Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I dag ble en politimann dømt for overgrep mot ti gutter. I VG er han omtalt som ex-politimann. I Dagbladet er han identifisert med navn og stort bilde. Er det ok å identifisere en overgriper i media på denne måten? Jeg kjenner selv at jeg synes det er fint å offentliggjøre pedofile, men må samtidig innrømme at det ville vært ekstremt belastende om noen i min familie ble dømt for noe slik, og så identifisert i media slik at det ville blitt kjent for alle og enhver. Offeret må såklart hensyntas mest, men burde ikke straffen retten setter være nok? Eller er det i allmennhetens interesse at en overgriper blir offentliggjort?
Tja, er det så mye verre at den dømte i pedofilisaker vises fram med navn og bilde enn at offer i f.eks drapssaker blir klistret opp i alle medier med navn og bilde?
Det er da ikke noe veldig kontroversielt ved å navngi dømte forbrytere? Og jeg klarer virkelig ikke å se at det skal tas særlige hensyn til pedofile. Ergo: jeg synes det er helt greit.
Jeg er delt. På den ene siden mener jeg dette betyr at han ikke vil være ferdig sonet når straffen er over. På den annen side mener jeg det er innenfor det han må regne med - sånn er det bare. Og at de blir ikke ferdig sonet de han har forbrutt seg mot heller.
Jeg er helt sikker på at det finnes kategorier kriminelle hvor jeg vil ha større sympati enn akkurat pedofile overgripere. Dog ser jeg at prinsippet burde være det samme. Også tenker jeg at med den artikkelen der, og egenskapen ekspoliti i samme slengen så ligger det ikke akkurat an til en hyggelig soning for fyren.
Hva med hensynet til familien hans? Betyr ikke det noe? Jeg tenker selv at det ville vært ekstremt belastende om det var min slekt, det er jo en skrekkelig uglesett forbrytelse.
Og, hm, er det vanlig at straffedømte navngis altså?
Det er veldig vanlig at selv mistenkte navngis etterhvert, ja.
Hensynet til familien? Jo. Det er viktig. Men jeg vet ikke om det er mer viktig enn at de som kommer ut for denne fyren senere vet hva han er for en? Jeg syns ikke det.
Jeg visste ikke at drapsmenn heller ble navngitt konsekvent heller jeg altså. (Og det kan vel ikke stemme heller? Jeg kjenner til en drapsmann, og han ble både sladdet i media og navnet har jeg aldri sett på trykk. Men det er kanskje noe nytt de har begynt med, å offentliggjøre dem? :gruble: )
Problemet for meg er måten tabloidene legger det frem på mer enn det faktum at forbryteren blir identifisert. Både for ofrene og deres nettverk og for nettverket til forbryteren er det en enorm tilleggsbelastning som de ikke har fortjent.
Og ja, jeg er enig i at det er viktigere at folk kan vite om det og beskyttes enn at man skal skåne familiemedlemmer. Det blir et paradoks, synes jeg, at man både vet at han kan begå nye overgrep og folket derfor bør varsles, og at han samtidig slipper ut av fengsel igjen.
Her i USA finnes det en iphone-app der man kan få kartfestet overgripere med adresse, bilde, når de ble dømt og hva de er dømt for. Jeg synes i grunnen det er ganske ok når jeg bare fikk tenkt meg om. Det er ikke overgriperne, men offer (og potensielle nye), som trenger beskyttelse.
Et vennepar syntes det også var ganske ok, da de fant ut at naboen rett over veien, han som alltid smiler og er hyggelig mot ungene, var dømt for overgrep.
Som verktøy til å begå hat-forbrytelser er det derimot ikke ok.
Viggo Kristiansen, Thomas Quick, Nokas-gjengen, Bjarte Baasland; Helge Fossmo. Mange dømte og navngitte. Vet også om mange flere ikke så "kjente", som har drept kone, barn osv. Fullt navn og bilde.
Er forbrytelsen av en karakter som gjør at den har mediainteresse så pleier de ofte å komme med navnene. En og annen standard narkoman drapsmann-under-ran er jo ikke så nyhetsaktuell, så da blir det gjerne hverken sak eller navn.
Det er ikke uvanlig å navngi dømte. En straffedom er offentlig informasjon, og slik bør det være i et demokrati. Men jeg skjønner reaksjonen; offentliggjøring av en slik dom kan naturlgivis være en stor belastning både for den dømtes familie og også for den dømte etter at dommen er sonet. Jeg kan ikke se at det er stort å gjøre med det.
Det er i Norge forbudt å gjøre registre og oversikter over straffedømte offentlig tilgjengelig.
Jeg synes det er helt greit.
Hadde en i min familie gjort noe slikt, og dermed havnet i media - så hadde jeg syntes det var helt greit da også. Hvorfor skal jeg skånes foran potensielle ofre?
En eller annen fyr sto frem i media, Se&Hør, og fortalte om hvor vondt det var å ha blitt beskyldt for overgrep. Han fortalte i fine farger om de grusomme beskyldningene han var utsatt for stakkars. Sånn at enhver kunne skjønne hvem han skulle ha gjort noe.
Offeret forsøkte etter dette å ta livet av seg.
Det hører med til historien at mannen ikke ble frikjent i neste rettsinstans - da måtte han inn til soning. Men for offeret var altså historien ugjenkallelig ute og kunne aldri tas tilbake.
Jeg har ikke lest Se&Hør etter dette. Heller ikke hos tannlegen. Der gikk grensen.
