Naboer, hage, størrelse, beliggenhet, familienærhet osv. Hva er det som gjorde at du kjøpte nettopp din bolig?
Vi bor i borettslag. Har fantastisk utsikt, veldig mange gode naboer (venner), nydelig uteplass med lekeplass, bademuligheter med provisorisk strand til ferskvann, 4 km fra sentrum, nærhet til flott svigerfamilie, stortrives. MEN kun 66 kvm til 5 personer.
Har nå funnet ett hus som er kun 5 min gåavstand herfra. 173 kvm med uteleiedel, flott hage og bra plass, noe oppussing. MEN, naboen er en bensinstasjon (ser den ikke) vei rett ved (hus noen meter opp fra vei, men noe støy er det), ingen naboer. Vi er så fryktelig usikre.
Blir man lykkeligere av kun større plass, er ikke det sosiale like viktig? Har lest noen innlegg her om at folk overhodet ikke er opptatt av naboer. For oss har det betydd mye. Vi ser jo at vi ikke kan bo her for alltid. Lekene spiser opp stuen og storesøster ønsker eget rom.
Beliggenhet, først og fremst! Der nest kom selvsagt huset med antall soverom, stand og tomt. Utsikten var sisteprioritet, da det var viktigere for oss å få et stort hus med fin (sentral) beliggenhet fremfor å se så himla mye sjø - vi hadde ikke råd til begge deler. Men vi ser sjøen fra 2. etg, og ligger bare noen hundre meter fra, så vi skal absolutt ikke klage! :hehehe: I tillegg bor vi skjermet midt i smørøyet, i et gammelt hus fullt av sjarm og med en av de største, gamle hagene som er igjen her i byen.
Er ikke fryktelig opptatt av nærmeste nabo som sådan, det er såpass lite vi har å gjøre med naboer at det ikke blir avgjørende. Dårlig erfaring fra tidligere og vi hadde en førstepri om å få et hus med fire vegger vi ikke delte med noen andre!! Dog, det har vært viktig med god skolevei og et nabolag der det også er barn mm. Men at det ikke er barn i huset ved siden av betyr ikke så mye.
Vi ligger rett ved et Amfi-senter; det er som å gå ut av hoveddøren og stå midt i shoppingmekka. Men vi ligger på baksiden av et kompleks med serviceboligheter og seniorleiligheter, og slipper mye støy og innsyn. Bor som sagt i et gammelt hus og dertil gammelt nabolag. Er mye utskifning i området rundt nå da, ettersom de gamle går bort en etter en. Flyttet inn samtidig med noen i nærmeste nabohus, de har dog en datter som er like gammel som og går i samme barnehage som guttungen. Veldig greit! :jupp:
Vi bor trangt nå og jeg kjenner at jeg noen ganger ønsker meg større plass så mye at jeg glemmer at omgivelsene egentlig er det viktigste. Vi vil bo i byen vår, ha gangavstand til sentrum, ha (stort sett) fine naboer og gjerne utsikt. Vi har de fleste av disse boksene krysset av, så det blir nok påbygging istedet. :knegg:
Vi flyttet først og fremst pga plassen. Som dere hadde vi 65 kvadrat. Da vi skulle finne et hus, var romløsningen veldig viktig. Det burde helst være 3 soverom på ett plan og gjestemuligheter i tillegg. En liten hageflekk (med vekt på liten) ønsket vi også, og overkommelig reisetid til jobben. For meg var det også et pluss med kort avstand til noe sentrumsliknende, med gangavstand til det meste - ikke minst barnehage. Kort vei til familie trakk også opp. Jeg er ikke så veldig naboaktig av meg (heller litt sky), og kunne nok godt ha bodd litt "isolert" så lenge de andre kriteriene var oppfylt. Utsikt stiller nederst på lista for meg, oppvokst som jeg er i et høl (som jeg nå har flyttet nærmere :knegg: ). Mannen, som kunne se Mjøsa, er litt sår for det.
Lykke til med avgjørelsen! 5 min å gå til gode, gamle naboer var jo ikke mye, da. Det burde være mulig å holde tett kontakt. :jupp:
Får vår del var det innhold i huset, planløsning, hage, garasje, område og skolekrets som var viktig. Også har vi en knallutsikt da, men det tror jeg ikke jeg hadde brydd meg så mye om dersom vi fant noe annet knallbra uten den samme utsikten.
