Jeg tror ikke jeg ville betalt så mye for en sofa (det er jo så mye annet gøy man kan bruke 50000 på!), men jeg skjønner absolutt at noen gjør det. Vi har tilfeldigvis en sofa i 50.000 kroners klassen - men den var arvet og gratis. Den er utrolig god å sitte i, og absolutt i en helt annen kvalitet enn IKEA sofaer for eksempel. Den er vel rundt 10-15 år gammel, og den er som ny - ingen flate puter eller noe som helst.
Jo, det er litt det også. Jeg vil veldig gjerne ha rimeligere altetnativer. :jupp:
Vi har ikke et så romslig budsjett hvert år nei, det går år mellom hver supertur. Innimellom tilbringer vi tid i hyttene til familien, eller i Skandinavia.
Jeg kunne helt sikkert kjøpt en sofa til 60 000, og krympet inn på ett-eller-annet-annet-budsjett i noen måneder.
Det er jo mange penger, men jeg er som deg. Glad i vakre og forseggjorte møbler. Jeg er opptatt, og har glede, av god design og da synes jeg det å "investere" i møbler har en verdi i seg selv. Så jeg vil med andre ord si "go for it" :knegg:
Vi har bestemt oss for denne sofaen fra Norway Says for LK Hjelle. Jeg er forelsket:
Vi skal ha med chaiselong(liker også ligging i sofaen, fremfor sitting :knegg:) så da blir det god plass til fem personer og vi er jo bare tre til vanlig. Også skal vi bestille med ett mer fornuftig lysgrått svakt melert ullstoff. Kan også fåes med noen veldig kule trebein.
Forresten VR, vært obs på trekket på den sofaen dere skal kjøpe. Et vennepar kjøpte den samme, men med hel pute, og der begynte trekket på setet å vri seg og sægge etter bare ukers bruk.
Den er forresten veldig lik min store kjærlighet fra Robert Tandberg. Det var et svensk desigbyrå som hadde laget den, og den var i lys grå ull, og ryggen kunne brettes ned, slik at man kunne bruke ryggen som armlene, eller få litt støtte i ryggen om man satt lenger ut på kanten. Kanskje like greit at jeg ikke huser produsenten, ellers hadde jeg nok begynt å vurdere den igjen.
Jeg skal sjekke trekk, takk for tips.
Vi har valgt ett stramt halvgrovt ulltrekk, de finnes i veldig mange varianter, med og uten struktur, fra helt finvevd til veldig grovt.
Reklamerte vennene dine?
60 000 for en sofa er way over mitt budsjett i dag, og var det også da vi var et par og hadde samlet inntekt på 3 ganger det jeg har i dag.
Det er en sperre hos meg på å bruke så mye penger på en ting tror jeg.
Dette var hva jeg også tenkte når jeg startet å lese her. Og så skriver du
så hva er deres totale møbelbudsjett, liksom?
Folk går jo gjerne på Bohus/Skeidar/whatever og kjøper ALT nytt på en gang, eller over en kort periode a la et par år. Da går det vel fort femti tusen, bare fordelt på flere "objekter".
Dere bruker penger på reiser og design (etter hva jeg har skjønt). Andre bruker penger på bil(er), båt, snøscooter (hver gang broderen mumler misunnelig over noe jeg har kjøpt, så peker jeg på hans snøscooter til godt over hundre tusen), store hus, verdens største flatskjerm, you name it. Dere legger de samme pengene i sofa. So what?
Dessuten, skulle sofaen ikke passe om ti-tyve år, av en eller annen grunn, så har god design god andrehåndsverdi.
Esme og -ea- har allerede skrevet det meste av det jeg tenker om saken, og altså, hvis man faktisk kan fremskaffe pengene er da 60000 virkelig ikke noe å ta på vei for. Og noen snakker som om det skulle være et problem om man vil bytte den om 10 år. Tull! Hvis man har estetisk sans og får en sofa man syns er helt knall for 500 kroner i måneden så er jeg helt ute av stand til å se at det skulle være problematisk på noen måte. Det er også godt mulig at en sofa i den prisklassen kan selges for et greit beløp etter 10 år.
Jeg må riktignok innrømme at vår sofa er 40 år gammel, og arvet, jeg har hatt den i 20 år. Det har vært byttet sete på den en gang, og trekk to ganger i tillegg så vidt jeg vet. Men den er slitt ut nå, og det blir sannsynligvis for dyrt å reparere den. Jeg har sett på ny sofa noen ganger, men de som har vært aktuelle har kostet mer penger enn jeg har hatt. Men om jeg har pengene når det blir aktuelt så ville jeg virkelig ikke se noe problem i å kjøpe en ny sofa til over 100000, hvis det var det det kostet for å få noe jeg var virkelig fornøyd med; selv om den «bare» skulle vare i 15 år ville jeg fortsatt være på under 250 kroner i måneden på sofa.
