Malama sa for siden:
Ja altså, det har seg slik at Knerten våknet litt tidlig i dag. Pappa'n hans skulle ut og reise med fly og dro hjemmefra før klokka seks, og Knerten våkna tidsnok til å si hade til sin far. Dette var en god halvtime før normalen, hvilket sånnsett egentlig fungerer veldig greit. Siden jeg må både hente og levere i barnehagen, mannen kommer jo ikke hjem før sent i morgen kveld, passer det fint om vi kommer oss ut av huset en halvtime tidligere, da kan jge levere akkurat når de åpner, og rekke et tog en halvtime før jeg normalt klarer. Det gjør at jeg ikke får sååå mye minustid som jeg ellers får av slike dager.
Vi var til og med så godt i rute at jeg hadde tid til å nyte et av livets små lyspunkt. Jeg kledde på Knerten dress, i stedet for bare jakke, og tok votter og hals under. Så lot jeg ham leke litt ute i vinterens første snø, mens jeg tok noen bilder av ham. en kjempekoselig start på dagen.
Det å ha fem-ti minutter ekstra, sånn at man faktisk kan nyte vinterens første snø sammen med en toåring, mens mørket enda omhyller husene, gir en veldig god stemning. (vel vitende om at værmeldingen sier vi ikke skal få problemer med å gjennomføre rydde/kose-dugnad klokken fem i kveld, snøen skal regne vekk innen den tid. så man må nyte den mens man kan, tenkte jeg.)
Så klatret Knerten inn i bilen, jeg festet ham, satte inn sekken hans og veska mi og rygget ut av garasjen. Og kom oss halvveis opp i bakken. Ikke det nei...
Vi har en ekkel bakke opp til hovedveien. Fra midten (hvorfor fra midten?? Hadde vært greit noen meter lenger nede, gitt...) ligger der varmekabler i sporene. De sluttet å virke en gang sist vinter, og ingen har gravet i veien i sommer... Med andre ord var det ikke verdens beste kjøreforhold opp den bakken i dag. Det var kommet sludd som hadde frosset neders, snø oppå, og nå begynte det å bli litt mildt, så rett og slett sleipt. Og ikke køl, jeg kom ikke opp. Vi prøvde noen ganger, tok fart i oppkjørselen til et par naboer, unngikk heldigvis å skli rett inn i en (ulovlig parkert) bil, men måtte tilslutt bare gi opp.
bilen satte vi pent på plass i garasjen, så fant vi frem vogna og trilla til barnehagen.
Da syntes jeg vet var litt dumt at jeg ikke fant vinterskoene mine i morges, men jeg var glad jeg hadde funnet hansker og lue og en ullgenser med god hals... Og at Knerten var kledd for å leke ute, men han ble jo stappet oppi posen sin uansett, så han hadde det nok fint.
Å trille ned til barnehagen gikk greit, litt glatt her og der og bekkenet mitt kjente det litt underveis. Jeg har en veldig velfungerende bekkenløsning som oppfører seg slik at dersom jeg ikke finner på noe tull, så gjør ikke den heller det. Altså, jeg kjenner den, men den hindrer meg ikke i å fungere, så lenge jeg altså fungerer rolig, ikke finner på å løpe etter toget eller sånne ting. Jeg er litt spent på hva den synes om å trille ned til barnehagen egentlig...
Et poeng er videre at vi trillet ned til barnehagen. Om noen timer skal vi hjem, og da må vi altså trille opp de samme bakkene. Med nevnte bekken. Også er det den dugnaden klokka fem. Som bakken kommer til å regne frem til. Som jeg altså er en av to som arrangerer. Klokka fem i dag. Og mannen er altså borte til i morgen. (IKKE mitt valg av dato for dugnad nei...)
Så jeg skal bare ta toget hjem, gå opp i barnehagen og hente min sønn og trille ham opp bakkene hjem, hvor vi skal smelle sammen en meget hurtig middag, og være påkledd og klar ute litt før fem, så vi får hentet poser og hansker til de sikkert to folkene som dukker opp. Hun jeg arrangerer dette sammen med har heldigvis sagt at hun kunne bake noe å servere, så jeg skal sikkert bare trekke ei kanne kaffe. Og ha med meg min to år gamle sønn til å "hjelpe" meg, for det er jo altså slik at ingen andre er hjemme. Men vi får sikkert gjort oss ferdig på en god time sånn at jeg kan få i ham kveldsmat og få ham i seng innen relativt rimelig tid. Sånn siden han har vært våken siden før kvart på seks i morges...
Men vi hadde en veldig koselig start på dagen, og jeg har tatt noen bilder av min sønn som leker i snøen før dagslyset kom på plass. Vinterens første snø. Vi måtte nyte den mens vi kunne!
