Jeg ringer aldri tilbake hvis jeg ikke vet hvem som har ringt. Dvs at enten må nummeret være kjent, eller jeg må få treff på 1881.no. Går ut fra at hvis det er viktig ringer vedkommende tilbake.
Jeg ringer faktisk aldri tilbake til nummer jeg ikke kjenner, så grei er jeg liksom :)
Er ikke alltid jeg ringer tilbake kjente heller, hvertfall ikke sånn umiddelbart - kommer litt an på hvem det er og hvor ofte jeg snakker med dem.
Er det viktig og de vil ha tak i meg legger de igjen beskjed, kjent eller ukjent.
Jeg ringer aldri tilbake hvis jeg ikke vet hvem som har ringt. Dvs. at enten må nummeret være kjent, eller jeg må få treff på 1881.no. Går ut fra at vedkommende ellers ringer tilbake hvis det er viktig.
Nei. Hvis det ikke blir lagt igjen en beskjed, så kan folk ringe tilbake selv (jobb/ukjente). Er det venner/familie så er det hipp om happ om jeg ringer tilbake eller ikke.
Siden du først og fremst tenker på ubesvarte anrop fra familie og venner så mener jeg ja. Jeg synes det er direkte uhøflig å da ikke ringe tilbake når jeg har anledning om noen har forsøkt å få tak i meg. Jeg forventer også at de jeg har prøvd å ringe tar kontakt med meg når de har anledning. Jeg vil jo nødig ringe mange ganger og føle at jeg forstyrrer. Jeg er ikke så alt for glad i å prate i tlf sånn generelt sett og unngår det gjerne, men ville aldri latt være å ringe tilbake til de jeg kjenner. Når det er ukjente nr derimot så ringer jeg sjeldent tilbake. Jeg sjekker i allefall først hvem sitt nr det er og ringer kun om det er noen jeg vet jeg bør prate med.
Forpliktende, nei? Jeg sjekker alltid nummeret for å se hvem det er (hvis det ikke er noen jeg allerede har i kontaktlisten), og er det noe jeg er interessert i, ringer jeg tilbake om det passer, men oftest lar jeg være. Jeg antar at dersom det er noe viktig, så ringer vedkommende på nytt.
Eg tenker sånn:
Dersom det er viktig, så vil dei enten ringe tilbake eller sende ein sms og be om at eg ringer.
Aktuelle oppringing var småprat, og me er ikkje på småprat-nivå. At eg ikkje tok telefonen skuldast (i tillegg til at eg ikkje høyrde) at me ikkje lenger har nummervisning, eg hadde ny telefon som eg ikkje fant ut av, samt at den siste telefonen var utlada.
Forpliktende er det vel ikke, men fra kjentfolk ringer jeg oppigjen ja, om det ikke er kommet en sms/mail eller noe som har avklart hele greia i mellomtida.
Selv om jeg vet at mamma antakelig ringte for å småskravle, så ringer jeg og spørr om det var noe. Det er vel ikke en forpliktelse, men likevel grei folkeskikk, på en måte?
Jeg anser det som litt uhøflig og masete å ringe tilbake til noen som har ringt og ikke lagt igjen beskjed på svareren. Unntakene er nær familie og venner, eller hvis jeg akkurat ikke rakk å svare, eller hvis det er noen jeg anser det som viktig å få tak i. Litt kinkig, egentlig.
Jeg syns ikke det er forpliktende. Jeg er litt sløv på slike saker, så når jeg har et ubesvart anrop fra noen hender det at jeg tenker at jeg skal ringe de opp igjen når det passer, men så glemmer jeg det. Søsteren min bruker mye tid på å irritere seg over akkurat det. :knegg:
Vi har ikke svarer da, så ingen mulighet til å legge igjen melding sånn.
Mamma sender tidvis "ringte bare for å skravle, snakkes en annen gang"-sms da. Da ringer jeg ikke opp igjen med mindre jeg føler det er tid og sted for å skravle...
Jeg ringer aldri opp ukjente nummere igjen heller. Er det viktig får de ringe tilbake, evt. legge igjen en beskjed. Familie/venner jeg føler for å snakke med, ringer jeg opp igjen - eller ringer opp hvis jeg ser de har ringt mange ganger på kort tid. Eller jeg sender en SMS med spm. om det er viktig og/eller at vi snakkes siden. Utover det får folk som vil ha kontakt med meg ringe tilbake ved anledning, jeg føler meg overhode ikke forpliktet til å ta kontakt selv.
