star sa for 14år siden:

Mannen har ymtet frampå at han vil ha ungene 50/50. Men jeg er litt usikker på akkurat det.
Han jobber turnus og skal han ha ungene 50/50 så vil det si 2 uker hos han og 2 uker hos meg.
Er det flere som evt har det sånn?
Fordeler, ulemper?!

Tallulah sa for 14år siden:

Hvor gamle er barna?

star sa for 14år siden:

De blir 4 og 6 etter nyttår

Tjorven sa for 14år siden:

Du må bestemme deg for om du vil flytte "hjem" før du går inn i en sånn diskusjon.

Filifjonka sa for 14år siden:

Det høres veldig lenge ut med så små barn. Jeg kjenner noen som ble anbefalt 3-4 dagers perioder, de barna var enda litt mindre da.

Kirsebær sa for 14år siden:

14 dager høres ut som et langt strekk å være uten den ene foreldren, men det går jo. Det kommer så veldig an på hvordan dere voksne kommuniserer, og hvordan barna er. Men du må først finne ut hvor du skal bo, og om du skal flytte langt må dere finne ut hvem som skal ha hovedomsorgen for ungene. Ikke gå for delt omsorg om dere blir boende langt unna hverandre.

Propella sa for 14år siden:

Jeg trodde det var mest vanlig med en uke hos hver. Sånn er det de jeg kjenner har organisert det. To uker hørtes veldig lenge ut.

Pegasus sa for 14år siden:

Jeg kjenner et par som har hatt barna to uker hver noen år nå. Jeg har ikke hørt annet enn at de har vært fornøyde. Men disse barna har vært eldre enn dine, fra 8-10 år og oppover.

Vi har hatt en uke her og en uke der, i et par år nå. Fungerer etterhvert bra, men byttene var krevende i starten, spesielt for gutten vår.

Filifjonka sa for 14år siden:

Tror to uker kan funke med større barn, med muligheter for treff i løpet av de to ukene. Helt avgjørende for delt omsorg er godt samarbeid og å bo med kort avstand, så de kan være i det samme miljøet med venner osv.

Chablis sa for 14år siden:

To uker hørtes frktelig lenge ut, da må dere hvertfall ha godt samarbeid og muligheten til å se barna i den perioden.

Kirsebær sa for 14år siden:

Kommer samarbeidet dere i mellom til å fungere greit?
Jeg skjønner at det er umulig å vite sikkert, men du kjenner deg selv, og hvordan du reagerer, og du vet litt om hvordan pappa mannen din er.

Delt omsorg, med 14-dager i hver leir, hvis hjemmene er fryktelig forskjellige, og kommunikasjonen mellom foreldrene er tung og minebelagt, ser jeg for meg må bli veldig vanskelig.

Men det er jo familier det den ene foreldrene jobber borte fra hjemmet i 14 dager i strekk. Det går gjerne bra det, og holdningen til både mor og far er gjerne at dette skal vi klare, dette skal bli bra.
Men som sagt, to hjem, to verdener ... Mye mer utfordrende.

Jeg regner nesten med at du ikke er særlig begeistret for en fyr som "setter deg på gaten". Og at dette ikke skal påvirke samarbeidet dere i mellom er vanskelig å se for seg. Og han må vel skjønne at du vurderer å flytte derfra? Syns han likevel delt omsorg er smart?

Kirsebær sa for 14år siden:

Hvis han tenker slik du tenker så skulle han vel ønske at hun flyttet slik at han kunne ha hovedomsorg for ungene, eller?

Ole Brumm sa for 14år siden:

Det høres lenge ut...

allium sa for 14år siden:

Det er et sjansespill som det slett ikke er sikkert at han vinner. Dessuten virker det ut fra det hun sier ikke som det vil være mulig for ham pga jobb.

Men jeg forstår jo om han ikke ønsker at hun og barna skal flytte.

Thomas sa for 14år siden:

Mister man ikke alle aleneforelderstønadene ved delt bosted?

