Hva pokker er det som skjer med barnefilmene nå om dagen? Guttene har fått for seg at superhelter er kule og vi har nå etter mye om og men latt de få sett De Utrolige på DVD. Veldig mye slossing og actionscener, men hvorfor i pokker må de bruke ordet DREPE???
Og så lærenemme våre gutter er suger de til seg alle ord og uttrykk som brukes i disse filmene. Knuse deg.... Nå skal vi sloss... Klare til angrep!! Nå skal du dø! Hvor kjipt er det egentlig at en 5 åring går rundt å sier dette når de leker superhelter?
I et lite desperat forsøk for å få ting litt bedre dro vi innom Video Nova og kjøpte Over Hekken fra Dreamworks. Denne var en sånn Tillatt for alle film og jeg regnet da med at slike ord og uttrykk var tatt vekk... men nei.... til og med der ble jeg skuffet.
Hva er det med de som skriver manuset til disse filmene? Finnes det ikke andre ord å bruke enn dette? Eller er det bare fordi jeg begynner å bli for gammel? Fant en gammel He-Man tegneserie fra da jeg var ung. Dette var kun på engelsk da, men der brukte de konsekvent ordet DESTROY istedet for KILL når man snakket om å kverke hverandre.
Ordet DREPE er mye sterkere ord enn ØDELEGGE og er ikke dette et bedre ord å bruke? DREPE hører man jo om til stadighet på nyhetene og i voksenfilmer, men hvorfor i alle dager må de absolutt dra dette inn i barnefilmer?
Det er jo forskjell på folk det vet jeg, men når 5 åringen kommer hjem fra barnehagen og kan alle navnene fra Ringenes Herre Triologien blir jeg litt svett. Eller Jernmannen som knuser alle, Hulken som blir grønn og knuser og Batman her og Batman der...
Kjennskapen til disse superheltene har de selvsagt fått til en av sine venner fra barnehagen og det er da en gutt som tydligvis sett alle disse heavy-superhelt tegnefilm greiene og muligens Ringenes Herre også.
Ingen 3-4-5-6-7 åring burde ha kjennskap til Ringenes Herre filmene. Vet ihvertfall at jeg må ta en prat med barnehagen!
Jeg syns at en del filmer som har kommet nå, eks. "Arthur og minimoyene" er litt voldsomme for et barn på 7 år. Nå er nok ikke språkbruken ille der, men det er sverd og slossing. Jeg syns ikke det har noe å gjøre i en film for 7-åringer. En 7-årsfilm kan vel en 5-åring se med en voksen?
Vi strekker stadig grenser for hva barn tåler. Det er klart at mange barn i dag er vant til langt mer inntrykk enn vi var da vi var barn, men jeg skjønner ikke hvorfor ikke barn kan få se på uskyldige enkle filmer med lek og moro som: Emil i Lønneberget og lignende filmer.
Jeg har jobbet som speiderleder. En dag kom en 9-åring og sa: Motherfucking osv.... Jeg spurte hvor han hadde det fra. Da svarte han at han hadde hørt det på "Terkel i knipe"-filmen. Jeg lurte på om han skjønte hva det betydde. Nei, det gjorde han ikke. Jeg sa at det var veldig stygt og at sånt burde han ikke si.
Jeg er heller ikke uenig, men skylden kan ikke plasseres på filmene alene. Det finnes utrolig mange sløve foreldre der ute... Når jeg innimellom hører hva barn ned i tre-fireårs alderen har fått lov til å se på blir jeg helt oppgitt. Det lages så utrolig mye søppel som er beregnet på barn, og det er vi som foreldre som må ta ansvar å filtrere vekk det som ikke er bra.
Hadde alle gjort det ville markedet nok endret seg. Tilbud og etterspørsel.
Enig, jeg synes grensen for hva barn får se og hva som blir sendt flyttes hele tiden. Alt skal være så røft og actionfylt for tiden! Lurer på hvordan det er om 10 år, jeg blir skremt av denne utviklingen.
Og det er en grunn til at en god del barnefilmer har sju års aldersgrense.
