Når jeg gikk på barneskolen kalte vi læreren vår for "frøken". Vi flyttet til en annen by når jeg gikk det siste året og jeg fant fort ut at her sa ingen "frøken" til læreren, men brukte navnet hennes. Det gjorde vi også på ungdomsskolen.
Var det vanlig før å ikke kalle læreren ved navn?
På barneskolen fikk vi ikke lov å kalle læreren for noe annet enn frøken. Vi visste vel knapt hva hun het de første årene.
Da vi kom på ungdomsskolen var ting forandret og lærerne ble tiltalt med etternavn, så som Henriksen, Petterson osv, ikke fornavn.
Men nå er det lenge, lenge siden, ja nesten helt tilbake til steinalderen. :gammel:
På barneskolen kalte vi læreren for frøken eller lærer. I 6 klasse fikk vi en ny lærer som ble kalt ved navn. På ungdomsskolen kalte vi lærerene ved navn.
På barneskolen var det bare "frøken". De mannlige lærerne ble kalt med etternavn. På ungdomsskolen og videregående, ble kvinnelige lærere kalt med fornavn og mannlige med etternavn.
Sånn var det for øvrig på arbeidsplassen der jeg hadde sommerjobb. Mennene var "Herr Hansen" eller til nød bare "Hansen", mens kvinnene var Kari og Randi. Jeg husker hvor nervøs den kantineansatte ble da jeg ringe opp bestilling på lunsj en gang og ba om to rundstykker med hvitost til "Ola". De ante ikke hvem "Ola" var, selv om han hadde jobbet der i 30 år.
I første sa vi frøken. Men hun hadde da vært lærer siden femtitallet. Fra fjerde fikk vi en yngre, mer moderne lærer og hun og alle andre lærere etter det kalte vi ved fornavn.
Ved etternavn. Både damer og menn gikk ved etternavn. Eller "lærer". Har i grunnen hatt bare mannlige klasseforstandere (som gikk igjen i mange fag), ville vært pussig å kalle dem frøken. :knegg:
Jeg gikk på katolsk barneskole, og hadde nonner som lærere de første fem årene. De kalte vi Søster . De som hadde lærer som ikke var nonne, kalte henne for frøken. Jeg tror ikke det var noen andre menn ansatt på den skolen enn vaktmesteren, men det har endret seg fra jeg gikk der vet jeg. (gikk på barneskolen på 70-tallet)
Lærer og Frøken. Noen av Frøknene ønsket å bli tittulert Frøken Ditt og Frøken Datt. De var ugifte, og steingamle. Ihvert fall i våre barneøyne. :knegg:
På ungdomsskolen vi over til å bruke fornavn eller etternavn på lærerne. Alt ettersom hvordan læreren var. Det samme på vgs.
Jeg gikk på 2 barneskoler; på den første kalte vi læreren (mann) med fornavn, på den andre kalte vi læreren (kvinne) "frøken". På ungdomsskolen brukte vi fornavn.
Jeg er lærer, og det er sjelden elever kaller meg "frøken", tror jeg har hatt ett par elever som har sagt det.
Den kvinnelige klasseforstanderen var "frøken". de mannlige lærerne våre brukte vi etternavnet til. Jeg gikk i grunnskolen på 80-tallet. På vgs (90-tallet) brukte vi oftest fornavn på lærerne, tror jeg.)
Jeg har kun blitt kalt fornavnet mitt som lærer. (2000-tallet).
Jeg gikk barneskolen på 80-tallet og brukte fornavnet. Av og til både fornavn og etternavn da det begynte en lærer til med samme fornavn som den ene læreren og etternavnet begynte på samme bokstav.
Begynte på barneskolen i 1980. Da fikk vi en nyutdannet lærer som vi kalte med fornavn. Han ble syk etter et par år, og da ble han erstattet av en streng Frøken med håret i en knute i nakken. Jeg flyttet etter 3. klasse, og da fikk jeg en klasseforstander som ble kalt med fornavn igjen. Mattelæreren/rektoren kalte vi med etternavn.
