Ja, når det gjelder hva som helst egentlig - eksamenslesning, husarbeid eller familiebesøk hos svigers :knegg:
Hvordan er du i forkant, underveis og etterpå?
Og: Hvordan oppfører din bedre halvdel seg når han/hun må gjøre noe lite lystbetont?
Og nei, jeg har ikke tenkt å si hvorfor jeg spør :knegg:
I forkant utsetter og utsetter jeg, med f.eks. å gjøre noe annet, bli i dårlig form eller falle inn i apatien. Mens jeg gjør det, er jeg stort sett innbitt og klar for å få det unnagjort asap. Etterpå er jeg superstolt av meg selv, og vanligvis ganske oppgitt over at jeg utsatte noe som var så fort gjort/smertefritt/lite ille når man først var i gang så lenge..
Gretten og rastløs. I enkelte tilfeller hender det jeg gruer meg slik at jeg får lettere angstanfall som igjen resulterer i at kroppen min lager seg dårlig/syk. Det er plagsomt det.
Jeg tror ikke jeg oppfører meg noe spesielt annerledes. Det er jo bare å bare å bite tennene sammen og gjør det. Det hender jeg surner litt inni meg når det er snakk om besøk til svigers, da. :sparke: Og eksamenslesing har en tendens til å bli utsatt.
Hvis det er noe jeg absolutt ikke har lyst til, men som jeg ikke kan la være å gjøre uten relativt store konsekvenser, så benytter jeg meg av en to-trinnsmetode.
Jeg bestemmer meg for å ikke tenke på situasjonen/oppgaven/jobben i det hele tatt, bare blokkere for alle tanker rundt dette helt øyeblikket er der. Derfor opplever jeg ikke at jeg oppfører meg annerledes, og jeg har heller aldri fått signaler fra andre at jeg endrer atferd.
Når øyeblikket er der så fokuserer jeg på det jeg skal gjøre, er veldig til stede og prøver helt bevisst å yte maksimalt. På den måten blir en - i utgangspunktet - kjedelig/ulystbetont oppgave mer interessant. Jeg vil ikke bli forstyrret mens jeg holder på med greia mi, og gir klar beskjed om det. De fleste vil oppleve meg som ganske utilgjengelig i denne situasjonen.
Føler meg lettet/stolt/fornøyd/gira etc. i etterkant. Vet ikke om dette er observerbart i atferd, kan ikke huske jeg har fått noen tilbakemeldinger på det. Ikke sånn som når jeg har gjort noe utfordrende og spennende og er helt hyper av glede og adrenalin.
Da det er slik for alle i livet at vi MÅ gjøre ting som vi ikke alltid liker, så gjør jeg det uten å mukke. Vil være et forbilde for ungene i så måte. Det verste jeg vet er sukking og sure miner når de gjør plikt-ting.
Min bedre halvdel har ikke evnen til å late som..dessverre..
Utsetter og utsetter, går i ring og er rastløs. Legger planer. Vasker huset, shiner bilen, luker i hagen og gjør andre ting jeg ellers hater for å slippe å gjøre det som må til. Så plutselig bestemmer jeg meg, gjerne med et ikke helt ubetydelig innslag av tidspress. Og da blir jeg så effektiv, så effektiv. Underveis tenker jeg på hva jeg skal gjøre når oppdraget er utført, for eksempel lese en bok og annet jeg liker å gjøre. Men jeg er supereffektiv når jeg først har bestemt meg. Og når jeg sitter der om natten fordi jeg har litt knapt med tid lurer jeg alltid på hvorfor jeg kommer så seint igang. :knegg:
Spørs veldig på dagsformen og oppgaven. Men i innspurten av eksamenslesing/oppgaveskriving kjenner jeg meg veldig godt igjen i denne:
(Kilde: youtube.com)
Jeg er et pliktdrevet og veldig ordentlig damemenneske, så jeg gjør alt jeg må, jeg hverken trasser, furter eller stikker av, men utsetter i det lengste, biter tenna sammen og får det unna.
Når det er eksamenslesing så prøver jeg å unngå å gjøre det hjemme, jeg synes det er mer effektivt å gå på lesesalen. Hvis ikke blir det så UTROLIG rent hjemme. I fht jobb så har de fleste jobbene mine vært av typen med selvstendige oppgaver, masse ansvar og knappe frister, så det er liksom bare å skrive opp gjøremålene på liste og få dem unna, selv om det er hat. Besøk og sånn øver jeg meg på å ikke plikte, dersom jeg virkelig ikke vil. Jeg blir så inderlig gretten og angrer alltid når jeg lar meg pushe til ting jeg ikke har lyst til på det sosiale.