Absalone; Heldige deg! Nå er det slik at uansett så har vi ikke råd til drømmehuset så noen krav må vi fire på. Og jeg klarer ikke å bestemme hvilke. Vi skal bo i nærområdet, nær fantastiske svigerforeldre. Men, bo stort, med hage og ingen naboer? :gal:
Om dere holder ut på 66 kvm og nærmiljøet der dere er passer best for barna, ville ikke jeg flyttet. Når de er små er det mye viktigere å ha andre småtasser utenfor døren, enn eget rom. Ville tenkt at det dukker opp noe annet når tiden er moden.
Beliggenhet: Vi bor i et fredelig nabolag uten gjennomgangstrafikk, i en blindgate, landlig, men sentralt. Hele familien har gode venner like i nærheten, og vi bor nær en god skole. I tillegg bor vi nær strendene, og med en skog like ved.
Størrelse: Vi ville ha "stor enebolig". Jeg hører det sies at man ikke blir lykkeligere av større plass, men det stemmer ikke for oss. Vi stortrives her, og kjenner godt hva vi mistrivdes med i rekkehuset. For meg som er mye hjemme og til tider har liten aksjonsradius, så er det deilig med mye uteplass på terrassen.
Vi flyttet riktignok bare fra ene enden av kommunen til andre, men vi flyttet begge fra stedet vi vokste opp på, og lenger i fra barnas besteforeldre. Vi ser dem dog ikke så mye mindre enn før.
Det var først og fremst dette stedet jeg ville til, og så hadde jeg enkelte "krav" til huset: egen soveromsetasje og stort bad. To stuer. Kjøkken med spiseplass. To innganger. Utleiedel. Stor terrasse. Ikke trapp/bakke til inngangsdøren. Jeg fikk alt, utenom spiseplass på selve kjøkkenet. Åpen kjøkkenløsning. ;)
Ikke for oss heller. Å få mer enn tre ganger så stor plass, føles helt uvirkelig og aldeles fantastisk. Vi roter fortsatt mye, men å bo fire rotekopper på 65 kvadrat gikk virkelig utover humøret.
Det aller viktigste er beliggenhet (må være gåavstand til sentrum og noenlunde nærhet til Rochermannens jobb) og fin utsikt. Størrelse er viktig men jeg trenger ikke størst mulig, bare stor nok.
Stor hage og nærhet til marka er ikke viktig for meg.
Etter det kommer solforhold, naboer (noen barn er kjekt) og hvordan skolene er i nærheten.
Familie i samme nabolag hadde vært OK, men ikke noe must. At det bor familie i samme by er derimot veldig viktig.
For oss er det viktig med kort vei til jobb (sykkel- og helst løpeavstand, så bilbruken blir begrenset), nærhet til kollektivtransport til by, rolig nabolag og nærhet til en eller annen form for natur.
Jeg ser du er skeptisk til å "miste" det sosiale, men samtidig skriver du at huset kun er 5 minutters gange fra der dere bor nå? Da vil dere jo fortsatt ha nærhet til det gamle nabolaget (jeg vil nesten si at dere fortsatt er i det gamle nabolaget, men mulig jeg er preget av en oppvekst på landet ... ;)), selv om det ikke blir nøyaktig det samme.
Jeg er så veldig lite opptatt av bolig, egentlig. Verken inni eller utenpå. Jeg vet ikke hva jeg går etter neste gan jeg skal kjøpe noe. Denne leiligheten kjøpte jeg fordi den lå så nære exbo. Enklere med tett samarbeid og glad Pode.
Ellers kunne jeg like gjerne bodd i en garasje i ingenmannsland som i et slott midt i storbyen. Hvis garasjen hadde hatt innlagt vann og varme, riktig nok. :nemlig:
Kjenner jeg er litt sånn usikker på hvilke krav jeg har, men kjenner også at jeg nok ikke ville kjøpt det huset du skriver om.
Når vi kikka etter hus, så hadde mannen krav om hvilket område vi skulle lete i. Jeg hadde litt krav om hvilket innhold huset burde ha.
Nå blir det jo til at vi overtar svigermor sitt og det er helt greit. Ligger i et bra område med kort avstand til det meste. I en rolig vei, men med en hovedvei nederst i gata som må krysses når man skal til skolen (lysregulert heldigvis). En del gamle naboer, men de blir vel skifta ut ganske snart vil jeg tro så håper det kommer barn på våres alder der da.
