Leste litt i tråden til nip om kosthold og sykdom. Synes det er interessant.
En historie fra da minstemann var baby. Det er kontroll på helsestasjonen og helsesøster påviser litt tørr hud på kinna. -Se her ja, han har atopisk eksem, dette får vi skrive ut noe salver på. Jeg svarer da at han bare er litt tørr, det hender han blir det når han har spist og grist med maten og han blir vasket med klut . -Njaaa, ikke så sikker på det da. Endte opp med å få anbefalt noe salve og diskusjonen gå videre, kanskje han har matintoleranse? Vil dere ha ham utredet? Nei, han får masse bra mat, økologiske grønnsaker, rent kjøtt, rå fisk, lista går videre , får melk fra mammas pupper. Ting er på stell, han er bare litt tørr i dag. Jasså? Får han pupp enda? Det er ikke bra, det er nok derfor han er så tynn :rolleyes:
Er det blitt litt slik at alt snakket om skavanker i dag får oss til å projesere sykdom på friske unger eller overdimensjonere bagateller som går over av seg selv?
Skriver helsesøster ut salver og henviser til utredning?
Svar på spørsmålet:
Jeg tror nok sikkert at noen er sånn du beskriver og tar til seg alt som skrives om sykdommer og gjør det til sitt. Om det er noe nytt av tiden - usikkert. Om jeg selv gjør det? Huff, nei, jeg sliter med at jeg flere ganger ikke har tatt ting alvorlig nok slik at det har gått for langt og blitt mer alvorlig enn nødvendig. Det er ganske kjipt det også.
Jeg tror at i alle fall så ligger rådet "kutt ut melk" altfor nære å komme med når man egentlig ikke aner hva man snakker om. Jeg har sett det her også, nesten uansett hva en unge feiler så kommer det en elller annen "Har du kuttet ut melk? Hva med melk, hva med å kutte ut den?" Men det er vel en sånn pendelgreie, om 10 år så kommer folk til å si "Hva tenkte de på, knapt en unge som har fått i seg nok kalk." Det er mange barn som reelt ikke tåler melk altså, men det er jaggu mange barn som ikke får melk fordi mor har hobbysjekket litt.
Tja, jeg har ikke opplevd det der egentlig. Og dersom du oppfatter spørsmål om vurdering av atopisk eksem / matintoleranse som et spørsmål om hvorvidt "ting er på stell", tror jeg kanskje du bør tenke over saken en gang til. Det har da ikke noe med saken å gjøre? Jeg tror vel også jeg hadde reagert dersom jeg som helsesøster skisserte matintoleranse og fikk til svar at neida, barnet fikk masse bra mat. Det har heller ikke noe med saken å gjøre.
Når det er sagt, kan jeg selv ha en tendens til å overdimensjonere bagateller, men helsevesenet pleier å roe meg ned hvis det i det hele tatt kommer så langt.
Jeg tror det er veldig individuelt, i grunn. Min HAR atopisk eksem, helsesøster har spurt hva vi smører med, jeg må vel innrømme at vi smører i ny og ne med noe reseptfritt og har ikke idé om det er noe spesielt hun reagerer på (ikke at det gjør saken bedre altså). (Nå vet jeg at dette ikke var et spørmål om atopisk eksem spesielt, men bare for å komme med en veldig sammenlignbar motvekt til ditt eksempel). Jeg tror for all del du er inne på noe, det er nok en tendens til at alt skal behandles og alt skyldes ett-eller-annet, men jeg tror som sagt det er individuelt.
Her hadde vi litt motsatt problem, Vetle da han var baby og jeg kun ammet han, hadde han mye tørr hud i ansiktet, helsesøstrene sa at det "bare" var tørr hud, vi kunne bruke litt krem på (gjorde ikke det), MEN når han kanskje var 5 mnd sa de plutselig at det kunne være atopisk eksem og jeg fikk anbefalinger om A-creme og diverse jeg kunne prøve. Gjorde heller ikke det, men klarte etterhvert å finne ut at han ikke tålte hverken egg eller melk, så jeg fikk begynt på diett og han ble helt fin + alle de timene med vugging og dulling pga magesmerter var over.
Jeg synes ofte både leger og helsesøstre tar for lett på ting, og det er så lett å ty til kremer, tabletter og en lettvindt løsning.
Jeg som helt uvitende da til både atopisk eksem, tørr hud og allergier, satt meg heldigvis endel inn i det så Vetle slapp unna masse kremer og fikk en diett som han trengte, men alikevel så altfor seint, selvom det ikke var noen fatale skader av det heller, men vi kunne sluppet unna mye magevondt, våkne nette og kløing av tørr hud. Han er nå kvitt både egg og melkeallergi. :)
Men som 3 åring (tror jeg) fikk han pollenallergi. Der legen med en gang skreiv ut medisiner, han skulle begynne med tabletter tidlig i mars for å unngå endel av problemet og resten skulle tas med øyedråper. Vi begynte ikke med medisinene, jeg er veldig skeptisk til det, for å prøve bare øyedråper å se om det holdt. Vi gjorde vel det ett år, det gikk passe greit, mye kløing og røde øyne, veldig ubehagelig, mye rensing med saltvann.
