Går det ann å ha en slik sangstemme og ikke like å synge?
Går det ann å ha et overamazing balltalent, men ikke like ballspill?
Kan man være overmusikalsk, men ikke like musikk?
Men jeg tror - uten at jeg vet, for noe spesielt talent har jeg dessverre ikke -
men jeg tror som sagt at er man utstyrt med et talent, så vil man automatisk interessere seg for dette.
Men hvor mye som ligger i naturen - og hvor mye som blir framelsket av omgivelsene, se det kan diskuteres.
Ta f.eks. nabogutten på 4 år. Jeg har aldri før sett slik et balltalent - fra han kunne stabbe har han sparket og kastet ball.
Selvsagt blir dette fremelsket av storesøster som spiller håndball og mamma som syns dette er stas.
Lille "Guro" som tidlig begynner å danse på tåspissene foran speilet, vil således kanskje bli oppmuntret av mamma og pappa til å begynne på balett - fordi de ser gleden og det potensielle talentet Guro viser.
Så - tja - er det naturen som driver en, eller blir en drevet av omgivelsene?
Arv - eller miljø?
Må bare først si: for en stemme!! Ble både rørt og målløs!
:tilber:
Jeg tror mange har talenter det IKKE vet om da, fordi det ikke ble pushet frem eller satt fokus på. Men jevnt over tror jeg at om man er god i noe, så må man nesten like det for å være god også? :vetikke:
For å svare på spørsmålet - nei. Når man er så begavet som f.eks denne jenta så kan jeg ikke skjønne annet enn at man simpelthen elsker å bruke sitt talent.
Den videoen har jeg sett for lenge siden, og mange ganger etterpå, for gåsehuden slipper ikke helt taket. :tilber:
Men jeg tror det er mulig å besitte et flott talent, men ikke nødvendigvis elske det man holder på med. Det er jo mange store talenter som gir seg fordi de er lei det, eller barn som ikke orker presset fra voksne.
Men når det gjelder denne jenta ser alle fakter ut til å tyde på at hun liker det hun gjør, så man får håpe hun får rett støtte til å gjøre det på SIN måte, og ikke på måten til dommeren til venstre. Han er en stor tosk! :mad:
Den jenta er utrolig flink. Man tenker ikke akkurat at hun er 11 år når man hører de stemmen.
De fleste mennesker har nok sine talenter, og jeg tror faktisk de fleste liker å drive med ting relatert til det man har talent i, fordi man ser at det er ting man mestrer. For man velger jo helst ting man klarer bra, framfor ting man ikke får til.
Dermed blir man jo også flinkere og flinkere og gleden ved å gjøre det øker jo gjerne når ma selv merker resultater av jobbinga.
Ofte må en ha et talent som startpunkt og mye pågangsmot og trening i tillegg. Jeg har en veldig talentfull og musikalsk venn, som plutselig la musikken helt på hylla. For ham var det enten å satse på en karriere innenfor klassisk eller så var det å aldri mer spille. Å spille bare for moro og fordi han hadde talent var ikke aktuelt så lenge prestasjonen i hans øyne var middelmådig. For å perfeksjonere måtte han gi alt og det orket han ikke i lengden.
Jeg var ett barn som var voldsomt musikalsk, men hatet å spille. Jeg spiller klarinett, og hadde gjort ferdig alle disse spillerkursene og instruktørkursene da jeg var 21. Var regnet som en av de flinkeste, HADDE JEG BARE ØVD. Jeg hatet å øve, og spilte kun på gehør, og jeg kunne kommet langt, hadde jeg bare giddet.
Dette snakket faktisk jeg og mannen om senest i morges!
Det går faktisk an.
Jeg har ei venninne med en gudebenådet stemme, men hun liker ikke å synge.
Til nød i et studio, men liveopptreden er det verste hun vet - så hun sluttet i bandet hun koret for.
Fryktelig synd, for hun er så fantastisk å høre på... :sukk:
Jeg er faktisk ikke helt sikker.
Sjenert er hun jo - til tider! :knegg: - men jeg tror hovedårsaken var at motivasjonen manglet.
Hun syntes ikke det var spesielt gøy, rett og slett.
Vi har sunget sammen på vorspiel mange ganger, og jeg har prøvd å lokke henne til mikrofonen hver gang vi har hatt Jam Session på den lokale puben, men hun vil rett og slett ikke mer.
Jeg begriper det ikke, for jeg synger ved hver eneste anledning jeg får... :humre:
Dette er et godt poeng, 10% talent og 90% hard jobbing fikk vi høre da jeg holdt på med dans, og det er ikke så langt unna sannheten. Man må være villig til å sette kunsten høyest, og det er ikke bare bare.
Jeg tror at foreldre må være veldig forsiktig, balansegangen mellom støtte og god tilrettelegging for at barnet kan utfolde og utvikle seg, men samtidig få være et normalt barn blir på et eller annet tidspunkt umulig, nettop fordi det krever så mye (daglig øving, gå glipp av mye sosialt, flytte til en annen by osv).
Den jenta var utrolig flink. Det hørtes ut som en voksen stemme. Når man er så flink spiller frisyre og image mindre rolle, man trenger ikke ytre staffasje når man virkelig kan.
Jeg synes det høres helt utrolig ut at noen skulle være virkelig talentfull og få masse gode tilbakemeldinger og så ikke like å drive med det de virkelig behersker. Det høres veldig, veldig rart ut.
Jeg synes ikke det er rart i det hele tatt, for alle har behov for å være mer enn en ting. For barn og ungdom er det å være sammen med andre barn/ungdom viktig. Hvis du istedet må bruke all fritid til å øve/reise/opptre, så kan jeg godt tenke meg at du til slutt ender opp med å mislike det du er flink til.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.