Vi vurderte en periode å kjøpe et lite hus (for lite) på en bitteliten tomt med kjempegode venner som naboer på alle sider. Bestiser for barna og for oss. Vi valgte likevel heller stort hus og stor tomt et stykke unna (dog samme skolekrets), og det er vi veldig glade for i dag, i løpet av et par år flyttet alle de familiene som vi kjente fra området og hele årsaken til at vi ville bo der ble dermed borte.
Vi har gode naboer nå også, men ikke bestevennene våre i nabohuset. Det har vi faktisk heller ikke savnet, det er skjønt å ha god plass til å invitere venner enten det er til grilling ute om sommeren eller middagsselskap inne om vinteren. Og plass til gjester i barnestuen.
Huset er altså viktig, men det er jammen beliggenheten også. Vi peilet oss tidlig ut hvilken skolekrets vi ønsket å tilhøre, og med kort ruslevei til fin strand og gangavstand til både sentrum og arbeidsplass er vi kjempefornøyde. Og så har vi nærbutikk i bunnen av gaten vi bor i.:hjerter:
Vi ville ha enebolig og hage. Nærmere min familie men også ikke så langt fra jobb. Naboer er fint og greit men var ikke førstepri. Str på boligen er ikke stor så vi må bygge på. Str er viktig.
Slik tenker jeg også. Jeg vil heller ha god plass til gjestene som kommer på besøk, også for overnatting, enn å bo trangt rett ved siden av der de bor.
vi hadde noen kriterier da vi kjøpte nytt hus for snart et år siden.
Motivet for å flytte var å cashe inn gevinst fra gode år på boligmarkedet i Oslo, så vi måtte flytte litt ut av byen.
Først bestemte vi oss for Jessheim. Det er grei pendleravstand - i hvertfall for en stund, og har mange tilbud for både store og små - og rimeligere enn Lillestrøm som også oppfyller de andre kriteriene. Å flytte til Lillestrøm var ikke så stor vits da det er nesten like dyrt som Oslo.
Så var det vel en kombinasjon av størrelse /planløsning og beliggenhet. Vi bor rett ved skogen og et badevann her, og ca 1 km unna sentrum. Så det var et pluss. Og at det er et stort romslig hus med alle rommene vi trenger og store barnerom.
Stor hage har vi her, men det var ikke viktig i det hele tatt for oss. Heller en liten ulempe.
Dobbelgarasje var også et stort plus.
Disse positive tingene - samt at huset er nytt veide opp det at det egentlig ikke er min stil. Herregårdskjøkken får jeg heller leve med, når jeg kunne få alt det andre.
Tusen takk for svar, jeg vet jo at vi alle er ulike, og alle har forskjellige behov, men erfarer likevell at gjennom slike spørsmål så dukker det opp nye som man må ta stilling til og som hjelper til med valgene. Vi bor i dag så ekstremt idylisk til at det ikke er mulig å matche uten å ha en 5-6-7 mill. Så da gjenstår som jeg skrev prioriteringene og valgene. Og jeg tenker også at de veldig gode naboene (per i dag 3 familier) vil på sikt også flytte.
Vi bor ikke på drømmestedet, og har heller ikke drømmehuset..
Om jeg kunne valgt så teller naboer og miljøet/beliggenhet mest. Hus, str og planløsning kommer på en sterk 2.plass. Egentlig ligger alt på delt første plass....
Skolekrets og område (både i forhold til barnehager, fritidsaktiviteter etc.) betyr mye. Noe av det vi liker med rekkehusleiligheten vi bor i er at det tar to minutter å gå til barnehagen og ett minutt å gå til skolen. Jeg kan gå til min jobb på 15 minutter og vi kan handle mat på vei hjem fra barnehagen. Vi liker naboene våre, men vi liker ikke borettslaget.
Beliggenheten vår er med andre ord veldig god, men vi kjenner likevel litt på at vi kunne hatt litt mer plass med tanke på besøk og slikt. Vi bor på 89 kvadrat, og har en av oss besøk har vi alle det.
Beligenheten var første pri. Det måtte ligge i kort avstand til vår forrige bolig (som var for liten). Jeg er kresen. Jeg vil helst ha blindvei, stor hage, ikke se bilvei, nærhet til natur og turstier, nærhet til familie osv. Jeg var nemlig veldig fornøyd med å vokse opp der jeg vokste opp selv, så vi bor 300 m fra mine foreldre.
