Jeg er oppvokst i et veldig tett nabolag hvor alle er søte og hyggelige og vennlige mot hverandre.. Jeg ser at det ikke alltid er sånn.. Vi bor i et sameie med en haug med rekkehus og 4 mannsboliger.. Vi bor tett, og det beste hadde vel vært om alle var like hyggelige.
I "min" 4mannsbolig er det to 3 romsleiligheter i 1 etg og to 5roms leiligheter på 2 etg. i 2 og 3 etasje. Jeg bor i den ene 3 roms leiligheten, og i den andre 3 roms leiligheten bor det et ungt par, de er vel sikkert på min alder. De har en hund som er på størrelse med en hest.:rolleyes:
Over meg bor det et eldre ektepar på ca 60 vil jeg tro. De har et barnebarn på 3-4 år som i blant er på besøk. Over det unge paret bor det en barnefamilie med 3 barn.
De som bor over meg er ufattelig herlige. Snille og blide og vennlige. Liker de veldig godt. Barnefamilien er også veldig hyggelig, men de er aldri interessert i å slå i en prat eller noe om vi sees ute..
Det unge paret er bare de rareste menneskene jeg har vært borti.
Det virker bare som de haaaater mennesker. De ser alltid en annen vei når vi treffer de ute. De sier aldri hei selv om jeg hilser først, trodde kanskje først de var litt sjenerte men tror egentlig bare de ikke liker noen. Det er mange som har kommentert det her, at de er så rare.. Viu ser de veldig sjeldent.. da er det kun når de skal ut og handle. Da jeg flyttet inn her i fjor høst ringte jeg på til dem for å høre om det var ok at vi bærte ting inn verandainngangen min, slik at vi gikk forbi deres verandainngang så vi slapp å bære ting nedover trappen på andre siden ved min inngang. Men de åpnet ikke en gang, selv om jeg ringte på mange ganger og SÅ de satt i stuen.:confused: jeg hengte så en lapp på døren deres med beskjed om at jeg hadde prøvd å ta kontakt for å spørre om det var ok, men at de ikke åpnet. og da så jeg lappen var tatt inn av dem 2 min etter jeg hadde hengt den opp..
De er ikke døve, for jeg har hørt dem snakke seg i mellom. :fnise: nei de er virkelig en gåte. Respekterer selvsagt at de er kanskje noen som ikke ønsker å ha noe nabokontakt, men syns det er rart at de ikke er er høflig nok til å bare si hei når vi passerer hverandre utenfor.
I går kom hun plutselig gående med en barnevogn med en nyfødt baby og jeg ble helt paff, har ikke engang fått med meg at hun var gravid.:D jaja..
lenger oppi gaten er det mange barnefamilier og EN av familiene er virkelig rare.. Moren i familien klager på alt.. går man litt nærmt gjerdet bedet hennes klager hun.. hun klager på at folk har husdyr, selv om det ikke er noe sjenerende for henne. Hun klaget over at de under henne hadde marsvin. :D
Jeg er litt sånn at jeg lager litt sånn "borettslaget-episoder" i hodet mitt med mine naboer. hehe..
Hva jeg tror naboene tenker om meg? jeg tror de syns jeg er "hun stressede hissigproppalenemoren" med de to hyper ungene...:o
Naboene her i gata er rolige og helt ok. Kjenner egentlig ikke noen av dem, men vi er sånn "på hils". Ungene deres derimot kan være en pest og en plage til tider. :knegg: Men ring-på-spring og ungdomsfester med skråling til midtpånatta er vel noe man må tåle når man bor i byggefelt.
Jeg kjenner ikke naboene så veldig godt, vi har ikke bodd her så lenge, men det virker stort sett som hyggelige folk.
Og de som virker rare snakker jeg ikke om på åpent forum nei. :hehehe:
De andre naboene reagerte jo også på dette paret, så det kan jo ikke være det heller...
Her har vi ingen rare naboer, ikke som jeg har lagt merke til i allefall!