Året etter fant jeg ut at grunnen til plagene oppstår i pollensesongen trolig kun skyldes epler, og etter vi kuttet ut det er symtomene helt borte.
Jeg er veldig glad for å slippe å gi han medisiner, og for at jeg ikke bare tar det for gitt at man kan stole på legene og alltid høre på dem.
ja, jeg er klar over det, hele problemet for meg er jo at allergien i pollensesongen er epler og ikke bjørkepollen i seg selv, derav at legene bare skriver ut medisin, ikke forteller noe om kryssallergier og jeg må finne ut av dette selv som jeg synes er synd.
Jeg vil jo tro at mange bare vil begynne med medisiner og kanskje ikke finne noe mer ut av hva problemene skyldes. Samme med problemet over med melk og eggallergi, der kremer var løsningen for helsesøsterne, som er helt unødvendig og synd å bruke når det faktisk ikke var nødvendig. Jeg tror ikke jeg er alene om å havne i en sånn situasjon og kanskje mange bare bruker kremer eller medisiner (eller ihvertfall i overkant) når det kan løses på en annen og bedre måte.
Det blir jo en vurdering å ta. Dersom et barn må leve med en lett krem eller for å slippe den kremen må gå på en meget striks diett så kan man jo vurdere om det er like greit å bruke kremen. Men ditt barn hadde jo tilleggsproblemer med vond mage også. Jeg aner ikke om dette var med i vurderingen dengangda.
Det kan nok hende at Internettet har bidratt til at flere hobbydiagnostiserer, det skal du ikke se bort fra.
Selv har jeg egentlig bare opplevd motsatt problem i møte med helsevesen. Skrikende barn? Det er helt normalt, går over av seg selv. Luftsmerter hos stor baby? Helt normalt, går over av seg selv. Prøv med sukkervann (!!). Svangerskapskløe? Helt ufarlig. Såpass må du da regne med. Litt sånn. Heldigvis har jeg en fastlege som det går an å være tydelig med og kreve utredning, og så hadde jeg en jordmor som fikk fanget opp forhøyede verdier på leverprøver i svangerskapet. Men grunnholdningen var "næsjda, dette gidder vi ikke sjekke engang, for det er sikkert ikke farlig. Du er sikkert bare hysterisk".
I vårt tilfelle ville jo ikke kremen tatt bort problemet, jeg har ingen tro på at å bruke krem istedet for å gå på diett ville vært noen god løsning. At ved allergi så burde man gå på diett for å forhåpentligvis vokse av seg allergien.
Jeg har ikke sagt at i alle tilfeller burde man gjøre som meg, jeg skulle bare ønske jeg fikk mer informasjon, jeg er sikkert ikke den eneste det gjelder og de finner kanskje ikke ut av problemet og bruker unødvendig medisinering.
Det jeg vil frem til er at man burde fått mer informasjon hos lege/helsesøster enn jeg føler jeg fikk.
Det er jeg helt enig i. Det var mer et tenkt eksempel - dersom det bare hadde vært litt tørre kinn som kunne fikses liksom.
Poenget jeg elegant druknet var at en streng diett er en stor ting som ikke skal igangsettes uten at man virkelig vet hva man gjør.
Men at allergikere ikke skal spise det de er allergiske for er jo en selvfølge såklart.
Jeg har kun opplevd det motsatte av HI. Alt er normalt og alt skal være sånn. Selv om det viste hver gang at jeg hadde rett. Det var noe galt og det trengtes medisiner og andre tiltak for å forbedre ting.
Har også opplevd motsatt. Fikk også sagt at storebror nok hadde atopisk eksem, noe jeg ikke fikk helt til å stemme. Det kom og gikk litt sånn som det ville selv. For halvannet år siden ble det påvist at han hadde eggeallergi og alle problemene forsvant når vi tok høyde for det.
Jeg synes du stokker om på mye i det du skriver.
De fleste barn (og voksne) med atopisk type hud kan holde tørrheten i sjakk ved hjelp av fete kremer og behøver ikke engang å utvikle eksem/kløende utslett. Det er på bakgrunn av dette at helsestasjonspersonell gir anbefalinger om å bruke fet krem og olje i badet dersom barnet har en tørr hudtype. Skulle det utvikle seg til eksem og kløe, vil man følge gjeldende retningslinjer for behandling av atopisk eksem.
Det finnes mange holdepunkter for at næringsmidler kan påvirke utbredelse og grad av eksemet, og i de tilfellene vanlig anbefalt behandling ikke fører fram (fet krem/kortisonbaserte salver mm), kan man gå videre med eliminasjon og provokasjon i dietten.
Det skal likevel en del til før man velger å ta det steget, for ved å fjerne viktige næringsmidler fra barnets diett i en lengre periode risikerer man å ikke oppnå noe i forhold til eksemet, og samtidig påføre barnet mangeltilstander.
Jeg sier altså at i noen situasjoner er det nødvendig, og det skal i så fall gjennomføres i samråd med lege, mens for de fleste vil vanlig framgangsmåte med generelle råd og medikamenter være tilstrekkelig.