For mitt eget vedkommende slipper jeg heldigvis unna hele denne debatten siden mora bor i en annen by, og delt omsorg på denne måten er umulig.

star sa for 14år siden:

Jeg må selvfølgelig bestemme meg for hvor jeg skal bo først. Delt bosted er jo bare aktuelt hvis jeg blir boende. Om jeg får tak i noe i nærheten vet jeg jo ikke, men har ikke tenkt å flytte ut av byen. Jeg diskuterer ikke dette med pappan, men jeg må tenke litt på alle muligheter før vi skal til mekling.

Kirsebær sa for 14år siden:

Jeg syns det er veldig fint hvis man kan fordele omsorgen på barna uten å vurdere hvor mye penger man får av staten ved den ene eller andre måten.
(Noen ganger er det jo sånn at man MÅ ta hensyn til det, men jeg syns ikke det burde være standardfokus, liksom.)

Og hva mener du med at du heldigvis slipper debatten fordi mamman bor et annet sted? Betyr det at du egentlig er glad for at mamman ikke kan delta i større grad i jentas liv?

Tjorven sa for 14år siden:

Men det funker jo ikke med jobben hans.

Star: dette synes jeg du skal tenke godt og lenge på. Det er viktig at du har tenkt over om du vil bo i "hans" by eller om du vil "hjem". Ikke bare i år og neste år, men over lang, lang tid.

En forutsetning for å ha delt omsorg som fungerer bra er at dere kommuniserer greit. Gjør dere det? Jeg er vel av de første barna i Norge som testet ut delt omsorg (en uke her og en uke der). Mamma og pappa var konstant i tottene på hverandre, og det funket IKKE. Etter halvannet år flyttet mamma hjem igjen (11 mil unna). Pappa hater fremdeles mamma for det, men for oss ungene tror jeg det var det beste.

star sa for 14år siden:

Han har jobben sin på min hjemplass, men han har en veldig uforutsigbar jobb. De ukene han er på kan han være borte begge ukene, hjemme begge, eram og tilbake hver dag eller noen dager i slengen. Og ja, jeg får nada ved delt bosted. Jo muligens noe bidrag da han tjener vesentlig mer enn meg

Thomas sa for 14år siden:

Vi har hatt delt omsorg før og det funka heller dårlig, mulig det er bare min erfaring som er litt negativ der. Syns egentlig det funker bedre slik situasjonen er nå.

Kirsebær sa for 14år siden:

Den ser jeg, det er ikke alle delt omsorg funker for, og det er ikke alle foreldre som funker alene.

Men jeg skjønner ikke helt tankegangen om at du heldigvis slipper debatten om hva som er best for jenta di. Den debatten må da alltid være ønskelig å holde levende?

Thomas sa for 14år siden:

Joda, jeg ser det. Men akkurat slik ståa er nå, er jeg glad for at jeg slipper dette.

Og selv om situasjonen nok kan endre seg på sikt, syns jeg akkurat nå at det er veldig fint å ha litt forutsigbarhet og slippe akkurat den krangelen nå.

Mams sa for 14år siden:

Jeg kan godt forstå den andre forelderen som gjerne vil ha delt omsorg.
Men synes vel 14 dager var litt lenge, men mulig jeg der tenker egoistisk.
(jeg synes 14 dager hadde vært for lenge for min del)

Om han vil ha delt omsorg burde han vel kanskje ha en jobb som tilpasses 1 uke hos hver? Om mulig burde han kanskje tenke på å bytte til en jobb som gjør delt samvær litt enklere.

Tror ikke man kan sammenligne dette med de familiene hvor den ene reiser bort i f.eks perioder på 14 dager. Perioden med begge foreldrene veier opp mot den tiden med bare en.
Her er det barn som kun får være hos en av foreldrene til en hver tid.
Uansett hvordan man vrir og vrenger på det er det mere sårt for barn.

