Wix sa for 14år siden:

Ja, hvorfor? Er vi mer syke? Tøffere arbeidsmiljø? For gode velferdsordninger? Økende andel snyltere?

Hyacinth sa for 14år siden:

Vett sje. Det er mange faktorer, antakelig, men det er jo ingen tvil om at samfunnets økende krav fører til mange stressrelaterte lidelser? Samfunnet forandrer seg i rekordfart, stiller store krav til effektivitet, evne til raskt å omstille seg (som er dokumentert å være en stor stressfaktor) og evne til å være kompleks og kontinuerlig tilstede.

Che sa for 14år siden:

I arbeidsmarkedsbedriften hos oss ser vi at når arbeidsledigheten er lav, så er det mennesker som virkelig fungerer dårlig som søkes inn på noen av tiltakene våre - mange av disse har diagnoser som ikke er kommet frem før i voksen alder, mange har smerter i hele kroppen osv osv - Det er noen av de som får innvilget uføretrygd som har arbeidsevne, men ikke inntekstevne (altså, så mange behov for tilrettelegging og kanskje i tillegg en svært lav arbeidskapasitetsprosent som gjør at få arbeidsgivere tar imot dem uten å drive veldedighet, omtrent.

Jeg opplever ikke at folk får lett uføre nå. Men jeg tror mange fler bli fanget opp nå enn tidligere.

Niobe sa for 14år siden:

Mener jeg nettopp leste at sykefravær/antall (prosentandelen) uføre ikke er høyere enn før, om man tar prosentandelen yrkesaktive i betraktning. At forholdet er det samme, men at antallet er høyere fordi flere også er i arbeid? :vetikke: Jeg kan ikke huske hvor jeg leste det.

Maylen sa for 14år siden:

Det har nok også med at det er flere begrensninger i forhold til andre stønadstyper nå enn før at flere kommer under, spesielt tidsbegrenset uføre. Med regel om makstid på sykemelding og tidligere rehabiliteringspenger er veien over til tidsbegrenset uføre ikke så veldig lang. Lang ventetid i helsetjeneste kan nok også ha sin årsak.

(hilsen en som har ventet på time hos fysioterapaut siden januar :sukk: )

Wix sa for 14år siden:

Men blir man egentlig uføretrygdet pga stress da? Jeg leste et sted at de vanligste årsakene til uføretrygd er kroniske smerter og mentale lidelser/depresjon.

Wix sa for 14år siden:

Åja, sånn at de kan jobbe litt men at de blir så tilretteleggingskrevende at det ikke egentlig lønner seg å ha dem i jobb? Isåfall er det kanskje en god ide med sånne spesialjobber som hun der ministeren snakker om nå kanskje?

Nei, jeg har lest at det skal være vanskeligere å få uføretrygd nå. Men samtidig så er det flere som får det. Dvs at det må være flere som søker på det nå. Kanskje man tidligere bare levde på partner eller andre typer sosialhjelp?

Maylen sa for 14år siden:

Som kan komme av stress.

Wix sa for 14år siden:

Jeg har lest at "eksplosjonen" i sykefravær og uføretrygd er overdrevet. Det er ikke SÅ mange flere nå enn før som er for syke til å jobbe. Men det er tross alt en økning fra tidligere, etter hva jeg har forstått da. :vetikke:

Hyacinth sa for 14år siden:

Stress er jo årsaken til himla mange sykdommer. Eller utløsende. Stress er farlig. Det ødelegger immunsystemet.

Kitty Bastard sa for 14år siden:

:spikke:

Det heter ikke lenger uføretrygd, det heter nå uførepensjon.
Og rehabiliteringspenger, midlertidig uførestønad og attføring har forsvunnet og blitt erstattet med AAP (innført 1. mars 2010). Jeg vet ikke om dette har blitt tatt hensyn til når det gjelder statistikk, eller om AAP blir regnet med i haugen.

Wix sa for 14år siden:

Ja, det er jo klart. Jeg skjønner poenget. Det finnes heller ikke all verdens av lavterskeljobber for den som ikke har all verdens av ressurser og helse. En kunne jo tenke seg at det finnes jobber uten masse stress og krav. Men hva slags jobb kan feks en med kroniske smerter a la fibromyalgi eller noe egentlig ha?

Wix sa for 14år siden:

Nei, stress er ikke bare farlig. Stress som i det å være utsatt for en påkjenning kan være en form for trening, og alle trenger å bli utsatt for noen påkjenninger og utfordringer for å lære og for å kunne takle en vanlig hverdag. Jeg tror faktisk det å være utsatt for noe (men ikke for mye) stress er fordelaktig. Jeg mener jeg har lest noe forskning på at rottebarn som blir utsatt for noe stress gjør det bedre på div biologiske tester etterpå. Men alvorlig stress over lang tid tror jeg ikke er bra, det kan ødelegge hormonsystemet og immunsystemet.

Wix sa for 14år siden:

Ok, det visste jeg ikke. Uansett så har jo dette blitt innført så nylig at ingen statistikk utarbeidet før 1. mars 2010 er påvirket av dette.

Che sa for 14år siden:

Ved varig uføreytelse kan man få tilrettelagt stilling i ordinær virksomhet. Bedriften får da 40000 i tilskudd i året for å ha vedkommende der - og da uten noe krav om lønnsutgifter. (De fleste får vel noen form for bonus/oppmøtepenger eller noe sånn) - Så folk kan bidra i samfunnet også med en uføreytelse - cluet er vel mest at man skal ha kapasitet til å være mer enn bare arbeider - men også menneske.

Hyacinth sa for 14år siden:

Selvsagt er ikke stress bare farlig. Du skjønner hva jeg mener og jeg mistrenker deg for å være vrang med vilje.

Wix sa for 14år siden:

Nei, men jeg har sett meg litt lei på at alle er så veldig redd for stress. Litt stress er sunt! Vi kan ikke gå gjennom livet og forvente at alt skal være 100% behagelig og at alt skal komme til oss uten at vi trenger å gå gjennom verken slitsomme og vonde perioder.

Wix sa for 14år siden:

Er dette et effektivt tiltak for å forbedre helse og livskvalitet hos de uføretrygdede? Jeg ville følt meg litt sånn med på kjøtt og flesk tror jeg. Litt sånn skinn-arbeidstaker, leke-arbeidstaker på en måte. En som får være der fordi de er så greie med meg. Men hvis alternativet hadde vært å bare være hjemme og være syk og tenke på hvor fælt det er så er det kanskje bedre å være litt ute blant folk på en arbeidsplass... :vetikke:

Hyacinth sa for 14år siden:

Men det er overhodet ikke det jeg snakker om i det hele tatt.

I motsetning til deg tror jeg mange lever i en tikkende stressbombe og at dette vil få konsekvenser for framtiden.

Wix sa for 14år siden:

Hva slags konsekvenser?

Men det ser ut til at vi er uenige. Det var stress før også. De visste ikke en gang om de hadde mat til familien og om alle berget seg gjennom vinteren. Skapte ikke det stress så vet ikke jeg.

Hyacinth sa for 14år siden:

Jeg orker ikke å diskutere dette, kjenner jeg.

Che sa for 14år siden:

De fleste som får uføreytelse i voksen alder (altså de uten PU stort sett) har prøvd og prøvd og prøvd å stå i en jobb - de har vært utprøvd og de har igjen fått innvilget uføre. Man står fritt til å reaktivere sin uføreytelse om ting skjer og man føler seg klar for å prøve seg ut i arbeidslivet igjen. NAV står da klar til å hjelpe. Det er jo ikke slik at kåre våknet opp en dag og tenkte "jeg orker ikke jobbe" og så gikk han og fikk uføreytelse. De som ønsker å arbeide har mulighet til enten å jobbe i tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet - da for å være del av et arbeidsmiljø, ha dagsrytme/noe å fylle dagene sine med (da på sine premisser) - andre jobber i en Varit Tilrettelagt Arbeidsplass - i arbeidsmarkedsbedrift hvor de får ganske tett oppfølging. Det er ikke slik at alle uføre er late og dermed ikke ønsker å arbeide - De har begrensninger, tross alt.

Har du en agenda her Wix, eller ønsker du bare å diskutere på generell basis? nysgjerrig

Wix sa for 14år siden:

Neinei. Vet ikke hvor personlig involvert du er i dette, men du skal uansett vite at jeg ikke angriper folk som er uføretrygdede. Jeg er faktisk oppriktig interessert i hvorfor andelen uføretrygdede har økt. Eller i allefall ser alle avisene ut til å rapportere dette. Jeg tror ikke folks gener har endret seg så mye, så det må ha noe med samfunnet å gjøre tenker jeg. Men tror egentlig ikke at stress er svaret heller. I allefall ikke hele.

Che sa for 14år siden:

Og det er jo ikke slik at man får uføreytelse fordi man er så stresset - men mange kan sikkert ha stressrelatert sykdom. Jeg trodde de fleste av disse endte opp på det som tidligere het tidsbegrenset ufør - og at de nå har i handlingsplanen sin at de skal ta det med ro - for så å prøve seg ut igjen.

Che sa for 14år siden:

jeg jobber med utredning av folks arbeidsevne, så det er min involvering - jeg er så langt der ifra uføretrygdet selv.

Hyacinth sa for 14år siden:

Jeg er verken uføretrygdet eller personlig involvert i dette temaet, har følgelig ingen såre tær. Men jeg synes du virker snever og enkel og det virker som du ikke VIL forstå. Derfor gidder jeg ikke diskutere mer med deg.

Wix sa for 14år siden:

Ingen agenda såvidt jeg vet, jeg bare lurer på hva som forårsaker den rapporterte økningen. Jeg tror veldig, veldig få av de uføre er late/har dårlig arbeidsmoral.