Ja. Det er også blitt vanligere og vanligere at mistenkte navngies. Viggo Kristensen var det jo stor ståhei rundt, han ble avbildet på førstesiden i VG med fullt navn før han var dømt.
I en sak som sikkert flere her inne kjenner til (stemorsaken fra NM), skiftet hun navn før hun ble dømt. Jeg vil anta at det var for å skåne familien.
Om det skjedde med en i min familie, ville jeg vært glad om det kom frem med bilde og alt, tror jeg. Da blir ikke de andre mennene i familien mistenkt.
Hva han har gjort er i og for seg uviktig, han er dømt for en forbrytelse og kan derfor navngis i media. Men hvorfor skal han betale, utover fengselsstraffen sin, i større grad enn andre kriminelle lurer jeg på?
Jeg ser noen nevner at da kan man i ettertid beskytte seg mot ham, men hva om du er så opptatt med å skule til naboen du vet er pedofil at du glemmer å passe på den naboen du ikke vet noe om? Barna våre må vi uansett passe på, å henge ut mennesker på grunnlag av legning er ikke en praksis jeg synes hører hjemme i et sivilisert samfunn. Og la oss innrømme det; oftere enn ikke er det legningen som skremmer fordi vi ikke forstår den, liker den eller kan forholde oss til den. Det er overgrep mot barn som er forbudt. Ikke å være pedofil.
En pedofil overgriper som er dømt vil uansett bære med seg dommen resten av livet og vil derfor være begrenset i sine muligheter til å jobbe med barn.
Ja, det er nok vondt for familie å få klistret navn på et domfelt familiemedlem utover avisene, men jeg syns hensynet til potensielt nye ofre må telle mer. Og folk som har gjort ting som denne jævelen fortjener egentlig å få ballene revet av i tillegg.
Jeg synes dette er helt skivebom jeg altså.
Det er ikke bare pedofile som henges ut i media. Snarere tvert imot - det er i hovedsak drapsmenn og de store økokriminelle som henges ut med navn i media. Sexforbrytere skånes i svært stor grad.
Og jeg tror ikke de fleste er redde for legningen pedofili. Om naboen min er pedofil eller nekrofil eller whatnot interesserer meg midt på ryggen. Men om naboen min har en historikk på å begå overgrep mot barn - se, det interesserer meg en hel del å vite om. Ikke fordi jeg fordømmer hva naboen tenner på, men fordi jeg fordømmer hva naboen beviselig har gjennomført mot barn.
Det er ikke nok for meg å vite at de som jobber med barna mine ikke er dømte overgripere - jeg har ambisjoner om å beskytte dem mot andre også.
Jeg synes pappalille tar feil i at pedofile straffes hardere enn andre. Det er som sagt vanlig at folk som er dømt blir omtalt med fullt navn.
Men jeg er helt enig med henne i at det å "vite om" kjente pedofile forbrytere har en veldig begrenset nytteverdi når det kommer til det å beskytte barna sine.
Jeg er veldig i mot slik offentliggjøring. Hvorfor? Mannen har selvsagt gjort noe som er verdt å fordømme. Men denne fordømmingen har han også fått med 10 år i forvaring. Hva er meningen med forvaring? Jo, det skal sikre at den dømte får mulighet til å endre seg slik at han kan komme tilbake til samfunnet som en pro-sosial borger. Men er det mulig etter en slik offentliggjøring? Nei.
Han vet at han kommer tilbake til et samfunn hvor han ikke er ønsket, og hvor alle vet hva han har gjort. Han vil få enorme problemer med å leve et tilnærmet normalt liv som uføretrygdet og pensjonist når han slipper ut. Hva er da motivasjonen hans for å gå inn i behandling å være kapabel til å endre seg i terapi? Ingen - han har ingenting å se frem til. Det betyr at han kan komme ut om 10 år, uten å ha endret seg seg så veldig. Når han slipper ut, må han bo i skjul og vil få store problemer med å etablere noe særlig normalt sosialt liv. Dette kan føre til at han begår enda flere overgrep når han kommer ut, fordi han har ingenting i livet som motiverer til å leve som normalt.
En slik offentliggjøring kan derfor virke helt mot sin hensikt, og bare føre til mer av den atferden han nå ble dømt for. Jeg tror offentliggjøring derfor ikke er måten å beskytte samfunnet på.
Det jeg spør om er hvorfor pedofile overgripere skal straffes hardere enn andre i form av å henges ut i ettertid. Altså etter at straffen er ferdigsonet. Jeg sier ikke noe sted at han skal skånes fordi han er pedofil, jeg sier faktisk at han bør regne med å navngis på lik linje med alle andre som blir dømt for det de er tiltalt for.
Hvordan leser dere noe annet inn i innlegget mitt? :gruble:
Ja, og det Kristoffer sier er også viktig. Jeg har en bekjent som har skrevet hovedoppgave om den stigmatiseringen disse forbryterne møter i forbindelse med legningen sin, og at det med stor sannsynlighet begås overgrep mot barn som kanskje kunne vært unngått om det hadde vært noe mindre tabu å snakke om legningen sin med fagfolk. For de fleste er terskelen for å søke hjelp skyhøy, og det er faktisk ikke slik at det å være pedofil også gjør deg til en overgriper og sadist. Det sitter mennesker der ute med denne legningen og sliter alene. De sliter fordi de vet, i motsetning til dem som forgriper seg, at det ville være galt å gjøre det de har lyst til å gjøre.