Jeg krysset feil, for krysset ja, men det jeg krysset ja for, var at jeg ville se hvem det var som hadde ringt meg. Jeg ringer aldri opp igjen nummer jeg ikke kjenner. Jeg ringer knapt opp igjen de jeg kjenner heller :knegg:
Jeg mener selvsagt nei.
Jeg ringer som oftest tilbake eller sender en sms hvis det er venner eller familie. Men ikke alltid. Noen ganger glemmer jeg (venner) og noen ganger har jeg ikke lyst (familie). Hvis jeg akkurat ikke rakk den og hadde tenkt å ta den, så ringer jeg tilbake.
Mamma kan bli nokså flaksete med vingene om hun forsøker å få tak i meg og jeg ikke gir lyd tilbake. Det som også rimelig ofte skjer, er at ingen av hennes tre døtre svarer når hun er pratesyk (tilfeldigvis) og så ender hun opp med å ha en fullstendig irrasjonell totalreaksjon fordi hun føler seg akutt forlatt.
Vi snakker sammen 3-4 ganger i måneden fordi de bor 3 timer unna, og har ellers mye kontakt via sms og sånt.
Hvis hun har ringt og jeg ikke har anledning eller lyst til å snakke, sender jeg sms tilbake og sier at vi heller kanskje kan snakke i morgen eller en annen dag. Jeg har ofte vakt (hjemmebasert) på ettermiddagene og da forstår hun at det ikke er lurt å binde seg til telefonen i en timelang samtale.
Sånn ellers så synes jeg at folk må legge igjen beskjed hvis de vil bli ringt tilbake.
Jeg syns det er høflig å ringe tilbake når man ser at noen har ringt.
Trenger det å være viktig?
Om det er venner eller familie så er det noen som har lyst å prate med meg, hvorfor skulle jeg ikke ringe opp igjen?
Om det ikke passer en dag, så sender jeg mld og sier at jeg ringer opp igjen når det passer.
Hvis man skal si at man kjenner meg så vet man minimum om meg at jeg er en som ikke ringer tilbake. Det er ikke alltid jeg er en som tar telefonen engang. Man vet også at jeg aldri hører av beskjeder på telefonsvareren.
De som kjenner meg vet at mail og sms er metoden som gir respons. Vil man at jeg skal ringe tilbake så sender man en melding, og da ringer jeg så fort det passer. Om jeg ikke glemmer det da - men som regel husker jeg det.
Det virker som det er en uskreven regel Der Ute, at hvis man ringer noen på mobil og ingen svarer, har man gjort sitt. Da er det opp til den andre å ringe tilbake. Noe jeg er helt imot.
Hvis jeg ringer noen, og de ikke tar telefonen, så håper jeg at de ikke føler at de må ringe tilbake. Er det viktig legger jeg igjen beskjed eller sender sms. Jeg tror at hvis jeg ikke kunne ringe noen uten at de ringte meg opp igjen, ville jeg skaffet meg skjult nummer.
Men ringer dere bare folk om det er noe viktig?
Ingen som syns det er hyggelig å prate med familie/venner?
Om ei veninne jeg ikke har pratet med på et par mnd ringer meg og jeg ikke rekker å ta tlf/ikke hører den når den ringer/eller det ikke passer akkurat da, så ringer jeg jo selvsagt opp igjen fordi jeg har lyst å prate med personen.
Jeg er ikke så glad i å snakke i telefonen, så det vanligste er at jeg sender en sms og sier at jeg har sett at de har ringt. Men det hender jo at jeg ringer tilbake og. Min mor kan for eksempel ikke lese sms.
Det kræsjer jo ikke minst med min oppfatning av at det er nærmest uhøflig å ringe tilbake til noen som ikke eksplisitt har bedt om det på svareren eller per sms. :humre:
Joda. Det hender noen ringer meg også ringer jeg tilbake fordi jeg vil snakke med dem. Men da er det fordi jeg vil og det passer - ikke fordi jeg føler at jeg må det uansett. Så om jeg heller vil gjøre noe annet enn å snakke med noen så lar jeg være.
Jeg bruker telefonen i jobb-sammenheng og ringer som oftest tilbake ved ukjente nummer.