Balanse sa for 14år siden:

Det er sikkert vanskelig å kjenne hva du tror er riktig for dere nå, i en så turbulent og vanskelig tid. :klemme:

Jeg ville først og fremst ikke forpliktet meg til en så krevende og potensiel vanskelig (for ungene) ordning uansett. Hvis den ene parten ønsker det veldig sterkt og har gode argumenter for hvorfor det vil være det beste for ungene ville jeg lyttet. Hvis jeg trodde en slik ordning hadde "passet" for barna mine kunne jeg gått med på en prøveperiode med klar avgrensning og ingen forpliktelse til å fortsette hvis jeg syntes det ikke fungerte.

Jeg er ikke sikker på om våre erfaringer er relevante, men kan skrive kort likevel. For min gutt (5 år) hadde en slik lang periode som 2 uker uten den ene forelderen vært forferdelig. Det hadde ikke gått med annenhver uke en gang.Vi har ikke delt omsorg, blant annet derfor, men praktiserer annenhver helg og 2 -3 ettermiddager pr uke (avhenger av hvem som hadde helgen). Det hadde selvsagt ikke gått om vi ikke bodde nærme og samarbeidet tålig greit. Vi har nettopp begynt med dette (1 måned) og har avtale om å evaluere ordningen snart, og jeg ser for meg at vi vil bruke den tiden som er nødvendig på å finne gode ordninger, og at vi vil evaluere dette underveis.

allium sa for 14år siden:

Men hvordan vil du gjøre en slik avtale uten å bli sittende fast i den? Skal det da samtidig avtales at du alene bestemmer om du synes det fungerer, og hvis du sier det ikke fungerer så får du omsorgen? Med noen annen formulering blir man jo avhengig av at begge parter blir enige, både om at dagens ordning ikke fungerer og om hvordan en ny ordning skal være. Hva hvis Star ikke synes det fungerer og at barna bør bo hos henne, mens eksmannen mener det fungerer og vil fortsette, eller at det ikke fungerer og barna bør bo hos ham?

Så lenge de da ikke blir enige, vil ordningen måtte fortsette.

Balanse sa for 14år siden:

Det er gode spørsmål og viktig å avklare. Jeg hadde ikke turt å ta dette uten en advokat inn i bildet, nei.

Thomas sa for 14år siden:

Kan man ikke da skrive en tidsavgrenset samværskontrakt og hvis man ikke kommer til enighet, ta mekling hos f.eks familievernkontoret?

allium sa for 14år siden:

Og hvis man ikke kommer til enighet på meklingen?

Thomas sa for 14år siden:

Da blir vel det å få seg advokat og i verste fall prøve saken hos rettsvesenet. Men da tror jeg situasjonen skal være rimelig ille før man tar det så langt.

Kaprifol sa for 14år siden:

Jeg tenkte bare å uttale meg om 14 dagers periodene. For mine barn, som fylte 7 år i sommer og blir 4 denne vinteren, er 14 dager hos en av oss litt i overkant. Etter en uke gleder de seg veldig til å se den andre forelderen igjen, og iblant lengter de også etter pappa når de er hos meg. Det gjelder i grunnen begge to, selv om hun på 7 kanskje savner mindre enn lillebror.

Et annet aspekt er at 14 dager uten barna er lenge for den forelderen som er alene, og jeg ønsker meg ikke det mer enn strengt nødvendig akkurat nå.

Lykke til, star. Tenk deg godt om før du avgjør noe som helst.

allium sa for 14år siden:

Ja, og dermed sitter man fast i det som skulle være en prøveordning. Jeg tror ikke det er lurt, sett fra Star sin side. Hvis hun har omsorgen alene kan hun fortsatt styre en prøveordning med annenhver uke hos far, men da har hun kontrollen over hva som skjer hvis det ikke fungerer.

(Ja, jeg ser at sett fra fars side er ikke dette like optimalt. Men det er ikke han som spør her.)

star sa for 14år siden:

Pappan kommer ikke til å skifte jobb, det er helt klart. Han kan nok prøve å fæ ny jobb innen samme yrke og få litt mer stabilitet, men det igjen kan være sisikabelt. For barna er det ikke rart at pappan er borte over lang tid, meg har de ikke vært borte fra mer enn noen dager.

