Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Dan Savage, samlivspaltist par excellence, startet som følge av historien om Billy Lucas (15) som tok sitt eget liv etter å ha blitt mobbet for å være homo, for noen uker siden prosjektet It Gets Better, der han oppfordrer homofile og lesbiske til å lage videoer der de forteller ungdom at ting faktisk blir bedre, selv om de er jævlige nå. Jeg syns dette er et kjempetiltak, og dette er jo informasjon som mange tenåringer, homo eller ikke, helt sikkert kunne trenge mye mer av.
Jeg anbefaler som alltid å følge med på hva Dan Savage gjør; se videoen av ham og mannen på It Gets better, og les for all del samlivsspalten hans også; den er ikke helt tradisjonell, og er det noe alle kan ha godt av så er det å bli minnet på at det er greit å ikke være som alle andre i ett og alt.
Det er et utrolig flott og ikke minst viktig tiltak. Det er hjerteskjærende å lese om ungdommer som har valgt å ta sitt eget liv på grunn av andres fordommer knyttet det å være homofil eller lesbisk.
Poden hang over skulderen min for et par dager siden og lurte på hvorfor jeg hadde en regnbue på avataren min. Jeg benyttet anledningen til å fortelle ham kjapt om homofili, om at noen blir plaget på grunn av slikt, og at regnbuen brukes som symbol på at det finnes alle mulige slags mennesker akkurat som det finnes alle mulige slags farger. Han syntes ideen om homofili var ganske uinteressant, men det var rimelig forunderlig med det andre jeg fortalte om. "Lærer de på skolen at det er galt å være homofil? Sier foreldrene deres det?". Merkelige greier. Og, litt senere og ganske forsiktig: "Kan homofile gifte seg?". Han så beroliget ut da jeg sa at ja, i Norge kan de det (og veldig blid da jeg fortalte om homofile jeg kjente som har barn, og hvordan de har fått det). Men det er vanskelig å forklare at, og hvorfor, det ikke er sånn overalt i verden. Selv for noen som er så gjennom-overbevist som jeg om at ulike seksuelle legninger er helt greit og alminnelig, akkurat som ulike hudfarger, er det nesten personlig flaut å skulle være den som forteller ham om at det skjer mye vondt i verden når det gjelder homofobi og rasisme.
Vi snakker også endel om homofili hjemme. Begge barna skal vokse opp og vite at det er like greit å forelske seg i samme kjønn som i det motsatte kjønn. Eldste virker å ha et ganske naturlig forhold til det.
Vi snakker liksom ikke om homofili i det hele tatt hjemme, like lite som vi snakker om at folk har forskjellig farge, forskjellig fasong eller forskjellig høyde. :knegg: Så det med rasisme og homofili (og homofobi) har jeg bevisst måttet ta opp som tema for å i det hele tatt få sagt noe om det - det er ikke noe som blir problematisert i det daglige, for å si det sånn.
Så for å være tolerant nok må man altså ikke snakke om homofili med ungene, for hvis man gjør det er det fordi man egentlig ikke har et naturlig forhold til det?
Hm? Jeg sa jo at jeg snakket med Poden om temaet her om dagen, og jeg anser meg som rimelig tolerant. Jeg mente bare at temaet aldri har kommet opp i alminnelig samtale før, for det er ikke noe vi vanligvis snakker om (og heller ikke noe han har spurt om). Litt på samme måte som at jeg tok initiativ til å snakke med ham om hudfarge og rasisme for en stund siden (i forbindelse med at Obama vant valget) - det er heller ikke noe vi snakker om til vanlig, og vi bor et sted med så mange farger og etnisiteter at det aldri har falt Poden inn å spørre eksplisitt hvorfor noen er lyse og noen er mørke. Hadde det ikke vært for at rasisme er et så stort og reelt problem, hadde jeg ikke syntes det var nødvendig å snakke om ulike hudfarger med ham i det hele tatt.