Jeg skjønner litt hva Pappalille mener tror jeg, for de straffes virkelig hardere. Og det i form av røff behandling i fengsel (av medinnsatte) og avvisning fra samfunnet. Pedofili er det virkelig INGEN som aksepterer. Har du bedrevet økonomisk utroskap bryr ikke folk seg i samme grad.
Jeg kjenner ei som er sammen med en pedofil overgreper, fordi hun mener han har blitt frisk. For meg er det helt fjernt, for jeg dømmer liksom personen for alltid, sånn som mange andre ville gjort.
Jeg vil mene at om tilbakefallsprosenten for overgripere ikke var som den er så ville de ikke i samme grad blitt stigmatisert. Det ligger altså også et element i naturen til de fleste overgripere her - historikken viser nettopp at de gjentar overgrep så fort de får sjansen. Så dermed er det faktisk greit at samfunnet er klar over risikoen og altså kan trygge barna sine. Virkelig. Hadde normalen vært at overgripere lærer av fengselsstraff og ikke gjentar overgrep etter soning så hadde jeg sett annerledes på å identifisere dem.
Jeg kan aldri noensinne se for meg at et normalt menneske kan være sammen med en pedofil overgriper? :sjokk:
Nuvel. Jepp. Seksualforbrytere og forbrytere som har gjort noe med barn har ikke særlig hyggelige opphold i fengselet. Igjen - jeg ser ikke problemet. Om noen myrder en overgriper i fengsel så vil dette være straffbart på lik linje som ellers i samfunnet. Det er ikke akseptert i eller utenfor fengsel å begå lovbrudd. Men om en overgriper i fengsel kalles drittsekk eller sliter med å få aksept - helt greit for meg. De er fedre en hel del av de som sitter i fengsel også. For ikke å snakke om at en hel del av de er nettopp overgrepsoffere.
Når det gjelder hvordan man møter en man vet er en pedofil overgriper etter at han er ferdig med å sone?
Jeg kjenner at jeg vet ikke helt. Jeg ville aldri sjikanert noen. Men jeg ville aldri bedt ham passe barna mine heller. På samme måte som jeg ikke ville bedt en narkolanger passe dem eller noen andre jeg føler er en risiko. Jeg omgås igrunnen ikke så mange lovbrytere at jeg har all verdens med erfaring - men jeg ser jo at jeg vil ha mindre skrupler med å hilse på en ny nabo som har begått underslag enn en som er pedofil.
Og til sist - om straff som ikke går over etter soning og at det burde den.
Ofrene til pedofile overgripere har med seg store sår på sjelen resten av livet. Jeg kan ikke se hva pedofile utsettes for som noe problem i forhold til hva ofrene deres gjennomgår.
Jeg tok utgangspunkt i denne gitte saken. Og denne mannen bør ikke ha sterkere rettsikkerhet enn andre dømte. Men det er faktisk ikke lenge siden vi fikk smurt opp forbrytere på førstesiden av avisen - ikke for det, trenden er jo å gå enda lengre. Tenk på Nokias ranet som det er kommet film om. Toska er jo en "kjendis" på linje med Aylar ect (kan nesten ikke vente til Toska dukker opp i "Skal vi danse")
Om dette er en lur utvikling? Nei, det tror jeg ikke. Om pedofile overgripere behandles verre enn andre i media? Nei, det tror jeg heller ikke.
OK, jeg trodde du snakket om denne saken. Her er jo en person som er dømt, men ikke har sonet.
Jeg kan heller aldri se for meg at noen kan være sammen med en overgriper og stifte familie med han, men det skjer tydleigvis. Det aller verste syns jeg er å sette seg selv foran barna sine. :nemlig: Jeg hadde aldri tatt sjansen!
Jeg ser heller ikke problemet med at en pedofil har det kjipt i fengsel, men det er jo fordi jeg er veldig dømmende akkurat når det gjelder slike overgrep. Det jeg ikke helt hva jeg syns noe om er at de fortsetter å straffes også etter at de har sonet dommen sin. De vil jo aldri ha mulighet til å gjøre opp for seg.
Jeg klarer egentlig bare tenke og mene noe om offrene kjenner jeg.
Hva mener man når man sier at de fortsetter å straffes? Jeg skjønner ikke dette.
De får ikke venner så lett? Neivel - det gjelder da ganske mange det. Min mor for eksempel har ikke en eneste venn i hele verden og får neppe noen heller. (Det er ikke rart altså - hun er helt rabiat).
Folk liker dem ikke? Neivel - det er da ganske mange som ikke likes?
Jeg vil anta de møter fordommer hver eneste dag. Når det kommer til absolutt alt. Hvem ansetter en pedofil overgriper f.eks.? Dette er forutsatt at de ikke lever anonymt altså. Klarer de starte på nytt med ny identitet, så vil jo saken bli en helt annen.
Politimannan i HI f.eks. Han har jo en utdannelse og sikkert masse arbeidserfaring. Men, hva slags jobb vil han få etter dette? Hvem vil være kjæresten hans? Kompisen hans? Ikke mange.
Jeg snakker om/til dem som mener man skal igangsette varsling av nabolag når en dømt seksualforbryter flytter inn. Jeg synes ikke det har noe for seg, og jeg mener det bare er nok en måte å idømme straff på etter at selve straffen er sonet.
