Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg synes ikke dette handler om hvordan Gelius er som person eller hvem man er "fan av" og ikke. Etter å ha sett flere sider av saken ser jeg jo at flere episoder har vært langt over grensa for hva som går an (da tenker jeg spesielt på hendelsen med vakttelefonen og begravelsene). Det er snakk om flere hendelser over en periode, og han har fått tilbakemelding på at dette ikke aksepteres, uten å ta det med seg videre.
Da synes jeg ikke det virker så relevant verken at han er en folkelig og hyggelig person, at han har skrevet en bok om sex eller at mange oppfatter Kvarme negativt. Det handler rett og slett om andre, helt konkrete hendelser, slik jeg oppfatter det.
Jeg er hverken spesielt glad i kirken generelt, eller Kvarme spesielt, men akkurat i denne saken ser det nå ut til at de står på solid grunn i en evt. avskjedigelse av Gelius, i hvertfall om en skal tro hva en leser i dette brevet.
Når man velger å la seg ansette i en bedrift, følger det forskrifter og regler om hvordan man skal gjøre sitt arbeide med på kjøpet. Når man så, gjentatte ganger velger å bryte disse reglene, selv etter advarsler og forsøk på tiltak fra arbeidsgivers side for å ordne opp i disse misforholdene, så bør man skylde kun på seg sjøl om man til slutt blir avskjediget.
Det er ingen formildende omstendighet at han er populær blant folk flest, det gjør snarere saken bare enda dummere. Nå aner jeg ingen ting om hvordan han er i sitt virke som sokneprest, men sett at han stort sett gjør en grei jobb der, vil jo menigheten miste en god prest i og med at han - med vitende vilje - har oppført seg i strid med kirkens - arbeidsgivers - reglement.
Det var virkelig ikke meningen å være vrang, det var ment som et kompliment. Virkelig! Du pleier å komme med begrunnede og gjennomtenkte meninger, så jeg ble bare litt overrasket over koblingen mellom holdningen til Kvarmes meninger og hans oppdrag som arbeidsgiver. Men det har jo andre kommentert langt mer inngående og bedre enn meg.
Jeg er veldig veldig enig med Hattifnatten i denne tråden. Vis meg en hvilken som helst annen arbeidstaker som hadde fått så mange advarsler og fortsatt sluppet unna med det.
1.) NAV - De har fått beskjed og midler til å rydde opp. De ansvarlige tar ikke affære og NAV gjør fortsatt en slett jobb.
JA! HELE NAV som etat - ikke enkeltindivid.. Ingen stilles ansvarlig, og skadelidende er brukerne og ikke minst mange av de ansatte som jobber under umenneskelig press.
2.) Tror det skal VELDIG mye til før et medlem av kongefamilien blir sparket også... uansett grad av ubrukelighet og mistillit.
Akkurat. Si meg, er folk tjukke i hodet, eller? :gal:
Ja, Elin, veldig dårlige eksempler. Det er umulig å sparke en hel etat, og jeg personlig skjønner godt at NAV sliter i og med at nordmenn flest betrakter dem som sin personlige reservelommebok som man tyr til i alle tenkelige og utenkelige situasjoner i livet. En enkelt person i NAV kan selvfølgelig få sparken, (brudd på taushetsplikt, ikke møte på jobb osv) men etaten som sådan må vel bare forsøke å forbedre seg.
Nu vel "personlig reservelommebok" er vel å ta litt i. Jeg har selv krav på stønad til barnetilsyn ettersom jeg er aleneforsørger og jobber svært mye utenom vanlig arbeidstid. Jeg bruker 6000-7000 kroner på barnepass i måneden (inkl barnehageplass). Jeg søkte i beg. av august. Behandlingstid 2 måneder. Har ikke hørt et pip. Det er mer enn enn enkeltperson som bør bli borte i NAV. Det må omstruktureres totalt, MANGE hoder må rulle ,og hver enkelt ansatt bør forstå sine ansvar, sine plikter og ikke bare rettigheter. Tror jeg ringte 30 ganger i løpet av en uke mellom kl 8-14 "Kontoret er nå stengt. Bla, bla, bla, bla". Gjennomført uprofft i ALLE ledd.
Vel, niesa mi ble konfirmert der i år, og de var bare 10-12 konfirmanter. Det er ganske mange menigheter her til lands som har større konfirmantkull enn det.
Nå er vel verken NAV eller Kongefamilien ordinære arbeidstakere, så ja; Veldig dårlige eksempler. Og NAV er vel under utredning på grunn av alt tullet, men det kan jo aldri i verden sammenlignes med dette.
Jeg liker Gelius, selv om han heier på feil lag.