Vi har vært ganske konsekvente på dette, og dersom snuppa har fått se en barnefilm med 7-årsgrense, har vi sett den først og hun har kun fått lov til se den på dvd. (Hun er fem år nå.)
Hadde en episode i barnepassen på Ikea som gjorde meg varm:
Snuppa var vel akkurat fylt fire, og hadde lenge gått og maset om å få se nettopp De Utrolige. Vi nektet henne det, pga. av aldersgrensen bl.a.
Vi hadde gått runden på Ikea, og skulle gå og hente jenta, da vi ser de viser filmen på lerret inne på barnepassen. Alle barna sitter som paralyserte.
Vi sa klart i fra hva vi mente, og snuppa var ikke blant de yngste barna heller.:sur:
Jo, men det er vi foreldre som må ta ansvar for hva vi aksepterer i forhold til hva barna skal få se på. Jeg er klar over at store kulturforskjeller har sitt å si og jeg tror nok at norske barn nok gjennomsnittlig har et helt annet og sunnere film- og tv-forbruk enn f.eks. amerikanske barn. Likvel - det er vi som må ta ansvaret.
Ta f.eks. tegnefilmkanalene som er beregnet på barn... Det sendes så utrolig mye søppel. Samtidig er disse kanalene avhengig av reklameinntekter, og dermed av seere. Ingen seere = ingen penger. Om vi som foreldre gir blaffen og ukritisk lar ungene se i vei som de lyster støtter vi opp om det som sendes og hjelper ikke akkurat til med å gi barna "god underholdning".
Det er sant at det er undøvendig mye vold og voldsomme ord og vendinger som tas i bruk, men vi som foreldre må altså ta ansvar for å skjerme barna fra dette.
Guttungen min er 5 år, og det har lenge vært snakk om Batman, Supermann, Spiderman osv. Han begynte vel allerede som 3-åring med disse superheltene. Han plukket det nok opp fra de eldre barna. Han har aldri sett noen av disse filmene, og spør heller ikke om å få se dem. Det virker på meg som at det som fascinerer ham (og kameratene) er at disse karakterene er superhelter og har kostymer på.
Han "vet" hvem Gollum er fordi han har sett bilde utenpå dvd coveret. Han spurte hva slags film det var og jeg svarte Ringenes Herre. Da lurte han på hvem Ringenes Herre var. Jeg prøvde å forklare på en enkel og barnevennlig måte, noe som fikk historien til å høres veldig teit ut. :knegg:
Han vet også hvem Legolas er. Men det er min feil, her jeg sitter med Legolas wallpaper og screensaver på laptopen min. :flau:
Han har aldri mast om å få se filmene. Han vet at det er for større barn/voksne.
Det siste nye er visst Star Wars. Han har ikke noe peiling på hva disse filmene går ut på heller, det eneste han har fått med seg er lyssablene. Og det er visst det som virker spennende.
Vi er nokså strenge på hva guttene får se. Vi følger både sensur og magefølelse. Vi lar ikke guttene få se på tegnefilmer med vold, og holder oss til barnetv og playhouse Disney, og filmer for deres aldersgruppe, med noen få unntak som Nemo etc. Men når man kjøper en film som er tillatt for alle forventer man at den er det.
Guttene har også vært opptatt av Spiderman og Superman uten å ha sett filmene. De har lært i barnehagen og fått klær. Vi har valgt å tillate disse superheltene da de er "snille". Vi har forstått at vi må leve med noen av disse, men liker ikke at guttene kommer hjem og forteller at gutten i barnehagen har med gameboy med voldsspill på "ha med dagen". Vi snakket med barnehagen og de var enige om at gameboy ikke var noe som skulle være med den dagen. De har tydelig ikke fulgt det opp når guttene forteller om spill hvor man skal skyte og drepe. De forteller om de fantastiske fire, om djemsbånn og om Ringenes Herrefigurene. Den gutten har tydelig slepphendte foreldre, dem om det, men vi vil ikke at våre gutter skal involveres i derres slappe oppdragelse.