Aha. Jeg mener ikke at man skal iverksette varsling av nabolag. Det er å gå for langt. Medmindre man faktisk har en overgriper som det innebærer risiko med. Idet man slipper en overgriper ut av fengsel bør det faktisk gjøres en evaluering på risiko synes jeg.
Men det gjelder da uansett hvilken forbrytelse han var dømt for. Jeg vet ikke sikkert, men jeg antar jo at man er død og begravet som politiansatt etter å ha sonet en dom for nær sagt hva som helst.
Jeg synes jo ikke man skal henge ut dømte pedofile på nettsteder eller dele ut løpesedler med navnene deres, men at pedofile skal ha krav på ekstra rettsvern i forhold til andre forbrytere, det klarer jeg ikke å skjønne eller akseptere, og folk som blir dømt for alvorlige forbrytelser navngis i avisen hver eneste dag. Han her, for eksempel: www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3848037.ece.
Og ærlig talt, folkens: det er lett å unngå å bli hengt ut som dømt pedofil: det er faktisk bare å la være å begå overgrep mot barn.
[quote=smilefjes;2477484]Jeg vil mene at om tilbakefallsprosenten for overgripere ikke var som den er så ville de ikke i samme grad blitt stigmatisert. Det ligger altså også et element i naturen til de fleste overgripere her - historikken viser nettopp at de gjentar overgrep så fort de får sjansen. Så dermed er det faktisk greit at samfunnet er klar over risikoen og altså kan trygge barna sine. Virkelig. Hadde normalen vært at overgripere lærer av fengselsstraff og ikke gjentar overgrep etter soning så hadde jeg sett annerledes på å identifisere dem.
Dette er faktisk ikke riktig. Overgripere mot barn er blant forbryterne med lavest tilbakefallsprosent av alle slags kriminelle. De aller aller færreste begår nye overgrep.
7275 overgripere ble fulgt i 25 år etter soning, og viste følgende grad av tilbakefall:
Pedofile med jenter som ofre:
Blant 1.011 overgripere fullførte 851 behandling, og 4 av disse begikk nye overgrep (0.47%). 160 avbrøt behandling, og 12 av disse begikk nye overgrep (7.5%)
Pedofile med gutter som ofre:
Blant 1251 overgripere fullførte 1067 behandling, og 19 av disse begikk nye overgrep (1.8%). 184 avbrøt behandling, og 32 av disse begikk nye overgrep (17.11%)
Ikke-pedofile barneovergripere med jenter som ofre:
Blant 2196 overgripere fullførte 1675 behandling, og 4 av disse begikk nye overgrep (0.24%). 521 avbrøt behandling, og 9 av disse begikk nye overgrep (1.7%)
Ikke-pedofile barneovergripere med gutter som ofre:
Blant 765 overgripere fullførte 514 behandling, 3 av disse
begikk nye overgrep (0.58%). 251 avbrøt behandling, og 5 av disse begikk nye overgrep (2.0%)
Voldtektsforbrytere (voksne ofre):
Blant 448 voldtektsforbrytere fullførte 397 behandling, 39 av disse begikk nye overgrep (9.8%). 51 avbrøt behandling, 38 av disse begikk nye overgrep (74.5%)
Maletzky & Steinhauser (2002)
Jeg har en del andre også, men det vil i så fall ta meg litt tid å finne frem til alt. Jeg har satt meg inn i store mengder forskning fordi jeg har ønsket og lære mest mulig om det.
Fortney, Levenson, Brannon & Baker (2007) skriver også:
"The U.S. Department of Justice found that 5% of 9,691 sex offenders released from prison were re-arrested for new sex crimes within three years (Bureau of Justice Statistics, 2003). In two meta-analyses of 82 recidivism
studies involving over 29,000 sex offenders from the U.S., Canada, and Europe, recidivism rates were observed to be 14% over four to six years (Hanson & Bussiere, 1998; Hanson & Morton-Bourgon, 2005). [...] International studies reveal similar recidivism rates including 13% over 12
years in a Norwegian study, and 10% over 12-24 years in study based in Denmark (Grubin, 1997)."
Altså 13% av overgripere i Norge har begått nye overgrep.
Men du skrev det som om alle barneovergripere begår nye overgrep så fort de får sjansen. 13% er 13% for mye, men vi må ikke glemme at det betyr at omtrent kun 1 av 10 begår nye overgrep, altså 87% som ikke gjør det. Så å fremstille det som om de fleste kaster seg over et barn så fort de ser et, blir misvisende. Og å offentliggjøre overgripere, når de aller fleste ikke begår nye overgrep, blir bare straff i stedet for samfunnsbeskyttelse. Og det er jo veldig i mot. Irriterer meg også veldig når FRP vil kastrere alle overgripere. Da kastrerer de 87% som aldri ville begått nye overgrep.
Har også lest at de få som begår nye overgrep, er de som ikke har hatt sosial støtte rundt seg etter soningen.
Dersom det er 13 % sjanse for at en overgriper skal begå nye overgrep så mener jeg det er såpass høyt at det forsvarer tap av anonymitet for den som begår overgrep.
Tvangskastrering og sånt har jeg ikke trua på. Jeg har ikke trua på frp i det hele tatt jeg. :niks:
Men å spesielt beskytte overgripere mot å navngis i media all den tid det er helt vanlig å navngi andre kriminelle kan jeg faktisk virkelig ikke se noen grunn til. Hvorfor skal de ha spesiell beskyttelse mot å navngis?
