Jeg sitter og jobber midt i et kjøpesenter, på begge sider av butikken min står disse forb****** spilleautomatene.
Akkurat nå står det en jente der,, med en baby i en bagvogn... Babyen skriker, og jenta rugger, men klarer tydeligvis ikke å løsrive seg fra maskinen.
Jeg kjenner at jeg har lyst til å gå bort til henne og banke litt vett inn. Er det muuuuulig!!!!???? :sinna:
Vet du, jeg hadde nok ikke klart å stå lenge å se på en baby som blir neglisjert. Jeg hadde sett an situtuasjonen en stund og så hadde jeg nok snakket til jenta og bedt henne ta bedre vare på barnet sitt.
Jeg kvier meg som regel for slike ting, men så gjør jeg det på autopilot.
Kom nesten i slagsmål da jeg snakket til en typisk teenmom på et kjøpesenter i England. Hun slo ungen sin, og jeg snakket til henne før jeg fikk tenkt meg om.
Om det hjalp vet jeg jo ikke, men det hjelper i alle fall ikke om man ikke reagerer.
Jeg hadde snakket til henne. Men synd å overse sitt eget barn for litt spilling skyld, men jeg har sett det før å sagt i fra selv eller andre som har gjort det.
Spilleavhengighet er triste greier,
og de forbannede maskinene burde vært totalforbudt!
Men - det kan være en grunn til at mammaen bare rugget på vogna,
mens babyen skreik, for å si det slik...
Har man et barn som skriker mye -
ta f.eks. Vegard vår - som hyler - og hyler - og hyler i timesvis...
Når barnet i tillgg blir enda mer hysterisk om du tar i det...
så det eneste som hjelper er -
nettopp å la det ligge i vogna og hyle, mens du rugger...
Enda hvor for jævlig vondt det gjør i mammahjertet å gjøre det,
for det strir i mot all natur å ikke plukke opp barnet for å bysse...
Men når du faktisk vet at barnet får det værre av å bli plukket opp...
Vet du hvor lenge barnet gråt?
Kan hende var det nettopp lagt for å sove, og protesterte mot dette?
Jeg sitter ikke her og sier det er årsaken til at denne mammaen ikke trøstet barnet sitt -
jeg er vel redd det snarere var fasinasjonen over spillet som vant...
Mm, der sitter en jente på balkongen der vi bor. Med laptopen i fanget, helt oppslukt. Og ungen hyler i vognen, mens hun bare sitter med foten bortpå hjulet og rugger mens hun hysjer sporadisk. Hun sitter sikkert og skriver tåpelige meldinger til diskusjonsforum mens hennes eneste sønn gråter det så sårt i vognen sin. Fysj og fysj ... dårlig mor.
Kart jeg ikke egntlig kan vite om ungen pleier å skrike seg helt ut i protest, men likevel....
Det er det såre ved å se at ungen så tydelig ble neglisjert, hun så ikke på babyen sin engang der den lå og hylte.
Men men....jeg sa jo ikke noe.
Og hadde jeg sagt noe, hadde det vel blitt av typen - åh stakkars liten, har hn vondt noe sted kanskje?
Da ville jeg jo fått et svar, kanskje nettopp at hn bare protesterer mot å skulle sove eller noe i den duren. Og dersom mammaen bare var "silleavhengig", hadde hun kanskje fått seg en liten vekker i at andre bryr seg om barnet hvertfall...
Spilleautomater er noe svineri, ingen tvil om det. Mulig jeg er forutintatt, men jeg synes ikke jeg ser hippe, kule, ressurssterke mennesker som koser seg med noen runder, før de verdensvant flyr videre i sine spennende hverdager. Det er stort sett triste mennesker som finner dyrkjøpt spenning i disse greiene.
Jeg tror du kanskje snur det litt på hodet her, Kif.
Er man spilleavhengig har det allerede tatt over såpass at det har gått ut over alle de andre tingene.
Man blir trist av det. Det er ikke nødvendigvis sånn at man var det i utgangspunktet. Jeg vet f.eks. om en ganske så ressurssterk og verdensvant kvinne som eide egne butikker og gjorde det bra. Det tok bare litt lenger tid før hun traff bunnen.
Det jeg synes er fryktelig synd er at de som har dette problemet ikke engang kan bli spart for den fristelsen når de skal handle melk, brød og bleier til barna sine.
Bra poeng.
Ser nå at jeg ikke fikk frem det jeg ville si.
Det jeg ville si, var at jeg tror de (triste) spilleavhengige "taperne" utgjør en veldig stor andel av kundegruppen for spilleautomatene. Og det gjør spilleautomatindustrien til en forkastelig industri. Den gruppen som liksom skal være målgruppen, de "veltilpassede" som spiller for noen få 20-kroninger før de går hjem til sine vellykkede liv, må være svært liten. Og siden automatene gjør så stor skade på en liten gruppe, og er så lite viktig for resten av oss, da ser jeg ikke grunnen til at de skal få eksistere. Hvis vi kvitter oss med dem, vil noen få få det veldig mye bedre, og resten av oss vil knapt nok merke det.
