat-kosemat). Kva forbind du med begrepet? Eg føler egentlig ikkje at eg finn eit godt norsk ord for comfort food.
For meg er ikke comfort food og trøstemat det samme. Trøstemat kan være en hel pakke kjeks rett fra boksen, en halvliter god is kjøpt på vei hjem en kveld fra et sucky kranglemøte eller pizza foran tv. Comfort food er pust-dypt-med-magen og lag noe kraftig men ikke altfor fancy mat som metter godt, som f.eks en langkokt lammegryte, hjemmelaget hønsesuppe osv.
Enig, dette er to helt forskjellige ting. Enten å trøstespise, eller å spise og kose seg med ekstra god mat som gir ekstra god stemning rundt måltidet.
Når det gjelder kosemat, eller stemningsmat, så tenker jeg i dag på risengrynsgrøt. Det er perfekt for lørdagsmiddag på en hustrig dag. Kosemat for voksne kan være en god biff med rødvin til, en sterk og god curry eller litt forseggjort risotto med sopp. :nam: Og mange andre retter. Ost og kjeks med ekstra godt syltetøy og akasiehonning. :nam:
Syrin, du er bare ikke en trøstespiser tenker jeg? Det er ikke jeg heller i noen særlig grad, men det hender jeg spiser for mye av god mat når jeg sitter alene og ikke har noe særlig annet hyggelig å drive med.
Eg trur ikkje eg brukar mat som trøst, i så fall er det veldig ubevisst (og eg er i grunn eit lykkelig menneske som ikkje treng mykje trøst). Men når hausten kjem får eg sånn veldig ønske om å lage alsken gryter og heimelaga rettar. Det er ikkje fordi eg eller familien treng trøst, men fordi det er så veldig hyggelig.
Eg et nesten aldri aleine heller - når det skjer blir det gjerne veldig lite og veldig kjedelig mat.
Dette er det du ba om svar på: refers to foods consumed to achieve some level of improved emotional status, whether to relieve negative psychological affect or to increase positive
For mange av oss er dette en temmelig nøyaktig beskrivelse av motoren i en spiseforstyrrelse. Som du ser er det ingen som har kommentert ditt eksempel - det er poengtert at det da spises noe annet som regel.
Det tror jeg er en helt vanlig høstfølelse som gir seg utslag i sunn og deilig mat, Syrin. Inspirer oss i mattråden! Jeg liker også å lage langkokt mat, prøver å huske på det når jeg kan ha hjemmekontor eller har en hel søndag til formålet.
Det har vel ingen sagt at det er? Jeg ville aldri kalt sånn type mat comfort food på generelt grunnlag (selv om det kan være det for enkeltpersoner hvis man overspiser).
Jeg oppfatter «comfort food» som noe varmt og hjemmelagd og trivelig, og det har slett ikke noe med spiseforstyrrelser å gjøre. Det er mer sånn «Jeg er litt lei meg/sur/kald og vil ha mammas kjøttkaker til middag!» :trasser: Det er altså assosiasjonene til maten som er trøsten, ikke selve maten.
Nei, slapp av da :) Det er EG som trekker slutninga: de assosierer comfort food med ein spiseforstyrrelse / noko negativt. EG reknar ei lammegryte som comfort food, og har problem med å nødvendigvis linke dette til ein spiseforstyrrelse, med mindre ein et heile gryta da. Det var heller ikkje spesielt alvorlig meint -derav smily'en.
Men slik eg forstår det engelske begrepet er det absolutt ikkje meint negativt. Det er assosiert med rustikk mat, heimelaga mat, mat for familien, tradisjonsmat (ut frå Wikipedia). Eg har sett det brukt i alskens kokebøker, utan at det er meint at folk skal få negative tankar om retten (f.eks J. Olivier).
Det forundrar meg berre. Eg trur vi definerer det ulikt. Eg aksepterer at enkelte forbind det med overspising og trøstemat.
Jeg forbinder comfort food med Nigella Lawson, og i hennes bøker og programmer brukes det om mat for de dagene man trenger å ta litt ekstra vare på seg selv (hun bruker det ofte om dagen derpå)...
Det er gjerne noe som er enkelt å lage, godt og samtidig litt sunt og "oppbyggelig". Altså noe helt annet enn trøstespising og is rett fra boksen (som jeg forøvrig aldri har skjønt greia med).
På BBC Lifestyle har de en hel serie som går på comfort food, og der fokuseres det på deilige gryter som nytes i vintermørket og saftige kaker som nytes sammen med familie og venner. Altså ingenting som minner om spiseforstyrrelse. Det er noe HELT annet og skal ikke blandes inn i det engelske uttrykket.
Jeg får jo bare ta forbehold om at jeg ikke ser disse programmene og dermed ikke visste at "refers to foods consumed to achieve some level of improved emotional status, whether to relieve negative psychological affect or to increase positive" altså er noe helt annet enn det det står at det er slik jeg leser det.
Men mat som ein et for å få gode følelsar er vel ikkje nødvendigvis negativt?
Og definisjonen som er gitt over kan forståast på mange måtar. Å vere litt sliten fra jobben ein fredag er ein "negative psychological affect" også, men ingen lidelse.
Nettopp. Det er derfor jeg svarte deg at jeg kan finne sjelefred på vei inn i angst gjennom en toliter med is - hvilket jeg avstår fra. Eller jeg kan kose meg med et enkelt måltid som ikke har noen særlig emosjonell respons - da ville jeg valgt biff og rødvin.
Comfort food er trøstemat for meg. Sjokolade, is rett ut av boksen og den slags. Jeg ville aldri kommet på å kalt en hjemmelaget gryte for comfor food, hva er trøsten med det liksom.. :vetikke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
