Hva er det verste/kjedligste plagget du vet å prøve og kjøpe.
Jeg bruker olabukser hver dag, men det er noe av det kjedligste jeg kjøper og prøver.
Jeg har kjøpt meg 2 grisedyre BH'er idag, med kyndig hjelp fra butikkdamen - i en skikkelig undertøysbutikk, for så å komme hjem å få linker til 3 lange tråder, en 1 ukers studie i FP's BH-skole. og mest trolig endt opp med å ha kjøpt feil BH'er - så konklusjonen min på kjedligste plagg å kjøpe:
BHer. Jeg ender alltid opp med å stå i evigheter for å finne den riktige, de varierer sånn i størrelse, og jeg har jo BARE løshud overalt på puppene så det tyter her og der. Nei pfysj, jeg skulle ønske jeg kunne gå uten BH, drite i hele greia.
Sokkar er ikkje så veldig spennande, men i det minste er det berre å raske med seg eit par eller tre i rett farge og ca str. Ein treng ikkje prøve og bekymre seg over for vidt her og for trangt der, og gjerne for langt i tillegg. Bukser derimot. :himle:
Er eg heldig og finn ein modell som passar sånn nogenlunde, kjøper eg gjerne to med ein gong. Eg skal verkeleg ha overskot dei dagane eg skal ut for å kjøpe bukser.
Bukser. Jeg må ha bukser som er høye i livet, og som har bootcut, og det er ikke lett å finne. Jeg kler overhodet ikke tights/tunika, ei heller bukser som er helt slimfit, for å si det slik. Jeans er hakket enklere å finne, men ettersom jeg ikke kan bruke det på jobb, er det ikke det jeg trenger mest..
Jeg synes bukser er det definitivt vanskeligste og kjedeligste å kjøpe. Det er det plagget jeg må prøve flest eksemplarer av før jeg treffer blink. Svett og kjedelig å shoppe bukser.
Bukser er det klart verste å prøve/kjøpe. Der var utrolig mye lettere da jeg var str 36/38 enn 40 med litt mageflesk. Men for all del, jeg vet at jeg kan kjøpe bukser i helt vanlige butikker og at det ikke er synd på meg. Det er bare den tingen sin er nest frustrerende å prøve.
Å kjøpe olabukser er nesten mer smertefullt enn kjedelig. :nemlig: Jeg er forholdsvis enkel å kle på ellers, men når jeg prøver bukser, ender jeg alltid opp med å føle meg som en vanskapning.
Sokker og strømpebukser er det kjedeligste. Bukser trolig det vanskeligste. Jeg har mye lår/rumpe, som gjør innkjøp til tider vanskelig. Passer det i lårene, er livvidden for stor etc.
Lenge har det vært så vanskelig å kjøpe bukser, at jeg har vært over meg av lykke når jeg har funnet noe som passer, og plutselig passer masse, men hjernen har ikke klart å få det med seg, dermed har jeg plutselig MANGE bukser. Ja ja.
Truser er for øvrig også kjedelig - som i "smertefullt". Jeg har gjort uendelig mange bomkjøp opp gjennom åra. Ofte må jeg nesten 10 tall over det jeg vanligvis bruker i klær for å finne truser som ikke lager bulker. :mumle: Kroppen min kan ikke være normalt skrudd sammen, skal en tro olabukse- og undertøysprodusentene.
Alt er kjedelig, men bukser er ikke bare kjedelig, bukser er tortur. Jeg er også en av de vanskapte som ikke finner bukser. En stund fant jeg KUN bukser i én butikk i Oslo, og da den ble nedlagt, var det krise.
Bukser og skjørt, no problem. Noe å ha på overkroppen som passer til, vanskelig. Enten ser jeg gravid ut, eller så ser jeg ikke ut i det hele tatt. :mumle:
Bikini. (ok, så er jeg bleik og dvask, men læll)
Forøvrig er mitt hatprosjekt å shoppe sammen med andre. Jeg kan ikke forstå at man kan anse det som en fin-fin lørdagsaktivitet, for eksempel. foretrekker nettshopping
Bukser.
I mange år eide jeg ikke en eneste bukse, jeg gav rett og slett opp.
Nå er moten litt enklere for meg, det er flott at det er mulig å få kjøpt tights og andre litt enklere bukser for sånne kropper som min. Så får det heller være at jeg kanskje ikke er den som kler det best, det gir jeg vel egentlig beng i.
BH synes jeg det er kjedeligst. Selv med god hjelp av ett par tre butikkansatte, synes jeg aldri jeg finner BH med stor B. Jeg har vanskelige pupper tror jeg.
Ellers så er lørdagshopping en fin-fin aktivitet, så lenge man er innom noen barer for å slukke tørsten. Evt. drukne sorgene fra diverse prøveromspeil. :knegg:
Bukser. Fysj. Strammer her og der, og siger i rompa og jeg vet ikke hva. Lite kledelig. Så for tiden lever jeg i tights.
