Argh, det er feil dato på dåpskoppen til Lillebror! :mad: Og det aller verste er at det er MIN feil. Jeg har oppgitt feil dato!!! Hva pokker gjør jeg nå, noen som vet om det går an å få endret det, uten at koppen ser helt snål ut etterpå??? Det blir jo bare helt latterlig å ha en kopp med navnet hans, og så en helt tilfeldig dato mnd før han ble døpt....
IRRITERENDE!!! Skulle ønske jeg aldri hadde oppdaget det! Nå kommer det til å irritere meg til dommedag at jeg kunne være så senil! :mad:
Irriterende ja, men ta å hør med dem som laget innskripsjonen om noe kan gjøres. Hvis ikke, hadde jeg spandert på en ny kopp. Så får han heller ha denne som en "lekekopp". Håper det ordner seg!
Men gjett om jeg ikke skal ta den med til samme stedet, aldri om jeg innrømmer offentlig at det er jeg som har gravert inn feil! Nei dette skal fikses i ro og fred, uten at noen, ikke en gang min bedre halvdel finner ut av feilen. Snakker om å være senil!
Store deler av svigerfamilien her er av den påståelige typen som alltid har rett. Så til mellomstens barnedåp spurte de ikke oss for å få navn og datoer rett, med det resultat at det var feilgraveringer på alt sølvtøyet derfra. Jakob ble til både Jacob, Jacop og Jakop, og fødselsdatoen tror jeg bare var plukket vilt fra kalenderen. Jeg er treig, og har ennå ikke fått tatt det med til gullsmeden for omgravering, men jeg har i hvert fall fått lovnad om at det kan fikses. -Nå venter jeg til etter Sverres dåp, for det kan jo hende det må litt omgravering til etter den seansen også.
Det var tydeligvis ikke vanskelig i det hele tatt :(
Jeg må ha vært helt fjern, for det er både feil dag og feil mnd. :o Har overhode ingen god forklaring på hvorfor, og jeg reagerte ikke på at det var feil dato da jeg hentet heller, og hun viste meg datoen. Det var først da jeg satte den inn i skapet, ved siden av storesøter sin at jeg tenkte at de var døpt omtrent samtidig, i november. Helt til det slo meg med full tyngde at vi døpte Lillebror en uke før jul... jadda....
Senil, senil, senil, ikke mer å si om den saken. Men jeg skal liste meg inn på en gullsmed og skylde det hele på mormor, pappa eller julenissen. Skal i alle fall ikke ta ansvar for det selv :flau:
Det minner meg på da mannen ripte opp bakskjermen på bilen ganske saftig da han prøvde å rygge inn i garasjen. Da han leverte bilen til oppretting og lakkering spurte verkstedmannen hva som hadde skjedd og mannen forklarte ærlig hva han hadde gjort. Da sa verkstedmannen: Endelig en ærlig sjel! Du vil ikke tro hvor mange koner som rygger i garasjen sin. :knegg:
Vi hadde jo ikke fortalt noen at puddingen skulle døpes et annet fornavn enn det vi brukte til daglig før presten sa det i kirken. Så graverte gaver kom med hverdagsnavnet. Min svigermor ble helt vill, og forklarte i laaange bananer om at det gikk an å korrigere graveringen (litt sånn som Vimsen forsøker stakars). Men vi ville jo HA hverdagsnavnet på vi da - det var jo litt derfor vi ikke hadde sagt noe.
