Vi har fire soverom i huset. Ett er i førsteetasje og er på 21 kvm. Vi bygde det i 2006 og vi foreldre flyttet inn. Jeg elsker det! Oppe har vi tre soverom, men det midterste har ikke egen dør (vi må inn på det for å komme til de to andre). Det ene siderommet er i tillegg lite og trangt (men med skyvedørsgarderobe på hele den ene veggen). Nå har vi en 11-åring i hus som har lite plass. (hun har skyvegarderobe-rommet). Har hun besøk så må de sitte i senga. Vi ser jo at det ikke er optimalt og vurderer faktisk å bytte med henne. :sjokk: Vi planlegger forsåvidt en utbygging etterhvert, men det er usikkert om tillatelser går i orden. Det blir da i tilfelle et soverom til oppe. Det vil bli et rom på 16 kvm, tipper jeg, men vi må ha en bod også. Spørsmålet nå er jo om vi skal avvente utbygging før storesøster får nytt rom eller om vi skal ta det minste rommet og så flytte inn i det nye? (og eventuelt glede oss til vi kan få det største når ungene etterhvert flytter ut. :Plystre: )
Hvordan gjøres det andre steder? Har foreldrene eller barna det største rommet? Hvor går din komfortgrense i forhold til plass på eget soverom? (som i: er jeg forferdelig sær?)
Vi har det nest minste rommet. Vår vurdering har vært at unger trenger mer plass til rot og skrot og lek enn oss. Det minste rommet blir til tenåringer og babyer, så får middels store barn dele det diigre soverommet (minst 30 kvadrat). Vi tenker jo å nøye oss med to, så det blir et rom til hver + kjellerstue.
Det er i all hovedsak et egoistisk valg fra vår kant også, altså. Vi orker ikke å ha barnerom over hele huset på sikt.
Vi har det sånn at ungene okkuperer stua også trekker jeg meg unna. Men skal de ha besøkene på rommet sitt så må de jo ha såpass plass der at de faktisk får vært der og hatt det ok.
Vi har det minste soverommet. Det har stort sett plass til dobbeltseng og to kommoder. Det ble så lite for at det skulle bli plass nok til garderobe og bad. Jeg ville nok prioritert at barna skulle hatt de største soverommene, De er jo som regel mer på rommene enn vi voksne er, og en 11 åring ønsker vel gjerne å ha mulighet for besøk på rommet også?
Da vi bodde trangt hadde vi det knøttlille rommet, og ungene det store. Nå har vi det største soverommet, storebror har like stort rom som oss og lillesøster har et knøttlite rom. Jeg nyter å ha plass på begge sider av senga, og å ikke ha et stappfullt soverom. Når lillesøster blir større kan hun eventuelt flytte opp i tredje etasje, til rommet vi nå bruker som kontor og gjesterom.
Vi har et rom som har plass til senga, kleskap, nattbord og et par kommoder. Minstemann har et kott. De to store deler et rom på... tja... 14-16 kvadrat eller så. Og så har vi et soverom som ikke er i bruk som soverom, men som et oppholdsrom nr 2.
Vi har behov for dobbeltseng, men vi har ikke på samme måte som ungene behov for oppholdsplass på soverommet. Det er derfor barna som har det beste rommet hos oss. Det nestbeste er oppholdsrom til data etc.
En helt annen ting jeg hang meg opp i, men som jo forsåvidt er helt irrelevant: Er det ikke vanlig å sitte i senga? Er det mange som har en sofa i tillegg til seng på rommet sitt? Jeg bare husker fra da jeg var liten. Vi satt alltid på senga.
Våre to barn har store rom. De har likevel ingen annen sitteplass enn seng (dagseng med sengeteppe). Når jeg tenker meg om har minsten på seks ingen sitteplass overhodet, han sover øverst i en køyeseng mes skrivebord under. Når han har venner inne, leker de med lego på golvet.
Jo, men jeg sikter mer på de gangene det er mange på besøk. Åtte stykker i senga er liksom ikke helt greia. Synes jeg.
(mellombror på ni har et ganske stort rom, men også bare mulighet for sitteplass i senga. Det er imidlertid ikke noe problem, for hans venner er jo ofte på gulvet når de er på besøk. 11 år gamle jenter leker ikke på samme måte).
Det meste jentungen min på 9 har inne på en gang er to gjester, så vi er ikke vant til så mange. :knegg: Jeg synes det er litt ekkelt at de sitter i senga, egentlig, sengeteppe til tross, men hun har altså ingen sofa til tross for rom på 15 kvadrat pluss hems.
Vi har det største av 3 små soverom, eldste det neststørste og minstemann det knøttlille.