Tror det har mer med strukturelle forhold i samfunnet samt holdninger og kultur å gjøre. Kanskje er det slik det er så vanskelig å få noe som blir vurdert som en givende jobb nå, man må ha tre års utdannelse for alt liksom, og at alle som ikke får til lange utdannelser og jobber 100% på grunn av dårlig fysisk og mental helse blir sett på som ikke verdifulle, og det dermed kan være like greit å melde seg ut av det hele for å slippe alle nederlagene sammenlignet med alle de som tilsynelatende får til alt? Før var det jo sett på som en helt ok jobb å jobbe på en fabrikk liksom. Man hadde i allefall en jobb. Nå holder jo ikke det lenger. Faktisk finnes jo det ikke noe særlig av de jobbene heller.

Wix sa for 14år siden:

Den var egentlig til Hyacinth. Og jeg gjettet i grunnen at de jobbet med dette ut fra svarene dine. :) Selv er jeg forsker på et litt relatert tema (utvikling av livstilfredshet blant unge), men vet lite om dette med uføretrygd og årsaker og saksgang rundt dette.

Wix sa for 14år siden:

Jeg vil gjerne forstå. Men jeg uttrykker meg litt stilisert og tabloid her for å kanskje få litt engasjement her.

Hyacinth sa for 14år siden:

Ok, da skjønner jeg bedre. Jeg tror heller ikke at stress er årsaken alene, som jeg skrev allerede i første innlegg. Ikke i det hele tatt. Men jeg tror det kan være medvirkende. Jeg har sett med egne øyne hvordan stress sakte men sikkert bryter ned helsen og derfor lest masse litteratur om dette. At samfunnet utvikler seg slik det gjør tror jeg bare er med på å forsterke problemene. Utover dette har jeg ingen anelse, jeg vet heller ikke om det er et faktum at flere blir uføre, og jeg har ingen kompetanse på området uførhet i det hele tatt, så jeg kan ikke uttale meg.

Men nå skal jeg legge meg.

Wix sa for 14år siden:

Det skal jeg også, straks. Ja, jeg sa jo også i et tidligere innlegg at jeg er enig i at langvarig stress kan være negativt for helse.

En annen teori jeg har er at man kanskje ikke vet nok om hva man skal gjøre med de som har kroniske smerter feks. Man har ikke noen virksomme tiltak å sette inn overfor de med kroniske smerter så man gir dem i allefall frihet fra jobb da, liksom. Da får de det de ber om, i allefall. :vetikke: Men det blir jo litt feil igjen om det ikke er lov å blogge når man er ufør. Det må jo være lov å gjøre det beste ut av livet sitt. På den annen side er det kanskje litt feil igjen om man blir valgt inn som tidligere ufør, nå ordfører, som det var en sak om her for noen mnd siden...

Éowyn sa for 14år siden:

Tenker du på hel eller gradert uførepensjon?

Jeg har ikke noen tall foran meg, dessverre, men det er en god del som starter med gradert uførepensjon og så ender opp med 100 % fordi de ikke klarer å stå i jobben. Og det er ikke så enkelt å være arbeidstaker, uansett jobb, når man har nedsatt arbeidskapasitet.

Og så er det de som jobbet i tilrettelagt bedrift, men som plutselig mister arbeidsplassen sin. Eksempel: For noen år siden var det flere med gradert uførepensjon som jobbet i en bedrift hvor arbeidet ble tilrettelagt for dem. Jeg husker ikke hva de lagde, men det ble lagt ut på anbud og et annet firma (på en annen kant av landet) vant fordi de var billigere å bruke. Men så kan man jo se på regnestykket da, hvor billig det egentlig ble da de arbeidsløse til slutt endte over på 100 % uførepensjon...

Mjau sa for 14år siden:

Er det ikke så enkelt at tallene er slik fordi vi nå har mange flere yrkesaktive som er oppe i åra i forhold til tidligere?
De som er en del eldre enn min mor var jo feks ofte hjemmeværende kvinner. Mens nå jobber de aller, aller fleste?

Enhjørning sa for 14år siden:

Hun kan forhåpentligvis bli bibliotekar. :nemlig:

Thomas sa for 14år siden:

For å maskere at vi egentlig har ganske høy arbeidsledighet?

Jeg vet av (anekdotisk, riktignok) erfaring at NAV bruker uføretrygd for å gjøre jobben sin enklere.

kie sa for 14år siden:

En professor i sosialmedisin sier bl.a. dette:

Og

www.bt.no/meninger/kronikk/article481446.ece

Det er med andre ord ikke mer uføretrygdede enn forventet utifra faktorer som alder o.l.

Éowyn sa for 14år siden:

Hvis du tror at å hanke inn alle papirer og vurderinger fra lege, utprøving av diverse andre ytelser, vurderinger, mer vurderinger, og enda flere vurderinger er enkelt, må du tro om igjen.

Mex sa for 14år siden:

Hmm.. Det er jo et interessant tema egentlig og jeg tror det er veldig mye som spiller inn.
Nå skal jeg bare synse litt, jeg har ikke noe statistisk grunnlag eller annen fakta for uttalsene ..
I mange tilfeller nå så tror jeg at behandlingstilbudene er for få og man står for lenge i kø før man får den oppfølgingen det er behov for.
Vi vet kanskje for lite om enkelte sykdommer og stress, har ikke godt nok forebyggende tilbud og tilrettelegging skjer for seint.
I mange tilfeller så er man ikke klar over enkelte yrkesskader eller senskader som kan komme (feks disse nordsjødykkerne), sånn at når finner ut av problemene, så er det nesten for seint å gjøre noe med det.