Jeg mente bare å si noe om at det kan være verdt det å si ting eksplisitt, i alle fall innimellom, selv om man selv ser temaet som veldig naturlig og dagligdags og noe man ikke trenger å problematisere, fordi det kan være nyttig/nødvendig for ungene å få høre om det. Det er jo viktig å vite hva begreper betyr, og å være litt orientert om verden.
Jeg reagerte på humringen etter at Iset sa at de snakket en del om homofili hos dem og fikk inntrykk av at det ble oppfattet som krampaktig og dermed mindre tolerant.
Ja sånn oppfattet jeg det også (spesielt etter det Shute skrev) og ble litt ... Ja, jeg vet ikke. Jeg tror det ble litt misforståelser her. Vi har IKKE "krampaktige" samtaler om homofili! Grunnen til at vi har snakket endel om det hjemme er fordi eldste har spurt og gravd og vært nysgjerrig, for hun har hørt ditt og datt på skolen. Da har vi hatt samtaler om det, og det vil jeg ha med minsten også om han tar det opp.
Det er ikke sånn at vi sitter og spiser middag og så buser jeg ut med "hei unger, hvis dere en dag får dere kjæreste av samme kjønn så skal jeg ikke kaste dere ut hjemmefra altså, det er HELT greit".
Vi har snakket mye oM det med barna siden gutte søskenbarnet mitt giftet seg med sin mann for ett par år siden. Men det var jammen mange forskjellige reaksjoner på det i slekta ja.
Som sagt, Iset, så mente jeg slett ikke å le av deg. Jeg beklager om det hørtes sånn ut.
Poden spør mye mindre om "sånt" enn mange andre unger gjør, og jeg merker at det føles litt unaturlig for meg å skulle "ta opp" mange ting når han ikke selv lager en åpning ved å spørre. (I dette tilfellet gjorde han jo det, ved å spørre om regnbueavataren, så det ble en fin anledning.) Det er masse ting jeg gjerne skulle snakket med ham om, både for å fortelle/informere selv og for å høre hva han synes, og det er kjempefint hvis man får til slike samtaler helt naturlig - jeg mente slett ikke å latterliggjøre det.
Nei, jeg mente ikke å ironisere over det du skrev, altså.
(Jeg er forresten helt for krampaktige "hvis dere skulle være homo så er det så greit, så." Langt heller det enn de som aldri sier noe om temaet. Akkurat som jeg synes det er særdeles nissete med alle disse historiene om fjortiser som gruer vettet av seg for å fortelle mamma at de er homo og så blir de møtt med "men kjære deg, det har jeg da visst lenge!" og den mest selvfølgelige tone. Så kunne de vel sagt noe for "lenge" siden da, liksom).
Og samtidig så er det jo litt morsomt/komisk/tragisk at homofili er noe man må "ta opp", i stedet for at det bare er sånn. Og jeg synes det er vittig (evt. tragikomisk) å illustrere det absurde i akkurat det ved å si, som shute sa, at man skal "ta opp" heterofili som et tema i familien. (Poden visste for øvrig ikke hva heterofili var heller, før vi snakket om det, så jeg kunne like gjerne sagt at det var det vi diskuterte. Men det ville strengt tatt bli en tilsnikelse, siden det var regnbueavataren som var utgansgpunktet.)
Ja, nettopp! Jeg er veldig var for å være krampaktig, sånn til vanlig og når jeg snakker med andre voksne, men i forhold til unger, uten den samme erfaringsbakgrunnen, så er jo ting annerledes. Jeg merker at jeg må tenke bevisst på å overvinne min egen motvilje mot å være overtydelig og si selvfølgeligheter - for for Poden er jo ikke disse tingene selvfølgelige, siden han aldri har hørt om dem. (Jeg overkompenserer antagelig litt, for han har allerede begynt å gjøre narr av meg når jeg sier at noe er "helt vanlig og helt greit, altså!". :knegg: Ikke når det gjelder seksuell legning, foreløbig, men prinsippet er jo det samme.)
Smiley'er kan være skumle, tydeligvis. Greit å få oppklart.
Jeg er veldig for at man snakker om tema når ungene tar dem opp. Det er det jeg har gjort (som f.eks. da ungene var 2 1/2-3 og var sammen med meg på badet mens jeg sto i dusjen - og plutselig kom spørsmålet om hvordan babyer kom inn i magen til mammaen. Var bare å begynne å forklare mens jeg skyllet ut sjampoen. :humre: ). Nå har akkurat homofili kommet opp ganske mye de siste par årene uten at jeg helt har visst hvorfor. Jeg er glad for det nå, for det viser seg at "homo" er et veldig vanlig skjellsord på skolen til ungene og jeg gjør alt jeg kan for å motvirke akkurat den trenden.
Jeg synes det er helt flotters at man tar opp tema bevisst jeg, fordi ungene møter jo fordommene ute i samfunnet, selv i det tilfellet det ikke rammer dem selv.
Her om dagen fortalte jeg sønnen min som ble veldig sjokkert at noen mener at kvinner er dummere enn menn og at det er greit å være urettferdig mot kvinner (sånn i forhold til Taliban og slikt).
Joda, men jeg synes i hvert fall det er vanskelig å få ungene skikkelig i tale når det er jeg som tar initiativet. Det har en tendens til å gå inn det ene øret og ut det andre da. Når de spør er de mye mer interessert i det jeg har å si.
Jeg er nok preget av at jeg generelt synes det er vanskelig å få til gode, nære samtaler i hverdagen. :nemlig:
Jepp, samme her. :nikker: Men jeg trøster meg med at man trenger på en måte ikke så mange av dem. Det er ikke "nødvendig" med slike samtaler hver dag, eller hver uke, for den del. Og så tror jeg jo også at selv om ungene ikke nødvendigvis er fryktelig interessert hver gang du forteller, eller kan redegjøre for innholdet i det uken etter, så henger det kanskje igjen litt likevel. Om ikke annet, så et inntrykk av at du gjerne snakker med dem om viktige ting og forklarer ting de ikke umiddelbart forstår.
Barna tar homofili veldig naturlig, synes jeg. I podens klasse er det ei jente med to mødre og barna fikk info om det i første klasse. Da var de litt sånn, "Ja, ok :leker videre: .
Vi har hatt mer samtaler om venner som har skilte foreldre faktisk, det syntes min gutt var rart. "Bor han ikke hos mammaen sin hele tiden? :sjokk: "
Hos oss har de største "problemene" vært knyttet til religion, etter noen episoder i 1. klasse med en av de beste venninnene til Frøkna, som kommer fra et aktivt kristent hjem og hadde store problemer med å akseptere det når Frøkna sa at hun ikke trodde på Gud. Derfor har det blitt mye prat om toleranse; å akseptere at det vi mener er sant ikke trenger å være sant for andre, og at det er helt greit. Jeg var ganske frustrert ei stund da toleransen så ut til å bare gå en vei og var i ferd med å ta det opp med foreldrene, men så ble dette tema på skolen og da gikk det seg til.
Her har det sjelden vært tema, ettersom fire av de voksenpersonene utenom familien ungene er mest knyttet til er lesbiske, og tre av de andre barnevaktene er det. Da blir det liksom ikke noe som diskuteres, det bare er sånn. Bortsett fra et obligatorisk spørsmål om hvordan jenter har sex, så klart, når niåringen først var i det nysgjerrige hjørnet.
Jeg er for lat til å skifte til regnbueavatar. Men har slengt ut lenka til bloggen på facebook. Vet at noen har godt av å lese, mens andre vil sette pris på at jeg bryr meg. Andre igjen vil vel "tenke sitt", men sånn er det nå med ei brokete venneliste.
Vi har ikke tatt opp homofili som tema enda, det har heller ikke blitt spurt om. Kanskje vi skal finne ei bok eller noe som tar opp temaet om årene går uten at vi "snubler" over det.