Jeg liker ikke at han ikke gjør jobben sin, som å gå på fotballkamp uten vakttelefon. Jeg liker heller ikke Kvarme, og minst av alt liker jeg at Kvarmes brev til Gelius (som er en personalsak) ligger ute til allmenn beskuelse.
Gelius er en friskus, men om han ikke gjør jobben sin som prest i DNK, så bør han finne seg en annen jobb.
Jeg synes det er trist at han har "sagt opp" selv om jeg har forståelse for at det skjer. Vi tilhører Vålerenga kirke og på gudstjenester med Gelius har jeg skjønt hva han snakker om og relatert kristen tro til livet tundt oss på en veldig god måte. Det kan jeg slett ikke si om alle andre prester jeg har overvært gudstjenester med. Så noen deler av jobben sin har han vært svært god til.
Jeg syns litt synd på ham nå. Såvidt jeg kan se skal man ikke ha en jobb om man ikke tenker å ta innover seg de regler som gjelder på arbeidsplassen, så det er rett at han finner seg noe annet å gjøre, men han fremstår ganske uheldig i media akkurat nå og det kan nok ikke være særlig ok for ham.
Jeg vil benytte sjansen til å avspore debatten litt og slå et slag for å legge ned statskirka i sin nåværende form. Separer stat og kirke og la de seile sin egen sjø, så får heller de som vil være med på sånt sponse kirka si sjøl gjennom kollekt og tiende (og ikke over skatteseddelen).
Jeg er helt enig, bortsett fra at vi nok ikke slipper unna når det gjelder skatteseddelen. Alle trossamfunn mottar vel støtte, men det er klart -det blir vel mindre. Og kirkene må sikkert ha tilskudd de også, ellers forfaller de sikkert.
Men et RUNGENDE JA til å skille kirke og stat herfra.
Angående Gelius så har vi helt sikkert ikke sett det siste fra han. De siste ukene er nok f.eks. grobunn for nok en bok.
Min såkalte alminnelige rettsfølelse sier meg at tjenesteforsømmelsene knyttet til vaktberedskap og brudd på taushetsplikten bør være nok til at han blir bedt om å fratre sin stilling. Dersom det er tilfelle at de hadde en sterk nok sak til å avskjedige mannen på grunnlag av tjenesteforsømmelse, mener jeg det blir helt feil å tilby han en sluttpakke. Det minner om dobbeltkommunikasjon og bestikkelser for å bli kvitt en brysom arbeidstaker.
Dårlig avslutning ble det og for Gelius. Å forsøke å fremstå som seksuell frigjører i kirken i et samfunn som bader i sex fra morgen til kveld, dårlig håndverk. En trendanalytiker ville nok anbefalt anstand og tradisjonell pietisme for å høste respekt i det "flerkulturelle" landskapet han opererer i
Jeg så Kvarme glise mens han kommenterte saken som trist igår. Det kjenner jeg er litt trist. Prestestillinga i hans gamle menighet i Trøndelag er ledig, kanskje han skal bli trønder igjen?
Det har jeg i grunnen ment han skulle gjøre siden han uttalte i et intervju at han egentlig ikke tror noe særlig på ganske vesentlige deler av kirkens trosgrunnlag (Jesus som guds sønn, oppstandelsen og en del annet jeg ikke husker nå). Han vil ha en kristendom som handler om fred og kjærlighet og toleranse og sånt, men ikke noe særlig dogmatikk, krav og den slags, og det er jo egentlig en flotters ide, og veldig i tiden da, må man si.
Men jeg er ikke sikker på om det skal være statskirken, nei.
(Jeg syns ikke NOE skal være statskirken, da, og syns at Gelius kan ha peace&love&football&sex-kirka si, Märtha Louise kan selvsagt stifte en "engler og andre åndelige ting"-kirke, og så kan noen andre lage "Gud hater homser og elsker Israel!!!-kirka, undzuweiter, og der kan de pusle med sitt. Den sistnevnte skal til og med få lov til å ikke ansette homofile prester. :p
På ene siden er jeg helt enig. La de styre med tullet sitt.
På den andre siden pleier slike folk å drasse ungene sine inn i galskapen. De skal nemlig "oppdras i den rette troen", må vite. Og det gjør meg litt eitrende..
