Ja, det skjedde med andreklassingen tidligere i uka. Litt utpå formiddagen fikk mannen en telefon der de ba ham hente henne fordi læreren hadde observert en lus i håret hennes. (De hadde prøvd å ringe meg først, men jeg har en jobb der jeg ikke er tilgjengelig på telefon hele tiden.) Jeg snakket så med mannen min litt etterpå, da var han på vei hjem fra jobb for å hente henne. Det var forsåvidt ikke overraskende at hun har lus, for det har vært et skikkelig utbrudd blant jentene i klassen og det skal vel godt gjøres at alle får utryddet krypene ifm. første runde med behandling. Dermed blir det vel gjerne gjensmitte. Det er likevel to ting jeg reagerte på, når jeg fikk summet meg litt:
Det ene er at hun faktisk ble sendt hjem pga. dette. I infofolderen om lus som skolen har delt ut står det nemlig ettertrykkelig at det ikke er nødvendig med hjemsendelse av barnet fra skole/bhg ved observasjon av lus hos barnet, da lusene jo gjerne har vært der en stund allerede og noen timer til eller fra ikke spiller noen rolle. Det andre jeg også reagerte på, var telefonen jeg fikk fra SFO litt senere på dagen (da skoletiden var over), der den SFO-ansatte sier at "de savner" [navnet hennes]". Ingen hadde nemlig tatt seg bryet med å gi beskjed til SFO, og andreklassingene blir jo ikke fulgt til/fra skole/SFO.
Jeg kommer nok til å ta opp dette med læreren, for jeg sitter med en dårlig smak i munnen av hele greia. Jenta mi hadde blitt tatt ut på gangen etter at læreren hadde observert lusa, og deretter blitt sendt hjem. Hun var lusefri (etter alt jeg vet, og jeg gredde og lette grundig i den perioden) etter første runde med behandling, så hun er garantert ikke den eneste med lus nå heller. Men hun har lysblondt, glatt hår som lusa synes lett i.
Hva syns dere? Hadde dere reagert om barnet deres ble sendt hjem på denne måten?
Jeg er veldig tilhenger av at barn skal sendes hjem fra skolen så lenge de har levende lus i håret! Hva om hun smittet noen i løpet av skoledagen? Selv om en elev i en klasse har lus er det jo ikke dermed sagt at alle de andre elevene har lus, og smitte kan skje hele dagen. Når jeg kjenner etter hadde jeg blitt rasende dersom skolen hadde observert lus i håret til en elev og ikke sendt eleven hjem for behansling. Dette gjelder også mine barn: jeg vil ha dem hjem og behandle dem før de smitter andre.
At SFO ikke hadde fått beskjed fra skolen om at jenta var gått hjem er dårlig kommunikasjon, og det bør du ta opp med skolen.
Jeg hadde reagert fordi skolen dermed går mot sitt eget råd. Man er faktisk ikke syk om man har lus og dermed må foreldre strengt tatt ta fri uten lønn.
En annen ting er at det hele tyder på dårlige rutiner (hjemsendelse mot eget råd, manglende beskjed til SFO), og det ville jeg likt dårlig av en virksomhet som har ansvar for ungen min.
Jeg ville ha behandlet barnet så fort som mulig, så de må gjerne ringe meg på jobb litt små hysterisk :knegg:
Litt rart at de sendt henne hjem når de går ut med info. om det motsatte.
Fri uten lønn? :eek:
Det er jo en "tilstand" man ikke kan være ubehandlet på skolen så
jeg tror de færreste må ta fri uten lønn.
Hos oss hadde ikke dette vært en grunn å bli trukket i lønn.
Jepp. Hun blir ikke mer smittsom bare fordi man faktisk har sett en lus, og siden stort sett alle jentene i klassen hadde lus for ikke lenge siden er det vel i overkant naivt å tro at min jente var den eneste med lus nå. Vi reiser selvsagt hjem fra jobb umiddelbart ved melding om sykdom/skade hos ungene, men dette føltes svært unødvendig og krisemaksimerende. Mannen min hadde flere viktige møter den dagen og det var ikke så greit å måtte reise hjem før 12, særlig ikke når grunnen var såpass "tynn". Og greia med SFO ble jeg veldig urolig av. Om jeg ikke hadde snakket med mannen min i mellomtiden og fått info om hentingen hadde beskjeden fra SFO om at hun var savnet der vært ille å få. Blir dårlig bare av tanken. :(
Jeg skjønner selvsagt tankegangen om at man vil at barn skal sendes hjem ved lus, jeg hater faenskapet intenst selv og ønsker jo selvfølgelig at hun skal bli lusefri asap. Men skolen handler her i strid med de retningslinjer de deler ut til oss, og jeg føler at det ble veldig feil ift. jenta mi, som på en måte ble "pekt ut" som lusespreder på denne måten. (Jada, de andre barna fanget opp hva som skjedde, det hørte jeg av noen foreldre i etterkant.) Med en slik hjemsendingspraksis vil det vel bety at barn med lyst/glatt hår stort sett er de som vil bli sendt hjem, siden lusa vel er mye vanskeligere å oppdage hos de som har mørkt hår. Er det greit, liksom?