Huset brydde vi oss ikke så mye med. Det er lettere å bygge på enn å flytte en bilvei, liksom. Så jeg sier ja takk begge deler. Nabounger i gata, rolig miljø og hele greia. Vi bor rett og slett det vi selv synes er perfekt til.
Nærhet til offentlig kommunikasjon (bosetter oss litt utenfor by'n), mange nok soverom, barnevennlig område mht. både potensielle venner og ferdsel. Liten hageflekk, slik at man kan åpne dørene for de små. I tillegg skal det være lettvint med henting/bringing i bhg, og greit å komme seg på jobb. Vi er nå 4 personer på 67 kvadrat i 12. etg. Det er ikke mange barn som bor her, og mye organisering for å komme seg ut å leke.
(kjøpte rekkehus på mandag... puh! har fortsatt ikke gått opp for meg....:D)
Plass, absolutt første prioritet, vi har det så utrolig mye bedre nå som vi har all den plassen vi trenger. Nærmiljø er også viktig, vi ville bo et sted der vi ikke trengte bekymre oss for biltrafikk og et sted der det var nok av barn å leke med.
Vi hadde råd til den.;)
Da vi kjøpte huset bodde vi en times kjøring unna all familie og venner, og med tvillinger på vei anså vi det som et smart trekk å flytte seg nærmere potensielle redningsmenn. Det var også i den skolekretsen vi ønsket.
Det er absolutt ingen drømmebeliggenhet, da det ligger nært en trafikkert vei. Men det er en enebolig, og den ligger litt for seg selv, som vi ønsket.
Nå trenger vi atter større hus, men har nok ikke råd til å oppgradere oss til det nivået vi ønsker riktig ennå.
Beliggenhet er viktig for oss. God skolekrets, godt nabolag og ikke minst sol, utsikt og nærhet til byen. Plass kommer i andre rekke og trangt bor vi, men det går fint. Hage trenger jeg ikke, men jeg unngår det heller ikke aktivt.
Når jeg etterhvert skal se etter ny bolig, blir plass en faktor. Da er det mulig jeg må fire noe på beliggenhetskriteriene mine og det er mulig jeg må oppgi gangavstand til jobben, byen og marka selv om jeg helst ikke vil. Men sol må jeg ha ellers blir jeg ikke god å ha med å gjøre.
Jepp. Med unntak av at vi har stor hage, stemmer dette hos oss også. Ellers måtte huset ha sjel, og være i gangavstand til togstasjon og dermed også skoler og fritidsaktiviteter for barn.
Nå hadde vi flaks og fikk verdens hyggeligste naboer med på kjøpet, men det hadde neppe veid tungt. Da måtte det i tilfelle ha vært venner av oss med barn på samme alder.
Jeg er oppvokst i leilighet, og vet du -det var hos oss det alltid var masse unger;)
Foreldrene mine prioriterte å ha romslig økonomi, at mamma var hjemme, reiser,
vinter og påskeferie i Trysilfjellet o.l. i stedet for hus.
Jeg har hatt kjærester på overnatting uten problem.
Mannen er vokst opp i hus og jeg har inntrykk av at han kunne gå dagevis
uten å nesten se foreldrene sine siden han hadde kjelleren for seg selv....
Nå er vi snart ferdige med å bygge, og førsteprioritet var at vi skulle ha god plass til oss selv, barnas venner og våre venner. Vi får også en stor, flat hage. Helt nytt byggefelt med bare barnefamilier. Kort vei til barnehage.
Dessuten har vi begge foreldrene våre i gåavstand.
Det eneste negative var at ungene måtte bytte skole, og flytte fra alle søskenbarna sine. Det var det verste for meg, og det jeg trengte mest tid på å venne meg til. Det går heldigvis bra. Ungene storkoser seg, og vi har ordnet loftet sånn at det er plass til overnattingsgjester i helgene og barna får eget bad. Nå gleder jeg meg som en unge til å flytte inn. Kanskje neste helg. :hyper:
Vi har nettopp kjøpt nytt hus og der var hensynet til ungene viktigst. Ønsket vårt var å finne et større hus innenfor skolekretsen, men det viste seg å være tilnærmet umulig. Vi har derfor flyttet akkurat utenfor, og ungene får fortsette på samme skole som før. Huset ligger et par km unna der vi bor nå, og ungene er snart så gamle at de kan sykle på besøk til kompiser. Vi er forberedt på kjøring den første tiden.