Men det er viktig å huske på hva som skjer med de 87% som da skal navngis. De tvinges til et liv i isolasjon, hvor faren for overgrep blir større. Det er altså omvendt av samfunnsbeskyttelse.
Er det så vanlig å navngi kriminelle da? Kan nesten ikke huske å ha sett navn på narkotikaselgere,menneskehandlere, ranere, skattesnyltere, eller de fleste mordere.
Drapsmenn blir ofte navngitt. Likeledes forbrytere som har begått forbrytelser det fester nyhetsinteresse ved. Smålangere, innbrudstyver og skattesnytere er vel ikke så interessante for media, vanligvis, så de får vel helst gå i fred. Med mindre man er er person som i seg selv har nyhetsinteresse.
Ja, dommer er offentlige, bortsett fra tilfeller hvor det av visse hensyn er unntatt offentligheten.
De fleste barneovergrep skjer i familien. Så jeg er veldig skeptisk til at fedre, mødre, brødre, søstre skal navngis og offentliggjøres med bilde i media, slik at alle venner og bekjente vet hva som har skjedd med barnet. Det kan være fryktelig traumatiserende for barnet.
På samme måte som de aller færreste overgripere navngis. De har tvert om kunnet nyte langt større grad av anonymitet enn de aller fleste andre forbrytere. Jeg kan ikke forstå at de skal ha slik spesialbehandling.
Og om de nå ikke begår nye overgrep så endrer ikke det på det faktum at de altså har begått overgrep.
Jeg forstår ikke hva man mener er så ille med at omverdenen får vite om det de har gjort kontra andre kriminelle. De skal jo uansett ikke steines, bøtelegges eller tortureres? Det er snakk om at de ikke blir populære - eller at folk holder dem unna ungene sine. Det må virkelig være helt ok. Har man valgt å krenke et barns integritet så får man tåle såpass. Før man syns synd på seg selv så får man ta en runde med at det barnet man krenket også har med seg sine sår videre gjennom livet - og barnet fikk ikke velge denne skjebnen selv engang.
Traumaet for barnet ligger vel snarere i at det er utsatt for overgrep?
Kom igjen'a. Si det heller rett ut: Det er kjipt at alle vet at man er en som har gjort overgrep mot barn. Det er kjipt å være en som ikke er likt i nabolaget og som folk går i ring rundt og holder barna unna, og man kan forstå at det er kjipt?
Så får man ta inn at det var et valg man tok da man valgte å begå overgrep.
Uansett hva man mener om sin egen situasjon eller whatnot - i dagens Norge vet ALLE voksne at de ikke skal beføle barn eller bruke barn seksuelt. Man kan føle hva man føler - men alle - ALLE - vet at man ikke kan gå over den grensen. Det er nei, niks, no, :nono:, ikkefaen - nei.
Men dette var jo typisk ikke en slik familieovergrepssak. Dette var en mann som hadde forgrepet seg på mange barn, og som til overmål var offentlig tjenestemann, noe som både gjør saken langt verre og som gir den langt større nyhetsverdi.
Men alle vet jo at barneovergripere kanskje er de mest forhatte kriminelle i verden? De opplever faktisk overfall og tortur i de landene hvor de blir offentliggjort i registre. Noen blir også drept.
Hvis man kunne vite, hvem av disse 13 prosentene som står i fare for å begå overgrep, så hadde jeg vært med på det. Men det er umulig å vite.
Du sier at de må tåle å bli offentliggjort bare fordi de HAR begått overgrep. Betyr at offentliggjøring bør være en del av straffen? I EUs menneskerettighetslov, står det at forbrytere ikke skal straffes 2 ganger. Altså etter soning skal de ikke straffes på noen som helst måte. Jeg synes offentliggjøring er på grensa til brudd på dette. I hvert fall når man har med forbrytere som det ikke er noen særlig fare med.
Ikke pedofile overgripere. De vet ikke at man ikke skal beføle barn eller bruke barn seksuelt. Det var jo akkurat det jeg trodde selv også, at det ikke var galt så lenge det skjedde på en forsiktig og god måte. Heldigvis lærte jeg at jeg tok feil før noe skjedde.
Jeg tenker ikke så mye på at de synes det er kjipt. Jeg tenker på risikoen for at de begår nye overgrep pga. offentliggjøringen. Altså at det er en falsk beskyttelse for samfunnet.
Ja, det er annerledes med en sak som denne. Men jeg ser likevel ikke hva vi skal med bildet og navnet hans. Hvis noen vil gå inn for å begå nye overgrep, så vil han gjøre det uansett.
Jeg synes man har krav på beskyttelse mot tortur og drap, uansett hva man måtte ha gjort selv. Og jeg synes ikke offentlig gapestokk på noen måte er greit.
Derimot synes jeg ikke man har krav på et godt omdømme. Hvis man har utført en handling som er så avskyelig at folk flest ikke er villig til å tilgi den, ja, så er straffen for det kanskje at man må tåle å bli avskydd.
Beklager, men jeg sliter virkelig med å fremskaffe den helt store empatien her, altså.
Det er litt forskjellig. Ikke alle har traumer av det, og vil helst bare få slutt på overgrepene men fortsette livet som normalt. I England tester de nå ut å ikke gi incestovergripere straff, men hjelpe familien til å leve uten at overgrep skjer. Så de går inn i familiene, og hjelper til.