Det at barn vokser av seg allergier er et kjent fenomen. Det gjelder imidlertid også allergi overfor pollen, som man ikke har mulighet til å beskytte seg fullstendig for.
Selvfølgelig skal barnet unngå mat det er allergisk for, det er ikke dét jeg sier. Men jeg tror ikke du kan hevde at sønnen din fremdeles ville vært allergisk dersom hadde fått normal diett og "bare" kremer som behandling.
Med andre ord sier jeg at jeg synes du generaliserer for mye ut i fra ditt barns sykehistorie.
Hvordan går man frem for å få påvist egg eller melkeallergi (hobbydiagnostisering ved å prøve seg frem holdt utenfor siden slik ikke anbefales fra noen hold?) hos små unger? Trodde ikke det ble gjort sånn uten videre?
Min allergiker får allergimedisin, for han klør jo. Hva han reagerer på? Nei, det tester vi ikke på sånne små. Nei, for et år siden ble det fastslått at han var for ung til å kunne testes også, det ville gi feil utslag. Nå har jeg fått gjennomslag for mitt krav om at jeg vil ha ham testet (dog da utfra argumentasjon om at jeg vil vite om mistanken om at hunden vi har fått i hus ikke er helt heldig) og jeg er spent på hva som møter oss på timen hos hudspesialisten neste uke.
I forhold til tema, helsestasjonen har vel fastslått at "han her får nok eksem ja", legen på HS sa en gang ganske ordrett at vi skulle være heldige om han slapp unna med litt eksem og noe høysnue, dersom vi røyker og/eller han begynte med det selv så måtte vi regne med astma på kjøpet. (Jada, jeg vet vi har en kjip familiehistorie med eksem, allergi og astma på begge sider...likevel velger vi å få barn.) og samme lege fastslo at vi bare kunne kjøpe reseptfri hydrokortison på apoteket og smøre ham med "det er sytalaust" sa han...
Helsesøster er egentlig mer tilregnelig enn legen på vår HS...
(Og utredning pushet jeg egentlig på 1) for å se om vi kan ha den hunden som kom vår vei og ikke minst 2) fordi antihistaminer morgen og kveld ikke er nok til å stagge kløpen hans...)
Jeg kan ikke vite det, men tror alikevel det er viktig. Det fikk jeg også anbefalt av legen da vi fant ut at det var allergi som var utlag for eksem og magevondt, som gjorde han frisk ved at jeg gikk på diett, Vetle også da han begynte på fast føde. Jeg genereliserer ikke for mye, du legger kanskje mer i hva jeg skriver enn du burde. Det jeg forteller om sønnen min var på ingen måte å få frem at jeg tror at han fortsatt ville hatt allergi om ikke vi gikk på diett. Det hadde ikke noe med problemstillingen å gjøre i det hele tatt.
Stokker om på hva jeg skriver, hva mener du med det?
Vetle tok de prikketest på da han var 8 mnd tror jeg. Jeg fant ut melkeallergien da han fikk grøt for første gang, den var det melkepulver i. Han fikk flammet utslett rundt munnen, ved amming fikk han atopisk eksem.
Ulikeoppfatninger rundtom da med andre ord, standard oppfatning hos legene på vårt legesenter (dog, det er faktisk helsestasjonslegen vi var hos grunnet ferieavvikling, han jobber der, så det er mulig vår nye fastlege har en annen oppfatning, det har jeg ikke fått spurt henne om før hun gikk i permisjon) er at småbarn med allergi utreder vi ikke, vi medisinerer. De vokser det sikkert av seg...
Argumentene: Har fått hund, vil vite om vi kan ha den og dessuten KLØR på tross av medisin, aksepterte dog vikarlegen. Så nå har vi en time, hva den nå enn er. Ejg trodde vi skulle på sykehuset for prikktest, men er sendt til en hudspesialist et annet sted. Og pause fra allegimedisinen skal han ikke ha, så prikktest er det neppe.
Nei, jeg mente bare det jeg sa, og i innlegget mitt forsøkte jeg å stokke det tilbake, om du ikke la merke til det.
Du skrev jo:
"At ved allergi så burde man gå på diett for å forhåpentligvis vokse av seg allergien."
jeg synes ikke det er rom for så mye under- eller overtolkning der akkurat. Så jeg har ikke mer å tilføye utover det jeg allerede har skrevet.
Ved mistanke om matvareallergi (uansett symptomer) gjør man prikktest og/eller tar blodprøve. Hos barn er det mange som får utslag på slike prøver uten at det er "klinisk relevant" (altså at de har antistoffer, men det er ikke derfor de har vondt i magen eller har utslett som blir verre i perioder).
Derfor vil man ved et svakt eller uklart klinisk bilde helst gjennomføre en eliminasjons/provokasjonstest i tillegg, for å være sikker på at man med god grunn kan fjerne næringsmidlet fra kosten.
Ved alvorlig allergisk reaksjon vil man selvfølgelig ikke gjøre provokasjonstest, det ville jo vært farlig.
