Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Men de aller fleste er slettes ikke tøffe nok til å gjøre stort annet enn å se surt på folk og snakke bak ryggen, vet du. De kan si at man skal tatovere folk i panna og whatnot - men de gjør det ikke. Jeg ville dessuten sett meget annerledes på en mann som sier at nei - jeg vil ikke passe barna dine, for jeg er dømt for overgrep og har endret livet mitt og har prinsipp om å aldri være alene med barn - og på en mann som jeg får høre av naboen at jeg skal være forsiktig med.
Det jeg noen gang tenker på, er hvorfor ikke personer som hun ovenfor, ikke uttrykker slikt hat om foreldre som slår barna sine, eller utsetter barn for omsorgssvikt. Hvorfor er det ikke facebook-grupper for de som hater foreldre som slår?
Seksuelle overgrep er blant de minst forkomne former for overgrep, det er mye mer fysiske overgrep mot barn enn seksuelle. Men det nevnes så og si aldri.
Du tar feil. Andre overgrep mot barn er vesentlig mer omtalt. Og fordømmes også svært kraftig. Men du legger antagelig ikke like godt merke til det fordi det ikke treffer like hardt hos akkurat deg.
Jeg skal forresten ikke være edlere enn jeg har grunn til, Kristoffer. Du ville nok aldri fått være alene med mine barn heller. Men jeg ser at jeg åpenbart ikke har noe problem med å diskutere med deg en mer eller mindre hel lørdag. Og det tror jeg betyr at det er håp. Det som er avgjørende for meg kjenner jeg, er nettopp det at du da er såpass åpen.
Som Smilefjes er inne på, så fordømmes disse hardt, de også, selv om du ikke merker det i like stor grad. Og både seksuell overgrep og andre overgrep mot barn skjer så ofte at man neppe oppnår noe videre hensiktsmessig ved å stille dem opp mot hverandre for å sammenligne hyppighet.
Jeg respekterer at du ikke ville latt meg være med dine barn. Selv om jeg vet med meg selv at jeg aldri ville gjort noe, men tvert i mot tror jeg kunne vært en bra voksenperson for barn, så må foreldre få lov til å føle seg trygge. Jeg er jo ingen forelder, men jeg forstår jo at ingenting er verre enn å være redd for sine barn?
Takk for at du gir meg sjansen til å være åpen også!
Mente ikke å si at noe var verre enn det andre, og det kan godt hende jeg bare ikke har lagt merke til voldssaker mot barn og omsorgssvikt i like stor grad. Og kanskje hvis media skriver mye mer om seksuelle overgrep, så tror folk at de skjer mye oftere også?
Mht aldersgrenser så er det en rar sak, og nok veldig vanskelig å si om den grensen som er satt er riktig. Feks her i USA, hvor man kan kjøre bil når man er 16 år. Det er uendelig mange ulykker her med ungdommer involvert, og hver enda gang kommer diskusjonen opp: burde 16-åringer hatt lappen? Er de modne nok? Og da er det alltid noen som argumenterer med hva loven sier og tillater. Som om Loven alltid er det riktige. Det eneste jeg vet er at om vi skulle kimse til å bo her når ungene våre er 16, så er det fat chance in hell at de får lov til å ta lappen. Jeg driter i hva loven i USA sier på det punktet - mine unger er ikke modne nok.
Tilsvarende er det jo seksual lavalder på 17 år her. Og man må være 21 år for å drikke alkohol. Og 18 år for å kjøpe våpen. (Myndighetsalderen er 21 år, men man sendes glatt i krigen lenge før det).:gal:
Bare for å gi eksempler på at det ikke alltid er så at den aldersgrensen Staten har satt for ting som gjør at det er den fornuftige og rette aldersgrensen.