Vi hadde lusemiddel i hus, så behandling fikk hun med en gang hun kom hjem, ja.
Men med så mange smittet skal det vel godt gjøres at alle følger opp behandlingen til punkt og prikke, og er det da rett at min jente i teorien kan risikere å bli sendt hjem flere ganger, fordi hun blir gjensmittet av andre som ikke behandler etter retningslinjene?
Oi. Hjemsending pga lus hørtes virkelig litt i overkant overdramatiserende ut. Læreren kunne godt ha forsøkt noen andre tiltak, som å be jenta om å være forsiktig, sette opp håret så det ikke vifter innpå andre barn under lek, osv..? Lusene smitter jo bare ved direkte kontakt.
Jeg hadde ikke reagert på det, og tenker som andre nevner, at det er fint at skolen gjør det de kan for å begrense smitte.
Ikke hadde jeg reagert særlig på telefonen fra SFO heller. Jo, om den hadde kommet uforberedt på meg når jeg ikke var klar over omstendighetene, så hadde jeg blitt stresset der og da, men du har jo fått et bevis på at de fanger opp at det barn ikke er kommet. Jeg tror jeg hadde sett det som betryggende.
Er svært lite redd for lus, og høres ut som en veldig dramatisk lærer som har overreagert litt. Det er jo ikke en sykdom. Det som derimot jeg synes er verre er at de ikke tenker på hvordan barn kan oppfatte dette. Barn finner de merkeligste ting å ta hverandre på, så jeg håper vedkommende hadde vett nok til ikke å snakke om dette til andre barn.
(leser nå at de ikke gjorde det heller)
Virkelig? Det smitter da ikke så lett. Høres ut som om barnet hadde skabb jo???
Og for å snakke om smitte og nærhet. Da vi adopterte min bror i 91, så hadde han lus uten at vi visste det da. Det ble oppdaget etter at vi kom hjem, og selv om vi hadde sovet ved siden av hverandre, lekt og tullet, sett tv-sammen, og sikkert brukt samme hårbørste, så fikk vel bare 2 av familien lus. Så det skal gjerne noe til.
Dette var overdramatisering, uten barnets beste tatt med i betraktning. Der hadde jeg reagert ja.
Hæ? :sjokk: Lus smitter lett(!), det er derfor det er så mange unger som blir smittet. Det er også en av grunnene til at det er vanskelig å bli kvitt jævalskapen.
Ja, selvfølgelig.
Så du hadde ikke blitt pittelitt sur om læreren til Kari i 2b oppdaget lus på Kari i første time, og ditt barn og Kari slengte jakkene sine i samme haug i siste friminutt? Eller at de satt tett sammen, bøyd over et spill og begge hadde håret løst?
Men det er jo ikke nødvendig å dra hjem. Det smitter ikke såå lett. Men noen har litt fobier mot lus, og det er noe annet.
Nei overhode ikke. Er ikke redd for lus. Er mer redd for feilhåndtering av saker og stigmatisering av barn. Lus er filleting i forhold til det. Null, nix og nada.
Akkurat dette kan jo lett forebygges da, gjennom å sørge for at forhåndsregler tas. Slike som faktisk skal tas uansett når det er kjent luseutbrudd i klassen. Type alle jenter har håret oppsatt, ingen sitter sammen to og to i timene, det oppfordres til begrensninger rundt nærkontakt, klær holdes fra hverandre osv.
Eg hadde ikkje blitt sur om eitt av mine barn vart sendt heim frå skule eller barnehage pga. lusfunn. Eg ville sett det som ein fordel å få administrert lusekur og tiltak så snart som mogleg. Og viktigaste av alt; få informasjonen om det før apoteket stenger for dagen (og helga). Det er virkelig ikkje stas å oppdage lus utanfor apotekests opningstider...
Men eg har registrert at korkje fhi.no eller lusefrinorge.no meiner det er nødvendig å sende barn heim.