Sånn siden jeg først har sporet av, hvor kommer mistanken om matvareallegi fra?
Altså, hva skiller den mistanken fra mistanke om annen allergi?
(Sånn siden jeg føler vi skyter litt i blinde og ikke aner hva som forårsaker kløen til Knerten, den kom før hunden, så det er ikke BARE hunden i alle fall, men jeg synes den ble verre etter hunden, derav den mistanken, men den tiden sammenfalt ganske greit med gresspollentiden, hvilket vi vet fordi faren har gresspollenallergi, men faren er bra igjen nå da, det er lite gresspollen under snøen...)
ohh, tomater... han elsker tomater og spiser sikkert tomat sånn ca 6 dager i uka... Han har spist tomat fra 8 mnd alder, og har nå ofte et par cherrytomater i matboksen. Det er noe av det beste han vet... Jordbær spiser han jo ikke på denne tiden av året, og sitrus har han vel nesten ikke spist.
Huff, det er ikke gøy med allergi. Vesla får lite melk og gråter nesten når hun ser en yoghurt.
Kan du ikke prøve noen tomatfrie dager?
(Jeg er ikke helt på jordet altså. Har ganske mye erfaring fra egen familie. Vi har alltid fått beskjed av lege og på sykehus om å prøve å kutte ut en og en ting fra kosten ved mistanke om allergi.)
tomat er sånn ca det aller beste han kan få i matboksen. (Han få i tillegg agurk eller paprika eller druer eller eple eller plomme eller fersken eller banan eller hva vi enn har, men tomat er nesten alltid med) Druer er vel enda mer favoritt da (men jeg anser tomat som sunnere(?)) så han blir nok ikke sur på manglende tomat dersom der er druer... Bare sørge for at vi ikke spiser salat, jeg får ikke tomat annet enn etter leggetid, og ingen tomater er synlig i kjøleskapet. Han er to år og elsker tomat, så å forklare at vi unngår det for å se om det hjelper er nok fånyttes...
Men siden vi skal til hudspesialisten neste uke tror jeg vi avventer slike eksperimenter til vi har snakket med ham?
La meg snu litt på det. Du har sikkert bra kunnskaper om dette og kan lete etter symptomer. Se for deg de samme symptomene for 100år siden hos barn av almuen eller en annen del av verden med analfabetsme og lite annen innsikt i denslags enn tradisjonsbasert kunnskap og kjerringråd. Der barnet fortsetter å spise de matvarer det i dag ville blitt satt på egen matdiett for å unngå. Og likevel vokser opp uten fordøyelseslidelser av noe slag. Kan det tenkes at ved å unngå alle mulige basis matvarer man mener barnet ikke tåler å få i seg, faktisk trigger det som i utgangspunktet var det man kaller tilløp til matintoleranse? Kanskje i kombinasjon med diverse industrimat. Og at de som fortsetter på vanlig føde vokser det av seg? Kan ikke nok om dette.
Bare en tanke, jeg kan null og niks om ernæring :vetikke:
:dulte: Jeg må si meg enig med Esme. Jeg begynner å lure litt når så godt om halve klassen til yngstemann ikke "tåler" melk, og den andre halvparten går på Rithalin. Jo, jeg vet at de tingene ikke har noe med hverandre å gjøre og jeg vet at Adhd er en fæl diagniose for barn som har det, (og foreldrene) poenget var bare at det å få en Diagnose tydeligvis er utrolig viktig for mange foreldre. Har yngstemann kastet opp i tre dager i strekk? Da kutter vi ut melken. Fikk eldstemann 3 på forrige prøve og er litt bråkete i klasserommet? Sett han på Rhitalin...:rolleyes: Mange er utrolig raske med å ty til drastiske og ganske uoverveide konklusjoner, og nå snakker jeg ikke bare om foreldre, men også om helsepersonell.
Nå er jeg ikke sikker på at jeg tolker innlegget ditt riktig, men jeg henger ikke med i tankerekken. Som foreldre ønsker vi vel å finne årsak til ubehag som barnet har ? Eksemplet ovenfor går på eksem og matintoleranse, noe som kan gi sympomer som kløe, dårlig nattesøvn, magesmerter, diare m.m. Symptomer som ville gitt nedsatt livskvalitet for en voksen, og trolig også for et barn. Jeg har aldri møtt noen som har kuttet ut mange basisvarer fra barnets kosthold. De fleste er gode detektiver i samråd med helsepersonell. Melk er jeg enig i at mange forsøker å eliminere av ulike årsaker.
Jeg har absolutt ikke inntrykk av at barns helseproblem overtolkes. Tvert i mot opplever jeg stadig at foreldres bekymring og magefølelse blir bagatellisert.
Du må også ha inn i den tankerekken at barn døde mye oftere av feilernæring og mangelsykdommer for 100 år siden. Det er iallefall meg meget nærliggende å tenke at mange barn døde av udiagnostiserte lidelser som allergi og astma var den gangen også.
Jeg ser mer det jeg tenker på som utvanning av begreper. Der alle forkjølelser er influensa, og der man er deprimert så snart man har to dager på rad som ikke er kjempespennende og gøyale. Evt. der tørre kinn er atopisk eksem, ja.