Jeg tror også vi har et travelt samfunn med høye krav til A4 former hvor flest mulig skal presses inn og så er det da en del som ikke passer formene og blir sittende på sidelinjen fordi det ikke finnes gode nok tilbud i dag.

Thomas sa for 14år siden:

Der er derfor jeg la til at denne erfaringen var anekdotisk. Vedkommende dette gjelder hadde hatt problemer en stund, men var mer interressert i jobb enn trygd, men det inntrykket vi fikk fra nav var at det var enklere for DEM å pensle han inn på uføretrygd enn å hjelpe han skaffe seg jobb. Så uføretrygdingen kom på nav sitt initiativ.

Men nok en gang, det virker som om erfaringene er voldsomt splittet og at det helt sikkert kan være utrolig vanskelig å bli uføretrygdet hvis man faktisk har et reellt behov for det.

Éowyn sa for 14år siden:

Ah. Da forstår jeg hva du mente.

gajamor sa for 14år siden:

Jeg kjenner også folk som er "blitt nektet" å fortsette på skolen. NAV mente det ikke var vits i å prøve lengre, det var bedre å bare gå på uføretrygd. Altså, jeg skjønner deler av argumentet, det koster penger å ha folk på skolebenken, og det var kanskje ikke så sannsynlig at han noengang ville klare å jobbe så mye. Men det var snakk om grunnskoleopplæring! Kunne de ikke betalt for 2-3 år til slik at stakkaren ihvertfall fikk ungdomsskoleeksamen? Kanskje kunne han klart å få seg en liten deltidsjobb også, hvis ikke NAV hadde gitt ham beskjed om at han var arbeidsufør...

Det er en fryktelig demotiverende beskjed å få, når man virkelig ønsker å være en del av normalsamfunnet.

Miss Norway sa for 14år siden:

Svar: Fordi så mange ikke fungerer i arbeidslivet, og så vet man ikke helt hva man skal gjøre med dem. Og så er det endel som er syke og ikke kan jobbe pga helsen.

Og så er det en liten del som tror at NAV er et "fiks livet mitt" kontor.

kie sa for 14år siden:

I tillegg er det for liten kunnskap om alternative muligheter, har jeg inntrykk av. Som mannen bak Giktbloggen skriver:

Istedet får f.eks. bloggeren Gudrun, som har kanskje 7-8 innlegg i måneden beskjed om at hun ikke er arbeidsufør når hun kan sitte på nett osv. Glem det at spesialister har uttalt seg om at hun er syk og arbeidsufør. Glem at bloggingen i stor grad dokumenterer at jenta gjør akkurat det man bør gjøre for å bli friskere. Eller at hun viser talent innen tegning som med litt hjelp kunne ha blitt i alle fall en tilrettelagt deltidsstilling å strekke seg etter.

Med andre ord: Det er muligheter som ikke får særlig oppmerksomhet, men som kunne ha hjulpet mye. Eieren av Giktbloggen er et veldig godt eksempel på hva som kunne ha hjulpet mange. Og siden han har tråkket opp veien helt selv, synes jeg NAV og politikere burde ta seg tid til å lytte til hva han har å si. Om muligheter. Om å skape en egen, spesialtilpasset arbeidsplass og hvordan NAV bedre kunne være en medspiller.

For å gjøre noe med uføretrygdstatistikken tror jeg man må slutte å mistenkeliggjøre syke folk og heller se om man ikke, gjerne i samarbeid med de som har klart å skape noe eget, heller kan undersøke mulighetene.

Og så synes jeg ærlig talt vi må skille litt mellom gradert uføretrygd og full uføretrygd. Det er en god del som sper på en redusert arbeidsførhet med trygd også. Altså er ikke alle som mottar uføreytelser helt utenfor arbeidslivet. Dette øker jo antall trygdemottakere, men er også med på å øke skatteinntekter, aktiv deltakelse osv. fra folk som kanskje i gamle dager ville ha meldt seg helt ut.

De yter etter evne. Og mer kan man vel strengt tatt ikke forlange av noen.

rine sa for 14år siden:

Det er ikke mitt inntrykk. Ordninger som hjemmekontor, fleksitid, aktiv sykemelding osv, burde jo bidra til å minske problemene, ikke øke dem.

Jo, stress er schjæmpefarlig. :nemlig:

Javel? Men dette stresset er jo noe man i stor grad pålegger seg selv, kanskje en idè å stresse ned? :vetikke:

Jepp. Enig med du.

emm sa for 14år siden:

Jeg tror særlig siste punktet ditt stemmer godt med virkeligheten. Før tror jeg det var store mørketall av reelt uføre som fakatisk ble forsørget av familien sin. Når man også ser andelen kvinner som nå er i arbeid kontra tidligere så vil også det virke inn. Har ikke god statistikk på dette, så jeg kommer med kvalifiserte emm-data: vi hadde eksempelvis en i familien som måtte slutte som sykepleier på 70-tallet fordi ryggen ikke ville mer. Hun gikk etter det hjemme og ble forsørget av mannen sin. Slik løser man det ikke i dag.

Wix sa for 14år siden:

Nå har jeg diskutert dette med noen som forsker på temaet, og her er tankene mine etter dette:

En skulle jo tro at årsaken til økt andel uføretrygdede ligger i at flere er syke nå. Det er det vel lite som tyder på. Heller motsatt.

Jeg tror det er en kombinasjon av faktorer som feks tøffere arbeidsmarked med høye krav til utdanning og kompetanse, folk blir eldre nå (dvs det er flere år man kan søke om uføretrygd på), det er en økt anerkjennelse av psykiske lidelser (mange unge som blir uføretrygdet blir uføretrygdet pga dette). Samtidig er det rom for skjønn blant leger som skal vurdere arbeidsevnen, og da kommer jo både legen og pasientens holdninger frem gjennom hvordan plager rapporteres og vurderes. Folk er veldig opptatt av helse nå, og mange får helseangst når de leser i avisen om alt som er farlig (feks stress), og kjenner litt ekstra godt etter om ryggen er ekstra vond i dag, og kanskje det er dårlig for meg å gå på jobben slik som ryggen min er. I tillegg så er holdninger til jobb annerledes. Det er ikke nok bare å ha en jobb nå, helst skal man ha en karriere. Og den skal oppleves som meningsfull og viktig. Og hvis man ikke har tilgang på en slik jobb så er det klart at motivasjonen blir lavere. I tillegg så har vi så gode ordninger i Norge at det er et reellt alternativ for mange "halvsyke" (og de fleste av oss har jo minst en diagnose når vi tenker etter). Etter hva jeg har forstått så er det ikke mye forskjell i hva feks en alenemor med tre barn kan få i uføretrygd versus det hun kan få i lønn som renholder (og der er det ingen fleksitid eller hjemmekontor altså). Da blir det jo direkte irrasjonelt å velge å slite seg ut i jobben?

Jeg tror at vi må endre på systemet. Vi må finne andre måter å hjelpe disse halvsyke menneskene enn å bare langtidssykemelde/uføretrygde dem. For noen av dem er det jo med å gjøre vondt verre. Tror 30-40% av de uføre har en psykisk lidelse (mest depresjon og angst) om jeg husker rett, og det er veldig få (om noen) av disse psykiske lidelsene som blir bedre av å gå hjemme og tenke på dem. Det er usunt å være sykemeldt og uføretrygdet, det medfører isolasjon og altfor mye ledig tid til lite konstruktiv grubling. Det er ingen dans på roser å være uføretrygdet! Det er klart at noen er så syke at de ikke får gjort noe fornuftig jobb. Men jeg tror det er mange av de som er uføre som kunne jobbet. Vi kan jo ikke forvente at de som er ufør bare skal ligge flatt ut heller. Hun som blogget kunne vel hatt noen prosent med kontorjobb? Han som stilte som ordførerkandidat (for frp!) kunne tydeligvis også gjort noe mer enn han gjør nå.

I tillegg så tror jeg det at andelen uføretrygdede øker så mye er en overdrivelse. Det er nok en økning, men den er ikke sånn kjempeekstrem. Men jeg tror at endringene i verdier fra idealisme til materialisme i befolkningen har gjort at irritasjonen over at noen jobber veldig hardt mens andre får gratis penger har økt mer enn den faktiske andelen uføretrygdede skulle tilsi.

rine sa for 14år siden:

Tror du har mye rett i det du skriver, Wix. Selv om du selvfølgelig kommer til å få så ørene flagrer nå. :knegg:

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg tror også du har en del rett. I gamla da'r så jobbet folk med den helsa de hadde. Om de lot være så kom det jo rett og slett ikke noen mat på bordet. Men da kunne man også jobbe med den helsa man hadde. Man presterte det man greide å prestere.

Nå kreves det at man er fit-for-fight og virker skikkelig i de fleste jobber. Om man er renholder, ingeniør eller forsker så skal man uansett levere etter en standard som er nokså klart lagt opp for yrket man har. Går man på halv maskin så klarer man ikke det, og da er det andre som er mer ønsket i stillingen fordi de kan levere bedre.

Miss Norway sa for 14år siden:

En stor del av de arbeidsuføre viser seg jo å HA restarbeidsevne når uføresaken går i orden. Det er jo litt underlig; jeg ser det godt på mine pasienter. Når de er "fri" fra NAV og økonomien er på plass, tar endel opp hobbyer og reiser og politikk og småundervisning og hva_har_du. Når jeg da spør konkret om hvorfor de ikke vurderer å jobbe i stedet er det argumentene om økonomi ("Det er lønner seg omtrent ikke") og fleksibilitet som går igjen. Det siste er viktig; mange ønsker ikke (og her bruker jeg ønsker med vilje) å forplikte seg overfor en arbeidsplass. Fordi de har dårlige dager der produktiviteten er lav. Fordi de yter mindre enn kollegaer. Fordi de derfor blir minnet om at de er syke. Dvs rene holdningsaspekter, og det er jo egentlig bare tull. Hvis arbeidsgiver legger til rette, og ønsker å ha dem der, og NAV vil det, og grunntanken i systemet er at man skal det, så bør man også det. Da må man jobbe med egne holdninger og ikke automatisk velge minste motstands vei. Det er ofte en ren selvfølelsesgreie som ligger bak - og det kan man jo selv ta tak i og gjøre noe med. Da får de det bedre også; denne selvmotivasjonen er ikke uføre nordmenn så god på merker jeg. Og det at det ikke lønner seg økonomisk er jo ikke akkurat motiverende heller.

Og så må jeg av og til riste litt i mine ressurssterke pasienter. En var oppgitt fordi NAV ikke ville støtte en tredje utdannelse (de to andre var suboptimale ift hans sykdom). Og den type jobb han penset inn på var meget snever, og han var oppgitt fordi NAV ikke klarte å innse at det var det han MÅTTE jobbe med. Dette var en ressurssterk kar med lite arbeidsbegrensning (nå, men prognosen på sikt var usikker). Jeg var veldig tydelig på at at det var dumt av ham å lene seg slik på NAV og bruke mye tid og krefter på å klage og være oppgitt over dem; han burde bruke energien på å skaffe seg slik jobb selv. Med litt pushing og oppmuntring gjorde han til slutt det, og klarte det. Det kostet litt å befri ham selv fra holdningen at "jeg er syk, da er det NAV som skal fikse alt" og heller merke at han klarte seg selv utmerket fremdeles.

Wix sa for 14år siden:

Det var interessant, Miss Norway. Spesielt at du kom inn på selvfølelse her, som nå er mitt forskningstema. Slik jeg leser forskningen på det med selvfølelse så er det noe som kommer som konsekvens av det å få til ting i verden og det å ha gode relasjoner til andre. Det er IKKE slik at man kan sitte og vente til selvfølelsen kommer før man feks tør å ta en jobb. Selvfølelsen kommer av å tørre å ta den jobben og å lykkes med den. Man må faktisk ta noen sjanser for å øke selvfølelsen sin, slik jeg ser det. Og dette tror jeg folk har misforstått.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det der er faktisk en av mine aller største kjepphester her i verden - selvfølelse skal man ikke vente på til man blir rik/slank/gift/lyshåret/trygdet. Den skal man velge å jobbe mot helt bevisst og skaffe seg for egen maskin. Det å tørre å skaffe seg selvfølelse er igrunnen mest av alt et valg.

amo sa for 14år siden:

Jeg tror samfunnet stiller for høye krav til arbeidsdeltakelse. "Alle" skal jobbe, også de som i utganspunktet ikke ønsker det. Det er nesten ikke mulig å bygge hus i dag basert på en inntekt. Det er ikke stuerent å være hjemme uten noen form for inntekt, selv om mange ønsker det mens barna er små.
Noe som igjen fører til at mange opplever arbeidslivet som tøft, som igjen fører til sykemeldinger av ulike grunner. Ja vi har gode velferdsordninger, men jeg tror ikke andelen snyltere er det største problemet.
Jeg tror også at å velge yrkeskarriere i 16 årsalderen er for tidlig. Mange tar feilvalg og frafallet er stort. Jeg ønsker at man skal få generell studiekompetanse i løpet av årene på yrkesfag. Nå må man ta et tredje år (som er knalltøft), der snittet blir ganske så dårlig. Mye er bra med kunnskapsløftet, men langt fra bra nok. Jeg tror ikke utviklingen vil snu drastisk i forhold til R-94.
Jeg stigmatiserer ingen, dette er kun mine tanker.

Slettet bruker sa for 14år siden:

amo - jeg greier ikke å svelge helt formuleringen din. Mener du at det er negativt at det forventes at alle jobber - også de som ikke ønsker det? Hvem mener du skal ta ansvar for å forsørge de som rett og slett ikke ønsker å ta vare på seg selv?

Jeg betaler min skatt med glede. Jeg unner de som ikke kan jobbe i noen jobb i det hele tatt å ha et fullverdig liv og en økonomi som er til å leve med. Men jeg er faktisk ikke det aller minste interessert i å supportere folk som kan ha en eller annen jobb og forsørge seg selv. Jeg mener at dersom man kan forsørge seg selv så skal man forsørge seg selv. Også om man ikke liker jobben sin allverdens - da får man selv ta ansvar for å få seg en jobb man liker bedre.

kie sa for 14år siden:

Når det gjelder hun som blogget: Det er en stor forskjell på å skrive litt om hverdagen sin (som besto i å gjøre alt hun maktet for å selv bli bedre) og å ha en kontorjobb. Hun jobbet for å komme seg ut litt hver dag, la om kostholdet og hun hadde altså en blogg der hun nesten utelukkende fokuserte på de positive tingene i livet. (Hun hadde måttet gi opp studier pga. sykdom, fysisk + depresjon).

AAP skulle jo gi så mange muligheter. Jeg mener det ville vært bedre å gi dama AAP og legge en slagplan sammen med henne, der man f.eks. oppmuntret henne til å bruke tegnetalentet sitt når hun hadde overskudd og heller logge arbeidstimer for det på meldekortet. Om det er slik at "kan du blogge kan du jobbe" bør man vel også se litt på de som er sosiale på nett på andre måter. Forum, Facebook, e-post osv. Men internett har en veldig viktig funksjon, SPESIELT for de som faller utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder.

Samfunnet som forsvant og veien tilbake - om sykdom og internett tar opp mye i den anledning. Giktbloggen sier ting veldig godt her: Et dypdykk i idiotiet

Det kan da vel ikke være slik at syke folk møter en "kan du ha livskvalitet, kan du jobbe"-holdning? Hvordan skal det hjelpe? Bloggeren Gudrun sitter ikke på WoW hele natten. Hun gir seg selv små "lekser" i å fokusere på det positive og blogger om det. Altså skriver hun ikke om gråten, smertene osv. Hun skriver kanskje om sola som varmet ansiktet da hun ruslet seg en tur.

Psykisk helse møtes litt annerledes når det gjelder rehabilitering, tror jeg. Ingen ville ha pekt på opptreningspasienter på Sunnaas og sagt "Aha! Du kan jo jobbe!" når de legger kapasiteten sin i opptreningen der. Når en deprimert pasient gjør en god jobb for å rehabilitere seg selv, derimot. Til tross for 8 måneder uten inntekt, så brukes innsatsen mot henne.

En annen ting: For meg er ikke spørsmålet hvorfor så mange mottar trygdeytelser det viktigste. For meg er det viktigere å se på andelen graderte ytelser i kombinasjon med jobb e.l. I den passive gruppen tror jeg nemlig det er mye livskvalitet å hente dersom man fokuserer litt der. Om en person har 50% uføreytelser istedet for 100% uføretrygd er det jo en bra ting, er det ikke?

NAV kan bli bedre til å se mulighetene. Også blant de som kanskje ikke fungerer i vanlig arbeidsliv. Kanskje finner man noen gründere i den gruppen som med litt inntektssikring i ryggen kan prøve ut noe som passer deres helse perfekt? At bloggeren blogget og laget flotte tegninger burde ikke utløse en "AHA! Snylter!", men en "Aha! Muligheter!"-refleks. Det skal da ikke være slik at vi har et system som belønner en passiv innstilling til egen helse og livskvalitet?

Vi har jo bloggeren bak giktbloggen som et eksempel. Han skapte sin egen deltidsstilling ved hjelp av nettaktivitet. Men det tok tid og øvelse før han kom dit.

En nær slektning av meg er etter en bilulykke avklart til 50% uføretrygd. Hun sjokkerte visst saksbehandleren ved å insistere på å heller prøve å finne en jobb hun kan fungere i 100% stilling i.

Jeg ønsker meg et NAV som i større grader er med på å se disse mulighetene og tenker litt utenfor boksen når det trengs. Man må tørre å spørre folk hva de vil med livet sitt. Ha tro på at de aller, aller fleste har håp og drømmer for livet sitt. Ikke bare et mål om passiv trygd.

amo sa for 14år siden:

Jeg vet ikke helt hva jeg mener selv heller. :knegg:
Jeg tror en god del av velferdsordningen vår blir brukt i denne kategoreien. Det er ikke noen mulighet for dagens generasjon til å velge å leve slik som en god del av foreldregenerasjonen vår levde. Der mange mødre var hjemme mens barna var små, eller jobbet deltid.
Både på godt og vondt, for jeg tror det var tøffere for en hjemmeværende å ta ut skilsmisse for 30 år siden enn i dag, og mang et ekteskap burde nok vært oppløst, men man holdt sammen pga. økonomi.

Wix sa for 14år siden:

Vi har jo ikke rett på å få gå hjemme 100% i årevis akkurat. Det var jo sett på som et luksusgode på 50tallet også, og før 50tallet måtte kvinnene jobbe, enten det nå var på gård, som hushjelp eller på fabrikk. Under krigen var jo alle i arbeid også.

Jeg har prikket mange som har svart i denne tråden men skulle gjerne sendt smilefjes en dobbeltprikk for kjepphesten hennes, der er vi helt enige!

Jeg ser også godt hva Kie mener, og er for det meste enig i det du sier! Men jeg tror at det å få til noe innen jobb, om det så bare var 10-20% er et godt materiale for prosjekt "øke livskvalitet" hos de som er mye syke. Jeg er også veldig for graderte ytelser fremfor fulltidsytelser, og det hadde vært flott om NAV hadde tenkt mer på individuelle tilpasninger. Men jeg tror alle trenger å stilles krav til. Og noen må tvinges mer enn andre, dessverre.

Anuk sa for 14år siden:

Jeg er igrunnen enig med deg, men jeg lurer på hvor lett det lar seg gjennomføre i praksis. Det er så lett å si at litt kan de vel jobbe, men hvor lett er det å få seg jobb når man bare kan jobbe litt? Særlig hvis man ikke har noen arbeidslivserfaring. Hvilke arbeidsgivere er interessert i disse arbeidstakerne det er snakk om? Hvem vil ansette en uten arbeidserfaring, med tung depreson, som kanskje orker å jobbe på kontoret en dag eller to i uka?

