Hjelp!
I gamlehuset hadde jeg for noen måneder siden JV på døra, som delte ut bladene sine. Hun sa også et par setninger, og jeg sa bare høflig takk, og "jeg kan ble litt i dem". Jeg er nemlig håpløst elendig på kald avvisning.
En måneds tid etterpå dukket en bil opp i gården vår. Ei dame kom, presenterte seg, og sa at en av hennes venner hadde snakket med ei hyggelig ung jente sist de gikk her. Hun snakket to min, og ga meg nye numre av bladene deres. Jeg prøvde å være litt avvisende i kroppsspråket, men sa ikke annet enn "ok, jeg kan se på dem".
Neste måned gjentok det samme seg. Og så flyttet vi, så jeg tenkte ikke mer på den saken. Helt til en bil kjørte inn i gården her nå, og jeg straks dro kjensel på dama som kom ut av bilen. Jeg ba mannen åpne og avvise dem, men de spurte selvsagt etter meg. Hun sa at hun hadde sjekket meg opp på gule sider, og hadde på en eller annen måte funnet ut hvorfor vi hadde flyttet, og kondolerte med tapet av min far. Da begynte det å bli i overkant for meg, så jeg greide å få sagt fra litt. "helt greit å ble i bladene deres, der står det noe nyttig uansett religion, men utover det, er jeg overhodet ikke interessert. Vi er en gjennomsnittlig ikke-religiøs familie." Hun svarte med å si at de ikke var ute etter å frelse meg, men det er jo greit å bli opplyst. Hun sa hun kunne stikke innom med blader, og var jeg ikke hjemme la hun det bare i postkassa. Så dro de.
Jeg har i grunnen fått litt overdose av dem, men vet ikke hvordan JV fungerer eller hva de ønsker å oppnå med "opplysningen" sin.
Har jeg vært altfor imøtekommende kanskje? Må jeg be dem holde seg langt unna for å få slutt på misjoneringen?
Du har ikke vært direkte imøtekommende, men heller ikke direkte avvisende. Litt uklar, med andre ord, og da vet du selv hvor tydelig du må ordlegge deg neste gang de dukker opp.
:knegg: Farmor, en ganske så religiøs dame, gjorde omtrent det samme - invitere dem inn og gikk inn for å omvende dem. Veldig effektivt mht å ikke få flere besøk. :nemlig:
Du må ikke ta imot noe fra dem, da kommer de tilbake.
Faren min gjorde det samme for mange år siden og da måtte han bruke tydelig språk for å få dem til å fatte at han hadde tatt imot de første bladene uten å vite hvem det var han fikk dem av. :humre:
Dette grenser til "stalking" i mitt hode, jeg hadde blitt helt panisk! Si klart og tydelig fra neste gang, ikke ta i mot flere blader, om de legger i postkassen din, send dem tilbake til avsender. Huff! :skeptisk:
Hva satt du dem fast på? Jeg har nemlig prøvd i flere år å sette fast min far, men får det ikke til. Jeg kan visst ikke nok. Det hadde vært gøy å høre hva du gjorde. :D
HI: de respekterer det greit om du høflig sier at du ikke er interessert. :jupp:
Mine foreldre som er (såkalt) personlig kristne inviterte JV inn. "Vi blir nok aldri enige, men vil dere bli med inn, så kan vi be sammen?"
De fikk aldri besøk igjen, dette er over 30 år siden.
Jeg tror ikke helt dette holder for å være avvisende, altså. :humre: Hva med å ta det som en øvelse i å være tydelig? Prøv å si det samme med ord som med kroppsspråk, det nytter ikke å ha et avvisende kroppsspråk hvis du veier opp for dette med imøtekommende og/eller unnskyldende ord.
Hm, jeg gjør det motsatte jeg. Det kom noen JV-ere på døra i påsken og jeg sa "Jeg er ateist, så det er ikke noe vits i å snakke med meg. Hadebra, ha en fin dag!" mens jeg smilte og var blid.
Mer generelt da: JV-ere jo vanlige mennesker så om man sier tydelig at man ikke ønsker kontakt så skjønner de jo det, de gidder vel neppe å sløse med tiden sin heller. Bare si ifra at du ikke er interessert.
Jeg bruker å si det samme som jeg sier til telefonselgere/alarmselgere/betalingskortpushere etc. : "Nei takk, jeg er ikke interessert". Samtidig som jeg smiler mitt søteste smil. Det fungerer alltid helt utmerket.
Ja, det fungerer nok bedre å si "Nei takk, ikke interessert" og se vennlig ut enn å si "OK, jeg skal lese bladene" og prøve å se ut som om man mener det motsatte. Bare kroppsspråk holder sjelden.
JEg synes det går langt langt over grensen når de kondolerer og følger med på den måten. Det hade jeg ringt en eller annen overordnet i JV om.
JEg opplyser om at jeg er kristen, og at de kan gå til noen som trenger det mer enn meg, ofr jeg kommer aldri til å bytte ut religionen min. Da jeg sa det på en vennlig bestemt måte kom de aldri tilbake. Ungkaren i andre delen av tomannsboligen vår får fremdeles besøk.
Naboen (JV) ringer på. Jeg åpner med nyfødt barn på armen.
"åh! Baby! :hjerteøyne:"
"Jah! :stolt: :visefrem:
Blablablabla
Blablablabla
Men ja, vi kommer jo fra JV da.
Ja, men du vet, vi heier på motstanderlaget vi vet du.