Jeg er enig med dem som sier at det er ok å kjøpe dyr sofa om man ikke brekker ryggen økonomisk på det. Hvorfor skulle det ikke være ok? Er det umoralsk, kanskje? :knegg:
Det eneste jeg tenker er at sofaen ikke må være så dyr at man blir redd for å bruke den. Det gjelder for det meste. Mannen vurderte feks å bytte ut bilen med en annen bil - som er svindyr i Norge og overhode ikke svindyr her. Han hadde den på hjemlån, men ble fryktelig skeptisk da han oppdaget at han følte for å dobbeltparkere den og måtte ut og sjekke på den med jevne mellomrom for å se at ingen hadde parkert for nærme den. :gal: Da innså han i grunnen at han syntes bilen var for fin til å brukes. Har også noen venner med dyre designskinstoler i lys hud i stuen - som ingen våger å sitte i fordi vi har fått Talen om pris og hvor lett det kommer flekker i dem. :knegg:
Vi begynte forresten med to sofesofaer til 1000 kr fra IKEA (hvorav en kjøpt brukt), og har over de siste 10 årene kjøpt tre nye sofaer (vi har alle enda), til hhv 25, 25 og 39 000. Jeg føler meg ikke som et dårlig menneske av den grunn (men corbusier stolene er kopier, altså).
Nå har jeg regnet litt på hva vi har brukt på møbler de 10 årene vi har bodd sammen:
Sofa 20.000
2 lenestoler 6.000
Seng 1.500
Expedit hyller 900
Billy hyller 1.500
Pastill stol 1.500 (kupp!!)
TV-benk 300
CD-hyller 800
Alt resten er arvet. Jeg syns vi har litt å gå på sånn totalt.
Jeg 'tar inn' at du har lyst på en sånn sofa - og du har spurt her og fått til svar at mange synes dette er skrekkelig mye penger å bruke på sofa. Og det er det jo.
Men dere kjøper ikke nye ting i ett sett. Og det er vel bedre å bruke 60K på å bli veldig godt fornøyd enn 30 og bare bli halvfornøyd. Jeg synes det var kjempekule sofaer, og det blir veldig lekkert.
Hva som er fornuftig å bruke på en sofa kommer vel an på flere ting.
Hvor lenge vil dere like sofaen?
Hvor stort innhugg gjør sofakjøpet i økonomien?
Hvor lenge kommer dere til å bo på samme plassen?
Vi har hatt 2 forskjellige sofaer på våre 5 år sammen, og har nå kjøpt vår 3. Det er på grunn av at vi har bodd 3 forskjellige steder med 3 forskjellige stuer. Den første sofaen var en ganske dyr 2,5 seter til 20.000. Den andre var en midt på treet til 8000 og den vi har kjøpt nå koster 10.000. Så på 5 år har vi altså brukt 38.000 på sofa. Om vi hadde bodd samme plassen alle 5 årene ville vi nok hatt dyrere sofa. Nå har vi kjøpt en rimelig en (10000) fordi vi bruker mye penger på oppussing i tillegg.
Bare et lite spørsmål - har dere prøvesittet dem? De var veldig kule å se til, men jeg vet ikke om jeg synes de så ut som om de var veldig gode å sitte i. Eller "sitte" i for den saks skyld? Dvs den øverste så ikke så ille ut, men de to nederste så litt for kantete ut til å være behagelige? Vi har en sånn kantete sofa selv, og den er god som "kaffe-sofa", men er ikke utrolig god å kose seg i (derfor har vi en som er god til å kose seg i og en som er god til å se på tv i også. :knegg: ).
Er sofaen fra et annerkjent merke med god kvalitet? Er den tidløs og trendy, som lett kan selges videre uten særlig tap? Vil dere kunne bli lei av designet etter bare et par år? Hva med fargen og stoffet; slitesterkt, bråkete, toårstrend?
Er sofaen god og sitte i?
Det spiller ingen rolle hva dere velger og bruke på en sofa, bare dere føler at dette er riktig for dere. Finn.no er fin å bruke hvis dere går lei. Men hvis dere velger en sofa i en knallfarge, må dere også regne med å tape mer på sofaen, enn hvis dere hadde valgt en mer nøytralt farge.
