Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
"14 nye gener Verdens hittil største genetiske studie har analysert sammenhengen mellom dna og kroppsform hos nesten 200.000 mennesker, og har for første gang dokumentert at det er arvelig bestemt om du er disponert for den feminine pæreformen, eller den mer helsefarlige, maskuline epleformen .
Et internasjonale forskerteam har nemlig funnet frem til 14 gener som har betydning for fettfordelingen - om vi lagrer fettet rundt midjen eller rundt lår og rumpe, skriver BBC News. ..... ..... ......"
Min mor er ikke slank, hun var det dog da hun var yngre. Nå er hun heller midtpå-treet, og slik som min mormor var.. Jeg har alltid vert slank, er det ennå, men da kan jeg altså vente meg en kroppsfasong som min mor etterhvert som jeg kommer opp i årene? Iallefall er det sannsynlig i følge denne artikkelen :nemlig:
Jeg har akkurat samme type kropp som min mor. Og da mener jeg ikke bare kroppsfasong og vekt, men alt det andre kroppslige også, som at ingen av oss har hatt kroppslige plager som følge av overvekt, ingen av oss har hatt mensplager, vi har hatt lette fødsler, osv.
Jeg er svært forskjellig fra min mor i kroppen. Hun veide 48 kilo i hele min barndom. Nå (etter at hun passerte 50) har hun riktignok lagt på seg en del, men det er på helt andre steder enn jeg får mine kilo. Mamma får sine kilo rundt magen. Mine er jevn fordelt overalt.
Min mor var pinnetynn til hun ble 20 år ellernoe. Alle sa at det samme kom til å skje med meg, men jeg hadde lenger holdbarhet. Det varte til jeg ble 30, så tada kunne jeg ikke spise hvasomhelst lenger. :mumle:
Jeg ligner på min mormor i kroppen. Eller, jeg og mamman min ligner endel vi og - vi får overvekt jevnt fordelt - men min mor har ikke vært overvektig før hun nærmet seg 50 - jeg har vært gladtjukk hele livet.
Jeg er mer timeglassformet, mens min mor i utgangspunktet var en planke med to pupper. Hun er overvektig og i eplekategorien, men det skyldes et sammensurium av spiseforstyrrelser, manglende trening og mange fysiske plager.
Svangerskap, fødsler og andre fysiske ting er helt forskjellige.
Høyden er ganske lik, men der stopper det. Jeg er veldig lik min farmor og tante på farssiden, og veldig like faren min av utseende. Moren min ligner heller ikke sin mor igjen.
Jeg tviler sterkt på at jeg vil kunne arve mammas kropp. Jeg er høyere og betraktelig tyngre, selv om det bare skiller en str på klær mellom oss. Jeg er mye grovere bygd.
Jeg er ikke lik mamma i det hele tatt.Men jeg er derimot veldig lik bestemor på pappa siden, og til dels beinbyggningen til pappa.
Mamma var normal tynn til hun fikk meg, i en alder av 19, etter det har hun slitt med kiloene. Hun er ikke tjukk, men har kiloe for mye.
Jeg har alltid vært tynn, og eier ikke kroppsfasongen til mamma i det hele tatt.
Men hvis jeg ser på de andre imin slekt på mamma siden, så stemmer nok denne teorien på de fleste rundt meg.Men jeg og min bror(min søster har nok arvet fra mamma siden, beinbyggningen i alle fall) har nok fått pappa sine gener der.
Akkurat det samme her. Og jeg må si at mamma ser fantastisk ut til å være 66 år, så jeg håper virkelig at jeg har arvet de genene. Både i kropp og ansikt ser hun betraktelig yngre ut enn sin alder, og har alltid gjort det.
Jeg er også veldig lik mamma.
Hun er litt spedere og 5cm lavere enn meg men vi er begge slanke og har littebitt ekstra på hofter...
Tittet i gamle album for etpar år siden og da skvatt jeg for når jeg så bilder av henne så var det nesten å se seg selv.