Jeg svelget en flokk kameler og lot de se Utrolige, da superhelt/steinmann/jernmann/drepe/angripe praten ble for heftig. Det fungerte en stund å kanalisere det, men med stadig ny påfyll fra gutten i barnehagen og språkbruken i filmene vi siden har sett, blir leken til guttene i mine øyne for voksen. Dessverre er det ikke mulig å reversere og det som før var morsomt å se på er nå for smågutter i følge guttene. Men å forsøke å la dem få være små en stund til skal vi klare!
Føler meg litt truffet her, siden AndreMann har sett Ringenes Herre siden han var rundt 5,5 år gammel eller kanskje før det. Føler meg ikke som en slepphendt mor fordet.
Der leste tanta mi at "jeg skal operere magen din". Men så er søskenbarna mine usedvanlig pysete og sarte den dag i dag og da. Husker hun ene (like gammel som bror min!) spurte meg hvordan jeg turte å reise til Algerie, om det ikke var masse farlige dyr der.
For ikke å snakke om hva det vil gjøre med en jente når hun får vite at det går an å gifte henne bort bare en eller annen kommer og spør faren hennes om det og løser et par oppgaver. Herregud, det er jo så anti-feministisk som det går an å bli. Burde vært en parole i 8. maitoget.
Du sier noe der, jeg har ikke tenkt på det engang. Men jeg reagerer på at alt skal være så fartsfylt idag. Alt skal være superæksjn og kill kill kill hele tiden. Asbjørnsen og Moe og lignende eventyr blir noe annet, synes jeg, selv om man snakker om drap og lemlestelse der og, dog i en slags forkledning. :knegg:
Forresten har ungene mine aldri trodd på superhelter eller lignende. De har alltid vært klar over at det ikke er reellt. Troll og spøkelser, derimot, som portretteres i de norske eventyrene; de har de vært bekymret for.
Så jeg lurer på hva som egentlig skremmer mest; en fjern stemme på tv som forteller eller mammas stemme som forteller om voldelige scener.
Det er forskjell på barns personlighet og jeg syns det er mer avgjørende for hva barnet kan se på enn hvilken alder filmen er godkjent for.
Elsdtemann, han er sånn nerd som Nabbes gutt :fnis:, har sett både ringenes herre og star wars. Han er 8 år og har vært svært opphengt i disse 2 seriene i flere år. Jeg var først imot at han skulle se de men han ble matet med info om filmene fra de større guttene i nabolaget. Da fant jeg og pappan ut at det var bedre han fikk se det. Fantasien lagde mye skumlere scener enn det som er i filmene. Vi hadde først en samtale om hvordan film ble laget og viste han også hvordan man kan lage ting på pc-en. Vi så filmene sammen med han. Det var ikke skummelt i det hele tatt for han. Han sitter nå også å ser domunentaren om hvordan filmene ble laget som ble sent på discovery. Han har også flere bøker om star wars . For å ikke snakke om spill og lego.
AndreMann så først "Making of LOTR" og sånn, før han så selve filmen. Star Wars har han ikke sett enda, men det står høyt på ønskelisten. Eller, jo, han har sett den første, det kom jeg på nå. Bøker er kanskje en ide, og Lego og andre effekter. Han har jo Darth Wader-maske.
Min treåring synes også det er mye skumlere å høre oss lese eventyr eller fortelle om troll osv. enn å f.eks. se spøkelser og troll på TV. Det er noe med at foreldrene selv forteller, tror jeg. Det blir mye nærmere og mere skremmende enn TV'en.
Joda..men jeg kutter ut ord jeg mener barn ikke har bruk for... f.eks drepe.
For barna er DREPE kun et ord og når de er 5 år vet de ikke konskvensen av å drepe noen.....
Det er liksom en grunn til at LoTR har 11 års aldersgrense.... det er faktisk mange barn der ute som ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet (en god del voksne også desverre...) og etter min mening klarer ikke en 5-6 åring dette. En 8-åring klarer dette mye bedre enn en 5åring.
DER er jeg enig med deg.... Fifi er skitskummel... samme som Teletubbies!
