Jeg har hatt en småcrappy dag, og har gått og leita i skap og skuffer. For min del er det ikke akkurat noe dagligdags, jeg har sjelden kjipe dager, og jeg har ikke funnet annet enn valnøtter, tørka aprikos og en bit kokesjokolade, så det blir neppe særlig store fysiske utslag av det hele. Men trøstespising er det likefullt.
Men hvordan er ståa sånn ellers på FP? Trøstespiser du? Definisjonen på trøstespising kan sikkert variere, men følg din egen definisjon når du svarer.
(Siden jeg ikke virker i dag kommer jeg ikke på noen fine pollalternativer. Bær over med meg.)
Mja, jo, jeg kan fint synes jeg fortjener sjokolade når jeg er sliten og lei meg. Men trøstespising er ikke noe problem for meg, den utgjør ingen stor post i matinntaket mitt.
Vet egentlig ikke, mer kjedespiser. Hvis jeg er rastløs eller kjeder meg så snoker jeg rundt i skuffer og skap. Kanskje jeg burde fylle de med brokkoli? :undrer:
Jeg trøstespiser og jeg kjedespiser. Men det har aldri vært noe problem for vekten. Det går bare ut over annen sunnere mat jeg burde puttet i kroppen i stedet.
Nei, egentlig ikke. Mulig at jeg kjedespiser litt iblant, men hvis jeg er trist og lei mister jeg matlysten og spiser mindre. Is rett fra bøtta-kjærlighetssorg-spisingen i amerikanske filmer har dermed alltid virket helt absurd for meg.
Det hender, ja. Men jeg er blitt flinkere til å ikke gjøre det, da jeg hadde det skikkelig tøft for litt siden hendte det mer enn en gang at jeg spiste ting jeg ikke burde i større mengder enn det jeg burde. Nå har jeg det bedre og spiser dermed smartere.
Jeg både trøstespiser, belønningsspiser, kjedespiser, slitenspiser, gladspiser , forelskaspiser, forbannaspiser og i det hele tatt så spiser jeg alt for mye og av alt for mange skikkelig gode grunner.
Ønsker meg det sånn. Eller, strent tatt har jeg det vel egentlig sånn, men spiser likevel.. Mulig det er mer enn bare trøstespising som "feiler" meg :rolleyes:
Nei, det er tiltak å finne seg noe. Er flinkere til å la være å spise, å det er ikke bra det heller. Jeg kan fint gå en halv dag før jeg kommer på at jeg har glemt å spise noe den dagen.
Jeg tenkespiser (jeg syns jeg konsentrerer meg bedre med sjokolade...), pms-spiser, kjedsomhetsspiser og belønningsspiser, men tror det er ytterst sjelden jeg trøstespiser, faktisk.
Jepp (selv om det ikke bare er trøsting, som flere over her utdyper). Det er grunnen til at jeg veier for mye. Jeg spiser veldig sunt og næringsrikt gjennom hele dagen. Også spiser jeg sjokolade på kvelden - og blir tjukk. Det virker HELT riktig i det jeg gjør det - og HELT feil idet jeg er ferdig.
Nei, men jeg spiser når jeg leser, når jeg ser TV og når jeg retter, i alle fall hvis jeg ikke er bevisst på at jeg ikke skal det. Jeg er nok mer en vane- og rutinespiser enn en trøstespiser. Jeg spiser også hvis jeg er stressa, men ikke hvis jeg er veldig stressa og sliten. Da spiser jeg ingenting. :its complicated: :humre:
Nei. Det er ikke my drug of choice. Jeg løper meg en tur, kanskje. Ellers blir jeg bare dramaqueen og lar det gå utover mannen min hvis jeg har en dårlig dag.
Jeg krysset av på ja, men etter å ha lest hva dere skriver, så tror jeg kanskje svaret et nei, likevel? :svimmel:
Jeg føler ofte jeg trenger å spise sjokolade. Særlig når jeg er stresset, det skjer noe, og ungene krever mer enn jeg har. Da er sjokoladen litt som en slags utholdenhetspåfyllstasjon. Går i skapet, putter innpå en liten bit, nyter, trekker pusten og snur meg rundt og fortsetter litt til. Men om jeg sørger, eller er veldig lei meg og sånn, så mister jeg heller apetitten enn å orke å stappe innpå. Jeg kan få utrolig lyst på brownies eller noe, og tro at det kan fikse følelsene, men jeg vet at det ikke funker, så jeg lar vær. Bedre å være lei seg, enn lei seg og kvalm.
Jeg trøstespiser, og alle andre grunner-spiser også. :sukk:
Jeg tror rett og slett ikke jeg har evnen til å glemme å spise. Jeg forstår liksom ikke at noen plutselig kommer på at de ikke har spist en hel dag eller ikke kan spise alene. Kombinert med alt mulig-spising blir det mange kilo ekstra. :sukk:
Nei, men jeg belønner nok meg selv litt med godis. Det er det nærmeste jeg kommer å misbruke mat. Jeg er jo ingen flis, men det har nok mer med at jeg sitter mye på rumpa.
Jupp! Det hender. Jeg kan også finne på å ta et trøsterødvinsglass. Så det gjelder å ha mest sunne alternativer i huset. Men jeg husker ikke sist jeg gjorde det, noe som tyder på at livet egentlig må være ganske ålreit for tiden. Bank i bordet
Fra tid til annen, ja. Kan f.eks synes at jeg fortjener en twist eller to (sjefen har på kontoret og vi kan bare ta) dersom arbeidsdagen så langt har vært xx eller yy.
Dette stemmer godt for meg også, sjøl om jeg nok har betegnet det som å trøstespise. Når jeg er trist for noe, er jeg sjelden særlig sulten eller godtesjuk, jeg går alltid ned i vekt i tunge perioder. Jeg legger ikke på meg noe videre av den typen spising uansett, siden det kommer i stedet for skikkelige måltider, men kiloene sitter nok kanskje hardere nå etter at jeg har fått barn og blitt eldre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.