Mamma holder seg utrolig godt og har fin hud så jeg håper jeg fortsetter å likne på henne... :)
For en absolutt idiotisk artikkel. Man arver genene fra begge foreldre faktisk, og kan like gjerne arve fettfordelingsgenene fra farssiden som fra morssiden (med mindre de er mitokondriebundne gener). Herregud for en meningsløs tabloidisering. :himle:
Ja,jeg har definitivt IKKE arvet verken min mors eller min mormors kropp. Jeg er mye høyere og mye bredere,og vet ikke egentlig hvem jeg ligner på,verken i kropp eller utseende,synes ikke jeg har arvet noe fra noen av foreldrene mine,jeg.. Kanskje kinnbeina etter min mor,men det er vel alt.
Ja, desverre. Min kropp er akkurat samme fasong som mamma sin, og begge må passe på hva vi spiser. Pappa og bror er derimot tynne som streker, samme hva de spiser - tror ikke jeg kjenner noen som spiser like mye som pappa, og han er ikke super-aktiv, men tynn er han.
Dette tror jeg ikke noe på i det hele tatt. :hater tabloidisering av forskningsresultater:
Dessuten har man jo to foreldre å arve fra, så det er et noget forenklet syn på virkeligheten å si at en datter arver kroppstypen til sin mor, en sønn den til sin far (eller noe sånt).
Og for min egen del stemmer det absolutt ikke. Jeg har samme kroppstype som faren min; liten og spinkel, og kan stort sett hive innpå det jeg måtte ønske uten å legge på meg. Mamma og søsteren min, derimot, var/er av typen som legger på seg bare noen nevner ordet "sjokolade".
Stemmer ikke for meg. Både min mor og min biolgiske far har alltid vært meget tynne og lange. Mamma har en litt gutte fasong. Hun er 65 år og holder seg utrolig godt men kanskje litt for tynn. Hun er 1.76 og veier kun 59 kg. Jeg er 1.60 og har til for få år siden vært meget slank men med litt mere former. Til tross for samme kosthold så har en god del kilo kommet på de siste årene og spesielt det siste året. Skylder noe på et lavt stoffskifte og jeg har vært mye syk det siste året samt problemer jeg fikk etter siste svangerskap.
Jeg ser ut som damene i familien til pappa :nemlig:
Mamma er 15cm lavere enn meg, relativt flatbrystet (hvertfall ift meg), har ikke rompe og er tynn, tynn, tynn. Vi er ikke veldig like, for å si det mildt...
Mamma og jeg har veldig kvinnelige former, og slank overkropp.
Men hun er 5 cm kortere enn meg og jeg har arvet pappas lange armer og bein. Hun har skikkelig tømmerstokkbein, heldigvis er mine litt mer .. fine.
Vi legger på oss rundt hoftene begge to. Etter barnefødsler har midjen blitt seg selv igjen for oss begge, uten strekkmerker. Så mye er likt.
Jeg har en føflekk på nøyaktig samme sted på låret som min mor, det er ganske morsomt. Mor sin er veldig mye større enn min (som er tommelneglstor), men det er litt snodig likevel - det kan enppe være tilfeldig at vi begge har en stor føflekk på samme sted?
Utseendemessig likner jeg mest på farmor, men jeg har trekk fra mor også. Og hennes høyde. Og hud, som hun igjen hadde fra sin mor nankurat det er jeg glad for, for den er fiiin. :hjerter:
Eg trur eg er ein blanding av mamma og mormor. Mormor var epleform med store pupper og litt tung i kroppen. Mamma er meir planketynn, framme, bak og fra sidene. Rett og slett som ein planke. Eg er timeglass med litt for mykje på hoftene, og store pupper. Ikkje tung i kroppen, men ikkje sped som mamma heller. Midt i mellom altså.
Jeg er prikk lik min mor, bare litt tyngre. Hun lever relativt sunt, men legger veldig lett på seg. Jeg lever litt mindre sunt - ergo er jeg tykkere. Mormor er likedan.
Broren min er som vår far. I en alder av 30 lever han vel omtrent utelukkende på øl, pizza og har knapt trent en dag i sitt liv. Han veier 63 kg eller noe.
Jeg har lik fassong som min mor og mormor. Min søster og min lille datter har også lik fasson gsom oss andre. Og Kiloene legger seg på akkurat de samma plassene. Tynne ben og bred mage og rygg.... Så det å finne benklær som passer perfekt, er ikke enkelt!
