Jeg sitter å irriterer meg over diverse stausmeldinger på facebook. Det er mye gnål om at vi må hjelpe eldre og fattige her i Norge før vi sender mer penger ut av landet.
Jeg hadde samfunnsøkonomi en gang i tiden og husker vi lærte dette med at dersom vi bruker mye mer penger enn vi produserer for (BNP) så vil vi få inflasjon (husker ikke alle detaljene) og derav handlingsregelen, men at penger vi bruker utenlands ikke nødvendigvis har en slik virkning på den norske økonomien.
Så hvorfor tror så mange at dersom vi kutter i bistand, eller slutter å "kaste" penger ut av landet som enkelte sier, så vil vi automatisk kunne bygge flere sykehjemsplasser. Dette henger vel ikke greip!? Gjør det vel?
Tar jeg feil? :confused:
Karl I Hagen uttrykte også, mens han satt og tok imot donasjoner under tvaksjonen, at han syns det er flott at det norske folk frivillig gir penger, men at han er i mot at staten skal gi bort skattebetalerenes penger til bistand? Det er da de folkevalgte som disponerer og velger hva vi skal bruke penger på. Det er jo det norske folk som har valgt dem inn der så da kan man vel anta at de fleste av oss er enige i at vi skal hjelpe de som har det mye verre enn oss?
Det er vel ikke noe motsetning i det der. Mette Hanekamhaug ble også kritisert for å være posør i år da hun var med på aksjonen. Innsamlingsaksjonen er jo som et drirekte demokrati i motsetning til statsbudsjettet, som har ørten ledd fra stemmeseddel til avgjørelse.
I tillegg ville man opplevr enda bredere legitimitet rundt dett om det var bedre kontroll med pengestrømmen. Å kunne følge den fra bøsse til sulten munn. Det hadde tjent alle parter. Hver gang man får et oppslag i fleisen med en eller annen despot som kanaliserer bistandsmidler inn i egen pung, får skepsisen mer vann på mølla.
Vi bruker lite på bistand i forhold til helse for å si det sånn. Vi lever i verden, bruker av verden og vi påvirker verden med vår livsstil. Det at vi gir en liten skjerv av statsbudsjettet til bistand skulle bare mangle på samme måte som at vi må ta vårt ansvar i forhold til flyktninger o.l. Det at man kontinuerlig må evaluere måten det bedrives bistand på tar ikke bort viktigheten. Det er masse gode prosjekter der mange får mat i magen, skolegang og viktige medisiner som et resultat av de pengene.
Jeg mener du har rett. VI har mer enn nok penger til alt her i Norge om vi vil - men av årsaker som du peker på så kan det få konsekvenser om vi pumper den norske økonomien for full av penger.
Heldigvis var det ingen av mine bekjente som kom med sånt vrøvl.
De aller aller fleste her i Norge er svært priviligerte. Det meste av det vi sliter med er bagateller i den store sammenhengen. Synes det var et veldig godt formål i årets innsamlingsaksjon.
Dette provoserer meg også, selv om jeg skjønner frustrasjonen når ens demente mormor har holdt på å svi av kjøkkenet flere ganger mens hun venter på sykehjemsplass. En annen diskusjon, osv. Det er vel noe sånt som 1% av BNP som går til bistand, og dette er penger som (ideelt sett) går til mennesker som har det mye verre enn oss som bor i Norge. Vi snakker tross alt om et land hvor folk er fattige dersom de ikke har råd til en utenlandsferie i året..
Sånn svart-hvit-tenkning gjør meg sprø, og ikke minst blir jeg lei meg over grenseløs egoisme og folk som ikke tenker lenger enn lommeboka. Og forenklede løsninger på komplekse problemstillinger er sjelden særlig smarte, selv om de kan høres sånn ut der og da.
Og for øvrig ville jeg nølt sterkt med å legge ansvaret for norsk økonomi på "folk flest". :rolleyes:
Tenker det samme! Har "irritert" meg over dette noen dager jeg også.
Det er helt ufattelig at det ikke er mulig å se ting i ett litt større perspektiv.
Men, det er nok på mange måter sånn samfunnet har blitt. Heldigvis gjelder ikke dette alle. Kjenner jeg setter endel spørsmålstegn mange ganger i forhold til fattigdom her til lands. Det er jo rart at flere fattige har råd til f.eks å røyke; det koster jo noen tusenlapper i måneden.. At det oppfattes som en menneskerett å reise til syden en gang pr. år osv. Kunne fortsatt i det uendlige. Men, jeg ser jo også at endel kroner innad i Norge kunne vært disponert på en annen måte. Men, summa summarum så vet vi ikke hvor godt vi har! Det er umulig å sammenligne oss som bor her med mennesker som bor i u-land, som er på flukt osv. Kjenner jeg bare får gi meg, så dette ikke blir ett eviglangt innlegg:-)
Hahaha. Fjollete harsellas med populisme elsker vi jo her i landet. Dessverre er nå disse lettvintopfatningene om at bistand er bortkastet utberedte og dessverre så har bistandsorganisasjoner og norske myndigheter bommet litt for grovt litt for mange ganger. Hadde bildet vært så lett som at rik hvit moralsk oppegående Européer gir mat til sulten svart liten gutt uten mamma og pappa i Afrika, men dessverre er boka litt mer kompleks.
Hva ville man følt om det kom for en dag at midlene i all hovedsak bidro til det motsatte av ønsket effekt? Ville man fortsette å gi og dermed hykle? Er det ikke umoralsk å lukke øynene for opplagt negative effekter av bistand når man innser at den er med på å forsterke velstandsgapet? Artikkelen antyder at den kommersielle bistandsbransjen er avhengig av det gamle, stereotoype verdensøkonomibildet for å overleve. Snurr rødstrømpedebatt!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
