Noen som har erfaring med baby-led weaning? Minsten nærmer seg seks måneder, og han begynner å gi ganske tydelig uttrykk for at han er klar for noe annet enn morsmelk. Men jeg grubler altså litt på hvordan vi skal gripe saken fatt.
Jeg ser muligens for meg en kombinasjon av blw og tradisjonell fast føde-intro, siden han nok trenger så mye jern han kan få i seg. (Prematur som tåler jerntilskuddet veldig dårlig.) :vetikke:
Storesøster var flink til å holde ting selv og var tidlig ute med pinsettgrep og bite av i passende størrelser, så hun fikk spise selv veldig tidlig. Først med kavring/riskaker, så at hun plukket matbiter fra skålen selv, pastaskruer er fin plukkmat og jeg tror hun var bare 9 måneder da hun spiste banan alene.
La han prøve og holde og gnage skorpe eller kavring, så når grepet og spiseteknikken blir bedre kan de prøve med banan eller pastaskruer. Skjær brødskivene/middagen i små biter så han kan plukke selv og spise.
Knerten var stor tilhenger av baby-led weaning. Vi kjente ikke til prinsippet, men han ville spise selv. Han spiste litt grøt, men overhodet ingen annen fast føde frem til han var nesten 9 måneder. Da forsynte han seg selv fra min tallerken ved en feiltakelse, og deretter gikk spising lett som en plett. Han skulle gjøre det selv.
Han var jo 9 måneder da vi begynte, så han fikk store kjøttstykker som han selv gnagde på. Brødskiver skulle ikke deles opp, men vi kunne dele dem i 2. Han var også glad i kavring.
Vi har praktisert dette på alle tre uten å vite at det var noe spesielt.
Kokt brokoli er vel en jernrik mulighet?
Grovt brød, stekt/kokt kjøttdeig, potet i biter, kokt eller raspet gulot.
Pære, banan, pasta, osv osv.
Jeg har skrevet en god del om det her inne et sted. Jeg gjorde det med eldste egentlig uten å vite noe om begrepet, og bevvist med minste. Jeg har aldri most noe til de. Men de har fått litt grøt. Hvis du søker litt finner du det sikkert! jeg startet en tråd om det.
Jeg har også praktisert BLW på minstesøster. knekkebrød, halve brødskiver, brokolli, blomkål, godt kokt gulrot, osv var vel noe av det første hun fikk. Havreputer er fin fingermat. Oliven, kanskje litt oppdelt til å begynne med. Hun elsket, og elsker fortsatt å sitte og plukke i seg mais og bønner.
Lillesøster på 7 mnd storkoste seg med en tykk skive skrelt agurk (og deretter delt på midten så den ble mer håndgripelig) i dag. Men dette er ikke noe vi har som filosofi, vi gir henne ofte noe å spise på selv mens vi andre spiser middag. Praktisk for oss, gøy for henne. Hun er også veldig glad i tomat, men der må vi passe litt på, for skallet liker jeg ikke helt at hun skal spise.
Hvorfor tenker du slik? Mulig jeg overtolker litt, men jeg oppfatter det slik at du mener hun ikke egentlig skal spise middag sammen med dere andre. Selv tenker jeg at det er helt naturlig, ja selvfølgelig, at babyen skal spise sammen med oss. Derfor har hun alltid fått noe å spise når vi har vært samlet oss til et måltid. Hun lærer ved å se på, hun deltar, føler fellesskapet. Og for ikke å snakke om hvor praktisk det er, som du selv også sier, hun er opptatt med å spise slik at vi andre får spise i fred. Å få nyte maten sin i fred har vært en av de store fordelene ved BLW.
Det er nettopp det: minsten forlanger å få være til stede under måltidene. Han sitter enten på et fang, eller har vippestolen i ene enden av bordet. Og ser på oss med lange blikk mens vi spiser, og prøver å få tak i noe. Derfor hadde det jo vært greit om han fikk spise på noe også etterhvert, selv.
Hun har nylig begynt å spise med oss fordi hun før ikke har kunnet sitte i høy barnestol (og vi har ikke hatt en slik til henne før siste par ukene). Hun har frem til nå fått all maten servert i vippestol på gulvet, fremfor å henge over kanten på en høystol fordi hun ikke har kunnet sitte særlig (sitte kan hun jo overhodet ikke enda). Når vi har spist tidligere har hun enten sittet i vippestolen eller ligget på gulvet ved siden av bordet. Fornøyd da også, så i fred har vi i grunnen alltid vært. Sin egen middag spiser hun tidligere på dagen og grøt spiser hun ikke så lenge etter vår middag.