Men selvfølgelig må man jo ha en lovpålagt grense, og den som virker latterlig for noen, er kanskje smart for andre. Så forhåpentligvis representerer den et snitt som flertallet bør rette seg etter? :vetikke:
Kanskje burde man bare ha en myndighetsalder, og så la alle få gjøre som de vil etterpå? Jeg blir liksom litt fnisete av at man i Norge er myndig og kan stemme og dra i krigen når man er 18 år - men kjøpe sprit, nei det kan du bare glemme! Det er fali, det! :dåne:
Men på den andre siden blir det kanskje dumt å si at man ikke skal få ha sex før man er 18. Sex er jo en fin ting, om det skjer mellom to som begge ønsker det. Og man er moden før man er 18 år (vel, mange er det, i det minste...). Men igjen, sex kan jo føre til barn. Som man bør være i stand til å ta vare på. Er man det når man er 16? Og er argumentet om at man ville hatt sex uansett gyldig, og burde det i så tilfelle gjelde for alkohol også? Kanskje burde man bare senke myndighetsalderen til 16 år. Men da får man jo 16 åringer som kjører bil (og da vil jeg ikke bo i Norge heller. :knegg: ).
Jadda. Og sånn kan man diskutere, det er ikke lett, det der med aldersgrense. Men de er nå satt, og da respekterer man dem. Til en viss grad i alle fall. Jeg kjenner amerikanere som gir ungene sine på under 21 år alkohol. Men som forteller ungene sine at sex tilhører ekteskapet og ikke har noe med aldersgrense å gjøre (17 år sier loven, den driter du i, for Gud sier Ekteskapet. Det er kanskej derfor det er lettere å bryte alkoholloven også? :snill: ).
Jeg synes det var interessant å lese Kristoffer sine argumenter, særlig siden jeg forstår det sånn at du selv har begått overgrep? Eller leser jeg helt feil nå? Det sier i alle fall mye om FP når man kan stå fram her og si slike ting uten å bli sablet ned på annet enn argumentene. :tilber:
Jeg er likevel fremdeles der at jeg mener at barn har krav på beskyttelse, og at jeg ville likt å vite om jeg hadde en overgriper i kretsen rundt meg, så jeg kunne beskyttet meg (les ungene). Og jeg ville gjerne likt å sett seriøs forskning på at overgripere som blir avslørt begår flere overgrep. Det burde jo være mulig å sammenlikne feks Norge og USA her, iom at her finnes det offentlig tilgjengelige registre for overgripere (som sagt finnes det en iPhone-app, bl.a). Det er også strenge regler for hvor de får bosette seg (nærhet til skoler og barnehager) og hvordan de skal oppføre seg (feks får de ikke åpne døren på Halloween). Osv, osv. Begår slike overgripere flere overgrep enn de som bare er overgripere i det skjulte?
Målet mitt er jo å beskytte ungene, og om man kunne bevise over all tvil at det var bedre at overgripere ikke ble offentliggjort (da as in de begår færre overgrep, ikke at det er best for overgriperens følelsesliv), ja da hadde jeg vært innstilt på at det ikke skulle finnes noe offentlig register over overgripere (det er jo kun dem som blir tatt som vil stå der). Det er ikke straffeaspektet jeg er opptatt av når jeg synes kunnskap er makt i denne sammenhengen, det er forebyggingen. Og om man får ned gjentakelsesprosenten fra 13 til feks 11% med å ikke henge ut overgriperene, ja da synes jeg faktisk at det er et poeng å ikke offentliggjøre. Det betyr derimot ikke at jeg synes det er ok at 11% begår overgrep igjen.
Og så er jo spørsmålet om noen av disse overgrepene kunne vært unngått om man hadde visst og kunne passet på ungene.
Konklusjon: vanskelig, veldig vanskelig. Men jeg synes det var påfallende hvordan tallene viste at behandling hjelper. Og kjenner litt at jeg mener at overgripere burde sperres inne til de aksepterer behandling.
For det første: Nei jeg har aldri begått overgrep. Viktig viktig viktig å presisere!
Du har rett i at disse aldersgrensene ikke er vitenskapelig forankret. Det er noe merkelig at en 15-åring ikke skal få lov til å ha sex med kjæresten på 20. Jeg mener at seksuell og kriminell lavalder bør være den samme.