Det tror jeg at du har veldig rett i, dette jaget etter en diagnose gjør at toleransen for hverdagsproblemer har blitt aldeles spinnvilt lav. Husker jeg leste en stuide en gang hvor man sammenlignet nordmenn (?) og folk på Papua New Guinea. Og man fant at papuanerne hadde mye større forekomst av muskelplager og vondter som kom og gikk i hverdagen, men hadde mye mer toleranse for det enn nordmenn.
Jeg syns det er interessant at det forsker mer og mer på sammenhenger mellom mat og sykdommer.
Feks føllingstesten som man tar på en 3 dager gammel baby, kan påvise om feks barnet har PKU. Dette er en sykdom som for et halv år hundre siden medførte store skader i hjernens utvikling. I dag er jo ikke denne sykdommen lenger noe problem, man må bare følge en streng diett.
Kanskje er det flere slike sydommer som vi ikke har oppdaget enda? Kanskje er det mange sammenehenger som vi i dag ikke ser, men om 10, 20, 50 år har klart å identifisere.
Men på en annen side.. det kan godt hende at tilgang på informasjon gjør at mange fort kan bli litt hypokonder og tro at man har både det ene og det andre, fordi et par symptomer stemmer overens med en eller annen diagnose..
Helt klart enig i det. Jeg synes man overdramatiserer mye, sønnen min kommer hjem fra pappan sin frisk som en fisk og bruker nesespray, så jeg må nekte han det og han stiller spørsmålstegn til hvorfor han ikke kan bruke det, han har jo snørr i nesa. (det er ikke snakk om at han er i nærheten av tett engang) :eek: Føler ikke at jeg er overdrastisk der, men alikevel går det en grense, når barnet blir rødflammete i hele ansiktet av melk, så burde det jo også kuttes ut for en stund. :riktig:
Det er soleklart at åpenbare allergier skal behandles med eliminasjon og oppfølging med tanke på tidspunkt for provokasjon og gjeninnføring i kosten. Men jeg mener det er en økende tendens blant foreldre at tilstander hos barnet skal forklares med intoleranser og behandles med eliminasjonsdietter. Det er ikke sjelden at barn kommer til lege med en diett som med sikkerhet vil føre til mangelsykdommer på sikt fordi man enten egenhendig eller etter konsultasjon hos ulike instanser har eliminert store deler av de viktigste bestanddelene i et norsk kosthold uten å ta stilling til det gjenværende næringsinnholdet. Jeg synes det er trist når foreldre foretrekker en ekstrem diett når det gjelder tilstander som kan behandles med enkle midler eller det gjelder tilstander som lever sitt eget liv uavhengig av hva man gjør med kosten. Foreldre er forskjellige, i enkelte familier er det veldig tabu å ha fysiske reaksjoner på psykisk stress for eksempel. Og barnet ender med eliminasjonsdiett til slutt fordi de har null tro på at det kan være så enkelt som at ungen får vondt i magen når h*n er nervøs.
Jeg syns det er i overkant tabloid å hevde at mange foreldre setter barna sine på en ekstrem diett fordi de jakter på en diagnose. Jeg vil tro det er ytterst få som gjør det. For de fleste som lever med allergi er det ikke slik at man kan velge å spise de tingene man er allergisk for. Man må ikke forveksle mild eksem med de alvorlige symptomene matvareallergi kan gi. Jeg har selv vært vitne til alvorlig allergisjokk av svært små mengder mat, og det er ikke noe man gambler med. Jeg syns heller ikke det er noe poeng at barn skal plages med kløe, magevondt og sår hud fordi de kanskje kan vokse av seg allergien på sikt.
Sett i sammenheng med det du skriver her syns jeg det er interessant da at vi som var inne i "systemet" måtte vente ganske lenge på time hos ernæringsfysiolog. Vår sønn var allergisk mot egg, melk, nøtter og fisk. Han ble nå heldigvis ammet vel og lenge, men vi var engstelige for om vi greide å gi han alle næringsstoffene han trengte. Når han da ikke likte nutramigen heller, så det kun var min melk vi fikk i han så endte det med en ganske stresset mor som jobbet hardt for ammingen.
Som mor til en med mange allergier skjønner ikke jeg at man kutter ut viktige bestanddeler av kosten på eget initiativ pga noen tørre kinn. Jeg tror nok jeg hadde smurt kinnene med noe fuktighetskrem i første omgang da ja.
Nei, da kommer man inn på definisjonen av "mange". Det er ikke en stor andel av det totale antallet foreldre her i landet. Men det er ikke helt uvanlig blant barn som er henvist til allergi- eller mageutredning ved en barnepoliklinikk. Og for ordens skyld - det er slett ikke flertallet av disse heller. Det er bare såpass mange at jeg synes det er bekymringsverdig.
Jeg har ikke tall til deg, dessverre, jeg tror ikke det er noe statistikk på dette her. Men på en vanlig poliklinikkdag har man 6-8 barn. Hver dag er det minst en som har kuttet ut melk, som regel har de fleste med spørsmål om noe i mageområdet/matintoleranse prøvd akkurat det, og det er kanskje greit nok. Det er ikke hver dag det kommer et barn som er satt på ekstrem diett, men jeg vil si det er minst ett i uka. Og med ekstrem diett mener jeg at man har kuttet ut for eksempel egg, melk, de fleste vanlige grønnsaker, rødt kjøtt, fisk, hvete og rug. Jeg mener IKKE at man har prøvd å kutte ut en matvare man har konkret mistanke til, det er sunn fornuft.
Vi fikk beskjed om at man ikke testet unger før de var 3 år hvis de ikke var veldig dårlige. Jeg har hatt stor tiltro til min helsesøster (og hun til meg), og siden hele slekta til mannen har større eller mindre grad av laktoseintoleranse, så foreslo hun å vente med å introdusere melk.
Ungene mine drikker fremdeles ikke melk i ren form. De sier at de ikke liker det. Og hvis de får servert risengrynsgrøt, så blir magene deres rare. Så derfor har vi konkludert med at de har arvet de genene fra mannens slekt. De kan få i seg melk som ingredienser i det meste samt spise ost og yoghurt, så vi har ikke giddet å forfølge det.
Ett barn i uka er jo helt sykt. Da er det et mye større problem enn hva jeg trodde. Jeg leser mye om dette og søkte litt rundt nå. De eneste som snakker om overdiagnostisering såvidt jeg kan se er TINE (handler om melkeallergi) og diverse alternative behandlere. Ser ikke ut som det er der forskningen setter inn skytset akkurat.
Og der ser jeg at jeg fremstår som en av disse "rare" foreldrene som Katta omtaler. :knegg:
For ordens skyld; vi har ikke kuttet ut melk fra ungenes diett. Vi har forsøkt å venne dem til å drikke melk, men de vil ikke. Med tanke på mannens slekt så har vi ikke presset dem heller.
Nei, og jeg tror vi skal se det i riktig lys. Vi snakker om fortvilte foreldre som ofte har vandret lenge i helsevesenet ( i hvertfall lenge i deres målestokk) uten å få hjelp eller forklaring på barnets plager. Ventetiden er lang og de bestemmer seg for å prøve alternative behandlere, noe som også er fullt forståelig. Så tas det en blodprøve som viser antistoffer mot det meste, det har jo de fleste av oss. Og barnet blir satt på en streng diett, gjerne med tilskudd av noe de kun får kjøpt akkurat der og som er svindyrt. Jeg forstår det godt faktisk, problemet er hvis en slik diett varer over tid.
Vi fikk tatt blodprøvetester av Stjernekikkeren da han var 1 1/2, men de ville ikke ta gentesten på ham, fordi det ikke slo ut på blodprøvene. Han ble/blir dårlig, men ikke dausjuk, akkurat. Vi hadde kuttet melk i kosten hans i en kort prøveperiode og så tydelig bedring, så det var nok derfor vi fikk utredning. Han tålte allerede da den laktosefrie melka, så ingen var fryktelig bekymrede for næringsopptaket hans. Vi fikk beskjed om å ta testene med en klype salt, siden han var så liten.
Vi fikk henvisning til allergispesialist gjennom fastlegen.
Er det nå jeg sier at jeg har nær-mistet troen på laktoseintoleransetester? Ingen av ungene jeg har sendt til det har slått ut på prøven. Flere har likevel åpenbar effekt av laktosefritt kosthold. Så jeg har bare sluttet å prøve å forstå akkurat det der.
Er det slik at mindre alvorlige lidelser hos barn prioriteres ned i helsevesenet? Jeg syns jeg hører om så mange som plages i årevis med blant annet mageproblemer. Og selv om de ikke dør av det, så setter det av og til store begrensninger for dagliglivet deres.
Kasia: Jeg trasset meg som sagt til oppfølging. Mulig det er normen?
Spesialisten vår uttrykte egentlig samme holdning, og det var litt godt for oss som følte oss som hysteriske foreldre. Vi fikk beskjed om å holde samme kursen en stund til, og så gradvis introdusere melkeprodukter når han var blitt litt eldre for å se om det var noen endring. So far, so good. Nå tåler han yoghurt og noe ost. :puh:
Det er akkurat den beskjeden vi fikk. Vi kunne få teste, men sannsynligheten var stor for at det ikke skulle gi utslag. Så hvis vi fikk gode resultater av å begrense melk, så skulle vi bare gjøre det; helt uavhengig av test.
Mindre alvorlige lidelser hos alle prioriteres under alvorlige lidelser. Også hos barn. Og en del lidelser hos barn har på et vis falt mellom to stoler, primærhelsetjenesten har ikke hatt et opplegg for dem og de prioriteres ikke i spesialisthelsetjenesten. Det er prosjekter på gang i fylket her for å rydde opp i den floken der. Og der er vanvittige mengder henvisninger hvor veldig mye er småtterier som er plagsomt nok, problemet er at mange allmennleger ikke føler seg kompetente nok på unger og ikke har lang nok tid, og at dagens linje for sykehustjenesten er som for voksne, det er ikke meningen at man skal ta seg av det vanlige og ufarlige. Og det har ikke akkurat blitt bedre med de siste tiders nedskjæringer.