Eneste var det eldre paret under oss som stod og smugtittet på oss i vinduet de første månedene vi bodde her,
jeg ble litt lei(de var jo bare nysgjerrig og tenkte sikkert ikke hvor teit det så ut)
og begynte å vinke til de hver gang de tittet på oss:knegg:
Da ga de seg raskt;)
Jeg har ikke lyst til å være veldig detaljert her på åpent forum, men jeg har min andel rare naboer, ja. :knegg: Heldigvis er de blitt færre de siste årene, det har vært litt utskiftninger.
Det at de ikke åpner ser jeg vel ikke på som veldig spesielt. De kan ha vært opptatt og det passet ikke å avbryte for å åpne. Det er ikke alltid jeg tar telefonen heller, så det er sikkert noen som syns jeg er kjemperar.
I et nabolag med mange ulike mennesker, er det vel ganske naturlig at det finnes noen man anser som "rare". Hva de synes om meg er for meg fullstendig likegyldig.
Jeg føler meg heldig, for har stort sett utrolig hyggelige naboer.:)
Et nøkkelord er at man kan be hverandre om hjelp og tjenester, og at terskelen er lav for besøk. Her har jeg bodd i snart 11 år, og har intet ønske om å flytte herifra.
Her vi bor nå har vi ingen rare naboer. Vi bor i et ikke så tettbygd strøk. Naboene er mamma på ene siden, pappa på andre siden, Bestefar, og min bror/Thula på ene siden. Vi bor i en 5 mannsbolig, med 3 store og 2 små deler. Vi har en del, min bror en, Onkelen min en av de må hyblene. I tillegg til oss er det et ungt ektepar med 2 unger i midten og 1 singel førskolelærer i slutten av 20årene i hybelen under oss.
De i midten fester aldri. Hører nesten ikke noe fra de, og veldig koselige. De er hjelpsomme og har barn i samme alder som oss andre.
Hun under oss vet vi ingen ting om, untatt hvor og hva hun jobber som. Har vert på noen "sammenkomster" med henne sidne jeg også jobber som pedleder i samme kommune. Men har faktisk aldri snakket med henne. Hun holder seg for seg selv. Kjører til og fra døren, sier hei når hun henter posten. Sikkert veldig koselig, burde kansje gjøre en innsats for å bli bedre kjent. Men jeg respekterer at hun ikke vil blande seg med oss andre også ;)
Synes faktisk det står litt respekt av de i midten som har kastet seg ut i alt her og blitt kjent med hele familie"helvete" som bor rundt de. De er de eneste utenforstående som er på lekeplassen.
Familien min er no familien min, men ingen som kvalifisere som rare naboer.
Slike som Inter nevner skjønner jeg godt at man reagerer på. Det er ubehagelig og invaderende. Men folk må da få lov til å være i fred selv om man bor i et borettslag.
Vi bor i et fantastisk hyggelig nabolag, hvor ungene kan løpe fritt og har massevis av venner. Det er ikke alle som er like utadvendte, og det har jeg full respekt for. Jeg ble litt stuss engang da ene naboen kommenterte at den andre hadde gått forbi uten å hilse på meg. Det hadde jeg slett ikke lagt merke til. Jeg syns vi har et utmerket forhold, basert på gjensidig respekt og taushet. ;)
Hvem bestemmer hva som er rart/spesielt? Man er som man er, og om "noen" synes en annen er rar, kanskje denne personen synes det samme om "noen".. :nemlig:
Her det nok vi som blir sett på som sære. :knegg: Som har bodd her i snart fire år og enda ikke fått opp rekkverk på platten/bygd hems over car porten/lagt stein i gårdsplassen/bygd platt på baksida. Og så er vi vel ikke de aller mest sosiale heller. Men vi hilser, ja, og har et godt forhold med de nærmeste naboene (kan passe hverandres unger, ta inn post og denslags).
Naboene mine skal slippe å bli utlevert på verdensveven. Får holde å utlevere meg selv. ;)
he he vi bor i tomansbolig: Det er en hel historie for seg selv, jeg kan begynne med begynnelsen. Vi bor i ett gammelt hus. Som er delt med oppe og nede. Den gangen vi var på visning var begge hus delene til salgs samtidig. Vår har hele hage delen, en liten felles del forran huset og naboene har terasse. Så begynnte historien. Vi flytett inn samtidig med den andre familien. Vi har hunder nærmere sagt 5-6 stk til enenhver tid. Før vi kjøpte huset kontaktet jeg både megler og komunen om at det var ok å bygge gjerde det var ok at hele hagen var eget eiendom slik at naboen ikke hadde noe å si osv. Det var tinnglyst til vår eiendom. Så så naboen at vi har hunder de hatet dem. Virkelig hatet hunder! Men jeg respekterte det slapp aldri ut hundene når de var ute. Så begynnte de å klage på at hundene var løse i hagen noe de så fra vinduet i vår egen igjerdete hage! De mente jeg skulle lufte hundene i bånd ute i min egen hage for det plaget de at de så de fra vinduet. Da ble jeg en smule sinna og vi hadde en ganske så høylytt diskusjon. Dette var problem en hos de. Problem to begynnte dagen de flyttet inn og la merke til at gulvet oppe var skjevt! Så da tok de like godt og saksøkte forsikringsselskapet. Tilsammen brukte de vel nesten 200 000 korner på dette (med de pengene kunne de liksesågodt ha fikse gulvet). De var så ufattelig renslige at de kunne ha vert på dr Phil for sånn O D D ! Ett eksempel på det klippet gresset på kanten til felles arialet med NEGLE SAKS!! Mannen min måkeet bort snøen mens det snødde det var ikke bra nok for han tok en liten håndkost og kostet bort inni i fugene til brosteinen, 10 min senere var det kommet 5 cm snø, så gjenntok han det hele igjen og slik håldt han på i hele dag!! Mannen min klippet gresset og det hang noen gress tufser fast i skoen hans mens han gikk opp de to trappetrinnene til døren så ser vi deres 7 år gamle jente komme med liten håndkost og koster det bort, vi spørr hva hun holder på med, svaret er mamma kommer til å bli såå sur på meg om det er møkkete så jeg tørr ikke å dra hjem før det er borte!!! Vi ble helt paffe. Dama støvsuget ca 3 ganger hver eneste dag ofte mer. De kranglet i ett sett.
De tapte rettsaken dagen etter var huset lagt ut for salg! De solgte med ett tap på over 200 000 kroner i forhold til da de kjøpte det.
Nå har vi verdens herligste familie bående over oss en kjempe hyggelig far fra iran med hans russiske kone og to barn og bestemor. De har selv hunder og de elsker å være ute i hagen ig leke med alle hundene samt at de er veldig lik oss i både døgnrytme og interesser. Så det endte godt tross alt :)
Her vi bor nå har vi fantastiske naboer. Selvsagt noen med særegenheter, men koselige og herlige folk alle sammen.
Der vi bodde før, for en del år tilbake, hadde vi en veldig spesiell nabo. Vil vel si at han lå på lik linje med Narvestad fra Borettslaget. (Samme alder også)
Han la seg bort i absolutt alt.
En kveld like etter at vi hadde flyttet inn, så hadde vi et vennepar på besøk. Vi satt å spilte spill sånn i 23-24 og hørte på musikk med vindu åpent, så ringer det på døren og utenfor står en politikonstabel.
Litt forsiktig så sier han at han hadde fått melding om bråk og vill festing fra leiligheten vår. Det tok ikke lang tid før konstabelen konstanterte at det verken var fest eller bråk hos oss, beklaget og gikk sin vei. Dagen etterpå, så møter vi naboen som bor over. Og han var rasende over bråket kvelden før. - Han hadde nemlig marsvin som nettopp hadde fått unger og de tålte ikke støy i det hele tatt.
Ikke så mange ukene etter, så var alt i sin skjønneste orden igjen. Da ringte han på døren og lurte på om mannen kunne få lov til å være med ut å kjøre radiostyrt bil..
Og slik fortsatte det.. den ene uken skulle han være bestevennen vår og neste uken så skjelte han oss ut fordi vi hadde gjort ett eller annet galt .. Må innrømme at det var en lettelse å flytte der i fra..
Jeg bor i lavblokk i borettslag og har kjempegode naboer både over og under oss. Ved siden av oss er det ikke så lett å vite, da de som eier leiligheten driver ulovlig bruksoverlating til stadig nye mennesker, men det er visst en sak på gang for nå står leiligheten tom.