BHer er også vanskelig. Men har havnet på en fra Triumph som jeg syr inn i omkrets siden de kommer fra 75 og ikke 70. Eneste som funker på mine spesielt rare pupper.
Jeg skal faktisk på bh-shopping med en venninne i morgen. Men det er ikke for moro skyld, det er fordi vi begge trenger mental støtte for å i det hele tatt orke å gjennomføre prosjektet.
Strømpebukser. De skal jo bare ha kamuflerende effekt, AKA være tette, ensfargede og mørke. DET er kjedelig det. Å måtte se bort fra alt morsomt og lekkert og bare grave i bååååring.
Det går ganske greit å prøve, selv om det er vanskelig å finne klær jeg passer. Jeg har en kort og bred kropp.
Det er heller slik at det er en liten del av prosedyren 'å kjøpe' jeg synes er skikkelig kjedelig og det er å betale.
Jeg synes faktisk alt av klær er utrolig kjedelig å handle, jeg er sur før jeg drar og handler, jeg er sur når jeg handler, jeg er møkkasur når jeg har kommet hjem (tar større runder og kommer hjem med et lass med klær) Har vurdert sterkt å ansette en til å kjøpe klær for meg.
Jeg elsker å shoppe klær så fremt jeg har penger til det. Drømmen er å gå inn på Kvadrat kjøpesenter med 100.000,- øremerket klær. :glis: :knegg:
Men BHer skulle jeg helst sett bare dukket opp av seg selv i undertøysskuffen, perfekt størrelse og alt, for det er virkelig et hat-prosjekt!!
Klær en bare MÅ ha. F.eks. penklær til en bestemt anledning. Du ender opp med å kjøpe noe du egentlig ikke liker så godt. Svett, stressa, sliten, sint og sur. :nemlig:
Bukser er det desidert verste jeg kjøper. Modellene er så forskjellige, og det er veldig få modeller jeg liker.
Finner man en modell man liker kan man banne på at den ikke er i sortimentet neste gang men trenger jeans. :sukk:
Altså, jeg synes det er helt ok å ha nye klær, jeg synes bare det er så utrolig kjedelig å gå i klesbutikker og finne frem. Jeg føler at hjernen krymper når jeg holder på med det, det er mer nyttig å klippe gresset. Og det selv om jeg ikke har noe problem med å finne klær som passer, jeg er ganske standard i proporsjonene så det er som oftest bare å finne størrelsen min så er det greit.
Jeg har helt annerledes kropp enn alle dere andre, tror jeg. :knegg: Jeg har ingen problemer med å finne bukser, derfor har jeg alt for mange. Bukser er stort sett bare gøy!
Gensere derimot? :niks: Da kommer min uproposjonale kropp frem i lyset og viser at Hey, her kan du ikke bare ta på en normal genser og se normal ut, nei!
Gensere er mangelvare her hos meg. Hver gang jeg prøver å finne gensere ender jeg opp med nye truser, bh-er eller bukser. Eller klær til ungene, selvsagt. :vetikke:
Jeg elsker å shoppe, og kunne nok gjort det mye mer enn jeg gjør. Kommer ikke på noe som er kjedelig å shoppe jeg, annet enn kanskje strømpebukser?
Er snodig i fasongen med laaaaaaange bein og kort overkropp, så strømpebuksene har skrittet halveis mellom skritt og knær. Ubehagelig gitt.
Bukser derimot, er det sjelden vanskelig å finne, for nå kan jeg kjøpe bukser i alle butikker hvis jeg vil. Og ofte selges jo samme buksa med flere lengder på beina.
Jeg har m a n g e bukser for å si det sånn :glise:
Kjedelig? Shopping? I min verden er det to ord som ikke passer sammen i noen som helst sammenheng!
Jeg elsker å shoppe, men foretrekker å gjøre det alene. Unntaket er noen få utvalgte venninner når jeg er på tur i Oslo - vi har sammenfallende interesser for å si det sånn (dvs liker de samme butikkene men har ikke samme størrelse!)
Generelt er klesshopping en favorittsyssel. Jeg kan dog styre meg for bikinishopping på vinteren, men det har ingenting med selve shoppingen å gjøre, mer det blendede synet av min vinterbleke skrott :snill: .
Esme: :hehehe: shopping som er så kjekt. Jaja. Bare ikke bukser, det kan jo få en til å føle seg fullstendig feillaget når man ikke får dratt på seg ei bukse 2 størrelser over det man normalt bruker. For eksempel.
Jeg elsker shopping.
Men selv jeg møter Bøygen ved bukser. :nemlig:
Jeg er veldig glad i kroppen min og formene mine - bortsett fra når de skal inn i bukser.
Passer de i lårene, er de for vide i livet.
Jeg må lete lenge for å finne noe som er høyt nok i livet også, for med min rumpe kan jeg ikke ha lowcut.
Og alt må legges opp.
:gaah:
