Mams sa for siden:
Jeg har et barn med ADHD og er medlem av ADHD Norge.
Får derfor et blad fra de og jeg vil bare dele et dikt med dere som stod på baksiden av et av bladene.
Liten gut fortel
Eg fekk det ordet eg var tverr
og lei og vrang og sky og skjerr.
Eg ikkje anna høyre fekk,
og sturen var eg kvar eg gjekk.
Visst er eg vrang og vond og sur,
eg må vara slik dei trur.
Så hende det ein vakker dag
at all ting fikk eit anna lag.
Igjennom veggen høyrde eg
at nokon tala godt om meg.
Eg ville ikkje lyde på,
men stilde meg så lett på tå.
Og høyrde eg før eg smeit meg ut:
"han er så grei og gild den gut".
Eg kvakk litt til, men var så glad
då eg fikk høyra kva dei sa.
Eg gøymde meg og sto og gret,
men alt i kring vart så ljost og let.
Og midt i gråten tenkte eg,
at når dei trur så godt om meg
då skal eg jamn syna dei
at eg kan vara god og grei.
Dei godord gjorde dagen bjart.
Å du, kor hjertevarm eg vart.
Det er hentet fra Doggmorgon og andre barnerim.
Diktet får i allefall meg til å tenke.