Jeg er fryktelig lite religiøs av meg, og synes egentlig statskirken er noe tull. Samtidig ser jeg et par problemer her i USA, hvor det ikke er statskirke. Det ene er at der overhode ikke undervises i livssyn i offentlig skole (det finnes derimot plenty private skoler med religiøs overtone). Det betyr at folk her får all sin opplæring om religion i kirken sin. Og at den informasjonen de får er veldig tilpasset det faktum at man ønsker at de skal tro. Jeg har en del veldig religiøse venner og bekjente, men kan veldig mye mer om bibelen og religionshistorie enn dem. De har lært det presten syne de skal vite. :snill:
Det andre er at dette også gir manglende kunnskap om andre trosretninger. Og sannsynligvi også en del vranglære, iom at de de lærer neppe er fra en nøytral kilde...
Men altså, man kan helt sikkert avskaffe statskirken uten å fjerne livssynsundervisning fra skolen. Men jeg er bare veldig skeptisk til å overlate all form for religionsundervisning til menigheter, slik det er her i USA.
Couldn't agree more. Jeg er definitivt for grundig livssynsundervisning i skolen. Kunnskap fremmer toleranse mellom mennesker og informert kritikk av idéer.
What he said.
Jeg tror ikke det blir et problem. Det er allerede vanlig i Norge både å ikke ha noen veldig "religiøs" religiøs identitet og å ha det (bare det at vi har et begrep som heter "personlig kristen" illustrerer jo det ganske godt).
Da får de nøye seg med et ikke-religiøst svar. Identitet har vi. Etikk, moral, livvssyn, gangsyn, tradisjoner, kultur, ideologi, filosofi og forestillinger også. De bare bygger på andre ting enn religion. Hvis omgivelsene ikke takler det så får vi lære dem det.
Hvem skal lære dem det? Barna våre, som møter klassekameratene på vei til koranskole på lørdagene?
Ateisme, det å ikke ha en gud, er utenkelig i de kretser. For å unngå stigma velger barn av ateister å kalle seg kristne eller underkaste seg profeten. Til og med jøder er bedre enn ateister. Jøder har en gud, da kan man forholde seg til dem i et fiendeforhold. Din verdi som menneske evalueres slik, 1. muslim, retttroende, 2. religiøs, vantro 3. gudeløs, paria
Heh?!
Mener du at vår etikk,moral, livssyn, gangsyn, tradisjoner, kultur, ideologi, filosofi og forestillinger bygger på noe annet enn kristen tro?
I beg to differ.
Vi har da tross alt hatt noe som likner på en kirke i regi av konge/stat de siste 1000 år eller deromkring. At det ikke nødvendigvis var kirken som fant opp begrepene etikk og moral, har lite å si all den tid den normative forståelse i det norske samfunn har vokst frem gjennom nettopp den kristne tradisjon og lære.
Greit nok at det norske samfunn de siste 50 år har blitt voldsomt sekularisert, men helt historieløse behøver vi vel ikke å være?
Hele poenget er nettopp at vi har blitt sekulariserte. Og det er godt mulig at Max Weber har rett i at den protestantiske etikk har mye av "æren" for europas suksess. Så historieløse skal vi absolutt ikke være, men det er ikke det samme som å si at identiteten absolutt må være knyttet opp mot en eller annen religion.
Nei, det kan jeg være enig i. Men jeg leser svaret fra Ulvefar dithen at identitet ikke har noe som helst med religion å gjøre. Og der er jeg dypt uenig.
Om vi vil det eller ei, har vi vokst opp i en kristen tradisjon. Alle(!) som har vokst opp i Norge på 70-80-90-tallet.
Man/noen kan godt strebe etter å frigjøre seg fra slikt. Men å fornekte det blir for dumt.
Høres ut som en passe grei midt-på-treet kompromiss vi alle kan være passe uenig i. Omtrent som statskirka og sosialdemokratiet :)
Men jo, jeg er vel delvis enig. Vår identitet er nok basert på den religion vi har blitt utsatt for opp gjennom generasjonene. Skal ikke benekte det, men jeg vil nok definitivt strebe etter frigjøring.
Hei. min godeste Thomas 1977, så ikke at du var Tjommse basert før nå. Så jeg får bare be deg vente en 20 år til, hvis jeg fremdelses lever kan du sende meg en tilsatandsrapport fra Samelands møte med islam.....
Da har du lest meg fullstendig feil. Det jeg sa var at min identitet ikke er som kristen. Det kan den jo ikke være, all den tid jeg ikke er det? Men jeg mener å ha en identitet selv om jeg ikke er religiøs. Selvsagt vet jeg at kulturen jeg har vokst opp i er formet av, blant annet, kristendommen.
Innlegget du refererer var et svar til Brutus, som til at jeg oppdro barna mine ikke-religiøst, sa:
I den sammenhengen mener jeg fortsatt at jeg faktisk ikke trenger å velge meg en religion for å ha identitet, etikk, moral osv. Hvorfor skulle jeg det? Må jeg velge lag?