Jeg har mye mer timeglass-figur enn min mor: bredere hofter, litt mer pupper, mer definert midje, bredere skuldre og større rumpe. Hun har eple-anlegg, slank fremdeles, men noen ekstrakilo har lagt seg på magen. Når jeg legger på meg, legger det seg jevnt overalt. Mormor har alltid vært liten, tynn og rett som en strek, mens farmor var svært overvektig med kiloene hovedsaklig plassert på overkroppen. Så hvem jeg ligner på er ikke godt å si. Men har arvet stolpeleggene til mamma, ikke så veldig tykke, men rette og solide som telefonstolper. Ganglaget er visst også identisk, ganske likt en skøyteløpers, i følge min kjære.:knegg:
Mamma er veldig eple, mens jeg er timeglass. Jeg er tynn der hun er tykk, og omvendt. Søstra mi har en slank variant av mammas kropp, mens jeg er aldeles lik farmor.
Vi er fem jenter der en av oss ligner veldig på mamma og ei ligner litt på mamma. Jeg tror jeg ligner litt på pappa sin side. Liten og slank, men litt brede skuldre og hofter. Litt firkantet.
Har igjen gravidmagen etter lillesøster, men jeg håper den forsvinner snart. Kanskje jeg er nødt til å ta sit up's litt oftere enn to ganger i måneden. :confused:
Det hadde jo bare vært drømmen - for min 58 år gamle mor ser usedvanlig bra ut. Hun har en ungdommelig kropp man bare kan drømme om; det hender ikke så rent sjelden at jeg får høre av venninner m.fl at de vil være som henne når de blir 60. Jeg derimot er milevis fra en slik kropp og ligner heller på fassiden gitt ...eplehelvete! :mumle:
Det som er nytt er at arveligheten slår sterkere ut for kvinner enn for menn, det vil si at genene styrer i sterkere grad hvor kvinner legger på seg enn hvor menn legger på seg. Og det tolker da dagbladet dithen at man arver sin mors kropp. Jeg er dypt imponert. :rolleyes:
Jeg er en feit versjon av mamman min. Mamma får kiloene sine på samme plass som meg, nemlig overkroppen. Jeg er dog myye kraftigere bygget i utgangspuntet.
i slutten av teårene fant jeg en kjole på loftet som jeg likte. Fikk den dessverre ikke igjen over puppene. Det var ikke stas å få høre at mamma reiset hjem fra sykehuset i den samme kjolen da jeg var 4 dager gammel....
Jo, jeg er vel ganske lik mamma. Men hun har mye flottere bein enn meg. Vi er slanke, men legger lett på oss om vi ikke passer på, og da havner det rundt magen. "kommodeskuffen", som mamma kaller den. :p. Slikkmunner er vi også. :mumle:
Ganske like fødsler også. Men jeg har sluppet migrenen og ryggen hennes, og har klart å håndtere mageproblematikken bedre. (stress- og kostholdsindusert, og veldig arvelig)
Tja, jeg vet ikke om jeg likner henne. Hun var veldig tynn som ung, så tynn at det hendte folk trodde hun var syk. Hun begynte gradvis å ese ut, hun var vel rundt 40 kanskje da det begynte å bli merkbart, og nå er hun ganske overvektig. Hennes mor var veldig overvektig, og hun døde tidlig. Jeg vet ikke hvordan hun var som ung.
Jeg har aldri vært så tynn som min mor. Jeg har alltid vært forholdsvis slank, og noen ganger på grensa mot lett overvekt. Jeg håper veldig at jeg ikke ender opp som min mor og mormor, men er redd at genene ikke samarbeider med meg. Jeg må nok passe godt på.
:knegg: Nuvel, det er vel en sannhet med modifikasjoner.
Min bestemor var 156 cm høy, lita og go. Min mor er 165 cm høy, og jeg er 172 cm høy.
Jeg kan se jeg har arvet min mors tynne legger og håndledd, men det ser ut til å stoppe der..
Har den samme kroppstypen som min mor og vi er like høye (=lave), men hun har alltid veid mer enn meg og har mer eplefasong med kiloene over magen. Jeg er tynn på overkroppen og kiloene fordeler seg over rumpa og lårene. Vi har begge korte bein i forhold til overkroppen. Søsteren min er helt motsatt: lang og tynn, lange bein, og kan hive innpå alt hun orker av mat uten å legge på seg et gram.
.jpg)
.jpg)