Så reklamen for noen dager siden, og synes det er et flott initiativ. Derav den skjeve, schtøgge heimesnekra regnbuen i avataren :bidrar:
Vi hadde nettopp en samtale om homofili rundt middagsbordet, da jentene lurte på om det var sant at gutter kunne være kjærester med gutter. Samtalen beveget seg fort videre til danske prøverørsforsøk når de da lurte på om de kunne få baby, og ebbet ut et eller annet sted rundt om de ønsket smertelindring eller ei når de skulle føde en gang i fremtiden. :cool:
Vi har snakket om homofili. Det har falt seg naturlig da vi har venner med kjærester av samme kjønn, vi har vært i homofilt bryllup og deltatt i homoparaden flere ganger. Jentene er ikke spesielt opptatt av det, da de ikke synes det er noe spennede eller spesielt anderledes all den tid de er vokst opp med våre venner.
De har fått med seg at ikke alle synes det er greit at man selv skal velge hvem man vil være kjæreste med, og det sjokkerer spesielt 7-åringen. Hun synes det er helt vilt at noen skal blande seg bort i det og være ekle mot andre av den grunn, hun har selvsagt helt rett.
Jeg er tilhenger av å prate om det meste, og vi gjør det. Det er noe med å sette ord på ting, få en del begreper på plass og ikke minst øke forståelsen for hva som skjer rundt en.
Mazungen har homofil fadder som akkurat giftet seg. Nå bor de i England og det er en stund siden hun traff dem, men det ble nevnt at de giftet seg og hun har sett bilder. Det er et ikke tema
Vi snakker egentlig ikke om homofili. De gangene det har vært tema har det vært fordommer mot homofili vi har snakket om.
For et par tre år siden hadde vi en samtale som gikk omtrent slik:
Maz: Du skjønner det er ikke alle som synes det er ok at to jenter gifter seg med hverandre, eller to gutter.
Mazungen: Det er skikkelig slemt. Det må dem få bestemme selv.
Ferdig med det temaet.
For en måned tid siden var vi i byen nåt det var skeive dager, og kommer det et tog med musikk ser en på. Da må en forklare litt. Forklaringen er jo mere sånn at det heldigvis nå helt ok. Det har ikke alltid vært slik.. Å ta opp homofili har aldri falt meg inn
I dagens Savage Love åpner med et brev fra en leser som er vonbroten over at Savage beskylder kristne for å fremme homohat og mobbing som fører til selvmord.
Absolutt verdt å få med seg svaret til Savage her; dette er ting som er relevant i Norge også. Generelt: Barn får med seg holdninger og meninger selv om de ikke er eksplisitt uttalt, og spesifikt: Stem iallefall ikke på politikere som er på linje med innskriveren her.
Vi hadde en samtale om homofili her om dagen - vi kjørte hjem, og eldste lurte på hva Te Amo betydde, siden den sangen kom på radioen. Jeg sa det betyr jeg elsker deg, "men hun synger om en jente jo" sa eldste. Jeg spurte om hun syns det var rart, men etter å ha tenkt seg om kom hun frem til at hun syns det var rarere at det ikke var noen andre sanger der de sang om å være forelsket i en av samme kjønn.
Det kan jo være et godt påskudd for å introdusere barna for de noe kjønnsstereotypiforvrengende tekstene til Stephin Merritt, kristine. :D (Eller til Elton Johns Nikita, for den del. :knegg: )
Kjenner jeg :hjerter: Obama litt (mer) nå, selv om jeg forstår Savags poeng. Det er fint med prat og moralsk støtte, men man må også faktisk gjøre noe.
Ja, det var flotte ord fra Obama, men han sitter jo med makt og myndighet til å kunne gjøre ting også han da, men har han gjort det? "Don't ask, don't tell"-holdningen/grunntanken i det militæret om at man ikke kan være åpent homofil som ansatt i de amerikanske militære styrkene er jo hårreisende og som øverste leder for dem burde vel Obama heller rydde opp i denne antikverte holdningen enn å holde fine fjernsynstaler. Hadde han gjort det først og sagt noe om endringen i talen sin, ville jeg ha slengt ut noen hjerter jeg også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