-ea- sa for 14år siden:

Uansett hva dere blir enig om, så er jeg enig med de her som mener at en midlertidig ordning gjerne er den som blir stående.

Heilo sa for 14år siden:

Hva er begrunnelsen fra far for at han ønsker 50/50 da?

United sa for 14år siden:

Vet om ett barn som har to uker hos hver og trives. Der bor foreldrene rett ved hverandre og barnet treffer begge hele tiden.

star sa for 14år siden:

For å ha de mest mulig regner jeg med.

Kommer aldri til å ha råd til å bo rett ved pappan. Det er leiligheter lenger opp i gata, men de er fryktelig populære og borettslag så har nok nada sjangs.

Sorry alle skriveleifer i tidligere innlegg, skrev fra mobilen.
Jeg vil vel kanskje tro at samarbeidet skal bli bra, men akkurat nå er jeg nok ikke mest møtekommende akkurat der. Mannen vil at barna skal ha det bra og det vil jo jeg også.
Men huff, vanskelig dette.

star sa for 14år siden:

Da har vi vært på mekling. Han la fram sine ønsker og jeg la fram mitt med ønske om hovedomsorgen fordi jeg syns 2 uker borte er aaaalt for lenge. Det var damen på FVK helt enig med meg om, og ikke trodde hun mannen ville få igjennom det i retten heller. Altså hvis han absolutt stod på sitt for jeg vil nekte på det.
Men mannen så argumentet han også, så jeg får vel hovedomsorgen. Han ble i stuss når han skjønte at da kan jeg flytte hvor jeg vil, men lenger kom vi ikke på den timen.

Angående bosted så blir jeg vel boende her fram til sommeren. Så blir det ikke fullt så stor omveltning for gutta. Og jeg kan også søke jobber hjemme og barnehageplass til lillebror i fred og ro hvis det er det jeg ønsker. Dette har jeg også sagt klart i fra om til mannen. FVK-damen var også enig at jeg burde bruke litt tid på den avgjørelsen og det er sikkert riktig. Hun leste meg som en åpen bok for hun kom med kommentarer her og der som jeg ikke trodde jeg viste (hun er psykolog)
Men nå må jeg finne en plass å bo for om 3 uker er jeg husløs

Slettet bruker sa for 14år siden:

Og da sitter man jo i det også. Da må man leve med det som er ganske ille fremfor å være i forkant med å tenke før man signerer og heller kunne velge løsninger som kan virke bedre.

Tjorven sa for 14år siden:

Kommer dere til å få mer hjelp fra FVK? Det høres nyttig ut i hvert fall for deg. Å få hjelp til å sortere tanker i den sånn situasjon er aldri dumt.

star sa for 14år siden:

Ja vi har ny time neste fredag :)
Skulle ønske jeg kunne bruke henne for meg selv, men men. Jobber knallhardt for ikke å havne i kjelleren for dit vil jeg ikke en gang til

Garbella sa for 14år siden:

Du må melde fra om flytting 6 uker før du skal flytte og da kan han gå til retten for å få hovedomsorgen med begrunnelse på at barna ikke skal få så store omveltninger. Det stemmer ikke at du bare kan flytte med hovedomsorgen. Du kan i realiteten får beskjed fra retten om at du gjerne må flytte, men det blir uten ungene.

star sa for 14år siden:

Rekker ikke noen 6-ukers frist uansett siden alle må ut av huset innen 1.desember. Men jeg blir jo boende her forleøpig fordi det blir for knapp tid til å gjøre noe annet. Skal jeg flytte hjem så blir jo ikke det før til sommeren så da får han jo beskjed i god tid.