Jeg driver og overtaler mannen til ett bytte, så i tar det minste, minstemann det mellomste og eldste det største, men han er slett ikke enig. Jeg fatter ikke hvorfor.
Ungene har med seg besøket sitt på rommene, og det gjør jo ikke vi, så hva skal vi med det største liksom. Time will show om han er til å rikke.
Vi har akkurat byttet med storebror. Han har jo huset fullt av venner hele tiden, så at han som virkelig trenger plass har så lite rom, mens vi som bare sover der har et stor? Det ble litt feil for meg, så nå har vi et rom med 30 cm klaring på en side av senga :knegg:
Nattbordene står i fotenden, for det er ikke andre steder å sette de. Men igjen - vi bare sover der, så trenger vi mer? Nei.
I prinsippet enig, men her har vi foreldre det største soverommet, og det er vegg i vegg med stua. Hadde ungene bodd der, hadde vi ikke fått fred om kveldene. Våre unger sover nede, der er de to minste soverommene. De er likevel ikke små. Det aller minste et typisk "foreldresoverom" gjetter på ca 12 kvadrat) og det nest minste ca 15-16 kvadrat.
Vi har det minste. Tror det er 7 kvm, og vi har seng fra vegg til vegg til vegg der inne (den siste veggen er døra på). Ungene deler det største som er kanskje 15 kvm.
Vi har det største, noe jeg mener er selvsagt hos oss. Det har inngang til stua og badet. Det har flere skap som inneholder alle våre klær, lite aktuelt å ha dette på barnas rom. Det er forøvrig ikke stort, vi har feks ikke plass til noe skrivebord eller slikt, ei heller noe som helst i fotenden - dog har vi et nattbord hver.
Barnas soverom hos oss er små, jeg tipper 6 kvm eller noe. Ikke plass til dobbeltseng på det ene. Å ha våre klær på barnas rom er ikke aktuelt. Å sitte i senga tipper jeg de overlever - har ihvertfall klart meg fint i alle år hjemme jeg.
Vi har for øvrig ingen andre rom enn stue, kjøkken og gang, så vi trenger tilgang til den lagringsplassen vi har.
Vi har fire soverom. Vi har det største av de tre som er oppe. For det hadde ikke vært plass til sengen vår eller noe klær på de to små rommene. (6 og 8 m2)
Mannen insisterer på å sove oppe sammen med barna, mens jeg har lyst å flytte ned på lekerommet og la ungene dele det største rommet. Da kan vi jo ha de to små rommene til garderobe og kontor.
Vi har det minste soverommet, ungene de to største.
De trenger jo plassen mye mere enn oss, som andre sier her. Vi har plass til ei 150 cm seng, 3-dørs garderobeskap og en kommode. Synes egentlig det er altfor trangt, liker å ha mere rom og luft rundt meg, men det får være som nå til vi eventuelt kjøper oss større hus.
Vi har tre soverom og alle er like store, så her slipper vi den problemstillingen. Rommene er ca. 12 kvm store, så det er jo helt grei størrelse. Jeg skulle gjerne hatt større rom da, bla. mer skapplass og speilplass når jeg prøver klær osv. Men men.
Vi har i tillegg ei kjellerstue på nesten 30 kvm, med kino (130" lerret, projektor osv), diverse spillkonsoller og sånt, så ungene er heller der nede enn på rommet når de har besøk, som regel. Kjempepraktisk! :hjerter: Og det er lite lytt, så vi merker knapt besøket.
Hadde vi ikke hatt den kjellerstua og vi hadde mye større soverom enn ungene, hadde jeg vurdert å bytte. Men så blir det jo litt urettferdig overfor den/de ungen(e) som blir stuck med lite rom mens én unge får større, så det er jo også litt vanskelig. Mannen min vokste opp med et knøttlite soverom, 5-6 kvm stort, mens storebroren hadde fått HELE overetasjen med stort kott og egen terrasse. Det syntes han var skrekkelig urettferdig, og det skjønner jeg virkelig.
Vi har tre soverom. Mannen og jeg deler det minste, Snupp har det største og Mini har et som er bittelitt mindre enn Snupps. Mannen mener og har alltid ment at det er viktig at barna skal ha mulighet til å bruke rommene sine som oppholdsrom og jeg ser jo at de bruker rommene fordi det er nok plass til å leke der inne. På voksensoverommet er det bare plass til en stor seng, et skap og en kommode, men vi trenger tross alt ikke gulvplassen på samme måte som barna.