En sofa med tidløst design og god comfort, er alltid en investering i glede :dulte:
Vi har ikke prøvesittet og prøveliggethultertilbulter, og det må vi selvsagt gjøre til gangs før vi kjøper. Det er helt uaktuelt å bestille sofa kun på utseendet.
Heidi: vi kaster oss ikke på toårstrender. :niks: de eneste møblene jeg går lei er krisekjøpene våre fra IKEA. Typisk hyller og stereobenk som ble kjøpt fordi vi måtte ha oppbevaringsplass og ikke hadde tid eller råd til å finne noe annet. Skjenken, spisestuemøblementet, salongbordet og lampebordet, alt i teak, går vi ikke lei. Ikke designklassikeren pastillen heller, eller de to Schelly-stolene fra bo-concept. Vi kommer heller ikke til å velge sofa utifra at den skal være lett å selge en dag. Jeg vil heller ha oransj sofa og elske den, enn en beige og bare være mellomfornøyd.
Fornuftig å kjøpe en sofa DU og familien er überlykkelig med, som dekker alle behov, som du sukker i nærmest orgasmisk lykke hver gang du setter deg ned i og stryker på med hånda som var det en del av familien hver gang du går forbi? Og du kan fortelle barnebarn at "en gang da bestemor var ung og gal, så..."
"Priceless" for å si det med kredittkortreklamen ;)
Hvis ikke det kom helt klart frem: Det er intet umoralsk i å bruke hvasomhelst på en sofa, det handler kun om hva dere mener dere har råd til å bruke på det. Og så må man stille det opp mot hva dere må forsake. Ferdig.
De eneste som kan svare på hva som er fornuftig å bruke på en sofa, er vel dere. Hva andre mener har null betydning.
Selv har vi kjøpt sofa på Bohus nå til 20.000,-. Vi er nemlig ikke villige til å fire på reisebudsjett, shoppingbudsjett og hotell/shoppinghelg-i-Oslo-bare-oss-budsjettet.
Hadde jeg fått med meg min kjære på galskapen, hadde jeg kjøpt Corbousiers stoler, sofa og liggestol. :sparke:
Næsj - crasy? Dere har utrolig, veldig god råd som overhode vurderer det. Og har man så god råd kan man sikkert kjøpe den sofaen man helst har lyst på uten at det er spesielt sprøtt.
Behøver man å ha utrolig veldig god råd for å vurdere en sofa til 50 000,- altså? En bil koster jo gjerne det mangedobbelte, og mange av de jeg kjenner som har bil har ikke nødvendigvis så fryktelig mye å rutte med. Det kan handle om prioriteringer også. Så vidt jeg kan se har ikke Tallulah lagt ut ligningen sin i denne tråden, så det å konkludere ifht. deres økonomi blir litt snåsaaktig synes jeg.
Signerer. Jeg hadde ikke blunket 2 ganger om jeg hadde funnet en sofa til 80-100.000 om det var "den rette" og hadde penger til den. men jeg personlig hadde nok ikke latt det gå på bekostning av en ferietur
Jeg ville aldri aldri betalt så mye for en sofa med mindre jeg var mangemillionær og hadde god råd til det. Vi har en sofa til 5000,- fra Bohus, og det er faktisk plass til oss alle fire i familien i den. Vi skal bare kjøpe en ekstra stol til å ha ved siden av sofaen for å øke gjestevennligheten litt :knegg:
Dette synes jeg er avgjørende. De fleste har et punkt hvor de er villige ti å bruke mer penger enn på andre ting og hvis ditt er møbler så synes jeg det høres fornuftig ut. Særlig siden dere har en så definert stil at det ikke er fare for at dere blir lei med det første. Jeg er av den gjerrige typen og har en comfort-grense på ca 1500 kr ( :knegg: ), alle investeringer over det gjør at jeg ligger våken om natta. Det hadde altså aldri falt meg inn å kjøpe så dyr sofa, men så har vi et ganske så innfalls-interiør også.
At det ikke gir deg livskvalitet er ikke ensbetydende med at det ikke kan være annerledes for andre. :dulte: Jeg personlig liker å ha det pent rundt meg og et hjem som harmonerer med mine ønsker og drømmer gir meg faktisk livskvalitet. Det trenger ikke å koste skjorta likevel, men noen ganger ønsker man seg jo det avsindig dyre. Jeg sier som Mindy, har man råd så er det jo faktisk ikke umoralsk. :knegg:
Jo, akkurat slike ting gir livskvalitet. Det handler om estetikk, og jeg tror faktisk det virker, og er svært viktig, også for de som mener at det ikke er slik, og som ikke har lyst, eller råd, til å kjøpe «en dyr designsofa». Folk vil naturligvis ikke være enige om hvilke sofaer (eller kunst, eller biler for den sags skyld, siden vi snakker om den potensielt dyre enden av privatmarkedet) som hever livskvaliteten, men at noen faktisk bryr seg om å designe og bygge (og å kjøpe og bruke) tiltrekkende ting av høy kvalitet er noe av det som holder verden oppe; det er jammen nok som trekker den ned.