Ikke? Så du lærer altså ikke ungene hvor kjøttet dere spiser kommer fra? De stikker seg aldri til å få med seg en snutt av nyhetene? Det å drepe er en del av livet og jeg syns at det er fint å forklare ungene at vi ikke dreper for moro skyld allerede fra de er liten.
Min femåring (altså, da han var fem, nå er han syv) klarte mye bedre å skille det, enn søsteren som var syv da. Nå også, nå er de syv og 8,5 og hun vil fremdeles ikke se noe LoTR, mens han elsker det.
Joda.. de vet at biffen kommer fra kua og svinekoteletter kommer fra grisen.
Kylling er kylling.... men jeg forteller da ikke hvordan de stakkar dyra blir behandlet heller.... Mamma Mø er svært pop her i huset!!
Det er forskjell på barn ja... og forskjell på folk. Jeg ville aldri ha latt ungene mine sett LoTR. Jeg skal begynne å lese boken til de når de blir 7 år da... så kan de sikkert få se filmene etterhvert....
Dette forklarte vi jentungen akkurat som det er. For at vi kan få kjøtt så må vi drepe dyret. Drepe betyr ødelegge. For at vi kan få kjøttet må dyret dø. Trist, men sant. Jeg hadde nok ikke unnlatt å fortelle sannheten bare for å opprettholde kjøttkonsumet.
Her går det for det meste i Playhouse Disney... Kan ikke påstå at det er noe bedre heller, selv om man blir skånet for drap og andre ekle ting.
Guttungen min går rundt og svarer; Ååå, så dumt da! på klin bokmål. Hjernevasket ja, uten tvil! Stakkars... Jeg håper virkelig jeg klarer og redde ham opp fra havets dype grunner! Forhåpentligvis er han ikke helt fortapt enda. Fordømte Higgelies! Måtte byen brenne! :cool:
Spøkelser, troll og nøkken er skummle og har skremt mange barn.
Mine barn har ikke sett batman, supermann etc, da det ikke har vært noen tema, men de har sett Kim Possibel, De utrolige sammen med pappan.
De digger det alle 3.
Minsten på 3 får ikke se det ennå.
Hva med kaptein sabeltann?
Her fikk de ikke lov til å se Kaptein Sabeltann filmen før de var godt over 5 og den ble de redde av, og de skrudde av selv med skjelvende hender.
Men de reagerer ikke på tegnefilmer, for det er ikke ekte.
Spøkelser og troll er skumle og de har det for seg at de er gjemt i skapet og under sengen, mens Kim possible er en snill helt, det samme er de utrolige,men Kaptein sabeltann er skummel og farlig, for de andre voksne piratene er redd han også.
[LEFT]Vi har en som heter "Jakten på den magiske Diamant". Terje Formoe er jo klingærn som Sabeltann, og det er nok han som skremmer henne mest. Også blir vel to barn holdt fanget, og det er i hvert fall skummel.
[/LEFT]
Sånn som jeg leste og forsto hovedinnlegget til Clubby, var ikke problemet at tegnefilmene var skumle og skremmende, men at det var for "kult" med slåssing og dreping o.l.
Der er jeg helt enig med Clubby, jeg får helt fnatt av mye av det som går på Cartoon Network, Jetix og andre "barnekanaler" - jeg kommer til å skjerme lillegutt for det så lenge som mulig.
Greit nok at "de gode" alltid vinner, men det er så innmari mye slåssing først, og skal barna virkelig lære at man må slåss, skyte og drepe for å bekjempe ondskapen?
Akkurat det jeg skulle til å skrive også. Jeg ser ikke problemet med at en film (eller bok for den saks skyld) er skummel (innen en viss grense selvfølgelig) når det går bra til slutt. Det er ofte disse filmene som blir satt mest pris på. Spenningen, pulsen som går opp, også lettelsen når det går bra til slutt. Gir en form for adrenalinkick som er en deilig følelse. Særlig hvis man får sitte i et trygt fang og trykke seg inntil en voksen eller gjemme seg halvveis bak en pute.
