Jeg klarer ikke å la være å lese dødsannonsene i Aftenposten, enda jeg sitter med en ekkel følelse når jeg gjør det. Litt sånn "blir trist, bla videre".
Et helt enkelt kors ville nok være det mest naturlige for meg.
Jeg har ikke tenkt så mye på det. Men første innskytelse er at det skal være et kors. Jeg er ikke spesielt kristen, men jeg er døpt, konfirmert og gift i den norske kirke. Og vil gravlegges der også.
Hvis ungene skulle dø nå (orker egentlig ikke tenke tanken), så vil jeg ha et hjerte. Fordi jeg er så uendelig glad i dem.
Det er i grunn det samme for meg. Sett akkurat hva de vil for min del, dødsannonsen føler jeg er mer for de etterlatte enn den døde.
Jeg har brukt mer tid på å tenke på hva som skal sikres for de gjenlevende (barn og dyr) om jeg/ vi skulle falle fra.
Om jeg skulle komme i den forferdelige situasjonen at jeg måtte lagd en dødsannonse for en av mine så liker jeg godt englene og duene. Håper jeg slipper å tenke mer på det i grunnen.
Det har jeg egentlig aldri tenkt på, men ikke et kors i alle fall.
Jeg leste også en dødsannonse for lenge siden der det sto: "XXX har sluppet hånden min". Den ble jeg litt rørt av - det var en gammel mann som var død.
Nå trodde jeg en stund (OK, ikke så lenge) at smilefjesene i HI faktisk stod i de aktuelle dødsannonsene. Og så ble jeg sittende og lure på hvilket smilefjes (eller grinefjes, eventuelt) jeg helst ville hatt i min annonse.
Jeg regner med at mine etterlatte har vett nok på å ikke sette inn et kors i min, regner med at det blir human-etisk forbund sin logo. Evt. et hjerte eller en fredsdue. Det er uansett ikke min avgjørelse.
I en lokalavis jeg leser iblant, har de begynt med hjerteformede dødsannonser. Har dere sett slikt? Ser helt forferdelig ut, særlig hvis det er mange etterkommere og mye tekst i annonsen.
Kanskje jeg må si til noen at jeg ikke må få sånn... :skeptisk:
Farmoren min hadde sirkel. Det er ganske fint, synes jeg. Jeg skal ikke ha kors, i alle fall.
Hva det skal stå, må vel etterkommerne få lov til å bestemme.
Jeg ville kanskje hatt kors, men når det kommer til den aktuelle dagen er det viktigste for meg at det som gjøres føles riktig for de som må stå oppe i det og ordne med alt. Så hvis kors for eksempel er helt feil for barna mine kan de like gjerne velge noe annet i min annonse.
Har vel ikke så mye jeg skulle ha sagt, men jeg vil tro de velger noe annet enn kors. Håper på hjerte eller den fine juhuu'en.
Har faktisk snakket litt om dte siden vi nylig hadde ett dødsfall i familien, en ung mann.
Da pappa døde, valgte jeg et soloppgang-symbol. Jeg visste ingenting om pappas tanker ang. religion, men jeg fant et brev han hadde kladdet til noen, og der sto det at han var religiøst søkende. Så derfor valgte jeg soloppgang, siden det kunne bety oppstandelse, men også fordi pappa var glad i solen og soloppganger, enkelt og greit.
Jeg har ingen store ønsker, men regner med at familien min kjenner meg såpass at religiøse symboler ikke passer seg. Ellers tenker jeg at det er viktig at de velger det som de synes passer best, siden det er deres sorg. Jeg tror at jeg ikke finnes noe som helst sted når jeg er død (mentalt/åndelig), og hvis jeg har rett så slipper jeg å sitte på en sky eller noe sånt og gremme meg over de valgene de etterlatte gjør.
Da pappa døde valgte vi en fugl. Sånn plutselig nå når jeg leser tråden, så ble jeg bekymret for at den symboliserer sjelen som flyr av gårde eller noe sånt - for det var ikke det jeg tenkte på da symbolet ble valgt. :humre:
Egentlig tror jeg at familien min hadde satt opp en lysende engel, en skikkelig märtha-lysende-hippie-new-age-engel, det hadde vært så malplassert og noe som jeg hadde syntes var veldig morsomt.