Garbella sa for 14år siden:

Jeg skrev klønete: om du nå blir boende i nærheten og så vil flytte f.eks til sommeren så har du 6 ukers varslingsplikt. Da kan han gå til sak mot deg. Vær obs og forberedt på at det faktisk kan skje.

star sa for 14år siden:

Jepp, den er jeg klar over :jupp:
Men takk for all oppklaring :blomst:

millact sa for 14år siden:

Men det tror jeg du kan, få time alene hos familievernkontoret, altså. Tenk deg grundig om, Star! Jeg er også alene, har hovedomsorgen og vurderer også flytting hjem, men helst ikke før til sommeren slik at barna får ro og trygghet og kan bli ferdige her med dette bhg året. Vanskelig å vite hva man skal gjøre, hva som er mest rett osv.

D'Arcy sa for 14år siden:

Jeg kjenner noen som praktiserer 14 dager. Det fungerer visstnok veldig bra for ungene for de får liksom tid til å lande litt hos den forelderen de skal være hos. Det er selvsagt tungt å være alene uten ungene i 2 uker, men man innstiller seg jo på det som er. Og de har nå begynt å fokusere på fordelene. Man har liksom lengre tid til å få gjort ting på - både som alenevoksen og sammen med ungene. Det er lang nok tid til å få en normal hverdag.

Uansett, lykke til.

Nynne sa for 14år siden:

Snuppa mi har bodd en uke hos meg og en uke hos pappaen sin fra hun var 7 år. Nå blir hun 9 år og det fungerer veldig bra. Fler fra klassen hennes har det også slik og jeg tror at det har gjort så det har vært lettere for henne å takle. Hun er liksom ikke alene om det.

Hun gleder seg alltid i slutten av hver uke da hun skal bytte. Jeg tror ikke det hadde vært greit for henne med 14 dagers periode, en uke for henne er lenge nok virker det som. Heldigvis er pappaen hennes og jeg veldig gode venner så det hender vi gjør ting sammen alle tre også. :)

Lille meg sa for 14år siden:

Først og fremst, star: :klem: Det er en tøff og vanskelig periode dere alle sammen skal gjennom nå, og du trenger all den styrke, hjelp og oppmuntring du kan få nå.

Det å skulle ha barna annenhver uke (eller hver fjortende dag) har både fordeler og ulemper. Det er rett og slett noe man må tenke veldig nøye gjennom. Som mor (og spesielt siden jeg får forståelse av at det uansett har vært du som har hatt hovedomsorgen hittil i forholdet) er det nærmest utenkelig å ikke skulle se barna sine på to uker. To uker er fryktelig lenge, det er en halv måned, det.

Men det må også tas hensyn til hvilken livssituasjon pappa'n er i. Hvis han er bortreist eller bare tidvis tilgjengelig i to uker i slengen, ja så burde man prøve å tilrettelegge for at barna får se ham mer de to ukene han faktisk er tilgjengelig. Samtidig må man huske på at stabilitet er viktig. Det å vite hvor man skal sove og hvem av foreldrene man skal være sammen med bør aldri være en overraskelse.

Å ha god kontakt med begge foreldrene er særs viktig! Derfor tenker jeg at dette med hvor dere skal bo bør avklares, jeg! Da jeg traff mannen min kunne han ikke flytte ut av det borettslaget han bodde i. For avtalen var at ungene skulle ikke måtte gå langt for å komme mellom foreldrene. Dette gjorde jo også at venner som kom for å spørre etter ungene de gangene de var hos moren, nærmest kunne gå rundt hjørnet for å finne de. Dermed falt ikke ungene ut av venneflokken.

Generelt sett mener jeg at unger har krav på begge foreldre. Kanskje pappa'n ikke har vært så tilgjengelig hittil, men det er ingen grunn til at dette må fortsette. Hvis du flytter et godt stykke unna og tar ungene med deg, så fratar du dem muligheten til å få et godt og naturlig forhold til faren sin. Da vil faren bli en "helgepappa" som naturlig nok ikke vil få det samme gode forholdet til sine barn som en pappa som ser barna sine halvparten av tiden. Kanskje han finner seg en ny kone etterhvert. Får nye barn. Da er det dessverre fryktelig lett at hans nåværende barn kommer litt i bakleksa.