Endelig får vi fire soverom på samme plan, og vi får to bad. Sokkelen inneholder to utleiedeler som gir oss verdifulle inntekter den første tiden, men etterhvert som ungene vokser til skal vi gjøre om den ene hybelen til kjellerstue og fortsatt leie ut den andre.
Huset ligger i en blindgate med minimalt trafikk, skogen ligger hundre meter unna og det er gangvei til skole, buss og butikk. Ikke voldsomt stor tomt og ikke optimale solforhold, men det er heller ikke så viktig for oss.
Vi kjøpte den gang da vi "ikke skulle ha barn". Da var kriteriene at det var sentralt, altså gang-/sykkelavstand til sentrum (i vår hjemby), og at det var lett å leie ut, fordi vi skulle ut å reise lenge igjen. :knegg:
Vi bor fortsatt her. Nå er det nabolaget som teller mest. 4 av Eivinds beste venner og skolekamerater bor i de nærmeste husene og de er mye sammen utenom skolen. For oss med et oversosialt enebarn er det helt konge!
Vi har ikke kjøpt oss noe selv enda, men det blir vel ikke så lenge til vi skal ut på markedet, og her vi bor nå har vi bare ett toalett :gal:
Det blir helt uaktuelt å kjøpe hus med bare en av den sorten.
Etterhvert som gutta blir eldre så er det sikkert greit med to bad, eller et bad og et vaskerom med dusj og toalett.
Og alle skal ha hvert sitt soverom, samt at vi skal ha minst et gjesterom, altså minimum 4 soverom.
Gjerne kjeller eller loftstue også, slik at gutta kan ha venner på besøk der. Nå er det slik at begge stikker ut, så går det ti min så er alle her :gal:
Men jeg vil heller at de skal synes det er ok å være her, enn at de skal måtte dra ut for å få vært sammen med kompiser. Her er det åpent hus. Sist lørdag hadde storebror besøk av 4 kompiser, og lillebror av en, så 7 unger i en sleng. Men det går så fint så. Derfor - mer plass!
Klarer ikke helt å definere hva som gjorde at vi kjøpte denne tomten jeg. Men utsikten er fantastisk, og vi bor rett ved skogen. Har så og si intet innsyn, og bor innerst i blindvei i byggefelt. Vi bor nært skole og forhåpentligvis barnehage. Jeg har gangavstand på jobb. Butikken er fem min unna, foreldrene våre bor 15 min unna.
Det er i det hele tatt mye som taler for dette stedet. Naboene er også stort sett helt fantastiske.
Vi stortrives, men ser allikevel ikke bort i fra at vi kommer til å flytte på oss en dag.
Så poenget er vel at det for oss er en pakke. Ikke en spesifikk ting som gjør at vi faller for hus/steder å bo.
*Trygghet. Jeg må føle meg trygg der jeg bor, og har forkastet mange boliger/hus fordi jeg kjente på meg at jeg aldri kom til å tørre å sove alene i huset (mørkredd nattestid). Gode naboer er en del av trygghetspakka for meg.
*Beliggenhet. Vi er opptatt av utsikt/utsyn, og ville mistrivdes med å bo "nedi en dump".
Ro. Det er særlig mannen opptatt av. Vi kan f.eks. ikke ha motorvei som suser i nærheten.
Nærhet. Vi har vært opptatt av nærhet til arenaer som barnehage, skole, jobb, butikk, treningssteder (for både barn og voksne) og kollektivtrafikk.
Plass. Vi ønsket oss god plass, men fikk mindre enn ønsket da vi investerte. De øvrige punktene på lista betød mer for oss. Nå bor vi på 140 kvm., det er helt ok mye av tiden, men når begge barna har besøk, når vi får overnattingsgjester og når mange må på do på likt, da føles det litt for trangt. Det lever vi godt med.
Vi bor i et område uten spesielt mye biltrafikk, det er kort vei til skogen, skolen ligger fem minutter unna, en av fem barnehager også. Vi har to matvareforretninger i gåavstand, fotballbaner og lekeplasser. Det tar 20-25 minutter å gå til sentrum av byen og vi har begge to venner og kjente i nabolaget
Huset har vi bygget på, men kunne hatt et gjesterom. Vi har en kjellerstue og stor plass ellers og det er plass til ungene og vennene både nå og når de blir eldre.