For min del kommer det an på om det er noe jeg egentlig liker å gjøre, men at jeg bare er lat i øyeblikket (f.eks. trening) - da bare gjør jeg det, uten noe om og men, og ferdig med det.
Når det gjelder ting jeg virkelig ikke kan fordra, som å bruke fritid på å være sammen med folk jeg ikke liker, prøver jeg å ikke tenke på det før jeg er der - men som regel blir jeg grinete og stressa. Kjempevoksent. :nemlig:
Det spørs veldig hva det gjelder. Mye utsettes i det lengste mens jeg håper det går over av seg selv. Noe er det bare å gyve løs på med en gang for å få det unna. Det hender jeg irriterer meg, sukker og stønner for meg selv. Er jeg på jobb, er det bare å rydde skrivebordet og hente kaffe, og gyve løs. Er jeg hjemme og skal gjøre mindre krevende kjipe saker er det om å gjøre å bli opptatt av noe annet. FP, f.eks.
Jeg utsetter alt i det lengste, noe som gjør at det blir veldig slitsomt når det virkelig må gjøres. Men jobber best under press. Det er utrolig hvor rent og ryddig det er her når jeg har viktige ting å gjøre i forbindelse med skolen :flau:
Hvis jeg bare "ikke har lyst" er jeg temmelig ryddig. Jeg bare gjør det, kanskje jeg ikke stråler som en sol, men jeg skimrer i alle fall litt. Det samme gjelder mannen min.
Hvis jeg direkte gruer meg er saken en annen. Jeg tenker på det hele tiden, tankene går i ring, jeg kan våkne midt på natten mens hjertet bare hamrer, jeg er som en løve i bur - ungene er smarte og går i buer rundt meg, mannen er ikke like smart. Men jeg gjør det. Av og til husker jeg ikke hva jeg har gjort i ettertid, men jeg gjør det. Jeg bruker ikke en gang å være lettet i etterkant, bare tom.
Når mannen gruer seg, så fornekter han hele greia. Han er like blid, vennlig og imøtekommende som han alltid er. Han virker ikke bekymret et sekund, tenker ikke på saken og ingenting blir gjort.
En av de yderst få fordelene med å være eneste it-konsulent i en bedrift. Det er uansett ingen andre som har noe som helst peiling på hva du driver på med. :D
Noen ganger gjør jeg det jeg ikke har lyst til å gjøre, eks. husarbeid, med en gang med høy musikk på øret og veldig kort lunte. Andre ganger gjør jeg som strutsen og håper at problemet/oppgaven forsvinner av seg selv.
Her har du et glitrende portrett av meg under våre diskusjoner om saken:
(Når det er sagt så vet jeg ikke bestandig om min strategi er bedre, det er jo ikke alt man må gjøre. Jeg ville kanskje ha vært et lykkeligere menneske med litt mer la-la stil? :gruble: )
Dette kunne jeg ha skrevet selv. Finner på alt mulig annet før jeg plutselig finner ut, at nå skal jeg bare gjøre det. Og så gjør jeg det i full fart, og blir ferdig med det.
Og er veldig fornøyd med meg selv etterpå :knegg:
Jeg utsetter alltid ting som jeg virkelig ikke liker og husarbeid kommer vel omtrent på toppen av den lista.
Jeg utsetter så lenge som mulig og ender veldig ofte med panikkrydding og er ikke akkurat koselig da.
Kommer litt ann på hva det er. Når jeg ikke har lyst til å vaske hjemme (det har jeg aldri lyst til), så inviterer jeg folk på besøk gjerne. Da går det unna!
Ellers så forsøker jeg lære meg Cascading Style Sheets om dagen. Har i grunnen forsøkt det lenge, men må si motivasjonen steg betraktelig etter at jeg fant ut at det er noen på jobb som skal på kurs for å lære dette nå, og jeg vil ikke sakke ut selv om jeg ikke skal (konkurranseinstinktet våknet, og aldri har vel CSS vært mer overkommelig).
Så trikset er å finne en ytre motivasjonsfaktor som ikke lar seg stanse uten at man tar seg dårlig ut. :humre:
Ha ha! Den var bra! Det er akkurat sånn jeg opplever det nå... Jeg endrer en tag og tror jeg er inne på noe shikli zmart, men så spretter ting bare rundt tilsynelatende vilkårlig. :lol: