Jeg er jo forelsket i dialekta til Kristoffer - og med min erfaring med dialekten (Grong mener jeg det er sånn ca) så snakker de veldig sånn altså. Jeg (som trønder) opplever det ikke som knot. - Men det kan være jeg bare elsker dialekten altså.
Jeg har ikke så veldig dialektpeiling, mannen min har mer. Han mente at Krestafor (:knegg:) knoter relativt lite, men litt. Mitt inntrykk er at han er litt inkonsekvent på om i-enen blir til e-er (han sier mett for mitt og sett for sitt osv.), men jeg har verken fulgt ordentlig med eller har helt peiling.
Her på vestlandet knoter de når de legger til seg et mer bynært språk. Krestoffer er en farveklatt mener jeg. Men slike som han gjør at en del ikketrøndere er svært skeptisk til at jeg har greid å holde på dialekta mi. :byveitj:
Jeg tippet noe laangt nord, nesten på grensa til BrønnØYsUNj.
Kommer fre at sted ca 10 mil sør for Grong. Der sier vi "tåin". Men ettersom jeg ikke har bodd der på 12 år har jeg veldig lite igjen av dialekten min. De flese av oss utflyttere blir dritt lei av at folk ikke skjønner hva vi sier :knegg: Så derfor blir det vel mulignes litt knoting?? Hihi
Mannen la om til mer bokmål da han var i militæret nettopp fordi så få skjønte hva han sa Men jeg merker godt at når han snakker med familie i Grong og når vi er der så snakker han mye bredere.
Han sa jo "løddi" (som i lodden) på barnetv i sommer - Jeg er jo vant med uttrykket med mine nord-trønderaner, men du så fint det er å høre. Jeg har studert med mange namdalinger - og de snakker flott altså!
Det finnes tom egen dialektordbok for Grong og Harran, fått i gave fra svigers og der er det mye rart av ord og uttrykk. Veldig mye gammelt som de unge i sier idag.
(Kristoffer er fra Harran, litt lenger nord for Grong).
Vokkofuri er min favorittt = hverdagskake. Ja, den måtte svigermor forklare meg.