Men det er derfor de fleste overgripere går fri. For hvis de innrømmer skyld, så blir de dømt, og avskydd for resten av livet. Hvis de nekter skyld, finnes det sjeldent bevis i slike saker, og de går fri.
Det er jo triviellt observert riktig og gjelder naturligvis saker som omfatter seksualforbrytelser og overgrep mot barn også. I 1997 var det for eksempel 188 rettskraftige domfellelser for seksuell omgang med barn i Norge. Jeg tviler på at det var omfattende mediadekning med navn på den domfelte i fire slike saker i uken det året altså.
Hvis dommen, og domfeltes identitet, har allmenn interesse blir det omtalt i media. Straffedommer er offentlig informasjon, og det skal de naturligvis være i et demokrati. Jeg har vanskelig for å se at dette er noe å diskutere i det hele tatt. Det er i beste fall en avsporing, og vi bør ikke la det bli en avledning.
Ben "henious crimes and criminals not exempted" Murphy
I følge et foredrag jeg hørte hos Kripos om dette, for ikke lenge siden, vet de fleste overgrepsmenn dette veldig godt, men de finner måter å bryte ned mentale sperrer på til de til slutt har funnet mental aksept for ugjerningen i sitt eget hode.
Og dette er et argument for hva, sa du?
I dette landet vet alle voksne uten unntak at de ikke skal ha sex med barn. De vet at den seksuelle lavalder er seksten år. Det er ikke mer å diskutere. Om man i Norge har sex med et barn så vet man at man gjør noe galt. Kan godt hende overgriperen ikke føler at det er galt selv - men han vet det utmerket godt. Han velger å gjøre det likevel. Jeg er ikke villig til å vurdere muligheten engang for at noen voldtar barn ved et uhell eller er uvitende om dette.
Hvis jeg hadde begått et overgrep før jeg skjønte at det var galt, så hadde det vært fordi jeg ikke trodde det var galt overfor barnet dersom det var med på det. Jeg visste at det var juridisk galt, alle har vel fått meg seg at vi har en lavalder i Norge. Men jeg trodde ikke det ville være galt overfor barnet - jeg trodde barn kunne samtykke. Det er sånn pedofile kan oppleve det. Jeg var overbevist om at det ikke var galt.
Men de fleste barneovergripere er jo ikke pedofile, og slik som Kripos beskriver det, så har de rett i at de fleste overgripere rasjonaliserer seg frem til å til slutt føle at det de gjør er greit.
Ja, alle har nok fått med seg lavalderen. Men om lavalderen var 20 år, ville alle forholdt seg til det? Hva hvis den var 25 år? Eller som før, da homofil sex ikke var lov. De homofile visste at det var ulovlig, men de hadde vel sex fordi?
Hva hvis det ikke ble lov til å drikke alkohol i sitt eget hjem etter kl 2 om natta? Ville alle sluttet med det da?
Jeg tror man må skille det juridiske og det etiske. Ikke alle lovbrudd er uetiske, og ikke alle uetiske gjerninger er lovbrudd.
Men uansett - jeg er en utmerket sjåfør. Jeg har flere førerkort, er genuint interessert i bil, har en aktiv kjørestil og en bil som ligger meget godt på veien. Jeg kan rasjonalisere for at med mine kjøreferdigheter, min bil, på en øde vei på nattestid så burde jeg kunne kjøre med inntil 0,6 i promille uten at det er verre enn en eller annen sløv bilist som peller seg i nesa på motorveien mens han kjører en bil med slitte dekk som knapt henger sammen.
Forsvarer det å faktisk kjøre med 0,6 i promille for min del synes du? Ikke det, nei?
Hvorfor ikke? Fordi det er ulovlig?
Det var et argument for å ikke demonisere overgripere, og ikke lage et helvete for de etterpå, for det gjør bare at de nekter, og dermed går fri. Bare 15% av siktede overgripere blir dømt fordi de har alt å tjene på med å nekte. Og det går utover ofrene, som opplever å ikke bli trodd, og må leve videre med skyld og skam.
Du antyder at den seksuelle lavalderen bare er et tall som ikke har noen annen betydning enn at det er et tall og at dette tallet kan fravikes. Du søker å latterliggjøre dette slik jeg latterliggjør med eksempelet om promillekjøring.
Greia er bare det at det er ikke et tilfeldig tall. Det er en rasjonell og fornuftig og god grense. Og den skal faktisk reskepteres. Grensen er ikke 20. Ikke 25. Den er 16. Og det tallet skal faktisk respekteres. Hundre prosent. Det er lov å utvise selvkritikk og bruke hodet om man treffer noen som har rundet 16 også - men da er barnet vurdert å være voksent nok til å kunne velge sin seksuelle aktivitet selv. Det er også andre avgjørende rettigheter barn får når de passerer akkurat 16 årsgrensen. Nettopp fordi det er da de er voksne nok.
Og ja - hvis det ikke var lov å drikke alkohol etter 0200 så ville jeg nok sluttet med det. På samme måte som jeg aldri har med en ekstra vinflaske hjem fra Sverige.
God sammenligning! Men også her må vi huske på at ikke alle lovbrudd er uetiske. Dersom det ble lov til å kjøre med 0,6 i promille, ville du da sett på det som galt?
Hvis det ble forbudt å kjøre med 0,2 i promille, ville det da plutselig være uetisk å kjøre med 0,3 i promille?
Hvis lavalderen var 15 år, hadde det vært galt å hatt sex med en på 15? Slik som i Sverige, Danmark etc?