Det var altså ikke meningen å lage en diskusjon av hvem og hvorfor folk havner i gruppen "spilleavhengige". Jeg enig i at hvem som helst som er disponert for spilleavhengighet kan havne her, uavhengig av f.eks. sosial status.
Synes synd på babyen og ville nok ikke klart å se/høre at bayen lå og gråt mens moren spilte på en maskin.. ville nok gått bort til henne og spurt om h*n hadde vondt.. da ville man nok fått et svar.
Spillemaskinene håper jeg blir forbudt det er noe svineri for de stakkarene som blir avhengieg og spiller seg fra hus og familie mm.
Da vi var på ferie i Grenlandsområdet i sommer, leste jeg i lokalavisa at flere boikottet butikker med spilleautomater til fordel for en som hadde fjernet sine. Det syntes jeg var en fin solidaritetshandling.
Jeg har også hørt at man på nye maskiner noen steder beregner å gå med tap med ganske mye (ca. 100 000,-) den første tiden. Altså skal det være lett å vinne den første tiden, så folk blir hekta, før automatene justeres til å gå med gevinst.
Ellers må jeg si at jeg savner de gammeldagse kroneautomatene, jeg. Det syntes jeg var mye moro for pengene. Det begrenser seg litt hvor mye man kan tape når innsatsen aldri blir over 1,- og det er kanskje litt mindre avhengighetsskapende med gevinster på maks 10,-
Jeg ser mange spilleavhengige om dagen. De samme menneskene står der når jeg kommer på jobb og når jeg går hjem om kvelden.Og det er ikke bare unge og "svake" mennesker, men en del eldre også....
Uansett er det tragisk, og jeg håper at automatene forsvinner neste år.
Så å vise generell medlidenhet med et barn som hyler ,tilsynelatende uten at moren gjør noe mer med det enn å fortsette å spille på en automat, er å bry seg for mye?
Vet du at barnet gråt av grunner som tilsa at barnet ikke fikk tilfredsstilt sine basale behov, om man nå ser bort fra behovet "plukk meg opp nå med en gang"?
Jeg har lest hele tråden og jeg kom med min mening som du stiller deg tvilende til. Ergo er jeg nødt til å påpeke at du ikke vet noe som helst om hvorfor babyen gråt. Hadde HI bestått av ergrelse over spilleautomater/spilleavhengighet hadde muligens svaret mitt vært annerledes, men jeg svarer generelt i en tråd basert på HI.
Det vil alltid være slik at det kan ligge ting bak som vi ikke vet om. Men jeg synes det ofte blir brukt som en unnskyldning for å ikke bry seg. "Jeg stikker ikke nesa mi oppi dette, for det kan jo være at jeg tar feil, og da driter jeg meg ut, og gud forbyyy!" Jeg synes det er bedre å bry seg ti ganger for mye enn en gang for lite, og i dette tilfellet synes jeg det lukter omsorgssvikt lang vei. Man trenger jo ikke å kaste seg over moren, forlange navn og adresse og ringe barnevernet for den minste ting heller. Det finnes en mellomting mellom det og å ikke bry seg i det hele tatt.
Ikke noen kritikk til deg, Misty, jeg ville muligens bare blitt stående og måpe selv uten å vite hva jeg skulle sagt. Bare et svar til argumenter om at man burde passe sine egne saker så lenge man ikke vet absolutt alt om bakgrunnen for ting man ser. Jeg synes generelt man er litt for opptatt av å beskytte foreldrene i slike situasjoner.
Jeg har ikke beskyttet moren. Men som mor til et barn som skrek i tide og utide der folk brydde seg altfor mye, så VET jeg hvor irriterende det er når folk ikke passer sine egne saker. Spesielt frekke, gamle damer som tror at alt ordner seg med godteri!
Det er foskjell på å bry seg om og bry seg med, mener jeg.
Å bekymre seg for et barn som skriker seg bort mens mammaen er tydelig opphengt i det pågående spillet på en automat, anser jeg for å være det første.
Og det er også en forskjell på henvendelsen. Den trenger ikke å være frekk på noen som helst måte.
Jeg er enig i at det er forskjell på disse to begrepene. Og jeg mener også at man bryr seg ofte litt for lite om hverandre i hverdagen.
Men jeg kan også forstå at noen kan reagere på at folk bryr seg for mye, og jeg er ikke sikker på om det alltid er positivt å bry seg for mye heller....
Poenget mitt er at siden du ikke VET hvorfor barnet gråter, så vet du heller ikke hvilken måte din kontakt vil oppfattes som. Jeg slipper ikke alt jeg driver med når jeg har unger som gråter når jeg vet at de gråter uten grunn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.