Hvordan vet man at de andre elevene er lusfrie? Ikke observert lus = lusfri? :snill: Igjen vil jeg påpeke at bortimot alle jentene i denne klassen hadde påvist lus for kort tid siden.
Men det betyr i praksis at alle med langt hår alltid skal gå med håret samlet, at ungene aldri kan sitte to og to og at de ikke kan ha nærkontakt. Det er lus hele året, selv om det er verst nå om høsten.
Nei, men det hjelper i alle fall ikke om de får gå å smitte hverandre når man VET det er lus?
Jeg ser ikke helt greia jeg. Klart det kan hjelpe marginalt på smitte å sende hjem så fort man ser det. Ikke kan det være særlig ok for barnet å gå rundt med lus i håret heller?
Hva er det du er så misfornøyd med egentlig? At dattern din følte seg utafor en liten stund?
Forstår godt at du reagerer Mokkmokk. Men ser jo at meningene er veldig delte i denne tråden. Heldigvis sjekkes de ikke for lus på skolen hos oss, men vi gjør det hjemme. Har også lusemiddel klart om noe skulle dukke opp. Kjekt å ha.
Jeg kjenner at jeg blir trassig av snillsmileyen din, men jeg skal forsøke å oppføre meg og svare på det du skriver.
Man vet selvfølgelig ikke at de andre elevene er lusfrie, men selv om ditt barn har lus, så trenger ikke hele klassen ha lus. :snill: (Sorry, måtte bare. :barnslig: ) Men når man ser levende lus spasere i håret, da vet man. Og da bør ungen behandles, slik at ikke flere blir smittet.
Me ville kjøpe inn lusemiddel for å ha i beredskap i vår, men ombestemte oss da me såg prisen og holdbarhetsdatoen. Dessverre har apoteket har svært begrensa opningstid, ingen vaktordning og det er timesvis køyring til nærmaste døgnope apotek.
Jeg syns det er feil at én blir utpekt på denne måten, ja. Og at skolen handler i strid med retningslinjene de etter sigende skal følge. Jada, storm i et vannglass, jeg mister ikke verken besinnelsen eller nattesøvna av dette. :hehehe: Men jenta mi ble lei seg, og følte seg litt uthengt. Jeg hadde ment det samme om det gjaldt et annet barn enn mitt eget også, bare så det er sagt.
Fint.
Den lusekamben som me har fått i skulen og i barnehagen synes eg ikkje er god nok. Me har kjøpt på apoteket. Den har dobbel rekke med tenner, og er mykje tettare. No er me neppe god reklame ettersom me faktisk ikkje greide å oppdage lus på eit tidleg tidspukt med denne heller.
Jeg er helt enig med deg at skolen håndterte dette dårlig, det er trist at jenta di ble lei seg og føler seg uthengt.
Den gangen jeg oppdaget lus på en elev tok jeg med meg eleven ut på et annet rom og sa at jeg hadde sett lus i håret hennes. Eleven ville hjem snarest, foreldrene ville ha ungen hjem snarest og vi diktet opp en historie om en tannlegetime. Ingen visste, ingen spurte og eleven var tilbake i klassen dagen etter.
Om foreldrene ikke ville hatt barnet hjem hadde jeg blitt veldig, veldig overasket.
Me har hatt ein halv dag hjå helsesøster og eit par timar hjå tannlege pga. lus. Dette var dekkhistoriar som klassevennene aksepterte greit. Men me oppmoda henne om å vere open om det. Det er tross alt ikkje flaut å ha lus. Det er flaut å ikkje gjere noko med det.
Ho har sjølv fortalt det til fleire i klassen, og det har gått greit. Ei av veninnene fortalte faktisk at ho sjølv hadde lus. Da eg spurte om foreldrene hadde behandla henne, sa ho nei. Eg vart superstressa og ringde til mor. Mor skjønte lite/ingenting for dei hadde slett ikkje oppdaga lus i denne omgangen. Jenta tykte synd i storesøster og dikta på seg lus i rein solidaritet.:hjerter:
Men da er vi ihvertfall delvis enige her. Hadde skolen ringt oss og informert om at lus var observert, så ville vi helt sikkert hentet henne så fort vi kunne uansett. Jeg tar jo ansvar og vil begrense smitte, jeg også. Men å bli tatt med ut på gangen sånn uten videre og oppleve at man blir sendt hjem som den eneste i klassen, stikk i strid med nasjonale anbefalinger, det synes jeg virkelig ikke noe om.