De filmene Clubby snakker om trenger ikke engang å være skumle. De er forferdelig bråkete, det må være høye skingrende stemmer og action absolutt hele tiden. Jeg føler at de som produserer disse filmene nesten undervurderer barna, fordi de regner med at hvis det ikke er action, høye lyder og full fart hele tiden vil barna kjede seg. De voksne orker som regel ikke engang å sitte sammen med barna for å se på, fordi det er er så slitsomt. Kvaliteten er ofte dårlig, handlingen er enkel og språkbruken blir platt og ensidig, og fokuserer på dreping og vold. De tilfører ikke mye positivt i det hele tatt, bortsett fra at foreldrene kan kjøpe seg fri noen minutter.
Vi forandrer også på eventyrene; både Asbjørnsen&Moe og bibelfortellinger. Død og fordervelse kommer han til å oppleve nok av senere i livet.
Ellers er jeg helt enig med Clubby i at der er mye dårlig språk i barnefilmer. Spesiellt de som er oversatt fra engelsk. Jeg ser ofte orginalversjonen også, og det er ikke sjelden jeg sitter igjen med et helt annet inntrykk enn jeg fikk av den norske. Det går spesiellt på språklige forenklinger. Engelsk kan være mye mer nyansert og underfundig formulert, på Norsk blir det liksom i klar tekst.
Unger er jo så forskjellige. Min 7 åring har elsket dinosaurer fra han var 3 år. Da mener jeg ikke snille filmer som Lillefotfilmene, men derimot filmer som den BBC serien som gikk på NRK om "Dinosaurene vender tilbake" Den var temmelig realistisk. Han har sett den gjentatte ganger på dvd. Han har også sett et par av Jurassic Park filmene uten å bli det minste redd. Han har til dags dato aldri hatt mareritt over noe han har sett på film. Han vet at dinosaurer ikke finnes. Vi har lest masse faktabøker om dinosaurer så han kan så mye om emnet at det ikke er skremmende for ham.
Ville aldri latt ham få se Ringenes herre eller Harry Potter filmene. Jeg tror ikke han ville bli redd, men det er ikke filmer for en 7 åring etter min mening. Han ville ikke ha forstått noe særlig av dem.
Folkeeventyrene bryr han seg fint lite om. De skremmer ham i hverfall ikke. Den eneste han har vært litt redd for er kaptein Sabeltann. Han blånektet å se ham da vi var i Dyreparken i Kr. Sand.
Det at grensene flyttes oppdaget jeg et eksempel på her om dagen. Min datter på 4 år ville se Disneys tegnefilm " Skjønnheten og Udyret" som kom ut i 1991. Den hadde 10 årsgrense.:confused: Ringenes herre hadde vel 11 årsgrense. De to filmene kan ikke akkurat sammenlignes når det gjelder å være skumle.
En må vel se ungene litt an. Noen tåler mer enn andre. Jeg var livredd Pompel og Pilt og mr. Nelson da jeg var liten.:eek: Mine barn hadde ikke forstått hva som var så skummelt med de. TV-mediet har nok gjort barn litt mere hardhudet i dag enn det jeg var.
Ellers er jeg enig i at oversettelsene mange ganger er ganske fantasiløse. Det burde vært mulig å moderere språket utfra hvilken målgruppe filmen har.
.. men det er vel ikke så mye stygg språkbruk i denne serien vel? Ord og uttrykk som "Knuse deg.... Nå skal vi sloss... Klare til angrep!! Nå skal du dø!" etc (sitat Clubby)? Problemet var jo språkbruken og kvaliteten, ikke at det var skummelt. Dette er jo serier og filmer med ganske godt kvalitet synes jeg, og kan ikke sammenlignes med de grelle tegnefilmene som Clubby kritiserer. Det er jo noe helt annet å faktisk se dyr som dreper i naturen (eller dinosaurer i en dokumentar) enn tegnefilmer med superhelter som man skal se opp til, der slåssing og dreping er tøft, og ordene drepe og knuse gjentas til stadighet.
(eller var det ikke svar på Clubbys innlegg kansje :blånn: )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