Jeg tror kanskje vi tar det minste soverommet om noen år når ettåringen blir eldre og får mer venner på besøk. Eventuelt bygger en stue til jentene i underetasjen. Det er ikke helt ferdig tenkt ennå, men jeg ser allerede nå at det kan bli litt snaut med under 7 kvm rom.
Sovesofa kan vere tingen, event en høyseng med plass til sofa eller madrass under, sa slipper man gjester i selve sengen. :nikker: Har man da i tillegg saccosekk og/eller noen store puter, så det sitteplass til en hel drøss.
Vi har det største, barna sine soverom er ikke store.. Vi burde gitt fra oss vårt men er usikker på om vi får plass til dobbeltsengen vår på barnerommet? Det haster uansett ikke ennå, men om 1 år eller 2 må vi nok omrokkere litt på romfordelingen ja... Da er minste så stor at det er behov for mer lekeplass.
Jeg vil si at det handler litt om hvor stor plass man har totalt også. Vi skal bygge hus nå og da får vi det største soverommet (tror faktisk det er 18 kvm), mens barna får ca 11 kvm. Men da har de en egen stue til disposisjon i tillegg. Det syns jeg er greit. Som jeg skrev har vi det minste nå, men det handler jo om at det rommet er for lite til å brukes til lek eller noe særlig oppbevaring av leker uansett.
Vi har så absolutt det største rommet ja, men var liksom ikke så mye valg sånn som det er her.
Har ikke behov for stort soverom, trenger bare plass til senga og klærne egentlig
Vi har det minste soverommet. Guttene deler ett stort rom og Ruska har eget rom med bra størrelse. Vi har kjellerstue som barna får bruke fritt, den brukes ikke av oss voksne.
Vi har ikke noe behov for større soverom, det holder med seng og klesskap for vår del. Nå har vi babyseng der inne og det er veldig trangt.
Vi bygger takløft i løpet av neste år håper jeg, da blir det et bittelite rom til minstemann og en do.
Vi har det største soverommet selv. Jeg en og annen gang tenkt på om vi burde skvise oss inn på Knertens knøttlille rom, men det vil by på skapplass-utfordringer. Dessuten har vi noen hyller med permer etc. på soverommet, og det vil vi ikke få plass til på Knertens rom.
Om det på sikt skulle bli kjedelig for Knerten å ha det lille rommet, så får han ha førsteprioritet på kjellerstua istedet.
Da poden begynte i 1. klasse byttet vi soverom så han fikk det største på ca 15 kvm. Jeg synes det er mye viktigere at han har et stort og okei soverom slik at han har god plass til venner og lek. Han har både skrivepult, 120 cm seng, 2 bokhyller, tvbenk etc der inne, og god gulvplass. Sengen tildekkes med sengeteppe og koseputer på dagtid, så barna bruker den som sofa. Det er daglig masse venner inne hos oss, og de kan helt klart boltre seg på god plass. Jeg trenger ikke noe annet enn seng, leselampe og klesskap på mitt rom. Jeg er jo ikke på rommet annet enn når jeg sover.
Jeg synes det er viktigere at ungene har plass på rommet enn foreldrene, da det er ungene som bruker rommene sine som oppholdsrom.
Når jeg bodde hjemme så hadde mamma og pappa det største soverrommet, jeg det neststørste og broren min det minste. Det var nok litt pga at jeg hadde oftere besøk en broren min, han var for det meste på en eller annen trening.
Her vi bor nå er det 3 relativt store soverom, og der har jeg valgt det som ligger innenfor stua. Jeg deler det med storebror som har fått rom nede og ikke vil ligge der enda. Lillebror har det andre soverommet oppe, men når han blir et år eldre vurderer jeg og flytte han ned, evt la guttene dele rom oppe og lage lekerom nede.
Om vi flytter en plass med forskjellige størrelser på soverommene så kommer nok en av ungene til å få det største, så tar jeg det minste, jeg sover jo bare der uansett.
Jeg har det minste rommet, i underkant av 7 kvm. Klarer akkurat å skvise inn senga med et lite nattbord og et stort skap (jeg hadde 143 cm til rådighet og klarte å finne et som er 142 cm bredt). Dette var opprinnelig Herremannen sitt rom, mens Frøkna har hatt rommet ved siden av, ca 10 kvm, hele tida. Jeg hadde rommet ved stua, ca 12 kvm. Herremannen og jeg byttet for vel et år siden, og det var på høy tid. Det er upraktisk at han ligger vegg i vegg med stua, men bedre enn da han hadde et nærmest ubrukelig rom.
