Vi har såvidt begynt letingen etter ny sofa, og denne gange prøvde jeg å være fornuftig, og begynne letingen på typ Bolia, Ikea og liknende, i stedet for på Robert Tandberg, slik jeg gjorde sist. :knegg:
Men jeg finner ingenting jeg liker hos kjedene. :sukk: Vi har selvfølgelig falt for sofaer som ligger i 50-100.000 kroners klassen, og det er litt vel vilt, er det ikke? Jeg syns jeg splurged når jeg kjøpte sofa til 20.000,- i 2001.
Jeg syns vi godt kan legge endel penger i sofa, fordi vi har en veldig definert stil som gjør at vi mest sannsynlig ikke går lei av den med det første. Vi er ikke lei sofaen vi har nå, men den passet adskillig bedre til et barnløst par, enn en familie på tre.
Dette er sofaene vi har falt fullstendig nesegrus for:
Tufty Time:
Og Alphabet:
Begge er modulsofaer som finnes i ulike tekstiler, så vi kan gjøre det dyrt, og vi kan gjøre det megaenormt dyrt. Jeg tror ikke vi kommer under 60.000,- på noen av de modulsammensetningene vi vil ha.
Jepp, både USA og Japan blir utsatt da, gitt. Og kan jeg leve med det? Er det egentlig billigere å kjøpe en sofa vi bare er halvfornøyd med, og bytte hvert tiende år?
Og bytte ut en bare 9 år gammel sofa? :eek: (Sa hun som nylig byttet ut en som bare var 11. :knegg: Jeg har ikke følt meg så uansvarlig og løssluppen siden vi byttet fronter på IKEA-kjøkkenet etter bare 7 år, noe jeg fortsatt skammer meg litt over.)
Jeg er sikkert spesielt gjerrig, da, det skal innrømmes. Vi har nettopp kjøpt en enormt diger sofa som kom på litt over 15 000. (Da fikk vi dog 30 % rabatt, litt pga salg og litt pga at alle stoffene vi bestilte viste seg å være utgått.) Noe særlig mer enn 20 000 ville det vært uaktuelt for meg å betale for en sofa, i alle fall så lenge vi har bittesmå barn. (Ditt barn er jo noe større, da.)
Jah. Om ti år kan det hende guttungen flytter til et eller annet bokollektiv og trenger den gamle sofaen, og dere bygger om leiligheten igjen og vil ha noe HELT nytt.
Ja. :knegg: Med unger i hus er det ganske crazy. Men det er jo lov å være litt smågal også hvis dere har penger til det og dette betyr mye for dere. Det koster ikke mer enn en sydentur i skoleferien for eksempel, og det blir jo alltid en prioriteringssak hvilke luksusprodukter man finner det verdt å bruke (mye) penger på. Noen vil ha dyr sofa, noen vil ha svindyrt lydanlegg og noen prioriterer ferier.
Jeg ser på meg selv som helt crazy og gal som vurderer å legge 12 tusen i sofaprosjekt til våren. :knegg:
Men har man råd og vet hva man vil ha så kjøper man det. Penger er bare penger. Når det er tomt må man spare. :tar lett på det:
Dere har, som jeg har forstått, en ganske gjennomført, og kanskje litt spesiell, stil. Da vil det fort koste litt mer å få tak i en sofa som passer inn. Jeg sier kjør på!
Som sagt, vi bytter ikke fordi vi er lei, syns den er stygg, har gåt av moten eller noe liknende, men fordi vi ikke får plass oppi den alle tre. Jeg tror vi er ganske lik deg når det kommer til gjerrighet altså, 90 % av leiligheten er arvemøbler.
Nei, jeg er så sikker på smaken vår at jeg kan si at vi aldri kommer til å ønske noe nytt, bare for å få oss noe nytt og anderledes. Det er ikke det at jeg vil betale det hvite ut av øyet for et møbel, og forsake fine ferier i flere år fremover, men jeg vil ikke kjøpe noe vi er halvfornøyd med heller.
Vi vil gjerne ha alt. :knegg: Prioriteringlista er før øvrig ferie, anlegg og til sist sofa. Man akkurat nå er jeg lei at vi alle tre klager over hvor vond og liten den sofaen vi har nå er.
Går det an å finne den typen sofaer til kanskje under 30.000 et sted? :håper:
Jeg vet ikke. For en som meg som sitter her lykkelig i en sofa til 3000 kr på finn og er happy med at den er så billig at den kan kastes når den får nok flekker og som er lykkelig uvitende om stilarter og design ser de sofaende der ganske likt ut som de sofaene jeg ser reklame for til en brøkdel av prisen. Men jeg vet jo at jeg er blind for sånt, så jeg kan ikke bruke meg selv som referanse der. :knegg: Men jeg skal innrømme at jeg synes det er friskt å satse på drømmesofaen med relativt små barn i hus.
Hvis dere skal bytte sofa hvert niende år, er det en latterlig investering. Hvis det er sofaen dere skal ha til den bæres ut av huset sammen med dere, og dere har 60 000 og avse (eller prioritere), er det vel helt kurant.
Litt crazy, men go for it! Dersom pjokken søler den ut med rødvin om ti år, så kan man godt forsvare å trekke om en så dyr sofa. Miljøvennlig er det også, siden man ikke bytter ut et så dyrt møbel ved neste korsvei. Jeg stemmer for.
(Selv om vi selv har skinnsofaer fra IKEA kjøpt billig på finn. De har vi mens vi sparer til å trekke om 60-talls stolene vi har arvet i det mest fantastiske men akk så dyre stoffet fra Designers Guild som jeg insisterer på).
Den er inspirert av seksti og søttitallet, pop art, tikikultur, futurisme og graffiti. Og vi har likt det samme i over 10-15 år og gleder oss til det går av moten igjen, slik at vi får ha stilen vår i fred. :knegg: Drømmehuset hadde vært ett av husene fra filmen The Ice Storm. Eller huset til Leilas foreldre i The Event. 60-talls modernisme.
Hadde det vært umulig å bytte eller vaske trekk på dem hadde det vært helt uaktuelt.
Vi kjøpte kjempefin sofa (3 + 2 + puff) til 4500,- på et sånt lagersalg-greier (nye møbler, men med små usynlige skader) i fjor. Og en nydelig, dødskul og flott hvit svæær sofa nede i kjellerstua fikk vi faktisk gratis på Finn.no nå nettopp. Men det var et fantastisk kupp da, de kunne glatt fått oppimot 10.000 for den sofaen der, fatter ikke at de ga den bort men jeg skal ikke klage. :glis:
Btw: Den øverste var kul, men mannen min hadde nektet. Den er veldig kort i ryggen. Sitter man godt i den? Nå er jeg gift med en mann med halvannen meter rygg, omtrent, da, men det kan da ikke være behagelig for vanlige folk heller? :undrer:
Den øverste så veldig ubehagelig ut. Den nederste var ikke så ille, men litt for klassisk. Også har jeg velutviklet Skeidarallergi etter å ha kjøpt et par stoler der. Butikker som lyver meg midtopp i ansiktet har jeg ikke lyst til å g penger.
Aner ikke, vi har ikke prøvd dem ennå. :knegg: Mannen min har også lang rygg, men jeg tror ideen hans er at han skal ligge i den mest mulig. Jeg er jo et knøtt som sitter med bena i kors uansett, så for meg er det ikke så farlig.
Litt gal ja, er du sikker på dere kommer til å trives med denne sofaen veldig lenge, altså hva skjer om dere går lei etter 10 år. Men ja, (har du penger) har du lyst har du lov.
Vi brukte 20' på sofa for 11 år siden og da var vi litt sprø og gal. Vi har den forsatt og har ingen planer om å skifte den ut heller, den er forsatt fin om enn litt skitten, men det kan vi gjøre noe med om vi bare vil.
Men hvis dere virkelig finner Drømmesofaen nå og den er slik som holder år etter år og kan trekkes om (kjøpe med ekstra trekk når man kjøper sofa)? er det jo veldig fornuftig det dere tenker på. Det er mye mer fornuftig enn å bytte en 10000kr sofa hvert 5. år. På mange nivåer.
Jeg har en grå lefsete sofa (3+2) som jeg fikk av en kamerat av pappa da jeg flyttet for meg selv. Den er fra begynnelsen av 80-tallet en gang. Den er sliten altså. Sånn virkelig sliten. Nesten så jeg tenker at det finnes ingen som vil ha den sofaen om jeg forsøker å kvitte meg med den. Det ser ut som det har pågått hard festing i den på hverdagslig basis. :knegg: Men den er hel og myk i skinnet, og man merker at det egentlig er et kvalitetsmøbel.
Men jeg må altså kjøpe ny til våren. :sukk:
Sofaen (3+2) som står oppe hos Exbo ble kjøpt da vi flyttet inn i leiligheten der oppe. i 2005. Den ble kjøpt på bohus for en billig penge, og jeg tror og håper at kvaliteten hadde vært en smule bedre om vi hadde lagt litt mer penger i den. Den er rett og slett brukt opp nå.
Det jeg tenker er at selv om dere finner en sofa dere vil like i 40 år, og som vil vare i 40 år, så er det ikke sikkert at den vil PASSE i 40 år. Kanskje dere bytter hus, blir flere, vil ha inn andre møbler som gjør at sofaen blir for liten, osv.
Jeg ser at selv med mine ganske rimelige sofaer så er det endret bruk som gjør at jeg vil bytte ting ut, ikke verken kvaliteten eller at jeg blir lei av dem.
Ja, det er jo grunnen til at vi ønsker å bytte den vi har nå, den passer ikke til familieliv, rett og slett. Og til slutt vil en slik loungesofa bli for vanskelig å reise seg fra og vi må opp i høyden igjen. :knegg:
Vi kommer ikke til å gjøre noe overilt altså, jeg er tross alt sammen med en mann jeg må levere overbevisende budsjett til før vi bestiller ferie (siden det i hovedsak er jeg som pusher på for å dra på de dyreste feriene), og det er andre ting som må prioriteres først. Men jeg er såpass sikker på smaken vår at jeg tror ikke vi hadde gått lei, men bruksendring kan den selvsagt bli utsatt for. Størrelse er jo ganske greit med en modulsofa, i og med at den kan byggen både inn og ut.
Aldri i livet om jeg ville brukt så mye penger på en sofa! I min verden har jeg en makspris på 12000,- på sofa og da svir det langt inni hjerterota og pengboka. Jeg ville ikke turt å spise eller drikke noe i en så dyr sofa, og spesielt ikke med barn. Sønnen vår ødela forresten en ganske dyr ny designsofa på jobben til mannen min med sprittusj............... :O
Jeg synes det høres litt "tulent" ut å skulle bruke så mye penger på en sofa. Dersom man har økonomi til det og er interessert i interiør så var det helt klart veldig fine sofaer da...
[LEFT]Har du sett på Boconcept? Hakket dyrere enn Bolia tror jeg, men ikke dyrest heller.
Vi hadde aldri brukt så mye penger på en sofa. Jeg så på Bolia, men ble for gjerrig og valgte Living jeg også. Bolia var over dobbelt så dyr for samme størrelse omtrent. Vi har flyttet i nytt hus og måtte ha seng, spisestue, TV, sofa, hagemøbler, så det måtte være en eller annen grense på det. [/LEFT]
Jeg tror kanskje ikke jeg ser det for meg siden vi ikke ville greidd å hoste opp såpass mye penger på en gang, samt at en så dyr sofa ikke ville stått i stil med resten av heimen. Hadde heller kjøpt nytt kjøkken, for å si det sånn.
Og så tror jeg at jeg, for min del, ville blitt like fornøyd med en sofa til rundt 20000.
Men man er jo ulike på det, den berømte delte baken. :)
Jeg har vel til dags dato aldri kastet en sofa, selv om de ikke har vært dyre, og tror vel ikke at de MÅ koste 50 - 100 000 for at de skal vare veldig lenge
Jeg er litt redd for veldig "endelige" beslutninger, sånn generelt, og hadde følt meg veldig forpliktet til å aldri kunne ombestemme meg om jeg hadde brukt så mye penger, og for MEG er det ukomfortabelt.
Ja, det er jo virkelig det. Da vi flyttet sammen i 2001 så var jeg på en gigantisk sofajakt. Jeg forelsket meg dypt og inderlig i en sofa på Robert Tandberg, som da kostet 60.000,- Vi syns det var helt uhorvelig dyrt, og valgte en enkel 2,5 seters sofa fra Slettvoll i stedet. Den kostet 20.000,- og jeg følte virkelig at vi hadde lagt skikkelig mye penger i en sofa. Nå begynner den å bli merkbart slitt, men det er fremdeles en pen, og klassisk sofa. Jeg har allikevel aldri greid å glemme den sofaen på Robert Tandberg. Den var også betydelig større, slik at vi ikke hadde hatt problemet vi har nå, med alt for lite sofa.
Vi brukte veldig lang tid på å kjøpe sofa for 2 år siden. Og vi konstaterte også at sofa er dyrt når du skal ha mange sitte-/liggeplasser og har lite areal disponibelt.
Vi fant det vi definerte som drømmesofaen og som kostet 25 000. Da hadde vi sett på så mange skikkelig dyre greier at vi synes det var latterlig billig. Når vi i tillegg skulle få 12 % rabatt pga sen levering og dama på telefonen sendte oss ny faktura på 20 000, så var vi rent lykkelige. Problemet er at den forholdsvis nye sofaen begynner å bli ganske så slitt allerede. Den var dyr nok til at jeg finner det grusomt irriterende. Så dyr betyr ikke alltid bra.
Men jeg skjønner dere godt. Fant vi drømmesofaen så kunne jeg sikkert svidd av 50 000, men sannsynligvis ikke 100 000.
Vet ikke. Men for meg hadde det vært lettere å klage på en sofa til den prisen enn en fra IKEA. Jeg ville selvsagt valgt en sofa som påsto å være slitesterk også altså.
Svigers kjøpte (svindyr) designsofa for 40 år siden som fortsatt er veldig fin. De er veldig (veldigveldig) flinke til å passe på tingene sine og liker det. Jeg, derimot, får hjertet i halsen hver gang mine sjokoladeglade unger med ikke-nyvaskede-hender nærmer seg noe i det huset. Jeg tror ikke jeg ville slappet av med bena oppunder meg og rødvinglasset i hånda i noe jeg visste var en ting jeg burde passe ekstra godt på, ettersom det hadde blitt en investering. Men så betyr interiør og ting ikke så mye for meg heller. De var utrolig stilige, særlig den første.
Når jeg skal kjøpe noe dyrt jeg har penger til, tenker jeg alltid "jeg har x tusen kroner. Hvis jeg tenker at dette er fri kapital, er det insert objekt i kikkerten jeg ønsker å bruke dem på? Det har hendt flere ganger at jeg har ombestemt meg etter å ha tenkt den tanken fullt ut. Jeg kan nemlig bli veldig forelsket i noe, spare og spare uten å egentlig tenke så veldig mye gjennom hva annet jeg kunne fått før de pengene. Så når jeg da gjør den økonomitankepolitiske øvelsen før innkjøp hender det av og til jeg ombestemmer meg. Og hadde jeg hatt 60000 kr jeg hadde råd til å bruke på noe og sofa var det jeg hadde spart til, tror jeg sofaen hadde strøket glatt. Men som sagt, jeg har sofa til 3000 kr på finn og hadde prioritert det meste foran så lenge sofaen ikke var vond eller i ferd med å falle sammen.
For meg er 60000 kr mye penger. En sofa er et bruksmøbel. Den blir slitt, det skal bo barn i den og vi kan komme til å ommøblere slik at den ikke lenger fungerer i rommet. Og vi kan finne på å flytte. Ut fra slike hensyn er et 10-årsperspektiv på en sofa det maksimale jeg kan ha, og da er 60000 alt for mye. For andre som er sikre på at de bor der de har tenkt å bo og har møblert slik de ønsker å leve og har den familiestørrelsen de planlegger, kan dette være helt annerledes. For ikke å snakke om ikke har barn som tegner overalt og sitter på ryggputene så de synker sammen.
Vi har en ti år gammel, halvdyr sofa (i Tallulah-sammenheng). For et år siden så den fremdeles helt ny ut, men så ødela renseriet trekket på den. ( :mumle: ) Vi skal trekke den om nå. Bortsett fra det stygge trekket, er selve sofaen fremdeles akkurat like fin som da den var ny.
Jeg tenker at man bruker glatt flere hundre tusen på en bil og da er det for meg mer mening å bruke 60 K på en sofa som man bruker mange mange timer hver dag.
Om du finner en sofa du liker med god comfort og bra kvalitet, er det en investering i dagliglivet. Som antakeligvis er størsteparten av livet deres. Da er ikke 50.000,- + mye. Om dere har råd til det. Dersom brukt er et alternativ, kan det finnes kule designperler der ute, særlig fra firmaer.
Egentlig burde jeg holde meg langt unna denne diskusjonen, kjenner jeg. Jeg befinner meg i en helt annen liga - ja, til og med i en annen verden! Hadde jeg foreslått for mannen min å bruke 50-100.000 på en sofa, hadde han antakeligvis fått meg innlagt tvert. Vi vurderer også ny sofa nå fordi den vi har holder på å ramle sammen. Vi har et budsjett på max 2.000 kr. Det blir med andre ord enten brukt fra finn.no eller en stabel paller med skinnfeller på. :knegg:
Jeg har forøvrig svært liten tro på begrepet "livsvarig sofa". For det første tror jeg ikke sofaer holder seg så lenge at man kan kalle de livsvarige. For det andre tror jeg ikke at smaken din holder seg så lenge heller. Samfunnstrendene endres og du vil også endre deg ganske mye på 30-40-50 år. Så nei, jeg har veldig liten tro på at du vil være fornøyd med den samme sofaen om 40 år.
Så ja, jeg synes det er fullstendig galskap å kjøpe en sofa som koster så mye. Jeg synes det er like tullete å kjøpe en sofa til 20.000 også. Akkurat nå har vi ikke mer enn et par tusen å bruke på en ny sofa hos oss, men jeg er ikke lei meg for det. Jeg lever akkurat like godt med en gammel furusofa noen har blitt lei som med en dyr designsofa. Det er ikke slike ting som gir livskvalitet.
Jeg fant det jeg anså for Sofaen™ for dere for et par år siden, men nå har den forsvunnet fra sortimentet fra Bolia! :snurt: Det er nok uansett ikke akutelt, siden det ikke er modulsofa. Har du sjekket Boconcept? Carmo eller Como f.eks.
Jeg synes ikke det er galskap å kjøpe sofa til 50 000,- hvis man er rik. Så spørsmålet er om dere er velholdne. :knegg:
Irma: Nei, ikke spesielt rike, og ikke spesielt lystne på å bruke så mye penger på en sofa. Men heller ikke lystne på å bruke en brøkdel, og ikke være fornøyd. Jeg innrømmer at jeg er såpass overfladisk at jeg liker å omgi meg med pene ting. Uten at det betyr at det må være dyrt. Som sagt er mesteparten av møblementet vårt arvemøbler, noe bruktkupp og en dæsj IKEA. Sofaen vi har nå er desidert det dyreste møbelet vi har betalt, selv om den er langt i fra den mest verdifulle.
Lhi-My, jeg er jo egentlig enig i mye av det du sier.
Jeg skjønner godt hva du mener Tallulah, jeg er litt sånn selv. Kjøpte en lampe for noen uker siden som kostet nesten like mye som den nye sofaen vår. :sparke: (Sofaen var ikke spesielt dyr til sofa å være. : presiserer: ) Jeg anser meg ikke for å være spesielt overfladisk av den grunn, men jeg skjønner at andre kan synes det er en merkelig prioritering. Det er sikkert galskap, men jeg tror galskapen kommer til å være verdt det for min del. Kanskje vil det være det for dere også?
Har du sjekket Eilersen? Etter hva jeg husker ligger de litt lavere i pris. Kanskje 30 000 i snitt. De har også et billigmerke som de ikke reklamerer for, men som en må spørre etter i butikken.
Jeg har visst fortrengt at den nest siste sofaen vi kjøpte, dvs 2 3-setere, betalte vi 33 000 for, de hadde vi i 7-8 år og ble gitt bort da vi anskaffet skinnsofa pga nytt barn. Den ga vi 15 for, men den er ikke noe vi tenker å ha altfor lenge. Praktisk, men ikke noe mer. De vi gir bort til, blir jo også fornøyde, og sofaene går jo ikke på fyllinga.
Det jeg ser på som det største problemet med en ekstremt dyr sofa, er stresset ifht. om den skulle bli ødelagt. Jeg stresser nok som det er med vår billige sofa, som får stygge flekker bare vi ser på den. :sparke:
Ikke noe galt med det firmaet der. Det er nemlig den lokale møbelbutikken vår. :D De har mye spesielle sofaer. Har flere bekjente som har kjøpt sofa der og vært veldig fornøyde. De er en liten butikk bortgjemt, så de averterer mye på Finn og nettet.
Nå ber jeg folk synse da. Fordi jeg syns et sånt valg skal være gjennomtenkt, og det er fint å få hjelp til tenkingen. Argumentet om at vi kan endre bruksmønster igjen er godt, samme om vi greier å slappe av med en sofa i den prisklassen.
Vi er også i tenkeboksen vedrrende sofabytte, og har igrunnen samme problemstilling som dere. Vi er blitt 5 i familien, og ønsker en modulsofa/hjørnesofa.
De vi har sett på foreløpig ligger mellom 40-60.000. Da er komfort høyest prioritert hos oss. Vi ønsker en sofa som tåler "massiv" bruk uten å synke sammen i puter etc. Vi har funnet vår drømmesofa på BoConsept, og er nå i tenkeboksen på om det er ok å bruke 50.000 på sofa.
Jeg tror vi kommer til å angre om vi velger en annen sofa som vi liker litt mindre bare fordi den er billigere.
Galskap? Kanskje. Men sommerferien i fjor kostet også omtrent en sofa. Like mye galskap det kanskje?
Fornuftig eller ikke er jo vanskelig å være kategorisk på. Du kan jo gjette hvor jeg har kjøpt mine sofaer. :knegg: De kostet dog ikke 60 k (pr. stk, men de koster jo det til sammen :sparke: ).
Har du forresten vært på Home og Eske? De har veldig mye fint som ikke er helt Tandbergpriser, og litt annerledes enn Skeidar.
Søsteren min har en sofa som ligner veldig på den første du viser, og jeg er helt sikker på at hun ikke har betalt 60'. Skal jeg sjekke litt?
Eske er det lenge siden jeg har vært på, godt tips! Home ligger rett borti gata, så der kan jeg stikke innom en dag. De har endel kult, og mye som bikker over i total smakløshet. :knegg: De har noen fæle lamper som ser ut som en blanding av en spyttklyse og et fyllt kondom. :grøsser:
Jeg synes ikke det er ett fasitsvar på hvor mye som er greit å bruke på en sofa, Enkelte bruker bilen sin mye og sofaen lite, hos andre er det omvendt. Det jeg tenkte på når jeg leste her var at du høres ut som om du er i tvil, fordi du egentlig har lyst til å prioritere ferier og andre ting? Da blir det vanskeligere å bestemme seg.
At du irriterer deg over sofaen som ikke passer skjønner jeg godt, men som Polyanna skrev er det godt mulig at det dukker opp nye behov fremover også, som dere ikke ser nå. Da er det kjipt med en sofa til 60k. Drømmemøbelet kan forresten skuffe også. Det blir ikke det samme som deres situasjon, men jeg brukte opp den første lønningen min på en Corbusier sofa for mange år siden. Den var så vond å sitte i at jeg endte opp med å sitte på gulvet i flere uker før jeg innså at estetikken måtte vike, her måtte sofaen på finn.no.
Jeg ønsker friheten til å bytte etter endrede behov, det trenger ikke være viktig for dere.
Vi har samme behov som dere beskriver, og sitter med en dyr sofa fra Ligne Roset, fin, men passer ikke for småbarnsfamilien. Jeg klarer likevel ikke å bytte, fordi jeg brukte så sinnsykt mye penger på den i sin tid. Skulle jeg byttet tror jeg jeg hadde tatt 2 Kiviksjeselonger fra Ikea i en mellomperiode, og sjekket hvordan jeg trivdes med det.
Hadde jeg hatt flust med penger skulle jeg kjøpt meg denne:
Edit: Når jeg leser innlegget ser det ut som om jeg fraråder deg å bruke så mye penger på en ny sofa, jeg mente egentlig ikke det, bare at det var greit å tenke godt gjennom det. Jeg synes ikke det er noe galt i det så lenge T-gutten har mat og varme klær. :knegg:
Jeg lover å prioritere varme klær og mat til barnet først. :yessir: Og du har rett i mange av betraktningene dine. Kjøper vi en så dyr sofa, tar det lenger tid før vi kan reise på en av de større ferieturene igjen. Mannen er komfy med det, men han vet at jeg går på veggen om jeg ikke kommer meg ut i verden, så han holder igjen på grunn av det. Vi erogså nødt til å pusse opp badet først, så det er ikke slik at vi må løpe ut i neste uke og kjøpe sofa. Vi har begynt researchen, og den kan fint ta opp til et år. Jeg vil ikke forhaste meg, verken med kjøp av dyr eller billig sofa.
Corbusiersofaen er jo virkelig nydelig, men den er nok enda mindre tilpasset familielounging enn sofaen vi har nå. :knegg: Chaiselongen er ganske behagelig da.
Candy; du var heldig som hadde en korrigerende hodeslåer. Ikke alle har det. Det var telefonstorm etter at jeg satte sofaen på Finn.no, og det endte med at jeg tjente 500 kroner, faktisk. Selv om jeg tilogmed sa til alle som ringte at jeg solgte den fordi den var vond å sitte i.
Tallulah; det høres som vanlig ut som om dere har gode prioriteringer og tenker lurt sammen. Dessuten er research-perioden ganske morsom den også, ikke sant?
(Hva skal jeg kalle Glittermannen og Glitterbarnet nå, forresten? Alle disse nickskiftene er krevende for oss litt trege. :dramaqueen:)
Altså, JEG ville ikke ha brukt så mye penger på en sofa. Jeg skjønner godt argumentet om at dette er en sofa dere skal ha til dere dør, men jeg personlig er så redd for å ha finne ut at jeg har valgt feil, at jeg aldri i livet hadde tord. Men så er jeg ekstremt pysete av meg når det gjelder å ta valg, da.
Research er det beste! Og jeg aner ikke selv hva jeg skal kalle dem. Det tenkte jeg ikke på, nei.
Nydelig! Formmessig likner den veldig på et drog av en sofa jeg hadde før, som vra fra tidlig sekstitall. Den passet meg ypperlig, men stakkars mannen måtte sitte rett som en strek i den. Nå går vi for kosesofa. Det jeg er litt bekymret for med den Tufty Timen, er alle smulene som kommer til å samle seg nedi de sprekkene.
Søs har kjøpt på BoConcept, det er vel faktisk Skeidar? :sorry: Jeg har full forståelse for utøvelse av forbrukermakt. :akkurat kjøpt svinedyr oppvaskmaskin for ikke å gi pengene mine til Siemens:
Veldig fine. Stolene vi kjøpte fra Skeidar er Bo Concept faktisk. :knegg: Jeg hater Skeidar så inderlig at da vi vurderte å bytte base på de stolene, så ville jeg reise til Danmark og kjøpe dem der, i stedet for å kjøpe dem via Skeidar her.
Jeg hadde aldri kunnet betale så mye for en sofa, men nå er jeg ikke spesielt interessert i designmøbler heller da. Hvis du ønsker deg en bestemt sofa og har råd til det, så synes jeg du skal kjøpe den. Da har den jo ekstra stor verdi for deg, fordi du virkelig ønsker deg en sånn sofa.
(Men jeg kjenner jeg synes det er helt greit å være så enkel at jeg trives med Ikea-møbler. Vi ga bort våre 12 år gamle og velbrukte Ikea-sofaer forleden dag og kjøpte i stedet en passe stor sofa (2 brede seter + en sjeselongdel), og her kan vi fint sitte alle fire. Trekket kan tas av og vaskes på 60 grader, og sofaen kostet under 4000 kroner. Og prisen var ikke det avgjørende en gang!)
En annen favorittsofabutikk er den som ligger nede på ... hvilken løkke er det igjen? Mellom House of Oslo og Vika? Jeg husker ikke hva den heter, men den er bare et steinkast fra House of Oslo, mye morsomme lamper og sofaer.
Jeg brukte 20.000 på en treseter for omtrent 10 år siden, og det er en sofa jeg kommer til å ha resten av livet. Jeg har ikke angret ett sekund.
For meg er holdbarhet et argument når jeg kjøper. Det er lite miljøvennlig å kjøpe ting som ramler sammen etter noen få års bruk hvis man kan få noe som varer i 15-20 år. Som regel må man betale for holdbarhet, selv om det ikke er noen absolutt sammenheng selvfølgelig.
Den hvite er fin, men vil i såfall ha den i annen farge. Den Miamiaktige sofaen i midten tror jeg er skikkelig ubehagelig, jeg ser liksom for meg at man bare sklir ut av den. Den røde er også fin, men kanskje litt for lite loungey.
Burde vi forresten vurdere hudsofa? Jeg syns de er så kalde å sitte i, men det er jo praktisk med tanke på søl.
Nei, ikke helt samme, men det er samme designer (Cavalli). Det er en loveseat, og den har høy rygg helt rundt, liksom. Jeg finner ikke bilde av den (og ja, der ligger vi alle oppå hverandre og ser på TV, selv om den egentlig er en toseter). :hjerter:
Sommerferiene våre koster glatt så mye, men vi syns vi får veldig mye igjen for det. På ønskelista har vi 3 uker i Japan, 3 uker i Florida/sørstatene, et par uker på vestkysten, New York og Canada. Det er klart det er dyrt, men vi lever lenge på opplevelsene.
For meg ville det viktigste vært hva vi måtte forsake for å kjøpe sofa.
Om økonomien var sånn at vi ikke ville merket det nevneverdig om vi kjøpte en sofa til den prisen kunne jeg glatt gjort det.
Men til syvende og sist er en sofa en bruksgjenstand, og den kan få en flekk eller en revne like gjerne første uken man har den som etter 10 år. Og har sofaen kostet det hvite ut av øyet omtrent tror jeg kanskje jeg hadde blitt litt småhysterisk med tanke på flekker.
Og selv om smaken kanskje ikke endrer seg veldig de neste 20-30 årene vil jeg tippe at bruken endrer seg. Jeg ser i allefall at generasjonen over meg legger noe helt annet i en god sofa enn det jeg gjør. Det er nok ikke usannsynlig at jeg også ønsker noe annet av en sofa i 50-60 årene enn jeg gjør i 30-40 årene.
Hud er veldig praktisk, men det er også alt spør du meg. Vi hadde sofa i hud i 6 år, kjøpte en dyr og fin en som vi tenkte vi skulle ha omtrent for alltid. Etter 6 år hadde jeg nesten utviklet et hat-forhold til den og det var rett før jeg jublet når vi fikk den ut av huset.
Men andre er glad i sine hud-sofaer så det er jo bare min subjektive mening.
:eek:
Vår gamle sofa hadde vi i 20,5 år.. jeg levde med den i 10 av årene og hatet sofaen!!
I 2008 kjøpte vi ny sofa, lys og fin. Vi brukte 2 år på å lete etter sofa som vi begge likte og den kostet da 12.000,- på tilbud.
Vi synes vi har vært råflotte ved å kjøpe den og stortrives med den sofaten fortsatt. Vi har pledd i den delen som gutta sitter i og har klart å holde den ren og pen.
Vi bruker tid på å finne ting og blir ikke lei av det vi kjøper.
Jeg er ikke så glad i hud, heller. Vi har en puff til den sofaen i sort hud, og den får fort skrapemerker (sånn omtrent som hvis du har rispet deg på armen). Den har også blitt klart mer slapp i stoffet enn stoffsofaen. Hvis du skjønner. :blond:
Det hadde ikke vært aktuelt for oss med 60k nei. Men at det koster, det gjør det. Vi landet på en sofa som koster over 30k her hjemme og synes jo det var nok, men vi fant jo ingen hos kjedene vi heller og vi ønsket kvalitet. Endte opp med å importerte fra DK og fikk den for i alt 24k med frakt og moms. :D
Vår sofa er mod. Creativo (modul) fra danske Skalma.
Jeg også tenker at dette er det som betyr noe for meg, ikke prisen i seg selv. Jeg synes ikke at forbruk i seg selv betyr noe (med tanke på pris). Grunnen til at vi har byttet ut sofa har vært at vi har trengt ny funksjon, ikke at vi har blitt "lei". Jeg kjenner faktisk ingen som bare har byttet sofa.
Vi har forresten skinn og jeg er fornøyd. Jeg sitter aldri i den med bar hud, det betyr nok litt. Det å ha skinn mot bar hud kan fort bli klamt.
Hvis dere har såpass raust feriebudsjett hvert år, så foreslår jeg at dere setter av en mindre sum for ferie denne ene gangen og kjøper en av disse lekre sofaene hvis dere virkelig har lyst på dem. Hytte til hytte i den norske fjellheimen er relativt rimelig, men gir utrolig flotte opplevelser det også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