Det jeg er mest fornøyd med her vi bor er stabiliteten. Har stort sett hatt de samme naboene siden vi flyttet inn for 6 år siden. Det er rolige folk alle sammen. Raringer finnes overalt, også som naboer. Plager ikke meg. Hva de tror om oss vet jeg ikke. Gatas skrekk, som er vår nabo er utrolig hyggelig mot oss og våre 4 barn og har alltid vært det. Vet om mange episoder med de, men vi har bare positive opplevelser og vil gjerne at de blir boende.
I vår blokk er det over 100 leiligheter, så det er nok et fåtall vi vet noe som helst om eller som vet noe om oss. Vi har en som bråker slik at det er til plage for oss, og han syns sikkert vi er kjipe og bare klager. Utover det hilser vi på de vi møter ved postkassene, med mindre de helt tydelig ikke ønsker det.
Vi har supre naboer- men jeg synes det er en ærlig sak å ikke ønske å ha så mye med naboene å gjøre. De har sikkert nok med sitt eget allerede eksisterende nettverk, tenker jeg. Eller: Kanskje de har vært studenter og fått veldig nok av sosialisering?
Jeg kunne skrevet roman om naboene vi hadde før vi flyttet - det var en særegen rase mennesker i akkurat det området, for makan har jeg ikke opplevd hverken før eller senere. Vi snakker naboer som spionerer med kikkert, står opp midt på natten for å slipe trappa osv. :sjokk: Det er en grunn til at vi endte med enebolig et par år før egentlig tenkt.
Her vi bor nå har vi veldig anonyme, men rolige og hyggelige naboer som hilser når vi ser hverandre, hjelper til hvis "man" sitter fast i snøen osv.
Det bodde en vitnamestisk familie her i nabolaget før.. da de flyttet fikk alle sjokk for ingen visste at de var 10 stk i en leilighet med 4 soverom. :knegg:
Men de hadde visst vært litt skeptiske når de fikk vite at det var lesber som skulle flytte inn her, men ble litt beroliget når de hørte at vi hadde et lite barn, og en på vei. :knegg:
Men det viser seg at ene naboen har jeg jobbet bittelitt sammen med, ei har jeg vært i samme gjeng med for 10-15 år siden, og ei jobber mamma med. :knegg:
Hvor mange ganger skal jeg si dette, Zöe? Jeg har ikke problemer med katter, jeg har problemer med folk som skaffer seg katt i tettbygd strøk. :nemlig: Men, som sagt, jeg er edel, og prøver å få perspektiv ved å fortelle meg selv at det er bra de ikke har klapperslanger eller noe sånt. :knegg: OK, nok avsporing, vi har vel hatt nok kattetråder for en stund.,,
Vi bor i en bydel som alltid har hatt et litt frynsete rykte men kan ikke si vi merker så mye til det. Her er det alle slags folk og vi har aldri opplevd problemer av noe slag. Men en kar gjør seg jo bemerket; han er psyk og fører bla høyrøstede samtaler med seg selv (jeg tror det er en hel forsamling oppi hodet hans...). Han sykler året rundt, i all slags vær og til alle døgnets tider. Heldigvis gjør han ingen fortred, han er helt "normal" hvis du snakker med han.
SR hadde noen meget mystiske naboer før husker jeg; du hørte ikke et pip fra dem hele dagen, men når man gikk og la seg, gjerne mellom kl. 23 og 01, da ble det liv i etasjen over - romstering, møbler som flyttet på seg, hu og hei. Hmmm ... :gruble:
slarvete eller ikke, jeg gjorde et forsøk på å få i gang en artig samtale en lørdag, og syns ikke jeg skal slaktes av den grunn.
Den ene naboen til mamma(hun bor i en bygård som er svært lytt) er en enslig kvinne på tja 60.. hun har hanky panky hver lørdag kveld sier mamma som har kjøpt seg soviro nå pga gnålet og knirkingen rett over soverommet hennes.. :fnise:
Djiiiizzz, SR, denne tråden er faktisk så teit at den fortjener slakt. Du er en av de minst anomyme her inne, og du henger ut dine egne og din mors naboer på et åpent nettsted.
Hva om damen i naboleiligheten din er søsteren min? Eller hva om våre mødre er naboer?
For mange år siden, pre-barn, bodde vi i første etasje i et leilighetskompleks. Over oss bodde en dame på 50+. De fleste av uka kvelder kom det en snål mann på besøk til henne. Han parkerte sykkelen sin i fellesgangen og klokka 23.00 var de i gang på soverommet rett over oss. Senga knirket ikke, den smalt i veggen, og dama hylte høyt. Vi hadde alltid soveromsvinduet vårt åpent, og det var ikke før vi flyttet at vi kom på at hun nok hadde hørt også ganske ofte...
Jeg har ingen rare naboer nå, tror jeg. Men der jeg bodde for et par steder siden hadde jeg det :fnise:
Vi snakker om et eldre ektepar som nitidig måket hele den 90 kvm store gårdsplassen bare det kom en cm med snø. De kostet også bort all grus og skitt fra fortauet rett utenfor utkjøringen sin - skitten dumpa de forøvrig ned i nærmeste kum :humre: De la lapper på biler som hadde parkert på veien overfor utkjøringen deres; vi sneik oss til å se på en lapp en gang, og det var kjefting for at idioten hadde parkert slik at de kanskje hadde problemer med å komme ut av gårdsplassen sin. Dette var på sommeren. Veien var bred nok til at to biler glatt kunne møtes og utkjøringa deres var på størrelse med tre biler i bredden. Vi fikk også kjeft fordi vi hang ut klesvasken på en søndag. De sto i kjøkkenvinduet og glodde på oss hver gang vi gikk ut av døra - vi vinka hver gang :knegg: Tomtegrense var tomtegrense, så å bevege seg en meter inn på deres plen var fy fy (ingen gjerder eller hekk), men at deres barnebarn rulla rundt utenfor stuevinduene våre var helt ok. Det var mye rart med disse, men de var jo ikke direkte plagsomme akkurat. Bare morsomme for oss.
Den verste tror jeg ikke er på nett. Hun er femognitti, flytta inn i nabolaget for ca tre år siden. Relativt nye rekkehus. Hun var grei nok til å informere samboer da hun flytta inn om at hun mislikte unger sterkt. Har ikke hatt trøbbel med henne før i sommer, da gutta syklet litt rundt her og på en eller annen måte fikk irritert henne. De syklet forbi inngangspartiet hennes og ved siden av en thuija-hekk, sånn at de fikk et lite hopp med sykkelen.:rolleyes: Gutter og sykkelhopp...
Hun var sikkert redd for hekken sin, og gutta fikk selvsagt forbud mot å sykle i nærheten av henne.
Likevel er hun nå blitt såpass at bare de går forbi hennes del av rekken stikker hun hodet ut og kaller dem alle de hyggeligste ting hun finner i banneordboka si. "Heldigvis" er det ikke bare våre barn som får gjennomgå, og jeg har fått vite at det har vært en hendelse såpass alvorlig at det har blitt tatt videre på en eller annen måte. Antar hun har fått en advarsel.
Og hvordan nabolaget ser på oss? Jeg tipper de ser oss som en bråkete småbarnsfamilie med (for) mange unger som ikke helt har styring.:o Plenen vår klippes når vi må, blomsterbedene har like mye ugras som blomster, og leker er litt overalt. Og ungene er høylytte, krangler mye og gråter når de krangler. De har sikkert også fått høre en del mindre sympatiske brøl fra den lett stressede moren til barna, med innhold de aldri ville trodd de skulle høre fra noen. Av typen "GÅ NED fra garasjetaket!!!"
Vi har mange katter til naboer. :knegg:
Ellers bor vi i borettslag, med tre hus a 8 leiligheter. Det er veldig hyggelig her, og jeg trives kjempegodt. Selvsagt har vi også litt forskjellige folk her, men det er jo et lite krydder i hverdagen. :)
Jeg nevnte kattene... vi har jo hund da, en jakthund. Den er spesielt interessert i kattene og særdeles bråkete når den ser en katt. Vi høres, for å si det sånn.
Ellers er vi snille og greie tror jeg. Jeg har mange planter og litt prosjekter, og det ene i en blomsterkasse tok helt av i sommer, det hang blomster nedover i store mengder, ned til naboen etc... så nesten ut som en liten tropisk hage her. Litt mange frø, kanskje... og gjødsel.
Der vi bodde tidligere hadde vi god kontakt med alle naboene, men hun ene dama i 50-årene overså meg totalt, men var kjempehyggelig med mannen. :knegg:
I det nye nabolaget virker det som om det er bare hyggelige mennesker, vi har blitt tatt i mot på en kjempefin måte selv om ikke har flyttet inn enda. Gleder meg veldig til å bli enda bedre kjent med de. :ja:
Det er godt å se at det ikke er bare meg som fikk en dårlig smak i munnen av denne tråden.
Jeg blir faktisk litt uvel av å lese hvordan enkelte her beskriver naboene sine.
Og det får meg til å lure på hva mine naboer har tenkt om meg oppigjennom årene.
For jeg og mannen er slike det godt kan tenkes å være moro å slarve litt om eller Tenke Sitt om.
Bodde for noen år siden ved siden av en eldre dame som syns det var så praktisk å bruke varmt vann til å fjerne snøen foran oppgangen, og det så jo så fint ut. Hun kunne ikke forstå hvorfor det var skøytebane utenfor hos henne og ikke de andre oppgangene, det var skikkelig risikosport for henne og mannen som var godt oppi åra. Jeg prøvde et par ganger å forklare henne at varmt vann også blir kaldt og fryser til is, men det gikk ikke inn. :hehehe:
Vi overtok snømåkingen for henne, men hun snek seg til å helle ut varmt vann innimellom allikevel. De var veldig hyggelige da.
Jeg tror alle Tenker Sitt. I større eller mindre grad, selvfølgelig. Spiller det noen rolle hva folk tenker om deg, så lenge de ikke legger det ut på nett, eller deler det med mange andre? :ser ikke problemet:
Vi har mange naboer, og de er jo forskjellige alle sammen. De aller fleste er veldig trivelige da, vi er veldig fornøyd med nabolaget. Vi er alle spredt i alder mellom 25-45 sånn ca. Og det blir naturlig nok slik at man har noe itl felles med mange av dem, særlig vi som ligger sånn midt i når det kommer til alder.
Det er noen vi nesten ikke prater med, hvorfor det blir slik vet jeg ikke helt, men det handler sikkert mest om at vi ikke "klikker" helt, enn at de eller evt vi er rare. Jeg lurer faktisk på om vi kanskje kan være de som har mest kontakt med de fleste, så så veldig rare tror jeg ikke vi kan være.
For all del, jeg vet at mange Tenker Sitt om meg.
Jeg bryr meg ikke så mye om det lenger.
Det vil ikke dermed si at jeg synes det er greit å si hva man vil om hvem man vil.
Det er også en vesensforskjell på å Tenke Sitt og å legge ut tankene på åpent forum. Slarv blir jeg grinete av.
Den setningen du siterte var skrevet litt med den hensikt å få HI og andre til å tenke over hva de faktisk sier her.
Både om andre, og om seg selv:
Jeg blir veldig vaktsom i omgang med slike mennesker.
Når de kan baksnakke naboen sånn, hva sier de om deg når du er ute av rommet?
Hva blir neste stykke slarv de hiver seg over?
Er det da virkelig sånn man ønsker å bli oppfattet?
Folk må for all del tenke hva de vil om hvem de vil, men å legge det ut på åpent nett, det har jeg virkelig ikke sansen for. For meg blir dette for mye Se&Hør, og jeg synes det er fullstendig lavmålt å slenge dritt om naboene sine både på nettet og på butikken!
Jeg ville heller ikke lagt ut en tråd om naboen på åpent nett, nei. Dvs, jeg har jo skrevet at de ikke har kontroll på kattene sine, men det gjelder vel halve Norge eller noe sånt. :knegg:
Je, je, jeg kan i alle fall konstatere at jeg ikke er nabo med SR. Kjente meg ikke igjen i noen av beskrivelsene, heldigvis. Men jeg kunne ha vært det, SR. Hva da?
Nå har jeg ikke noen som bor så nært at det liksom blir skikkelige naboer. ;)
Men jeg har hatt noen ja, og man kan høre og oppleve mye rart når man bor i et leilighetshus har jeg funnet ut. :humre: Jeg var overbevist om at naboene våre en gang aktivt spilte inn sexfilmer. :nemlig:
Jeg er i grunnen lite opptatt av hva naboene mine tenker om meg jeg? Ser ikke helt at det skal være så spennende, med mindre jeg gjør noe de mener er helt feil. Men da antar jeg at de klager? :vetikke:
Jeg skjønner ikke helt hensikten med denne tråden. Jeg må helt ærlig si at jeg ikke tenker så mye på naboene. Jeg hilser på dem og det er det.
Jeg syns det hadde vært mer morsomt med en tråd der man framsnakket naboene sine istedet for å baksnakke. Hvorfor ikke si noe bra om naboen istedet for å fokusere på det negative.
Jeg begynte egentlig litt tidligere i tråden, men jeg kan jo være mer detaljert; En av naboene har en unge som er hakket større enn mine. Hvis mine unger går dit, kommer de ofte ut igjen med nye (arve-)klær på kroppen. Jeg er veldig takknemlig fordi vi har fått så mye fint, og jentungene er strålende fornøyd med at det aller meste er rosa. :knegg:
En annen nabo har en unge på samme alder som litjtausa, og hun får ofte være med dem på fjellturer. Det gjør underverker for min dårlige "uff, vi burde gått mer på tur"-samvittighet.
Jeg sa det litt på tull altså - de hadde høylytt sex, men egentlig var det mest gøy. (Det er jo unektelig komisk å ligge med noe som må være vegger laget av papir og høre utsagn av typen: åååååå, GUUUUUUD! :knegg:)
Jeg elsker nabolaget mitt. Det er helt utrolig koselig her, og vi er masse sammen både store og små. Dette gjelder oss småbarnsforeldrene.
Det er et stort borettslag med folk i forskjellige livsfaser. Det er tidvis litt slitsomt med alle de unge folka som har fester hele tiden. Men siden langt de fleste av dem vet å roe seg ned i rett tid eller i hvert fall gjør det etter en vennlig kommentar, så går det greit. De synes sikkert at ungene våre bråker en del de også.
Jeg tror vi er de rare her. Vi griller f.eks. hver dag det er fint vær, og det er ikke sjelden naboene kommer med kommentar angående det, så jeg antar at grillingen vår er snakkis blant de andre.
Bare hyggelige, greie og normale folk i nabolaget her. Faktisk.
Men jeg har bodd et sted hvor sønnen i nabohuset fant det for godt å sitte naken ute på trappen, midt på vinteren, og gjøre ting gutter/menn helst gjør på do eller andre steder i fred og ro...
Bor i en veldig rolig gate, litt sånn i utkanten. Våre 3 nærmeste naboer, som egentlig ikke er så veldig nær, er gamlinger. Snakker med dem hvis jeg møter dem v postkassa eller noe sånt.
Tror de tenker om om oss at der bor den hyggelige mannen med den litt mindre hyggelige kona og de bråkete ungene.
Mannen er nemlig veldig høflig så hvis naboene vil stå og prate lenge så er han med på det. Jeg er ikke så høflig eller tålmodig....
Vi har bare hilst på noen få av naboene våre, men de vi har møtt virker hyggelige.
Hun på nedsiden av oss liker å sove naken og da kan det være en ide å ha gardiner i gangvindu når man står opp for å gå på do i løpet av natta. Eventuelt la være å skru på lyset i gangen. :knegg:
Da jeg var liten bodde det en gammel mann i gata mi som kun hadde gule skjorter. Knallgule! Av og til kunne det henge 5-6 skjorter på tørkesnora, alle sammen gule.
Naboene mine ser akkurat ut som KatjaKaj og BenteBent. Når de er ute og går er det som om de er ett - hun halter oppover og han til siden, men det er èn bevegelse, èn stor kropp liksom. Han (Katjakaj) er ett bittelite skritt bak henne hele tiden og sånn går de bortover i nøyaktig samme fart. Veldig fascinerende.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