4 soverom her i huset. Vi har det største, men skal løse det med å slå sammen 2 rom slik at Ungen får dobbelt så stort rom. Men hele huset er et evig oppussingsprosjekt, så det blir tatt etter 3-4 andre prosjekter. :svett:
Vi har også det nest største rommet. Vi hadde først et kjempe stort soverom der vi hadde plass til allverdens ting, dobbel seng, 3 kommoder, stooor pult, garderobe osv.. Vi valgte å la ungen få dele dette rommet istedenfor, så tok vi snuppa sitt rom. Nå har vi kun plass til dobbelseng, skyvedørsgarderobe og en liten kommode. Jeg liker dette rommet utrolig godt. Føler ikke vi trenger så stor plass, men det gjør faktisk ungene. De har leker, og tegnebord og de må ha plass til å boltre seg på.
Vi har 3 soverom, to på 7 kvm og ett på 10-11 kvm. Vi har det største og barna de to minste, sånn må det være på grunn av klesskapene som er plassbygget, og at vi omtrent ikke hadde fått inn dobbeltsenga på de minste rommene. Vi valgte selv å ha det slik, og vi satser på at ungene kommer til å bruke loftsstuen (vi driver og bygger nå som vil bli 21.5 kvm) når de blir så store at de får vennebesøk.
Vi er midt i en prosess med å bytte rom med minsten nå. Han er så stor nå at han trenger plassen og vi ikke. Det er sånn at vi akkurat får inn sengen vår og ett 3-dørs skap. Vi kommer fortsatt til å ha litt klær i skapet hans, dresser, bunader osv. ikke hverdagsklær.
Vi har det største rommet nå. Men vi har lurt på å gi det til snuppa. Hun bruker jo rommet sitt langt mer enn vi gjør. Vi har tenkt at det kanskje er urettferdig i forhold til knerten, men han skjønner seg jo ikke egentlig på slikt.
Vi har kjøpt ny leilighet (som ikke er bygget ennå, så vi skal flytte om omtrentlig 2 år). Der er det to (relativt) store soverom og ett lite. Vi skal ha det lille.
Vi har absolutt det minste soverommet. Det er plass til sengen vår og to små bokhyller. Da er det stappfult. Ungene trenger mer gulvplass en oss. Det vi voksne bedriver av aktivitet på soverommet foregår stort sett i sengen, og den er jo der inne selv om det ikke er plass til stort annet. :knegg:
Vi har 4 soverom , og har valgt å sove på det minste.
Den yngste har et rom som er omtrent som vårt soverom, mens de to eldste ungene har de to største rommene.
Vi har tre store soverom 15-18kvm, alle tre og vårt soverom er det aller største og det er alle fornøyd med.
Både W og lille E har god plass på rommene sine og i tillegg har vi en kjellerstue som kan brukes. Etterhvert ville det vel kanskje vært en ide med egen inngang til kjelleren.
Jeg syns at det er viktig at ungene har størst plass på soverommene sine. De har venner på besøk, det er den plassen de har som er sin. Vi voksne har tross alt hele huset. Vi har et stort hus og god plass. Likevel har ungene fått de største soverommene. Slik at de har plass til besøk, en ekstra sitteplasser, pc-er og andre ting som de har bruk for. Her har de i tilegg en kjellerstue og boltre seg på.
Vi har det minste rommet. Vi har plass til en dobbeltseng, og akkurat plass til å gå rundt senga på tre sider, ikke noe mer. Men vi har skyvedørsgarderobe langs hele den ene veggen, så oppbevaring er ikke noe problem.
Vi er jo aldri der inne untatt om natta, så jeg syns ungene skal få de største rommene.
Vi har et veldig stort soverom til oss voksne (det var opprinnelig to soverom som vi slo sammen til ett). Gutta har mindre barnerom i kjelleren ca 12 kvm tipper jeg, samt at de disponerer gangen nede med et åpent oppholdsområde og tv stua nede, så de har mer en nok lekeplass, selv om det kan bli litt trangt på rommene deres.
Vi vurderte faktisk å la ungene dele det som var det største rommet før vi delte det i to små (det var 15 kvm og vi delte det i to på 7 kvm), men jeg ville at de skulle ha vært sitt rom, først som sist. Pga garerobeplass ble det til at vi måtte ta det rommet som da ble størst (men dette er kun 10-11 kvm, så det er ikke mer enn garderobe, dobbeltseng og kommode der).
Vi har det største, men det er ikke digert akkurat. :hehehe:
Alle soverommene er i grunnen små, og jeg tror jammen ikke at vi får inn sengen vår på Knøttlitens rom. Knotten har nettopp fått nytt rom, så fra å ha det minste har han det mellomste der det er mer plass. I tillegg leker han mye i tv-stuen, og det tenker jeg at ungene skal få fortsette med. Vi har stuen oppe, de har den nede.