Designsofa (eller design i det heile), handlar då i utgangspunktet ikkje om snobberi. Det handlar om gjennomtenkt formgjeving og gjennomtenkt kommunikasjon, og det kan vere like spanande å spekulere i tankar, historier og estetikk bak eit godt designmøbel som kunst og kultur elles.
Yay, har vi kommet til en naturlig overgang til Richard Florida og the creative class? :hyper:
Jeg har forresten tenkt litt på det med god råd, og dårlig råd. Egentlig er det ganske uvesentlig hvor god råd vi har. Det kan hende vi må spare i 5 år for å få en slik sofa, eller det kan hende vi har pengene på bok. Det kan hende at hadde vært nødt til å bruke opp feriepenger og skattepenger. Men det er uvesentlig. Det er interessant hvordan folk mener at man er ekstravagant om andre tar seg råd til noe som ikke er viktig for en selv. Jeg for eksempel, syns det er helt sjokkerende hva folk er villige til å legge i en bil. Eller en hytte på fjellet. Eller hus på landet. Eller en all inclusive-tur til Tyrkia. Men det er jo bare fordi ingen av de tingene er viktig for meg. Jeg trenger ingen av dem for å ha god livskvalitet. Jeg derimot trenger å omgi meg med farger, morsomme former og det som faller innenfor mitt begrep for skjønnhet. Jeg trenger å reise til storbyer rundt om i verden, jeg trenger å oppleve andre urbane kulturer. Det er derfor vi prioriterer slikt, fremfor hytter og biler. Og det koster ikke mer.
Bil (utover det mest nødvendige) har jeg store problemer med å forstå at folk vil legge penger i, faktisk. Jeg KLARER ikke å se på det som annet enn den reneste galemattias å kaste hundretusenvis av kroner rett ut av vinduet. :sparke:
Jeg er så enig angående det med bil!! Skjønt mannen min er ikke det. Han synes det ville ha gitt han bedre livskvalitet å kjøpe en bil til 5-600 000.
Men jeg prøver å få han til å se fornuften i det. Etter to år er bilen kanskje halvert i verdi, mens vi fremdeles har nesten like mye i lån på den. Det var ikke derfor vi solgte det dyre huset i Oslo for å kvitte oss med gjeld tenker jeg.
Da ville jeg mye heller hatt en sofa til 100 000, som i de fleste tilfeller har lenger levetid enn en bil.
Vi kjører ikke et gammelt vrak, kjøpte ny, nøktern stasjonsvogn i 2005, og jeg mener helt ærlig at den har gått så lite og er så bra at vi klarer oss med den i noen år til.
Ellers er jeg enig med Tallulah, alt handler om prioriteringer, de aller fleste har rom for å prioritere litt luksus hvis en forsaker noe annet.
Jeg er naturligivs enig i at det er tullete å bruke mange penger på bil; jeg syns det er så tullete at jeg ikke har bil en gang (Jeg har prøvd; bilen var gratis, fungerte greit, og jeg hadde minimalt med uforutsette utgifter på den, jeg syns likevel det var for dyrt). Jeg nevnte bil som eksempel likvel, fordi det gjør faktisk dagen min litt lysere, og verden litt bedre, hver gang jeg ser en Porschedesignet bil fra 60-tallet (folkevognboble eller Porsche f.eks), eller en fin britisk sportsbil.
Det handler ikke så mye om råd og ikke råd, sånn jeg ser det. Men jeg ville ikke syntes det var verdt pengene å bruke så mye på en sofa. Jeg hadde vært livredd hver gang en gjest hadde tatt plass i sofan (de hadde neppe fått lov til å drikke rødvin i den :knegg:), og jeg hadde nok forestilt meg alt annet jeg kunne brukt pengene på, som hadde føltes mer meningsfylt.... for meg.
Det kommer vel litt på hva man tenker på som nødvendig. Selv sikler jeg veldig på ryggekamera, men fornuften seirer. (Vi har per i dag gratis bil, men uten sentrallås blant annet)
Altså, det var ment som en ting JEG ser på som unødvendig, og som jeg skikkelig må jobbe med fantasien min for å forstå at andre kan synes er verdt pengene.