Det dere sier får meg til å minnes en tragisk gammel vits fra nord-Irland:
En mann blir stoppet av en gjeng andre menn med balltre som spør truende: "Er du katolikk eller protestant?"
"Jeg er ateist" svarer han.
"Men er du protestantisk ateist eller katolsk ateist?"
Er det slik at dere mener det bør være kristne ateister og muslimske ateister?
Hva i himmelens navn er det du fabler om? Kan ikke ungene mine lære om religion, etikk, moral, osv fra andre enn prester? Til info så har da vitterlig ikke de monopol på verken moral eller kunnskap om religion og livssyn.
Nyanser er ikke din greie, hva Brutus? Jeg kan ikke unngå å bli litt fornærma på veiene av mine muslimske venner og kolleger som later til å forholde seg til meg som menneske til tross for min ateisme. Godt jeg har din innsikt i hvordan De Andre tenker. Du er ikke tilfeldigvis den gamle presten min, som fortalte oss under en kaffepause at alle verdens Muhammedanere tilba demonen Allach? Og hva så? Skal jeg be ungene mine kalle seg kristne for å ikke bli trakassert av de av muslimene de møter som måtte tenke slik? Hva er det (bortsett fra litt generell drittslenging om muslimer) du egentlig prøver å si?
Du trenger vel ikke gjøre noe. Ungene vil orientere seg på egen hånd når de blir gamle nok. Hvis det oppleves som ubehagelig å bli konfrontert med livssyn, så viser det seg at mange ikler seg symboler. Det blir respektert. Dette var nå en digresjon i forhold til ønsket om å gi barna sine en sunn og toleransefremmende human etisk oppdragelse. Selv er jeg gudeløs og fornøyd med det. Men ser med uro på at det kan bli problematisk for de små i fremtiden. Av og til har demonene rett, ulvefar.
Gir dette innlegget noen mening i det hele tatt? Jeg aner i alle fall ikke hva du prøver å si. Kan det du vil si sies konsist og i klartekst, eller skal vi bare avrunde her?
:knegg: Han ønsker å fremstille det slik i allefall. Selv heller jeg mot et helhvitt nabolag i tja, Brummundalen, f.eks. Evt. er Brutus han snåle KrF-politikeren på Stovner som ønsker klassene inndelt etter etnisitet.
Jeg har til dags dato aldri opplevd å bli konfrontert med mitt livssyn, på tross av at jeg har vokst opp i strøk svært tett befolket av folk med andre livssyn enn meg. (Ateist.) Men jeg ikler allikevel meg og huset religiøse symboler sånn for å følge steamen, liksom. Jeg vil jo ikke bli drept eller noe sånt, muslimer og kristne er både klin gale og farlige, og i ferd med å overta verdensherredømmet. F.eks ble jeg inspirert av en medFPer til å ønske meg denne naturtro saken. Med den i vinduet vil jeg føle meg mye tryggere.
Problemet hans er nok at han har forvillet seg inn på litteraturvitenskapelige stier gjengrodd av Freud. Jeg hadde en sånn lærer en gang, og vi syntes det var fryktelig festlig hvordan sko var vaginaer og sånn. I Hamsun. (Der var det sikkert mer på sin plass å tolke freudianske symboler, han skal ha den, verre er det kanskje når det går litt over styr og man overfører det til bibelen?)
Har lest litt i boka nå. Han liksom skryter på seg å ha hatt seg med ei "Batseba"-dame, dessverre viste det seg at hun var gift, og hun ville ikke skille seg.
Synes dere det er greit at en prest skriver sånn, eller verre, gjør sånt noe?
Eg synest ikkje det er greit. Ein prest møter mennesker når dei er aller mest sårbare, og å då sitja med inngåande informasjon om prestens seksualliv, er ikkje ok. Det er stor forskjell på å vera folkeleg og vulgær.
Det er mange mennesker i vårt samfunn som har roller som gjør at det ikke passer at de utgir en slik bok. Dette gjelder ikke bare ansatte i kirken. Det ville ikke vært så sjarmerende om f.eks Jens Stoltenberg, Stortingspresidenten eller Kongen gjorde det heller. Selv er jeg byråkrat og må tilpasse min adferd i det offentlige rom deretter. Tidligere jobbet jeg i et departement og da kunne jeg ikke en gang la meg velge til Stortinget. Sånn er det i vårt samfunn.
Jeg lar meg personlig kjede av alle debattene hvor man benytter anledningen til å rope ut at man skal melde seg ut av statskirken (er forresten ikke medlem selv). Det er godt å se at såpass mange i denne saken ser at dette ikke handler om kirken men om en som har mistet grepet om sin rolle.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.