Så vidt jeg vet, finnes det ikke forskning som sammenligner tilbakefall i USA som henger ut overgripere på en måte som ligner på Romas Colloseum-historie, og steiningen av kvinner i midt-østen. Disse lovene i USA bør virkelig bekjempes, og heldigvis er det menneskerettighetsorganisasjoner som forsøker.
Men forskningsteoriene er ganske klare på at det er større fare for overgrep når overgripere isoleres og støtes ut av samfunnet. Så jeg tror USAs lover fører til mye mer overgrep. Det er jo veldig synd, når de egentlig ønsker og forebygge, men så skjer det motsatte, fordi politikerne lager lover som er i strid med hva forskningen sier.
Og litt tilleggsinfo om USAs lover: Det står også barn på disse listene. Og barna må følge lovene slik voksne overgriper gjør. Det betyr at barn ofte må flytte fra familiene sine, fordi de ikke får lov til å bo i nærheten av barneskoler etc. Det er fullt av hjemløse overgripere, i enkelte store byer er det ikke lov til å bo i hele tatt. Tror det var San Francisco, men husker ikke helt.
Men lovene gjelder ikke bare barneovergripere. Også folk som tisser på gaten må følge de samme lovene, fordi det anses som en seksualforbrytelse.
Jeg synes USAs lover er menneskets ondskap på sitt verste.
Jeg syns du er inne på en farlig tankegang når du argumenterer for at de seksuelle aldersgrensene er relative. Hvis man kun ser på tallene som om det var matematikk, så kunne man kanskje argumentert slik du gjør. Men etikken i det du gjør der er forkastelig. Ved å si at forskjellige land har forskjellige grenser, og derfor er det ikke moralsk galt å bryte den loven, så prøver du å flytte på en del grenser som ikke skal beveges i det hele tatt!
Det er ikke lov, det skal ikke være lov, det bør ikke være lov, og det må ikke være lov, for en voksen å ha et seksuelt forhold til et barn. Når man er under 16, så er man et barn. Jeg har kjenner ganske mange ungdommer i aldersgruppen rett under 16, og etterhvert som man blir mer kjent med dem så ser man hvor sårbare de er. De SKAL IKKE settes i en situasjon der de må ta et valg om hvorvidt de vil ha et seksuelt forhold til en voksen. Den voksne har ansvar for å holde seg unna, og klarer h'n ikke det basert på indre retningslinjer, så skal h'n vite at loven er klinkende klar.
18, 19 og 20-åringer som er ute etter ungdomsskolejenter er lavpanna tapere. Dødsstraff er å ta litt hardt i, men fengelsstraff; gjerne for meg.
Jeg tror du har overtolket meg litt her. Jeg har ikke sagt at det er moralsk greit å bryte loven. Det jeg forsøker å si, er at juridiske lover påvirker moralen i et samfunn.
I Norge er det umoralsk å ha sex med 15-åringer. I Sverige er det greit. Vår moral formes av juridiske lover.
Aha. Jeg hadde ikke fått med meg at du var han i artikkelen (som jeg ikke har lest heller). Men burde gjøre før jeg diskuterer videre. :nemlig:
Uansett, du har et poeng i at lovgivningen her også omfatter barn, og at man havner i registeret for de aller snodigste ting. Men da er det jo måten det praktiseres og lovverket bak som er problemet, ikke nødvendigvis registeret i seg selv? Jeg er enig i at det er brødteit at feks to 13 år gamle jenter, som sendte sms til en tredje venninne av seg selv i undertøyet (vi snakker truse og topp og ikke seksualisert posering her) havnet i registeret som dømte seksualforbrytere. Men det gjenspeiler jo det psyke forholdet man i USA har til sex og kropp. :gal: Ikke en gang småbarn på året får springe nakne på stranden her. Det er litt for lett å bli definert som seksualforbryter her. Virkelig.
Fornærmet? : rofl: Nei, jeg blir ikke fornærmet. Det er en del ting her som er mildt sagt rart, og jeg er bare gjest her, det er ikke mitt land, så jeg tar ikke kritikk personlig. ;)
Jeg er delt mht registeret, men jeg ser at du argumenterer mot det, og leser argumentene dine. Det er interessant. :nemlig:
Ja, jeg mener det. Moral og etikk er mer enn hva som står i loven. Jeg håper og tror at de færreste voksne ville hatt seksuell omgang med en 14 eller 15-åring, selv om loven sier at det ikke er ulovlig.