Jeg kjenner folk som opplever intens glede og lykke over ny BMW med god motor. De blir glade hver gang de ser bilen, tenker på den og snakker om den, og hver bdigide morgen de setter seg inn i den for å kjøre på jobb.
Rart, men jeg ser at for noen så er det verdt pengene.
Jeg tror bil har en annen verdi og kanskje viktigst; symbolverdi og estetisk verdi utenfor de største byene. I Oslo med kollektivtilbud blir alt det negative med å eie en bil ekstra tydelig; parkeringsproblemer, rush, store utgifter. I byen er bil en større stressfaktor mens på bygda står den for en frihetsfølelse, en suser rundt i bilen og kan nyte landskapet, en kommer seg dit en vil. Bilen gir muligheter. Sånn sett forstår jeg godt at noen velger å legge mer i bil og at det for dem på samme måte kan handle om en estetisk opplevelse og nytelse å ha den "riktige" bilen.
Noen ganger er Ben Murphy :mannen-i-mitt-liv: :tilber:
God design er viktig, både på bil og på sofa!
Hva vi velger og hva vi prioriterer kommer vel litt an på hvor i livet vi er og hvor vi bor?
Jeg ville ikke bodd her jeg bor uten bil, men bilen er et godt og trygt fremkomstmiddel. Den lille røde toppløse eller en liten English Racing Green er ikke noe hensiktsmessig kjøretøy for en familie på fire, men den står på lista. Hadde jeg bodd i en by hvor kolletivtrafikken var bedre utbygd hadde valget sikkert vært annerledes.
Da hadde ungene måttet ta bussen, mens jeg kunne kjørt til treningssenteret i min lille røde!
Sofaen skal forløpig fungere greit for barn og voksne som samlingsted for det meste, og da kommer også noen ønsker til etterhvert.
Jeg fikk ikke prikket deg, men jeg er fryktelig vanvittig enig med deg i det du skriver. Det handler om å prioritere ut fra egne interesser og ønsker. Og gi bæng i hva andre mener om det. Ingen hadde leet på så mye som et øyelokk om du kom og sa at dere hadde brukt 200 000 på en bil.
Det som blir spinnvilt er når man har interesser og ønsker som ikke står i stil med lommeboka, eller rettere sagt ikke klarer å prioritere slik at de gjør det. Ikke det at jeg har det minste inntrykk av at det er ståa hos dere, altså!
Jeg har en stk mann som ser lykken i biler (dog ikke BMW :knegg: ), og som kan sitte og surfte på nettet og drømme i timesvis. Og som etter hvert har en del biler (god, gammel årgang, med unntak av bruksbilene. Som heller ikke er nye). Han lever ut drømmene sine her i USA, hvor bil ikke koster det hvite ut av øyet. Og jeg står ikke i veien for ham, selv om bil ikke = ultimat lykke for meg. Han har dog store problemer med å bruke mye penger på nye biler, for han synes verdifallet er for ekstremt. De gode, gamle kan man derimot selge for det samme som man ga for dem. Så bil er ikke bil er ikke bil, det heller. ;)
Og han hadde fniser hemningsløst av kompisen som har kjøpt teppe til 70 000 kr. Da dulter jeg litt i ham og minner ham på hans egne hang-ups. :fnis:
Jah - og jeg har hørt det finnes galegale mennesker som kjøper seg FELGER til bilen for 40-50.000 :dåner: (og det er IKKE meg!!) Nei, man får kjøpe etter sin egen lommebok og egne interesser. Det gjør ihvertfall jeg, så kan folk mene hva de vil om mitt pengeforbruk.
Hvorfor har ingen nevnt de stereofile her enda? :dåne:
De med høyttalerkabler tilsvarende hageslanger, rørforsterkere som må varmes i timesvis før de er spilleklare, og pickup'er av gull. Det e'kke gratis. :inside information:
Jeg er veldig enig. Man må bruke penger på det som betyr noe for en. Hva om Gl..eh...Tallulah går lei sofaen etter 5 år eller flytter så den ikke får plass lenger? Så har hun da brukt den nette som av 10000 kr i året på noe som gir henne godfølelsen. Og det må da være greit. Det er ikke mer enn mannen i huset her bruker på tekniske duppedingser med like god eller dårlig unnskyldning. Jeg kunne også brukt så mye på sofa hvis sofa var en ting som var viktig for meg på den måten.