Husker jeg det, så ringer jeg opp igjen. Og ser jeg at vedkommede har forsøkt flere ganger gjør jeg det ihvertfall. På den andre siden, dersom jeg vil ha tak i noen så ringer jeg igjen, eller sender gjerne ei melding i tillegg.
Jeg blir sliten og ør av sånne: "Nå har jeg gjort mitt, så kan jeg være snurt og sur om du ikke svarer til mine forventninter". Hva er vitsen med det da?
Jeg ringer alltid tilbake hvis foreldrene mine har ringt, uavhengig om de har lagt igjen beskjed eller ikke. For meg er det helt naturlig og ikke en forpliktelse - uttaler meg ikke om andre. Er jeg ikke i pratehumør kan jeg si fra om det, selvsagt. Samme gjelder i grunnen søstrene, men der kan det hende jeg sender en sms eller mail i stedet. Mannens familie ville jeg også ringt opp igjen, ja. Venner ringer jeg tilbake, eller sender en sms eller mail.
Jeg synes ikke det er en forpliktelse, men det skal mye til for at jeg ikke skal ringe tilbake hvis familie eller venner har forsøkt å få tak i meg. Hvorfor skulle jeg ikke det, liksom?
Nå er det ikke plagsomt ofte noen ringer bare for å slå i hjel tid, da.
Forpliktelse er det ikke, men jeg ser ingen grunn til å ringe opp igjen til familie og venner om de har forsøkt å få tak i meg.
For meg er det en helt naturlig ting å gjøre , til tross fo at jeg ikke liker å snakke i telefon.
Det kommer an på. Hvis noen har ringt flere ganger ringer jeg opp igjen så fort som mulig. Da antar jeg at det er viktig. Jeg ringer som regel tilbake om noen bare har ringt én gang også, men da føler jeg ikke at det haster.
Er motsatt av de fleste, tapte anrop med ukjent nr ringes oppigjen med en gang.
Venner og familie screenes ganske heftig, og det kan fort gå en ukes tid og kanskje mer før jeg ringer opp igjen. De vet at om det er viktig må de enten ringe opp igjen eller sende sms, jeg tar nemlig ikke telefonen om jeg ikke har tid til å skravle (hvilket jeg som oftest ikke har).
Sender sms til mamma om jeg ikke kan ta den da.
Om de ikke legger igjen beskjed går jeg utifra at de kun ringte for å skravle/uviktig. Vil de jeg skal ringe tilbake forventer jeg at de legger igjen beskjed.
Gjelder i utgangspunktet både kjente og ukjente nr.
Jeg forventer at folk ringer meg tilbake, om de ikke tar telefonen når jeg ringer. Da tenker jeg på familie og venner. Hvis jeg ikke hører noe, så ringer jeg tilbake senere. Jeg forventer ikke at jeg blir tilbakeringt fra personer som ikke kjenner nummeret mitt. Jeg ringer alltid tilbake om noen har ringt meg, med mindre det er ukjent nummer. Og jeg svarer aldri når det ringer fra skjult nummer.
Jobb ringer man i hvertfall ikke opp igjen til. Det er ikke engang sikkert man tar telefonen hvis man sitter med den i hånda. I hvertfall ikke med mindre man har et glass vin innabords.
Nei. Jeg ringer opp igjen hvis jeg husker det/har tid/har lyst, men forventer at det blir lagt igjen beskjed/sendt en melding/sendt en mail om det er viktig.
Bill. mrk. "Tilbringer for mye tid i telefonen allerede"
Hos meg er kun beskjed igjen på mobilsvar forpliktende, jeg gir beskjed om at jeg ikke kan treffes for øyeblikket, legg igjen beskjed så jeg ringer tilbake.hvis det ikke er noen spesielle da som jeg ØNSKER å snakke med
Det er ganske festlig, for når jeg ser hvem som har svart sist i denne tråden og går inn for å sjekke hva vedkommende har skrevet, så er det ikke vanskelig å forutsi i det hele tatt
:lol:
Jeg ringer tilbake hvis jeg ser at noen har ringt meg. Ikke alltid samme dag men så snart som mulig.
Jeg er vel litt preget av at min mobil er felles for jobb og privat og da er man forpliktet til å ringe opp igjen. Kan ofte ikke ta tlf på grunn av møter etc.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.