En morgen våknet jeg...
Jeg våknet i dag morges?
Flere morgener har jeg våknet?
Alle morgnene jeg våkner?
Hvordan i all videste verden bøyes egentlig dette ordet?
Nå har jeg grubla så lenge på det, at jeg i fullt alvor har funnet ut at ordet morgen er så teit at det egentlig ikke eksisterer,
det er bare noe jeg har funnet opp i hjernen min... :gaah:
Morgenene er like teit som gaffel/gaflene, som igjen er like meningsløst som kotelett.
Sier man det mange nok ganger, og tenker nok på ordet så mister det all betydning. :nemlig:
1 tiden omkring soloppgang, første del av dagen tidlig en m- / klokka sju om m-en / jogge hver m- / være oppe til den lyse m- / fra m- til kveld hele dagen / overf: fra tidenes m- / som hilsen: god m-!, jf *morn
2 neste dag, dagen etter, nærmeste framtid i m- tidlig / i m- ettermiddag, kveld / vi ses i m-! / det skal skje i m- den dag i morgen og ikke en dag senere / ikke bekymre seg for den dag i
Jeg kan dessverre ikke svare, for nå har jeg sett for lenge på denne tråden, så nå ser alt som begynner med "morg-" helt merkelig ut. :svimmel: Men jeg kan jo si at jeg synes "å morgne" høres ut som en meget dannet måte å si "å morkne" på. :p
Ja, hvis vi snakker om muntlig språk, så sier jeg vel "morra-an" og ikke "morgenene" (som forresten er vanskelig å skrive - litt som anananas, det er om å gjøre å stoppe i tide!). :) "Morning" er et ord jeg aldri ville finne på å si (eller skrive) på norsk.