Jeg hadde en kollega som var 50% ufør. Før dette hadde han sikkert over 20 erfaring i yrket. Men fordi han kanskje ikke lenger var den som bidro mest, i tillegg til at han da natrulig nok bare var der halvparten av tiden - så ble han regelrett skvisa ut. Han fikk knappest noen arbeidsoppgaver. Det hadde vært helt forståelig om han hadde "gitt opp" og gått for 100% uførhet. Jeg stoler ikke på at arbeidsgiverne bidrar nevneverdig i slike saker. (med mindre det er en verdsatt arbeidstaker som de gjerne vil ha der, om så bare litt)

gajamor sa for 14år siden:

jeg er veldig enig med Kie. Særlig når det gjelder dette med å se muligheter og skape gründere. For det er helt sant at få arbeidsgivere vil satse på en som kanskje kan jobbe litt i ny og ne. Men hva hvis man gir dem mulighet, oppbacking og opplæring i å jobbe freelance? Det finnes mange muligheter til å tjene litt småpenger de dagene man er i form til det, særlig hvis man jobber hjemmefra og gjerne internettbasert.

Det er vanskelig å bli rik, det er vanskelig å få en inntekt man kan leve av. Men som et supplement og noe som kan gi en meningsfull hverdag, så er det veldig mange muligheter.

Et av de største hindrene for å få folk ut av uføret, er holdningen om at alle må jobbe 100% i en "orntli" jobb. Og skulle man finne på å prøve seg som selvstendig næringsdrivende, så mister man så å si alle rettigheter.

vimjer sa for 14år siden:

Du har helt rett i at mange hjemmeværende mødre for tredve år siden holdt ut i umulige ekteskap fordi de ikke hadde mulighet for å klare seg økonomisk etter en skilsmisse, men mener du at de som ikke vil jobbe skal få uføretrygd eller annet for å kunne klare seg økonomisk utenfor et dårlig eketeskap?

kie sa for 14år siden:

Jeg er ikke amo, men jeg vil bare si at jeg tror en del som i dag ville ha vært uføretrygdet den gangen heller var hjemmeværende. De var jo ikke noe friskere av den grunn.

vimjer sa for 14år siden:

"En del av dem" synes jeg høres mye ut. Noen var det nok, men i min oppvekst var de fleste mødrene hjemmeværende, og jeg tror ikke at brorparten av disse damene i tredveårene ikke var friske nok til å jobbe.

kie sa for 14år siden:

Ok. Da vokste vi nok opp veldig forskjellig. Da jeg vokste opp var det 1 hjemmeværende i nabolaget.

Det jeg ser, når jeg jobber med eldre folk, er at en del av dem har hatt sykdom og plager som per i dag nok ville ha resultert i uførestønad, men at det den gangen var greiere å bare la være å jobbe utenfor hjemmet. Erkjennelse av nedsatt arbeidsførhet og alt som hører med er jo heller ikke noen walk in the park, så jeg kan på en måte forstå dem også.

Men man får defintivt et noe skjevt inntrykk når man jobber med folk som har helseproblemer, altså. Jeg tror bare at veksten i uføretallene også kan ha noe med en viss grad av synliggjøring.

amo sa for 14år siden:

Nei det mener jeg ikke, men jeg tror at en del av velferdsordningen vår går til å finansiere dette.Ikke nødvendigvis uføretrygd, men ulike trygdeordninger.

Maylen sa for 14år siden:

Wix sa for 14år siden:

Eventuelt sosialhjelp. Heller ikke uføretrygd. Man må erklære seg som arbeidsufør resten av livet for å få det.

kie sa for 14år siden:

Legen Pernille Nyhlen har skrevet et veldig godt blogginnlegg om uførestatistikken.

perpelle.wordpress.com/2010/10/12/l%C3%B8gn-forbannet-l%C3%B8gn-og-statistikk/

kie sa for 14år siden:

Må man det? Varighetsdefinisjonen er da litt annerledes i NAV enn på folkemunne, er det ikke?

Maylen sa for 14år siden:

Ja, NAV mente min datter hadde en varig sykdom/tilstand, da det strengt tatt ikke skulle vare mer enn 3 år. Eller, hadde hjelpen kommet fortere, og NAV hadde spilt på lag, så hadde varigheten vært betydelig forkortet. Og, hadde vi ikke hatt muligheten til at jeg gikk hjemme uten inntekt 1,5 år, så hadde varigheten blitt betydelig forlenget.

Kitty Bastard sa for 14år siden:

"...gies når det etter en helhetsvurdering ikke er sannsynlig at inntektsevnen eller arbeidsevnen kan bedres." Er det eksakte uttrykket.

Man erklærer seg ikke noe som helst.

Vimsen sa for 14år siden:

Fordi vi får vondt i ryggen! :sur:

kie sa for 14år siden:

Fra nav.no:

Varig = langvarig

Det er ikke "livstid".

Wix sa for 14år siden:

Ja, ok en kan når som helst frasi seg pengene en får i uføretrygd. Men veldig få gjør dette når de først er vant med å få gratis penger.