Jeg var i begravelsen til en venn som var ateist og presten sammenlignet ham med Jesus av alle ting. Jeg synes det var imponerende og søster har allerede lovet meg at hun skal si til presten at "Esme ville gjerne bli sammenlignet med Jesus, om det går. Om så bare at begge likte å snekre."
Da ble jeg faktisk veldig rørt. Han har bestandig minnet meg om pappa, som også spiller gitar og er sånn tullete og omtrent på samme alder. Da jeg så det, tenkte jeg at min lite troende pappa også må få en gitar i sin annonse, om cirka åtti år selvfølgelig :nemlig:
Jeg hadde sansen for solnedgangen. Egentlig mest fordi de som kjenner meg vil kunne knytte den til min alltid eksisterende solskyhet. Jeg liker mørket, at sola går ned, å sitte i skyggen :knegg:
Jeg aner ikke, akkurat det bryr jeg meg ikke om. Fikk jeg velge, vil jeg vel helst slippe kors, men utover det, er jo både begravelse og dødsannonse for de etterlatte, så hva de velger å gjøre der, får de bestemme selv.
Jeg husker omtrent ingenting fra da mamma døde, men jeg tror vi hadde en fredsdue i dødsannonsen. Men husker jeg irriterte meg over at avisen satt mitt elste, single søsken øverst på midten og vi fikk mange spørsmål fra bekjente om mamma hadde hatt en partner de ikke viste om.
Jeg så en annonse i lokalavisen i dag. der var det tre flyvende fugler. Den syntes jeg var veldig enkel og fin.
Jeg likte ingen av symbolene i linken som var lagt ut.
Det er svært begrenset hvilke symboler man kan ha i dødsannnser i Norge, man kan ikke velge selv; det er avisene som trykker dem som bestemmer. Aftenposten setter standarden så vidt jeg har forstått, og de tillater stort sett de symbolene som ble linket til tidligere i tråden. I Sverige er det vanlig med mye mer variasjon. Aftenbladet tilbyr bilde av avdøde i annonsen, så dette ser ut til å være i endring her i landet også. Aftenposten tar forøvrig 3900,- for å trykke en dødsannonse.
Jeg tipper det er millimeterpris på dødsannonser, evt modulpris, som for alle andre annonser, så da er prisen avhengig av størrelsen. Jo mer tekst, jo dyrere. Med andre ord dyrere å ha tolv barn enn ett. :humre:
Jeg kjenner jeg sliter litt med å fortrenge min forkjærlighet til blasfemi her :knegg: Men en tryllestav hadde vært fint. Og jeg måtte hatt ett eller annet sitat av Richard Dawkins med.
Hva som evt. brukes når jeg engang vandrer heden, får bli etterkommerne mine sitt problem. Men det sier vel kanskje litt om livssynet her i heimen, kommentaren Guttungen kom med, da jeg tilfeldigvis ble sittende med en svensk avis åpen på siden med dødsannonsene. Som -ea- linker til, var det mange ulike symboler som ble brukt, og Guttungen ville gjerne vite hva dette var for noe.
Så jeg forklarte... Der det var brukt en jeger med hund fortalte jeg at han som var død, antakelig var glad i å gå på jakt. I en annonse var det brukt en blomst, da sa jeg hun var sikkert glad i naturen etc. Og så kom vi til en annonse hvor det var et kors over teksten:
"Mamma - se - her var det en som likte fekte med sverd!"
Det er ikke veldig viktig for meg. Det kan godt være et kors, og det kan godt være et annet symbol som gir mening for mine etterlatte.
Jeg blir forferdelig rørt av dødsannonser, samtidig som jeg alltid har vært veldig fascinert av dem. Helt fra jeg var liten, har jeg lest alle dødsannonser i avis jeg leser og gjettet på livshistoriene til de døde. Bestefaren min var graver, og jeg lekte mye på kirkegården ved siden av huset hans i oppveksten - kanskje det er derfor.
Jeg kunne tenke meg et champagneglass med sprudlende bobler. Kunne dessuten godt tenke meg et skikkelig gravøl, som en feiring av livet som har vært :)
Jeg har gjort klart og tydelig et par ting i forbindelse med min død (som forhåpentligvis blir lenge til):
Er det snakk om ulykke skal organenene doneres bort.
Kroppen skal kremeres.
Symbol har jeg ikke tenkt over, men regner med slekta har fornuft nok til å avstå fra kors og gi meg en humanistisk begravelse. :nemlig: