Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg oppdaget nettopp tegneserien Downs Duck via en link på facebook. Dette er en serie som skal trykkes rundt en mnd.
Her er det noe jeg ikke forstår. Min første impuls var at dette er en ytterst usmakelig serie som sikkert har klatret seg opp via stemmer eller liknende, men jeg ser ikke noe som tyder på det. Under er det ingen kommentarer som tyder på at folk synes den er noe annet enn morsom, noe jeg bare synes er trist. Hva er det jeg går glipp av her som gjør denne serien så veldig grei? Synes du den er morsom?
:undrer:
Klarer ikke å se det minste snev av humor i dette. Jeg synes rett og slett det er upassende, og får en dårlig følelse i magen. Jeg bladde litt bakover og så den lanostripa. Den var rett og slett ondskapsfull.
Godt det ikke bare er meg. Synes virkelig ikke noe om denne tegneserien, og kan rett og slett ikke forstå at den i dag blir sett på som noe det er greit å ha på trykk.:mad:
Nei, dette var lavmål - ikkje morosamt eller noko som helst underhaldande - berre platt og dumt. Kan vera idéen i utgangspunktet var meint som ein slag respekt for og inkludering av menneske med downs, kva veit eg, men resultatet kjem i så høve ut som heller mistydd - og om ikkje dette var utgangspunktet kan ein undrast over kva motivasjonen bak serien kan vera. Sjølvsagt kan ei teikneseriestripe ha andre funksjonar enn det å vera morosame eller på andre vis underhaldande - men eg greier ikkje sjå noko slikt her.
Hmm, jeg googlet litt og fant ymse omtaler av serien - bl.a. sto det et sted at tegneren hadde fått positive tilbakemeldinger fra foreldre til barn med Downs. Han har også vunnet en pris for serien. Selv sier tegneren i et intervju i Dagbladet:
Jeg ble umiddelbart overrasket og provosert av serien og tenkte at det kan da ikke være mulig å gjøre narr av folk på det viset. Jeg kan imidlertid forstå at intensjonen er en annen enn å gjøre narr, og at det kanskje ikke er så dumt å gi plass til utviklingshemmede også i denne genren og at kanskje stripene får folk til å stoppe opp og tenke litt, men det er bare det at hvis folk flest opplever dette som å harselere med folk med downs, så hjelper det ikke at intensjonene er gode. Og det er da vel ikke bare leserens ansvar å oppfatte budskapet på intendert vis?
Jeg sier meg enig med Tangina. Hvis de fleste leserne ikke ser eller fanger opp de gode intensjonene, hjelper de ikke det grann. Og jeg synes de fysiske trekkene noen personer med downssyndrom har, er så overdrevet på figuren at jeg har vanskelig for å tro at intensjonene er så gode. (Den store tungen, f.eks.)
Jeg synes de få stripene jeg har sett er langt fra morsomme, og jeg skvatt da jeg så Lano-stripa. De gode intensjonene i den greier jeg ikke å se uansett hvor mye godvilje jeg legger til. :gruble:
Jeg synes det er provoserende fordi jeg oppfatter dette som latterliggjøring av en gruppe personer som kanskje ikke stiller så sterkt i samfunnet. Noen av de jeg har møtt med Downs syndrom har selv vært veldig klar over sin annerledeshet, og sår over det, så det gjør det for min del ekstra provoserende.
At han gjør narr, kanskje? Jeg ser hvert fall ikke hva som er humoristisk med den Lano-stripa? Eller ligger humoren i at han klarer å gjøre det selv? :gruble:
Jeg klarer ikke å se hvor humoren er, selv om jeg prøver å se på det som om det skal være laget for å ikke mobbe så er det jo ikke noe morsomt. Og når humoren er fraværende blir det jo bare dumt og provoserende og totalt meningsløst.
Jeg synes ikke den var morsom. Unntaket var en stripe. Ofte ler man jo fordi man gjenkjenner seg selv eller andre, og i denne stripa kjente jeg meg selv igjen. Her rydder, rydder og rydder man og så kommer en eller annen å roter igjen. :humre: Ansiktsutrykket i siste rute var som å se meg selv i speilet.
Jeg synes ofte at politisk ukorrekt humor, slapstickhumor og lytehumor kan være morsomt. Om det er gode og uventede poenger.
Denne serien synes jeg ikke var morsom, jeg synes den fremstår som at den går ut på å gjøre narr av folk med Downs, og hva er så morsomt med det liksom?
Nå ble jeg litt kvalm kjenner jeg. Her bruker man år på å få vekk mobbing av mennesker med downs, eller andre som er litt annerledes enn standard a4 menneskene, også kommer dette på trykk i en riksavis?
Skikkelig vemmelig spør du meg, og direkte trakassering av mennesker med Downs.:mad:
Og det skulle liksom være morsomt? For en syk verden vi lever i hvis det er morsomt å mobbe andre.
Mange tegneserier harselerer med forskjellige ting, noe som ofte kan være morsomt. Men for at dette skal være morsomt, så må det være en historie som faktisk er morsom, og det må være overdrivelser inne i bildet.
Jeg kan godt finne på å le av humoristisk og snill harselering av både det ene og det andre, men disse stripene her fikk meg ikke til å trekke på smilebåndet en gang. Platte og kjedelige historier, som kun gir en smak av mobbing. Lanostripen tok kaka for min del.
Vi diskuterte denne serien på jobb her om dagen (jeg jobber i tegneserieforlag). Det er et par her på jobb som kjenner til tegneren, og han lager ikke stripen for å være ondskapsfull, jeg tror nok at det er som han sier i intervjuet det var sitert her fra, han forsøker og lage en hverdagsserie hvor hovedpersonen tilfeldigvis har Downs. Det kunne vært et prisverdig tiltak det dersom serien var morsom, men det er jo her den faller helt gjennom. For min del finnes den ikke morsom i det hele tatt, men med unntak av Lano-stripen som jeg også synes var over kanten så blir jeg ikke provosert over innholdet i serien. Kvaliteten derimot...
Det finnes sikkert 50 andre små eller upubliserte stripeserier her i landet som er bedre, men når enkelte viktige personer i tegneseriemiljøet kan presse på så kommer slike håpløse serier på trykk.
Jeg har sett denne tegneserien (i helsideformat) for mange mange år siden, jeg husker ikke hva jeg syntes om den den gangen, tror den var i alle fall litt morsommere. Her ser det ut til at han har komprimmert idéen sin veldig. Kanskje det har bidratt til å sende den inn på et helt feil, og til tider latterliggjørende spor?
Dagbladet har hatt artikler om stripa, så de har vel gjort en vurdering rundt det. Serieskaperen er også ute i den artikkelen og sier litt:
"- Man vil alltid finne noen som lar seg provosere, uansett hva man gjør. Men dette er gjort på en søt og uskylding måte, så hvis noen blir provoserte av dette, så er det leseren det er noe galt med, ikke meg."
Jeg mener stripen er upassende, og synes Dagbladet burde ha holdt seg for god til dette. Jeg blir ikke akkurat provosert av det - jeg synes bare det blir for dumt, og tenker kanskje heller reaksjonene for dem som har for eksempel familiemedlemmer med Downs.
Med den uttalelsen det er fra stripeskaperen er det ikke vits i å kontakte han i hvert fall. Send heller en e-post til f.eks. Lars Helle...
Men ja, det er for så vidt en "gammel stripe" som har gått diverse steder tidligere.
Jeg har sendt mail til NFU (norsk forbund for utviklingshemmede) og Norsk Nettverk for Downssyndrom hvertfall, fikk kjapp tilbakemelding fra kontakter hos begge om at dette kom de til å ta tak i.
Jeg synes jo det er snedig å komme med uttalelser av typen at "ja, jeg føler jo ikke at jeg mobber noen. Så at de jeg mobber skal føle det slik kan jeg ikke forstå. Jeg er jo snill" faller en smule gjennom jeg da. (mitt forslag til sitat, forfatteren har ikke sagt dette ordrett)
Jeg klarer ikke helt å se at den er så fornærmende og provoserende, men jeg synes overhodet ikke den er morsom. Det er mulig jeg ikke skjønner poenget.
Men altså, jeg synes den er helt blottet for humor. Jeg klarer ikke å finne den støtende engang, for jeg finner ikke forsøket på humor i utgangspunktet. Den er bare pinlig dårlig, og det er besynderlig at den får plass på siden til Dagbladet i utgangspunktet?
Jeg innrømmer at jeg ofte ler hjertelig av ting som er politisk ukorrekt, men dette her var jo ikke morsomt på noen som helst måte.
Blir ikke så veldig provosert heller, jeg får et inntrykk av at de fleste stripene er ganske velvillig ment på et vis (med unntak av Lanostripa kanskje).
Ah. Det har ikke jeg fått med meg, det er liksom ikke min verden. Da er jeg enig i at det kan virke parioderende, ja. For meg var det bare knips, bilde, lanounge, åååkeeii?
Helt enig. Det er jo ikke humor med bismak engang; det er bare ikke humor.
Men konseptet "tegneseriestripe med en and med Downs(!) i hovedrollen" er jo i utgangspunktet smakløst i mitt hode.
Altså, for å presisere litt. Jeg tror at det vil være fint å inkludere folk med ulike funksjonshemminger i større grad enn det som blir gjort i dag. I tv-programmer (det har jo kommet en egen kanal for og med psykisk utviklingshemmede) og humorprogrammer og hva det måtte være. Problemet med denne serien var ikke nødvendigvis at anden hadde downs. Problemet var at de tingene som gjerne knyttes til downsdiagnosen ble gjenstand for latter. Som f.eks at de gjerne er lave av vekst, lett legger på seg og har lavere iq enn folk flest. Jeg synes liksom ikke dette var selvironi-morsomt heller.
Jeg synes ikke det er provoserende i seg selv at en tegneserie har en "person" med downs i hovedrollen, eller handler om det å være utviklingshemmet. Jeg ler ofte av politisk ukorrekt humor og synes veldig mye kan unnskyldes hvis det er intelligent og morsomt fremstilt.
Denne serien derimot, var ikke antydningsvis morsom, syns jeg. Jeg syns faktisk den er så dårlig at jeg måtte lese stripene flere ganger for å se om det var et poeng jeg gikk glipp av, for så dårlig skal normalt ikke stripene i Dagbladet være. Og det er selvsagt mulig jeg gikk glipp av poenget, men jeg landet på at den trolig bare var poengløs og teit (og tidvis slem).
Og denne uttalelsen bidrog ikke akkurat til å overbevise meg om tegnerens humor og velutviklede kritiske sans. :himle: "- Man vil alltid finne noen som lar seg provosere, uansett hva man gjør. Men dette er gjort på en søt og uskylding måte, så hvis noen blir provoserte av dette, så er det leseren det er noe galt med, ikke meg."
Altså, jeg ler meg fillete av de skikkelig støgge damene i Pondus, og det er jo i grunnen lytehumor. Men dette var jo bare fryktelig platt og trist. Hvor var det meningen det skulle være morsomt, liksom?
Som kusinen til verdens herligste gutt / mann med Downs kjenner jeg igjen en del av handlingene og reaksjonene til denne anda.
Mulig intensjonene er gode, men gjennomføringen blir bare helt feil. Helt, helt feil. Jeg må lese stripene flere ganger for å fatte poenget, og selv om det muligens skildrer måten mennesker med Downs løser ting på blir det portrettert (riktig ord?) på en helt feil måte.
Nemlig - det er det jeg blir lei meg for når det gjelder denne serien. Vi skal liksom sitte og le av hvordan mennesker med Downs opplever sin hverdag og lever sitt liv. Hva f(piip) er gøy med det?
Jeg skulle forresten likt å vite hvordan mennesker med Downs oppfatter denne serien? Svært mange av disse menneskene er helt i stand til å reflektere over sitt syndreom, sin annerledeshet - og de aller fleste av disse menneskene misliker å bli gjort narr av/ledd av fordi de er annerledes enn "folk flest."
Jeg synes ikke den var morsom i det hele tatt. Jeg synes anden fremstilles som dum og det provoserer meg. Dessuten er det null humor i stripene, hva er morsomt liksom?
Jeg skal jaggu spørre venninnen min som har Downs hva hun synes.
Nettopp! Det mener jeg også. Jeg tror han påsto at han skulle lage hverdagshumor sett fra synsvinkelen til en med downs, noe som forsåvidt hadde vært gangbart. Men dette ble jo bare latterliggjøring, uansett hvordan man vrir og vender på det. og dessuten ikke noe særlig morsomt.
Jeg håpte i det lengste at han som sto bak stripene i det minste hadde gode intensjoner bak serien, bare at det kom veldig dårlig fram. Dette bekreftet dessverre at det jeg fryktet også stemte. Og passer godt sammen med det som her vært noe jeg har trodd på i mange år, at det er den som avgir et budskap som har hovedansvaret for at det faktisk når fram. Ut i fra hva jeg ser fra denne tråden (veldig få som ler), har han bommet noe så til de grader. Å legge ansvaret over på leserne blir helt patetisk. Det ville stått mer respekt av uttalelsen hvis han var lei seg over at folk ble støtt, og samtidig forsikret om at intensjonen med serien ikke var å støte folk.
Men det er jo veldig ofte dette som er tematikken i tegneserier (i alle fall stripeserier i Norge). Vi ler av hverdager og liv som vi kjenner oss igjen i. Både Nemi, Pondus, Radio Gaga, Lunch og Dilbert spiller på at man parodiserer hvordan folk opplever hverdagen sin og lever livet sitt.
Mye av det man ler av er jo gjenkjennelsesfaktoren. Jeg feks synes denne er velig morsom og "treffende", men det er ikke sikkert at folk som ikke strikker synes den er så gøyal.
Jeg synes som sagt ikke denne serien var morsom, for meg ble det skivebom (med unntak av den stripen jeg har limt inn tidligere i tråden).
HVIS han hadde klart å lage en humoristisk fremstilling av hvordan mennesker med Downs opplever sin hverdag, med en lun og god tvist, så syns jeg det må være helt gangbart. Syretesten må vel være om de med Downs selv kan kjenne seg igjen og humre litt av det.
Jeg tror faktisk en sånn stripe vil være veldig krevende å lage, men sikkert ikke umulig.
Men denne var overfladisk, dum og ikke godt tegnet en gang. Og da blir det bare krenkende.
Det blir jo ikke krenkende bare fordi streken er dårlig eller historien overfladisk. Jeg likte ikke serien, og det skyldes både at jeg ikke liker streken, men også at poengene blir for kjedelige. Hvorvidt det er krenkende bryr jeg meg ikke noe om. Hvorfor skal folk på død og liv krenkes av alt mulig?
[color=#000000][/color]
Den eneste stripen som fungerer for meg er faktisk Lano-stripen. Den har en punchline med referanse til Lano-ungen som er funksjonshemmet og som ble stemt frem ved en kampanje. I denne settingen blir det at hvem som helst kan bli Lano-unge, men man må jobbe litt for det. Jeg humret halvhøyt av den, men resten av stripene holder ikke mål.
Nei, jeg mener ikke at den blir krenkende fordi streken er dårlig, men i mitt hode kan GOD humor forsvare at man tøyser på et område som er krenkende. (Eksempel: Uttrykket "naken greve jager neger med øks" som eksempel på tabloid overskrift bruker et krenkende begrep, men oppfattes ikke nødvendigvis som krenkende, fordi den har et godt poeng)
"...Det har fått Lars Langsrud, styreleder for Nettverk for Down syndrom til å reagere kraftig.
– Dette er først og fremst usedvanlig usmakelig og støtende. Den er simpel, fordi utgangspunktet utelukkende er å gjøre narr av en gruppe mennesker som allerede er veldig svak, sier Langsrud til NRK.no."
Jeg synes den ikke var noe morsom i det hele tatt. Har de ikke noe form for kvalitetskontroll i Dagbladet. Eller kjenner vedkommende Viktige Personer i DB?
Skulle nesten ønske at noen foreldre med et barn med Down syndrom hadde vært tøffe nok til å invitere tegneren til en dag sammen med barnet. Stripene er lite fintfølene.
Jeg bladde tilfeldigvis gjennom Dagbladet i dag. Dagens stripe handlet om at denne anda såvidt unngikk å få ei blomsterpotte i hodet...
Ja - striper som Pondus og Nemi er artige, mye fordi jeg kjenner igjen både meg sjøl og gubben i dem - spesielt tror jeg gubben må ha stått modell for Pondus. Mulig man skal kjenne igjen hverdagen til folk med Down syndrom i den stripa som går i Dagbladet nå.
Likevel. Pondus og Nemi er morsomme i streken, har poeng og varm humor - og man ler fordi man kjenner seg igjen. Stripa om anda med downs er hverken godt tegnet eller har humor.
Jeg kan godt le av meg sjøl og min kjære fordi jeg kjenner oss igjen i Nemi og Pondus. Jeg ler ikke av folk med Down syndrom fordi jeg kjenner igjen elementer i Downs Duck, eller hva stripa nå heter.
Men å le sammen med folk med Downs - det har jeg gjort mang en gang, og det gjør jeg gjerne igjen.
Jeg ser ikke store forskjellen på å trykke denne serien i Dagbladets striper, (hvor serien beskriver hverdagslivet til "Downs Duck") enn å vise hverdagslivet til alle som bor på Tangerudbakken på TV:digger:. Denne serien er minst like uskyldig. Håper virkelig at Dagbladet fortsetter å trykke denne geniale serien. Folk vil alltid være hårsåre for noe. Akkurat som de "kristne"++ som ikke tåler den nye serien "Trekant" på NRK, så er det noen som ikke tåler dette. Jeg foreslår at dere lar være å se på dette som gjør dere så uvel. Hurra!
Ja, og eg skjønar ikkje kva som er greia med Tangerudbakken. Det provoserer meg, og det underbygger myten om at det meste er sjarmerande, koselig og søtt med psykisk utviklingshemma. Er det tøffe tak, så blir til og med det framstilt som trivelig og sjarmerande.
Ikkje lest heile tråden. Eg har skjønt at det dreiar seg om ein teikneserie, men det Inagh her skriver, passar med mitt syn på Tangerudbakken.
Jeg ramlet innom et tv-program her om dagen, om en utviklingshemmet mann som bodde hjemme hos sin gamle mor, og var under press for å flytte på sykehjem, et stykke fra hjembygda. Jeg syns det var utrolig sårt å se hvordan han ble hemningsløst utlevert i noe som åpenbart var en stor livskrise for ham. Hvorfor skal utviklingshemmede ha mindre rett på en privatsfære enn andre??
Fordi ofte gir de pårørende de som invaderer lov til det :nemlig:
Det er jo også en hårfin linje - ofte mener man at andre kan ha nytte av og lære noe av eget eksempel, eller man oppnår noe ved å stå fram. Samtidig er det/kan det være et overtramp å utlevere ens eget barn/en utviklingshemmet person i media f.eks.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