Med Junior spiste vi stort sett middag etter han hadde lagt seg det først året. Gikk fint det også.
jeg gjorde vel litt sånn med klumpen.. sammen med grøt da...
Han har alltid fått store matbiter til å styre med selv slik at han kunne bli kjent med maten og få et godt forhold til den...
Vi har gode erfaringer med det. Jenta vår har aldri fått most mat gitt av oss på skje, og har fått delta i våre måltider helt fra hun kunne sitte selv. Helt i begynnelsen gikk det ofte i ting som kokt brokkoli osv. men snart fikk hun egen porsjon av vår mat. Du må kanskje regne med noe hosting og harking det første halve året, det erfarte vi, selv om hun aldri satte noe i halsen. Det kan også tenkes at tilnærmet fullamming kanskje varer litt lenger enn vanlig, fordi det er ikke alltid de får i seg like mye den første tiden (dette varierer sikkert fra barn til barn). Dessuten vil det være en periode hvor det kan være særdeles flaut å spise hos andre, for ikke å snakke om ute, fordi det kan bli et helt forferdelig søl, gjerne når de nærmer seg året.
Ellers synes jeg det har en stor verdi at jenta vår har vært inkludert i våre måltider fra hun var veldig liten, og som andre har nevnt har det også vært relativt enkelt for oss, som har sluppet å mate henne. Både vi og barnet fikk spise vår varme mat samtidig, uten de store forstyrrelsene.
Vi erfarte fort at hun kunne få det aller meste av mat, men de få tingene vi holdt oss unna i hvert fall de første månedene var rå gulrot og eple (knekker av i store biter), søte gjærdeigsprodukter som boller (blir til en stor kompakt klump i munnen) og kjøttdeig/annet kvernet kjøtt (hun harket og hostet noe aldeles fryktelig hver gang vi prøvde. Tipper det var små biter som var vanskelig å svelge og dermed irriterte. En knyttnevestor bit med rent kjøtt som hun kunne suge/prøve å tygge på fungerte mye bedre).
Nå har jeg ikke lest linken din (rekker ikke nå), men det finst en sånn babyfeeder, nett til å putte mat nedi. Mini elsket den! (men det blir kanskje feil tips her?)
Vi har også god erfaring med BLW. Ingen av mine har vært i nærheten av å måtte harke opp noe de har satt i halsen heller, selv om det visstnok er veldig vanlig. Så lenge de har fått styre helt selv, har det gått veldig fint.
Hmm. Jeg har ingen erfaringer med dette, jeg husker ikke en gang hvordan vi gjorde det med Knotten. :himle:
Men jeg vet at min kusine (som er av den alternative sorten som føder hjemme og slikt) har drever med dette til i hvert fall et av barna.
Vi har gitt begge jentene av vår mat (tatt av før salting) og enten stavmikset eller delt opp litt og gjerne bare latt dem spise med hendene. Vi lager alt fra bunnen og bruker stort sett bare rene matvarer, så det har vært uproblematisk. Kavringer, skive, kokte grønnsaker, pasta, stekt karbonadedeig, laks, kyllingbiter osv. Å la barn delta i måltider og familiefellesskapet er kjempeviktig! Vi har faktisk ikke hatt noen problemer med harking i fht karbonadedeig.
Eldste var keen på annet enn pupp fra hun var 4-5 mnd, men jeg holdt igjen til hun var 6 mnd. Da var det særlig spaghettigryte som var en hit. Jeg lagde den som vanlig, med gulrot, løk, hvitløk, osv, men uten salt. Minste var helt uinteressert i annet enn pupp før hun var 8 mnd, men likte jo selskap rundt bordet, og jeg tror det at hun fikk pelle selv og være sammen med oss var nok det som inspirerte henne til å prøve noe annet enn pupp.
Minsten blir veldig forstoppet av jerntilskuddet han må ta, men barnelegen sier vi kan halvere dosen om vi samtidig er flinke til å få i ham jernrik mat etterhvert. Men da tror jeg kanskje det blir for lite om han bare får gnage litt på en brokkolikvast selv.
Så jeg satser på å la ham spise mest mulig selv under våre måltider, og så heller noe i tillegg så lenge det er nødvendig.
Vi har brukt BLW på vår datter. Eneste mos hun har fått, er fruktmos. Og det har hun spist med skje selv. ;)
Husk på følgende viktige punkter når babyen skal spise:
Babyen skal ALLTID sitte rett i ryggen! Enten godt støttet opp på et fang eller i en stol med rett god rygg (gjerne støttet opp med puter eller lignende slik at babyen sitter rett). Ikke gi harde ting som bare er store biter. Dvs, gi ikke eple i starten med mindre du først steker det i ovnen (det er forøvrig namnam - stek i ovnen med kanel på :nam:)! Myke pærebiter fungerer bedre. La gjerne litt skall være igjen nederst slik at biten er grei å holde i. Du kan også gi en halv banan (obs - er ofte forstoppende!) hvor du skjærer bort rundt en cm av skallet og lar resten være på. Vær veldig forsiktig med salt. Hvis du skal gi babyen det samme som dere spiser, så ta av mat til babyen før du salter!
Det er lurt å dampe, ikke koke, grønnsaker. Da beholdes næringsstoffene. For eksempel brukte vi mye dampet brokkoli til vår jente. Pass på at grønnsakene er så myke at du kan mose den mellom fingrene dine. Da er den mulig å mose mellom gommene til babyen også.
Jeg har hørt at kroppen tar bedre opp jern fra grønnsaker enn fra grøt med tilsatt jern? Men dette har dere sikkert bedre kontroll på enn meg. Forøvrig er sviskermos bra for fordøyelsen - har dere testet slikt?
EDIT: Ja, og så glemte jeg en ting: Gå aldri aldri aldri fra en baby som spiser. H*n kan sette ting i halsen mens du er borte.
Ja, apropos dette. Når man bruker BLW på en baby, er det lurt å ha tenkt gjennom hva man skal gjøre om babyen setter noe fast i halsen. For det å dunke litt i ryggen (eh, jeg antar det var det du mente? ;)) kan føre til at maten setter seg bedre fast, ikke at den løsner.
Vanligvis går det veldig bra med babyen selv om hn harker og hoster litt. Det er naturlig og også lærerikt for babyen. Hvis du selv klarer å være helt rolig og ikke bli stresset, så vil det vanligvis gå greit. Se etter tegn på at babyen har problemer med å få luft. Hvis det virker som om noe har satt seg fast og babyen får problemer med å puste, så legg hn på fanget ditt med hodet skrått nedover mot bakken. Slå noen ganger mellom skulderbladene på ungen. Dette burde løsne eventuelle matklumper.
Forøvrig: Dette skjedde aldri hos oss, så jeg vet jo ikke hvordan det vil føles om det skulle skje. Men det at jeg hadde tenkt gjennom problemstillingen på forhånd gjorde at jeg følte jeg kunne slappe mer av mens hun spiste.
Sjarmtrollet mitt har både fått spise selv og blitt servert mat med skje, alt etter hva som har vært mest praktisk i øyeblikket. Spesielt det å få matro har vært veldig fint, samt at hun ca. fra hun var ett år har spist det meste selv, både med fingre og med skje. Veldig deilig at hun har blitt så flink til å spise selv, absolutt verd litt gris og søl!
Vi kjøpte en spisesmekke i plast med armer på HM, og noen i tøy på OBS, og det har nok spart oss for mye klesvask tipper jeg, så det anbefales. Babybjørn har også en smekke med armer, men den er så stor at den først nå er passelig.
Når det gjelder å sette ting i halsen så skal man være klar over at disse små har brekkningsrefleksen ganske mye lengre frem enn voksne. Om de harker og hoster og høres ut som de brekker seg så er det altså ikke nødvendigvis fordi de har ting i halsen, mest sansynlig er det bare en litt stor bit litt langt bak på tunga. Man ser det om de f.eks leker med en sje, de skal ikke stikke den så veldig langt inn før de brekker seg av det. Så om man lar dem være i fred når de brekker seg kommer stort sett biten fint ut igjen, og ungen blir flinkere til å forstå hvor store biter som kan puttes i munnen. Vår har ikke satt ting i halsen en eneste gang faktisk, så min erfaring er at de regulerer det veldig fint selv.
Vi har god erfaring med dette, det vil si jeg visste ikke at det har et navn. Men det er slik vi har gjort det. Og har selvfølgelig endt med en plutt som nekter å bli matet, men dog. :knegg:
Småtten her vil gjerne holde og spise selv, men min erfaring er at det som oftest ender med at han setter i halsen, brekker seg og kaster opp. Kanskje litt voldsom brekningsrefleks? :vetikke:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.