Jeg ser at du mener overgripere skal beskyttes mer enn andre kriminelle fra å identifiseres. Jeg kan bare si at jeg er ravende uenig. Selvsagt møter de fordømmelse av folk etterpå. Men det gjør da sørenmeg Tronsdalen eller hva han nå heter også. Eller folka bak T5PC og en hel haug andre kriminelle som kommer høyt opp på hatlistene rundt omkring.
Det jeg tror er det sterkeste argumentet for å beskytte overgripere mer enn andre er at det er flaut og ekkelt å være overgriper. Tatt i betraktning hva disse har valgt å påføre andre av skam og ekkelhet så ser jeg ikke et problem i hele verden.
Jeg mener ikke å latterliggjøre altså, håper ikke det virker slik?:(
Lavalderen er jo forskjellig fra land til land, så det er egentlig bare et tall ja. I Spania er lavalderen 13. Det betyr ikke at jeg oppfordrer til sex med noen under 16, absolutt ikke. Jeg oppfordrer alle til å forholde seg til lovene i dette landet. Jeg ser på meg selv som en prososial og lovlydig borger. Men det var bare et poeng for å skille mellom det juridiske og det moralske.
Jeg ser hvor du vil. Du vil at grensen for seksuell modenhet skal være flytende og gjenstand for individuell vurdering. Du får bare ta til etterretning at de som er dømt for overgrep mot barn opp gjennom tidene i hovedsak ikke har brukt vold i sammenheng med overgrepene. Likevel forteller ofrene deres om alvorlige skader på sine liv og at de er preget på livstid når de omsider når et modenhetsnivå hvor skadene kommer til uttrykk.
Seksuell lavalder i Norge er 16 år. Det er da hundre prosent uakseptabelt å krysse denne i dette landet. I Sverige har de satt den til 15. Det betyr at der er det 15 som er tallet. I andre land er man gift og ødelagt av barnefødsler lenge før dette - dem om det.
Her er grensen 16 år. Det betyr ikke at alle over 16 er fritt vilt. Men det betyr at en som er 16 vurderes til voksen nok å få ta egne valg.
Jeg mener ikke dette pga noen ekstra sympati med overgripere. Jeg mener bare at man må gjøre det som er best for beskyttelse av ex-overgriperen og barn. En overgriper som har sonet og sluttet å begå overgrep, er ikke lenger en overgriper, og skal ikke lenger bli sett på som det heller.
Som med alle typer forbrytelser, så blir også noen overgripere uskyldig dømt. Er det bare jeg som er ekstremt liberal som mener forbrytere generelt bør beskyttes fra offentliggjøring? Bortsett fra de som utgjør en stor fare for samfunnet naturligvis.
Jeg vil ikke si at jeg er overbevist om at en individuell vurdering vil fungere. Jeg tror vi må ha en lavalder. Men hvorfor 16 i Norge, hvis 15 i Sverige er OK. Er ungdommene der mer voksne enn her? Eller i Tyskland der lavalderen er 14, og Mexico 12? I USA er lavalderen stort sett 18, er de mindre modne der enn her?
Jeg synes bare det må være lov til å diskutere hvor svart/hvitt man skal være.
SKal men henge ut en 20-åring som voldtektsmann, for å ha sex med kjæresten på 15, som igjen vil bli sett på som et voldtektsoffer?
Det er ikke en dom eller en straff å ikke bli likt, Kristoffer. Det er bare sånn det er. Min mor er det mest usympatiske menneske du kan tenke deg og ingen liker henne. Det gir henne ikke noen rettigheter i seg selv. Hun må rett og slett bare bli en som går an å like. Det samme er det med en overgriper. Han må også rett og slett starte på nytt og bygge tillit en og en millimeter av gangen igjen. Og innse at når man har driti tilstrekkelig på draget så starter ikke en sånn byggeprosess på null - den starter i minus. Det er fremdeles som følge av hans egne valg.
Jeg synes ikke samfunnet har ansvar for å være snille mot overgripere så de ikke skal begå nye overgrep. Virkelig ikke.
For min del kunne de hatt det tatovert i panna i tillegg, jeg mener at det er ett valg de gjør, de velger å ødelegge ett barn og en/flere familier, og da velger de også i samme slengen å ødelegge sin egen familie.
Jeg er virkelig skruppelløs når det gjelder pedofile, og er også i Norge for dødsstraff for de som er dømte uten noen som helst tvil.
Ser ingen grunn til å verne pedofile og syns igrunn ikke det er media som ødelegger for noen, men den dømte.
Men de trenger all sosial støtte de kan få for å bli en del av samfunnet. Hvis samfunnet ikke er villige til å gi det, så har vi et problem. Altså "vi" som i samfunnet.
Så du vil gi dødsstraff til en 20-åring som har sex med kjæresten på 15? Eller drepe faren til et barn, som blir utsatt for overgrep, men som gjerne vil ha pappaen sin i livet uten overgrep?
Jeg har ikke lest hele tråden dessverre, jeg blir litt lett opprørt i sånne tråder, så jeg bare poster meningene mine og stikker..
Men, en 20 åring som ligger med en 15 åring, da tenker til og med jeg at her må 20-åringen få kraftig veileding, for det er vel faktisk ikke lovlig??
Å drepe faren til ett barn som er blitt utsatt for overgrep av sin egen far??? Som gjerne vil ha kontakt med faren sin videre UTEN overgrep? Jeg vet at det forekommer, men jeg kan ikke fatte at ett barn skal ha muligheten til å velge å være sammen med den som har begått overgrep, jeg fatter det ikke i mine villeste vanvittige fantasier. AT det er lov, :rister hardt på hodet:
Som sagt, jeg har egentlig forferdelig lite å gjøre i slike diskusjoner, for jeg har ikke noe pardong eller medmenneskelighet å oppdrive for pedofile, dessverre.
Er ikke lov til å ha sex med 15-åringer nei, men du skrev at overgripere skulle få dødsstraff, så derfor jeg spurte om du ville at denne 20-åringen eller foreldre som begår overgrep bør drepes.
Ikke alle barn vil ha kontakt med faren sin etter overgrep, men en del vil det. Og det er ofte også en del av terapien etter på at man kan forsones med faren etterpå.
Legger ved et sitat fra incestsenteret i vestfold sin nettside, hvor et barn sier det var vanskelig å fortelle til noen hva faren gjorde:
"Det var så vanskelig å fortelle at pappa gjorde det med meg. Han er jo pappaen min. Jeg er jo glad i han.
Vi vet at det var svært vanskelig for deg å fortelle at pappa gjorde seksuelle overgrep mot deg. Som du sier så er han jo din pappa, og du er glad i han.
Vi synes det var veldig flott at du klarte å fortelle det til mamma, selv om det var veldig vanskelig for deg. Når mamma fikk vite det så klarte mamma å stoppe pappa. Nå har pappa sluttet å gjøre seksuelle overgrep mot deg, og vi vet at du er veldig glad for det.
Du er fortsatt glad i pappa, og det synes vi er flott. Han er din pappa og det vil han alltid være. Du og pappa har gjort mye fint sammen, og vi vet at han er glad i deg, selv om han har gjort seksuell overgrep mot deg. Du har fortsatt pappa, selv om du har fortalt det han har gjort mot deg."
Ah, så kult!:) Den oppgaven endra meg til å ikke lenger stå i fare for å begå overgrep. Først og fremst fordi det ikke var noe hat i den, og fordi jeg kjente igjen tankemønsteret hun beskrev.
Jeg får sabla høy puls av grov generalisering og feilantagelser. Har du lest hele tråden? Ser du at de aller, aller fleste som forgriper seg på barn slett ikke er pedofile i det hele tatt? Hva med dem? Litt mindre avskyelige fordi de er voksne, hetero- eller homofile og det gjør det hakket greiere "for han/hun var da i alle fall ikke pedofil"?
Dette svaret er så usaklig at jeg egentlig burde slettet det, men jeg ser at dette trenger jeg å si. Så sleng til meg tyttebær, det skal jeg ta i mot med glede og stolthet.
Hun sa til meg, i forbindelse med at jeg leste gjennom denne oppgaven for henne, at om hun kunne hjelpe bare én i hele sin karriere ville det være verdt alt. Hun vet vel alt at hun har hjulpet deg, men jeg skal sannelig poengtere det for henne uansett. =)
Så du mener virkelig ikke at pedofili kvalifiserer til hjelp fra samfunnet på lik linje med andre psykiske lidelser?
I følge det jeg har lest meg opp på når det gjelder pedofili, så er det ikke medfødt, men noe som er trigget av traumer i barndommen - også mener du at pedofile ikke har rett til hjelp?
Jeg må si at det du skriver vitner om at du i alle fall ikke har lest artikkelen det er linket til i HI, og at du er lite villig til å se nyanser. Sistnevnte skremmer meg.
Det første som må til for å gi den støtten er at de tar ansvar for det de har gjort. Hvordan skal jeg kunne støtte en pedofil eller hvem som helst annen om jeg ikke vet hva de sliter med og hva de trenger?
De trenger ikke skille på det. En stor del av greia er jo nettopp å stå i den. Noen ganger må man la bygdefolket rase fra seg - og stå der like stødig selv og vise at man er et bedre menneske enn antatt. Og det går ikke om man ikke faktisk tør stå for det man har gjort.
Jeg har kjennskap til hvordan det kan være når folk ikke hilser og man vet at praten går, at alle vet det meste om en - eller syns de vet - og at man har sentrum av oppmerksomheten på en alt annet enn positiv måte. Dermed vet jeg også at det faktisk nytter å stå stille og vise at man er bedre enn antatt.
En overgriper må da tåle å vise at han vet hva han har gjort og at han tar ansvar for dette. For eksempel gjennom å tydelig takke nei til å ha omgang med barn - og dergjennom frata foreldre den kjipe jobben med å si neitakk til ham som fotballtrener, barnevakt eller whatnot. Han må vise at han kan bidra med noe bra i verden på sin måte. Og om han så står for at han har gjort en feil så kan han en dag tilgis. Om han (eller andre) prøver å hemmeligholde og gjemme seg så vil de aldri noensinne oppnå dette.
Hmmm...men hatet og utstøtningen gjør jo at det er så og si umulig for de å innrømme det. Det finnes folk som er langt mindre åpen på dette området enn deg. Folk som ikke vil sky noen midler for å skade noen som innrømmer å ha begått overgrep. Så det er ikke rart de nekter skyld.
Jeg tror kanskje folk må ta litt ansvar også for å gjøre det mulig å innrømme det. Slik du gjør det, synes jeg er bra. Du ville ikke uttykt hat og angrepet mannen. Men ikke alle er like oppegående som deg!