Ja, men jeg tenkte at da har dere jo interesse for det åndelige, kanskje et grunnlag? :hehey:
:sjokk:
Vi er kapitalister!!! Snakkes. :vinke veldig hyggelig:
Jeg gjorde en lignende variant. Tok imot det de delte ut, leste godt og grundig og satte meg inn i det. Markerte med markeringstusj og sto på. Neste gang de kom tok jeg frem heftet og konfronterte dem med det jeg var uening i. Sa at vi nok aldri kom til å bli enig om ikke de endret syn på saken. Etter det har jeg ikke fått besøk av dem ;)
Jeg skjønner at kroppsspråk ikke duger, men nå sa jeg jo i fra i dag om at jeg ikke er interessert i noe som helst. Og jeg føler jeg var veldig tydelig, og at hun nok tok det hintet siden hun repliserte at de ikke var ute etter å frelse oss. Jeg skulle sikkert svart da hun sa hun kunne levere blader at det fikk hun ikke lov til, men jeg ble litt satt ut av alt de visste. Når de ramser opp flytting, kondolerer, kommenterer snill hund og søt baby og sånn, så, ja..jeg fikk ikke sagt mer. Det føles helt merkelig at de følger etter meg.
Lurer på hvordan de forholder seg videre nå.
Hmm.... Jeg tok imot et par blader for en stund siden. Opplyste dem om at jeg ikke var troende av personlige årsaker. Burde jeg være bekymret? :vetikke:
Så enkelt kan det gjøres om en ikke klarer være tydelig ansikt til ansikt. :jupp:
Min ekssvigermor babler hull i hodet på alle som ikke kommer seg unna og alt er bare fjas og vas. Det aller meste gjentas med korte mellomrom også. Umulig å slippe unna om man ikke går ut over normal høflighet. Hun ble så klart kjempeglad da to jv-gutter kom på døren og inviterte de inn på kaffe og kaker. Tror dere guttene kom tilbake flere ganger? :knegg:
De fyller ut et skjema når de har vært hos deg, hvor de skriver hvordan mottakelsen har vært. Er du ikke direkte negativ, så er du postitiv. Så enkelt er det.
En kompis av meg har vokst opp i JV og har gått på dørene til folk som barn. De jobber veldig systematisk med å dele ut informasjonen sin. Og putte i postkassa er ikke nok.
Her ville de komme på besøk etter å ha vært på døra her et par ganger. Han ville også gjerne ta med kona si. :sjokk: Så mye for å være høflig liksom......
Man må nok være hard her, og si bestemt "nei takk!". Gjerne smile også, men ikke ta imot noe. Gi de en liten oppmuntring, så er de på "hugget".
Jeg ville bli litt psyket ut av at de sporte opp meg ut ifra Gule Sider. Jeg ville ha sagt ifra klart at jeg ikke likte dette, og at jeg ikke ville ha noe besøk eller brosjyrer i fremtiden.
Åh, nå kom jeg på at ei venninne av meg, som er dypt religiøs Syvendedagsadventist, fikk oppfylt et av sine store ønsker i livet da vi bodde på studenthjem i Danmark. En dag fikk hun to mormonergutter på døra. Gutta ble røsket inn inn i stua, og så satt de et par timer og kastet bibelvers i hodene på hverandre. Venninna mi kan sin bibel, for å si det slik - og mormonergutta, ja de kunne sin Mormons bok.
Jeg, ateisten, satt i en krok, forsøkte å gjøre meg usynlig, og hadde det kjempegøy. :knegg:
Jeg liker heller ikke å avvise, men JV har jeg ikke helt sansen, og har stort sett greid å komme unna.
I fjor sommer var det en ung gutt på døra, og da ingen åpnet, la han igjen en brosjyre under dørmatta. Denne fant jeg igjen noen dager senere og leste den faktisk, fordi jeg var nyskjerrig. Kjente at jeg ble sint av innholdet i den, det var snakk om dommedag og bla bla bla.
Så da det et par uker senere kom et par damer nedover gata her, og jeg var ute, så gikk jeg faktisk bort til dem da de stoppet utenfor her. Jeg fortalte at jeg hadde lest brosjyren og var dypt uenig i innholdet. De prøvde seg på noen bibelsitater, men jeg svarte at jeg har min barnetro, og blablabla...at jeg var uenig med måten de gikk frem på, med annet skremselpropaganda for å få folk til å tro det samme som dem. Og litt mer blablabla.....da ønsket de meg en fin dag, jeg gjorde det samme og siden har jeg ikke sett dem igjen. :D
Jeg stilte dem også et par høflige spørsmål, som jeg ikke fikk svar på.....og da ble jeg litt sånn :tøff:.
Min venninne hadde stadig besøk av JV, men etter at jeg åpnet døren der en gang kom de aldri tilbake. Ikke har de kommet tilbake de som har banket på hos meg heller.. Jeg er tydeligvis uønsket selv om jeg er både hyggelig og smilende, ikke har jeg avvist dem heller. Bør jeg ta det personlig?
Jeg ber dem om å sette meg på lista over folk som ikke skal besøkes, fordi misjonering er på tvers av alt min religion* står for. Funker som fjell.
*Jeg meldte meg inn i "Vi som tror på alt" for mange mange år siden. Det går ut på at all religion er like riktig.Når man misjonerer tar man stilling og sier at noe annet er feil.
Kommer det noen sier at "Jesus døde og sto opp igjen tredje dag" så tar jeg det som en like stor sannhet som at verden ble skapt av et spagettimonster.