Uansett, nok sykehuspolitikk. Det er klart at disse barna skal ha et helsetilbud. De er ofte mer plaget enn de med mer alvorlige lidelser. Spørsmålet er mer hvilket helsetilbud de skal ha. Det jobbes det med her, og jeg tror det blir bedring.
Det er akkurat det jeg bruker å si. :knegg: Og det hender vi gjør det samme med andre matvarer. Men det er veldig sjelden at vi tar bort en etter en uten å gjeninnføre den forrige. En sjelden gang starter man jo med kylling og ris og legger til istedenfor, men da snakker vi større problemer.
Det blir litt som med minstepropellen. Hun reagerte når hun spiste nøtter. Fikk vondt i magen, diare og kastet opp. Jo større mengde, jo kraftigere reaksjon. Vi testet frem og tilbake og valgte å kutte ut nøtter. Allergiprøver var negative men (sykehus)legen sa at når vi så klar reaksjon skulle vi kutte ut nøtter. Magevondten ble ikke borte men det viste seg også at hun har refluks. Hun tåler det heldigvis stadig bedre nøtter nå. Det er favorittgodiset hennes så det er bra.
Vi har forresten en raring. Da han var tre år erklærte han at han ikke tålte melk og drakk det aldri mer. Jeg tenkte det var en nykke, lot ham spise yoghurt og ost og banan og tenkte at det går vel over en dag.
:rødme:
Da han var seks erklærte barnelegen at han nok skulle prøve å ligge unna melk.
Det var ganske lurt. Og langt mer effektivt når han da ikke heller fikk yoghurt, ost og sånt heller. Som mora hans hadde gitt ham.
For å si det sånn - han avsto frivillig uten minste klage fra alt med melk i inkludert is. Den hadde nok vært ganske vond den refluksen.
Uten at det har noe som helst sammenheng, er det påvist noen som helst intoleranse på andre næringsmidler enn disse meget sentrale vi snakker om her, egg, melk, nøtter osv ?
Intoleranse mot potetgull, cola, skrukkede hveteboller i plastpose, løsvektgodteri i alle verdens farger og kjemikalier, har jeg aldri lest om.
Ikke desto mindre er det i diverse miljøer et press på å få barna over på slikt ved ulike anledninger. Og ikke skremmende lenge etter at man satt og leste om ungen kunne tåle saltinnholdet i vanlig middag, om overgangen fra økologiske middagsglass med eksemplarisk næringsinnhold til ordinær lapskaus ville gå bra. Barnehagen advarte om faren ved spising av gulrøtter, men ved bursdager ble det servert seigmenn og kake på samtlige barn fra ett år og oppover.
Allergi mot tomat og kanel har jeg hørt om. For ikke å snakke om gluten.
De som er veldig melkeallergiske kan ikke spise potetgull - det er melk i krydderet. Og smågodt er en jungel av ting man må unngå, særlig melk om man da har sådan allergi.
Det er mange som reagerer på poteter (som i potetgull), sjokolade har ofte melk og andre allergener i seg, mye smågodt og brus har sitrus som er et sterkt allergen. Eplesyre er vanlig tilsetning i masse forskjellig syltetøy og saft. Og hveteboller har nødvendigvis hvetemel og dermed gluten i seg selv om de er skrukkede i plastpose.
Det at man ikke har hørt om ting trenger ikke bety at de ikke finnes. Det betyr kanskje bare at man enten ikke hører særlig etter, eller at man hører på feil sted.
Mulig du har bedre test. Jeg har helt mista troen på den vi bruker i hvertfall. Det vil si, man får jo utslag hvis det virkelig er laktasemangel som er greia, men det er jo ikke så mange i forhold til de som rapporterer at den laktosefri melken går helt fint, mens den andre medfører bare bråk. Sistnevnte gir seg ofte med alderen.
Fersket i svært uvitenskaplig utøvelse av medisinfaget. Jeg vet ikke sensitivitets- og spesifisitetstallene for den testløsningen vi bruker, det er noen annens bord for å si det sånn, jeg har ofte tenkt jeg burde sjekke hva som står om den i så måte, men har ikke kommet så langt. Men det jeg tror og som samsvarer godt med de som har ansvaret for det fagområdet sier, er at laktoseintoleranse hos barn er sjelden og at testen nok fanger opp de som er gitt at den er riktig utført. Men at noen barn oppfører seg som om de har en litt lettere utgave av laktoseintolereanse uten at de slår ut på testen.
Det vi bruker er en pusteprøve, og den er blant annet avhengig av at barna har fått laktoseholdig mat i dagene før testen utføres, ellers er enzymmengden stort sett såpass stor at det holder til å spalte nok laktose til å ikke gi utslag på testen. Det er altså ikke kun avhengig av de iboende egenskapene til selve testen, men også kostholdet i dagene før. Det er også noe avhengig av teknikken til barnet. Men når man snakker med dem etterpå, har mange av dem fått symptomer i timene etter testen som følge av lakoseinntaket selv om de ikke har hatt utslag på pusteprøven, og det regnes også som positiv test.