Registeret fører til at overgripere ikke er motiverte for behandling, og det fører til at de fleste overgripere nekter skyld og dermed går fri. Så problemet bare forverres.
Jeg ser sammenligningene du gjør, Kristoffer. Og jeg forstår hvorfor. Det hadde virkelig vært veldig mye lettere for deg om grensene for seksuell lavalder ble endret, eller at man i det minste kunne si at de ikke er absolutte.
Men selvom jeg har forståelse for at du ønsker å tenke dette så tar du feil.
Man sier faktisk ikke at det er greit å løpe etter alt som har passert 16 år. Det man sier med lovgivningen er at det er forbudt frem til da. Det er etisk forkastelig om en mann på førti år legger seg etter 16-åringer også.
Greia er at det kan være vanskelig sågar for voksne å forsvare sine intimsoner. Når intimsonen invaderes av en som smiler så er det svært mange som syns det er vanskelig langt opp i voksen alder å be smileren dra seg unna. Det er vanskelig å si nei til "bare en klem" osv. For et barn er det dramatisk mer vanskelig. Derfor er barns rettigheter beskyttet i lovverket og ansvaret tillagt den voksne. Det er ikke lov. Det forbudet skal respekteres.
Jeg mener at loven om seksuell lavalder skal vurderes som lovgivning mot ran, drap og vold. Ikke som lovgivning mot å plukke blåveis i naturen.
Jeg setter veldig pris på at du forstår meg, og det har mye å si for at man vil lytte også.
Men jeg synes kanskje folk er blitt overdrevent opptatt av aldersforskjeller. Du sier at det er forkastelig om en på 40 er sammen med ei på 16. Hva med en på 45 og ei på 20? Eller ei på 25 som gifter seg med en rik mann på 60?
Eller 60 og 30? Hva med 14-åringen som er sinnssykt forelsket i en på 23? Er det moralsk forkastelig av 14-åringen, eller er det bare omvendt?
Ikke tolk dette som at jeg nå igjen prøver og argumentere mot lavalderen. Jeg respekterer lavalderen og som du sier så er den nok greit plassert, selv om jeg mener den burde være 15 slik som i Sverige og Danmark, og på samme nivå som den kriminelle lavalderen. Det har ingenting med meg å gjøre, fordi jeg tiltrekkes ikke av 15-åringer.
Jeg syns store aldersforskjeller er kjemperart uansett, jeg. Jeg kunne ikke sett for meg å kle av meg sammen med hverken en på 18 eller en på 60. :skremt:
For ikke å snakke om hva i alle dager man skulle snakket om?
Men det er greit når den yngste er såpass voksen at den får ta ansvar for sine egne valg samme søren hvor moden eller umoden vedkommende er. Har man passert tyve så syns jeg rett og slett man er å regne for voksen og skal ta ansvar for seg selv.
Denne måtte jeg bare kommentere. Hva man har å snakke om har for meg ingenting med alder å gjøre. Jeg har gode venner som er mye yngre enn meg, og andre som er myyye eldre enn meg. Og jeg har folk jeg sliter med å finne på noe å snakke om, selv om vi er like gamle og egentlig skulle være opptatt av mye av det samme. Det har mye mer med kjemi og interesser å gjøre enn med alder mener jeg. Og når det gjelder kjærlighet så er det nok de faktorene som er mer avgjørende enn år og måneder.
Ja, den eldste vennen jeg har hatt var rundt 60 år, vi hadde mange gode samtaler. Så skal ikke se bort i fra at et forhold med 30 års aldersforskjell kan funke for noen. Folk er så forskjellige, og det synes jeg skal være greit.
Når det gjelder barn, og unnskyld hvis jeg sier for mye, men det handler jo om personligheten deres hvis jeg forelsker meg. Og jeg kan ikke noe for det, men jeg synes de kan være fantastisk interessante mennesker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