På ungdomsskolen og videregående var det stort sett fornavn eller etternavn det gikk på, de eldre lærerne med etternavn stort sett. Samt at vi hadde mer eller mindre flatterende "kjælenavn" på lærerne når vi snakket om dem oss imellom. Tenåringer kan være utrolig fæle :o
Forresten, kjemilæreren på videregående ble kalt for Bestemor. Hun hadde jobbet der så lenge, og var den eldste læreren på skolen, og syntes det var en ære å bli tiltalt som Bestemor i timen. Hun var en fantastisk lærer.
Frøken fra 1-4, og så fikk vi ny lærer, og siden da var det etternavn (hos de som nøt respekt egentlig når jeg tenker meg om, de andre gikk på fornavn).
Jeg husker at det varierte med læreren. Min første klasseforstander på barneskolen skulle tituleres Fru Bakke. De to neste brukte vi fornavn på. Min siste klasseforstander var gikk av med pensjon like etter at vi sluttet, og brukte fornavn.
Vi kalte læreren på barneskolen frøken. På ungdomsskolen brukte vi etternavn på alle lærerne. På vgs varierte det litt, fra lærere som krevde at vi brukte etternavn (tysklæreren min, f.eks. :elsker: ) til de unge, hippe som gjerne lot oss bruke fornavn.
Jeg begynte forøvrig i 1. i 1978 og var ferdig med vgs i 1991.
Vi brukte fornavnet. Jeg liker selv best å bli kalt med fornavnet mitt. Jeg hadde en forelder en gang som konsekvent omtalte meg som Frøken. Det følte jeg nesten litt nedverdigende (og så er jeg fru...).
På barneskolen var det et salig kaos. Noen kalte vi ved fornavn, noen ved etternavn, noen titulerte vi med kun frøken, andre med fru.
Den siste på min gamle barneskole som nektet å gi opp fruetittelen sin var fru Aal. Hun måtte visstnok kapitulere da seksåringene inntok første klasse og flere av dem ikke mestret r-en.
På min dialekt er fuhål et vanlig skjellsord. :knegg:
I utlandet Ms./Mrs./Mr. . Jeg fikk helt kultursjokk da vi flyttet hjem og jeg oppdaget at alle de andre kalte læreren ved fornavn. Jeg slet så fælt med å gjøre det at jeg endte opp med å si "du" eller "lærer", at lærerene trodde jeg var helt håpløs på navn. :hehehe:
Jeg husker faktisk ikke hva vi kalte barneskolelæreren, men jeg troor det var med fornavn. Med fornavn på ungd.skole og vgs også.
En vittig sak var da naturfagslæreren på ungdomsskolen skulle presentere seg.
Med høy og utrolig rask stemme: "Hei! Jeg heter "Finn". Dere kan kalle meg lærer, Finn Ettenavn eller bare Finn. Hjemme kaller de meg kjære, pappa eller bestefar, det skal ikke dere. Dere kan kalle meg lærer, Finn Etternavn eller bare Finn."
Frøken på barneskolen. Jeg kaller henne fortsatt det når jeg møter henne selv om vi gikk ut av barneskolen 1987. På ungdomsskolen og vid. enten fornavn eller etternavn.
Jeg blir alltid kalt ved fornavn eller så hender det at noen kaller meg mamma i ren forglemmelse.
Vi brukte alltid fornavn på lærerne våre på barneskolen. Jeg begynte på skolen i 1977 og skiftet skole/lærer et par ganger, men ingen av stedene var det vanlig å si "frøken" eller "lærer", såvidt jeg kan huske.
Frøken på barneskolen. Etternavn på mannlige lærere og "fag"frøken på kvinnelige lærere vi bare hadde i enkeltfag. Utenom matlaging der det var fru "etternavn".
På ungdomsskolen mener jeg at vi bare brukte etternavnet på både mannlige og kvinnelige lærere. Jeg har aldri brukt fornavn på en lærer.
Jeg husker enda at storesøsteren min fortalte at en medelev hos henne hadde kalt en av lærerene ved fornavn, og at det var skikkelig sånn "iiiiiik".
I grunnen greit at tiden har gått litt fra det, synes jeg.
Respekt trenger ikke ligge i formelle titler, men respekt for lærere skal man ha, synes jeg.
Mine første 6 skoleår gikk jeg på engelsk skole i utlandet, der brukte vi Mrs. eller Mr. Etternavn.
Når vil flyttet hjem til Norge og jeg begynte i 6. klasse kalte vi lærerne ved fornavn. Det var vel i 1987-88 eller deromkring.
til 5.klasse het læreren frøken Jan ...
I 6.klasse fikk vi en ny lærer(vi telte ned i sommerferien)som kom rett fra Lærerhøgskolen, og han het M ...
På ungdomsskolen varierte det litt, men det fleste ble kalt med etternavn.
Jeg hadde en gymlærer og en samfunnsfagslærer som ble kalt ved fornavn.
Det samme på Gymnaset; noen ble kalt med fornavn, andre med etternavn, og atter andre med herr eller fru foran. I tillegg til Religionslæreren som var frøken og fortalte sine 17-åringer at hun var jomfru og krevde av vi skulle tro på det. :dåne: Vi var 17 år og var vel totalt uengasjert i det!
Vi sa frøken på barneskolen, og kalte faktisk læreren vår for "lærer", også når vi omtalte han ellers, som i "han lærer". Etter det har vi vel bare brukt fornavn eller etternavn på lærere.
"Frøken" fra 1.-ca 5.klasse. Siden fornavn på de fleste lærere. Noen ville bli kalt med etternavn, særlig mannlige lærere. Jeg husker at jeg ble skikkelig fnisete og forbauset da en jente jeg kom i klasse med på videregående kalte den kvinnelige læreren konsekvent som "frøken".
Det var litt blanding, mener jeg. 1. klasse læreren var "frøken", og noen ganger brukte vi fornavnet. Den neste læreren vår brukte vi fornavnet på. Vi hadde noen lærere som vi brukte bare etternavnet på også.
Noen av naboene var Herr og fru *** (etternavn). Tror ikke det var mange vi brukte bare fornavnet på. -En del kjente vi ikke fornavnet på en gang.
Klassestyrer var "frøken" hvis det var ei dame, mannfolka ble av en eller annen grunn kalt det de faktisk heter. Evt etternavn hvis de var litt gamle og strenge. Ikke-klassestyrende damer ble også kalt ved fornavn. Aldri etternavn på dem av en eller annen grunn på barneskolen. På ungdomsskolen derimot ble de kule lærerne kalt fornavnet sitt, de kjipe og strenge etternavnet.
På barneskolen ble klassestyrer kalt "frøken" og det har hun liksom blitt hetende. Jeg må tenke meg om for å kalle henne ved navn. De andre lærerne ble kalt ved fornavn, bortsett fra en streng mannlig lærer og rektor, som ble kalt ved etternavn.
På ungdomsskolen og videregående brukte vi fornavn.
Jeg begynte på skolen i 1977, men brukte fornavn på alle lærerne.
Jeg var nylig med min tyske svigermor innom jobben hennes. Hun jobber i barnehage der nede. Det var veldig rart å høre alle ungene tiltale henne som "Frau K.....".
I skolen der brukes det så vidt meg bekjent bare Herr Petersen og Frau Bielke osv. Det rare er at de eldste elevene (i gymnas osv) også tiltales med etternavn og Herr osv.
De tiltaler også kollegaer på samme måte. Svigerinnen min fortalte at hun faktisk ikke alltid husket fornavnet på kollegaene sine fordi det alltid ble brukt Herr/Fru + etternavn.
Fornavn på læreren vår, etternavn på rektor. (Begynte på skolen i 1980 eller noe.)
Da jeg senere ble kollega med denne rektoren ble jeg helt satt ut av å skulle kalle han ved fornavn.
Jeg har forresten opplevd en mor omtale meg som frøken under utviklingssamtale. "Ja, "Anne", hva svarer du hvis frøken spør deg?" Da måtte jeg knise godt inni meg gitt.
Eg har flytta litt rundt i barne og ungdomsåra og har kun ein plass møtt på fenomenet "frøken" og "lærer", ellers alltid fornavn. Samme skule hadde og "reise seg og stå ved pulten når voksen person kjem inn i rommet" som eg aldri ellers har sett brukt.
Først frøken, etterhvert fru. også etternavn, på ungdomsskolen ble det fornavn, på vgs var det stadig et par ved etternavn men aller flest ved fornavn.
På barneskolen hadde vi frøken, men hun het egentlig Fru , jeg har bare hatt "gamle" lærere i hele barneskolen så i 4 klasse med ny lærer så ble det etternavn på de øvrige. På vidergående og høyskolen var det fornavn :)
Vi kalte lærerinnen vår for "frøken" eller "fru etternavn" på barneskolen. Andre lærere het hele navnet sitt, bare etternavnet og en sjelden gang bare fornavn. Det hang nok en del sammen med alder. Den eldre garde likte litt god gammeldags høfflighet. Jeg husker at vi måtte reise oss opp og si "goddag rektor/fru. lyngstad/hr. nilsen" i kor når en annen lærer kom inn i klasserommet oldis
Jeg begynte på ungdomsskolen i 1994, der het de enten bare etternavn eller bare fornavn, alt etter som hvor kule de var :knegg:
Hver morgen og hver gang en ny lærer overtar klassen reiser både voksne og barn seg og hilser. Det samme hver gang det kommer en ny voksenperson inn i klassen. min jobb anno 2010
Hun vi hadde de første årene på skolen ble kalt frøken.
Fra 3 til 5 hadde vi ei vi kalte frøken når vi snakket til henne, når vi ble litt større sa vi Heksa når vi pratet om henne. Det gikk litt på etternavn og litt på utseende og litt på personlighet.
I 6 klasse hadde vi mannlige lærer og han brukte vi lærer når vi snakket til han og etteranvnet når vi snakket om han.
Hadde vi hatt han som lærer nå ville vel navnet vi brukte om han vært pedoen eller noe tilsvarende dessverre. Det jeg husker fra det året var en lærer som så på oss når vi dusjet og som klådde på oss jenter, i tillegg til at hele året var kun sexundervisning omtrent, spesielt i kristendomstimene. Et av spørsmålene vi fikk var hvordan man så eller merket at en jente var kåt, etter tegning av slapp og stå pikk på tavla.
Blotter som jeg møtte på vei på skolen var noe som var helt normalt kunne han fortelle også.
På ungdomsskolen var det en samlig blanding av fornavn og etternavn. Noen hadde kallenavn selvsagt og ikke alle var like heldig med navnet de fikk.
Det samme gjelder for vidregående.
På videregående insisterte vi for øvrig på å kalle alle lærerne ved etternavn, uavhengig av hva de selv måtte mene om saken. Randi, pføy! Andreassen, tenker jeg vi sier! :knegg:
Vi brukte etternavnet på læreren vi hadde på barneskolen. For meg, og for mange i klassen min, var det veldig rart å komme på ungdomsskolen og møte lærere vi plutselig var på fornavn med.
Stort sett fornavn hele tiden. Enkelte på vgs ble omtalt med etternavn, men det var mest fordi vi ville det sånn selv. Da syntes vi at vi var svært så voksne. :filer:
Jeg synes det er pussig at svigermor som er lærer i småskolen og omtales med fornavn støtt omtaler storebrors lærer som "frøken". Hun vet kanskje ikke navnet hennes, men da må hun vel kunne si "læreren din".
Hos oss var det Fru etternavn når vi snakket om/tiltalte en spesiell kvinnelig lærer eller bare etternavnet om det var en mannlig. Type; frøkna vår heter "Fru Hansen" og læreren vår heter "Hansen".
Men etterhvert fikk vi et par yngre lærere inn da var det helt naturlig at de bare het "Per" og "Kari".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.