Jeg funderer litt. Hvis et av barna mine fikk lus, ville jeg jo ønske å komme igang med behandling. Jeg ville også foretrekke at andre tenkte på samme måte. På den andre siden medfører telefon til meg om sykt barn at hele poliklinikken min må akuttavbestilles. Det er heller ikke så kjekt for de som rammes, det er ofte ikke ny time å oppdrive på noen uker. Jeg vet ikke helt om jeg synes at en lusekur på et barn som trolig har hatt det i dagevis før det ble oppdaget er viktig nok til å sette igang den mølla der. Jeg tror nok lærerens sinnstilstand hadde påvirket meg i ganske stor grad, hvis hun virket veldig stresset hadde jeg kanskje kommet med en gang, ellers hadde jeg nok kommet så snart som mulig uten at det hadde gått ut over så mange andre.
Rutinene burde vel heller vært at ungen ble isolert på en eller annen måte. Tatt til side, satt på lærerværelset med en bok, whatever - i påvente av å bli hentet. Da kan man unngå smitte, og ja, jeg er enig med Katta at å gå fra jobben ofte blir overkill i den store sammenheng. (Jeg har også poliklinikk med lange ventelister.)
Men jeg synes ikke at følelsene til et barn som eventuelt risikerer å føle at det blir behandlet bittelitt annerledes trumfer det å risikere å smitte lusfrie unger resten av dagen. Sorry. Etter to runder med lus i huset er jeg DRITTLEI behandlingsrundene. Dyrt er det også når en selv og ungene har tykt/langt hår og må bruke to flasker hver per gang.
Da Junior var ny i barnehage ble mannen oppringt av barnehagen kl 13 med beskjed om øyekatarr og at han øyeblikkelig måtte hentes, skikkelig stressa assistent (ble vanligvis hentet 15.30, hadde uansett 45 min reisevei fra jobb til barnehage). Mannen ble skikkelig stressa, måtte avbestille flere møter som var viktige, og ble skikkelig sur da Junior møtte ham glad og sunn løpende rundt med litt gult i øyet. Han trodde Junior var skikkelig syk (vi snakker her om en mann med liten peil på div sykdommer, hehe). Han kunne fint ha vært der 1 time og 3 kvarter til som vanlig, hvilket også FHI sier hvis formen er god.
MokkMokk: sjønner ikke at du synes det var så dumt at SFO ringte? Det viser jo at systemet funker, de etterlyser barn. At ikke alle beskjeder overlevers knirkefritt er en feilmargin man må ta høyde for.
Jeg synes jo skolen bør følge sine egne anbefalinger, noe annet virker jo merkelig. Jeg har ingen anelse om hvor lett/vanskelig lus smitter, men sånn generelt sett så kan jeg ikke skjønne at det er et problem å la et barn sitte feks på biblioteket et par timer.
Jeg vil jo håpe at jeg ikke ville ha vært klar over dette, det er jo strengt tatt ikke noe som jeg trenger å vite noe om. Hvorfor skulle læreren informere meg om at Kari i 2b hadde lus og når dette ble oppdaget? Klart det er kjipt med lus, men lærerne skal vel uansett ikke fortelle andre foreldre hvem som har det og når det ble oppdaget?
Neida. Læreren skal tydeligvis gå rundt og se på at barn smitter hverandre med lus, for det er jo mye bedre enn å sende barnet hjem. De kan jo bli lei seg. Og alle som har hatt lus i hus igjen og igjen er helt sikkert enig med deg i al læreren ikke bør si noe til noen om at h*n har sett lusene.
I alle dager, da, det er da mengder av mulige varianter mellom å sende barn hjem på straksen, og å gå rundt og se lus og ikke si det til noen. Man kan jo f.eks informere foreldrene uten å sende hjem.
Og jeg hadde følt med ytterst beklemt om læreren hadde informert meg om at Lise i 1a hadde lus, om ikke lise var mitt barn.
Jeg ville blitt sjeleglad hvis barn med lus ble sendt hjem med en gang, både som mor av lusebarn og som mor av potensielle lusebarn. Det smitter fort, altså. :nemlig:
Selvfølgelig ville foreldrene hente henne umiddelbart. Hvem ville ikke gjort det når læreren ringer og forteller at barnet har lus og er tatt ut av klassen. Det er tross alt veldig stigmatiserende å få lus.