Vi har også stor hage som er ganske usjenert og vi kan både spille fotball, volleyball og sykle på gårdsplassen.
Naboene er hyggelige og noen har bodd her alltid, og noen barnefamilier har kommet flyttende.
Huset er fars barndomshjem og vi har aldri snakket om at vi ikke skulle bo her. Vi har alt bortsett fra sjøutsikt, men det er bare noen kilometer til nærmeste strand og til båtplassen.
... men når ungene blir store og W tar over huset og lille E har flyttet hjemmefra skal vi bo i leilighet med stor terrasse, syrom og sjøutsikt og vaktmester!
Vi, okei jeg, hadde et spesielt område vi gjerne ville bo i, men hadde egentlig gitt opp å finne bolig der. Det går så ufattelig lite på det åpne markedet her ute, og det som går ut er type 5 millioner ... Vi hadde flaks da vi fikk dette huset.
Så beliggenhet var definitivt høyt på listen.
Ellers ønsket vi oss hage og mulighet for å slippe ungen ut døren alene.
At det er snaue kilometeren til mine foreldre, min bror og min farmor er ingen ulempe. :glis:
Jeg er vokst opp med lite plass, og har på et vis lært å verdsette det. Jeg har aldri ønsket meg en bolig der mange av rommene står tomme sånn til daglig.
Vi bor i en leilighet på litt under 80 kvm nå. Leiligheten er i og for seg stor nok, men vi savner virkelig ett soverom til, for nå deler ungene rom, og det er ikke helt optimalt siden den ene er 16 og den andre 7. Jeg skulle gjerne ha hatt et ekstra soverom eller en kjellerstue eller noe. MEN - likevel er vi ikke desperate etter å flytte. Det VI verdsetter der vi bor, er at det er så skjermet. Vi bor i øverste etasje i et hus som ligger i en bakke, så det er ikke noe innsyn inn til oss. Og ingen ser oss om vi sitter på verandaen heller. Vel, den ene naboen kan se deler av verandaen, men ingen ser ned på verandaen vår, og det er uvurdelig. Jeg hater å vite at folk kan se meg. Dessuten har vi en flott nabo under oss som aldri klager på bråk, vi har fin utsikt, de andre naboene er vennlige, det er veldig stille og rolig her, osv.
Vi følger med på boligmarkedet, men det eneste vi kan ha råd til, er andre leiligheter, ev. et lite rekkehus. Og andre leiligheter har neppe 30 kvm veranda uten innsyn, og bor man i rekkehus, så har man naboene mer innpå seg, føler jeg.
Heldigvis har vi felles vaskerom i kjelleren, en stor kjellerbod og masse loftsplass. Og garasje. Ellers så hadde det virkelig ikke gått.
beliggenhet i forhold til trafikk og utemuligheter både for barn og dyr, skolekrets er kjempeviktig, og vi kommer bevisst til å unngå bydeler med dårlig rykte med tanke barne/ungdomsmiljøet.
husets tilstand. Når vi kjøper hus eller leilighet vil vi ha noe vi slipper pusse opp. Ingen av oss er spesielt glad i slike prosjekter, og vil derfor ha noe relativt nytt og velholdt.
antall soverom er viktig. Minst 3!
trafikale utfordringer. Kan man komme seg til og fra jobb uten å bli fanget i de verste trafikkflaskehalsene?
snøforhold vinterstid
utsikt, gode naboer og eget utearel i form av hage er en bonus.
Signerer helhjertet!:tilber:
Vi har mer lagringsplass enn mange av våre venner med enebolig eller rekkehus(tre og en halv bod).
I tillegg har vi vaskeri hvor vi vasker og tørker gratis, har maskin hjemme også(som vi bruker minst mulig)
Vi også titter, var et øyeblikk nesten på vei ut av området her vi bor,
men vi makter det ikke. Det finnes ikke bedre tilbud og nærområde enn det vi har!
Etter å ha lest innleggene så har jeg i hvert fall mange tanker som jeg kan ta med meg på 2.gangs visningen som vi skal på i morgen. :blomst:
Og herregud for ett stress med å kjøpe ny bolig, får ikke sove om kveldene lenger, tenker og tenker. Alt er egentlig ganske perfekt med huset det er bare den forbannede beliggenheten da.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