Søsteren min reagerer veldig på melk- og melkeprodukter, men legen hennes mente at den laktosetesten var helt unødvendig å ta. Det var sjeldent den gjorde utslag. Hun måtte heller prøve å finne ut selv hva hun kan spise.
Jeg hadde med storesøster for å ta en slik laktosetest sist uke, og den var negativ. Hun kan spise produkter med melk i, men drikker hun vanlig melk over flere dager blir hun forstoppet. I tillegg får hun vondt i magen hver gang hun drikker det. Så jeg er kanskje en av disse som lager diagnoser selv, men hele familien min sliter med magen i ulik grad, så vi har valgt å kjøpe laktosefri melk til henne. Så får vi heller prøve oss igjen om en stund.
:værsågod:
Jeg har en unge som får kviser/sår i ansiktet av godteri. For øvrig ikke testet, men det er definitivt sammenheng mellom antall sår og inntak av e-stoffer. Godt nok til at hudlegen og barnelegen dristet seg til en "sannsynlig årsak".
Og så er det jo en grei måte å hindre godis-inntak på; Nei, lille venn dette tåler du ikke. Dette må nok mamma spise opp. :nemlig:
Og i serien selvdiagnostisering: Jeg tåler helt klart melk veldig dårlig. Det slår ikke ut på test, og laktosefritt er bare sånn passe godt nok. Det holder dog at jeg ikke drikker melk eller spiser risengrynsgrøt, softis, bløtkake og noe til. Jeg er frisk som en fisk når jeg er gravid, og passer da på å innta enorme mengder softis, slik at jeg har litt kalsium å gå på.
(Og introduserer ikke kumelk før ungene er minst halvannet, just in case.)
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er god på selvdiagnostisering, men jeg holder det til meg selv. Ungene får ordentlige leger ta se av.
Jeg skjønner bla ikke det valget du gjorde da han var 3 år, og fikk allergi. At du valgte å la han gjennomgå med mye ubehag og rensing og skylling.. istede for medisin? Var det noe bedre liksom? Rekner med at du fikk resept på Livostin øyedråper og Zyrtec feks? Hadde det ikke vert bedre å gi han noe som lindret ubehaget hans, kanskje tom gjorde han helt symptomfri??! Nei, jeg skjønner det ikke..
Første året fikk vi jo ikke medisinering fordi det var for seint på året, dette var jo året vi oppdaget det. Da brukte vi dråper, han var jo ikke sånn hver dag, og rensing av øyne, + øyedråper når det var verst funket greit.
Jeg også går heller rundt og er snørrete enn å ta nesespray som antagelig vil gjøre det bedre. Jeg tar ikke paracet så fort jeg har vondt i hodet eller magen heller, men blir det ille nok gjør jeg jo det.
Hadde problemet til Vetle vært at han var sånn hver eneste dag, så ville jeg jo brukt medisinering jeg å. Poenget mitt var å prøve ett år til med kun dråpene, om sjekke om det holdt, så fikk vi ta medisiner neste år om det føltes nødvendig. Og det trenger han jo ikke. Skjønner ikke hvorfor dette burde være ett problem, det er jo en bra ting at jeg har funnet ut at det er eple som gjør det og å kutte ut en bestemt matvare (som epler) i pollensesongen og litt utover sommeren er jo nada problem, og mye bedre mener jeg enn å bruke medisiner som det helt klart er bivirkninger ved. :riktig:
Jeg mener forresten at det å kutte epler er noe man kan ha lav terskel for å teste. Funker det så er det jo supert.
Mens man nok ikke skal kutte egg og melk for ikke å si gluten før man har satt seg godt inn i sakene. Fordi det som nevnt oppi her fort ender med å påføre ungen mangeltilstander uten at det kanskje var nødvendig.
Det er nok stor forskjell på terskelen der. Vetle hadde "bare" endel tørr hud i ansiktet + mye mageproblemer (da søvnvansker osv) mens jeg ammet. Vi fant det jo ikke ut før han begynte med grøt som nesten 6 mnd, og da ved reagerte han jo med rødflammete utslett i ansiktet, vi testet det 2 ganger for å være sikker på at det var melken som gjorde utslaget. Har du forresten lest "kjernesunt kosthold"?
Vi gjorde det jo i samarbeid med legen, han fikk nutramigen (det vi klarte å få i han), og når han var 2,5 år (tror jeg, mulig før) tålte han melk igjen. Det var jo ikke noe farlig å teste. Egg tok det lenger tid før han tålte, det var han mer allergisk mot.
Samarbeid med legen er nok et viktig stikkord. Dernest må det jo veies hva man oppnår ved å feks ikke gi medisin dersom det er et alternativ kontra hva man må gjennomføre av tiltak for å unngå å medisinere.
Jeg ville neppe satt i gang melkefritt eller glutenfritt kosthold om det lot seg fikse med en veldig harmløs medisin. Derimot hadde jeg jo ikke nølt med det om det var en større gevinst og medisinering var risikofylt eller ikke tilgjengelig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