Jeg synes det er litt uheldig at det virker som om det er vanlig praksis å dikte opp historier for å dekke over at noen har fått lus, hvis det som skrives i denne tråden er gjengs. Det viser veldig tydelig at dette fortsatt er tabubelagt. Jeg synes synd på den stakkaren hvor det oppdages i skolegården at han har lus, når de andre som har fått det/har hatt det får ordnet seg med dekkhistorier av læreren. Det er ikke med på å bekjempe det andre store problemet med lus; at det faktisk er skikkelig flaut å få det. Sånn sett har jeg sansen for lusfrinorge.no sine kampanjeuker hvor de anbefaler at alle elevene i en klasse bruker lusekammen samtidig.
Forøvrig 007, du vet at behandlingen ikke dreper luseeggene? Du vet at eleven du sender hjem kan ha nyklekkede, levende lus i håret igjen dagen etter? Det er en grunn til at behandlingen skal repeteres etter noen dager... Jeg for min del synes det hadde vært en fordel om lærerne faktisk fulgte anbefalingene til FHI (ekspertene på smitteforebygging og folkehelse), og ikke tok egne forholdsregler. Så kan man heller ha litt mer åpenhet rundt lus. Min mening er at mer åpenhet ville være med på å bekjempe lusa. Hvis det å få lus hadde samme status som å bli forkjølet, tror jeg nok foreldre og barn ville vært flinkere til å informere om at barnet har fått lus, og forholdsregler kunne blitt iverksatt mer effektivt.
Det er ikke rart at unger sytns det er stigmatiserende å få lus når voksno blir så til de grader hysteriske ifh til det. Ja, jøss, det er kjipt med lus, og dyrt å behandle, og ekstra kjedelig når man må behandle igjen bare dager senere, men det er tross alt ikke verdens undergang, og hvis noen runder med lus er det verste som befaller mitt barn ila et skoleår skal jeg jammen meg være fornøyd.
Nei, det var ikke det jeg mente. Jeg mente det som Kanina sier under her:
Og jeg synes jo også at Baltie har et veldig godt poeng i at den eleven som sendes hjem med lus den ene dagen, kan komme dagen etter og ha lus i håret.
Eg synes me har ein viktig jobb å gjere ang. dette med stigmatisering av lusesmitte. Dersom fleire hadde vore opne ang. dette, ville ein fått større fokus og folk ville blitt flinkare til å ta grep for å lusesjekke, hindre smitte og behandle på riktig måte.
Dei foreldrene eg ringte opp i forhold til vår runde no nettopp, var svært takknemmelige for å få beskjed. Eg likar tanken på at dei sjekkar barna nøye, sånn at dei små ikkje gjensmittar oss.
I starten vart me samde om å skulde på tannlegebesøk og helsestasjonsbesøk, men me oppmoda henne til å vere open om det. Det gjekk ikkje lang tid før ho fortalte om det sjølv. Me som vaksne har vore veldig opne om det. Kvifor skal ein ikkje det? Rett nok har eg avlivd myta om lus og dårleg hygiene for eit par, men er ikkje det greit å få avklart det da?
Det er jeg helt enig med deg i, 007, og jeg kan jo bare håpe at foreldre som har fått barn med lus er flinke med lusekammen. Det vil helt klart begrense skaden.
Jeg synes det er utrolig viktig det som blir sagt her om stigmatisering ved luseinfeksjon. Jeg skjønner ikke helt den altså, fordi det er jo ikke noe tegn på at man er skitten og uhygienisk, det som er risikofaktorer er jo heller at man har rent hår, langt hår, og har nære venner.
Og jeg synes det er skikkelig irriterende at man ikke kan bli kvitt det, om alle foreldre gjorde jobben sin så hadde det jo ikke vært et problem. Jeg klipper sønnen min superkort i håret jeg for å minske faren for smitte og for at man kan se det kjapt om han får noe. I barnehagen her kommer det fra storesøsken som er skoleunger, det er altså noen få familier som gjør at resten av barnehagen får lus på nytt og på nytt. Og bare fordi de rett og slett ikke gidder å sjekke hyppig.
Og jentene er verstingene, tror jeg. Her skal ALLE ha laaaangt hår. Og mange nekter foreldrene sine å si videre at de har hatt lus igjen, for det så flaut. :snill: Jippi liksom. Man får vite det et halvt år etter, for da er det liksom trygt. "Gud ja, vi hadde lus IGJEN vi, i mai..." :dåne: Takk skal du ha, lissom.
I storesøsters klasse kjenner jeg bokstavelig talt lusa på gangen når en av jentene plutselig kommer med skulderlangt hår eller bob. Og kaller det "sommerklipp" eller noe sånt. Niks, da er det lusekuring på gang.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
[/CENTER]
