Mumriel sa for 18år siden:

Sannsynligvis ... men i hvilken grad? Hvor mye betyr saker og ting for deg? I hvilken grad knytter du din identitet og verdi opp mot det du eier?

Er det noen her som har et reflektert forhold til sitt forhold til ting?

Myrsnipa sa for 18år siden:

Jeg er såpass klar over at jeg er materialist at jeg ikke kan nekte for det.

Liker ikke å se at mine unger er dårligere kledt enn andre, men helst bedre. Og da snakker jeg om praktiske klær, om ull og ordentlige sko. Ikke Levi's og Katvig.

Liker at vi har ordentlige møbler og annet interiør "på utstilling", selv om det i hovedsak handler om min/vår smak.

TV, datautstyr, mobiler, stereoanlegg og andre duppeditter er helt uviktig.
Bare det funker.

Så jeg kan vel trygt si at jeg er materialist, men kun på de områder jeg har personlig interesse i.
Jeg syns likevel ikke at jeg nevner eller fremhever disse tingene til andre. Liker bare å vite for meg selv at det er okei, og så regner jeg med at folk har øyne.

Ved nærmere ettertanke har jeg skrytt uhemmet av OTH-vogna mi, som var den første i Bodø. Følte meg veldig overlegen der ja. :flau:

Chanett sa for 18år siden:

Jeg er materialist og liker å omgi meg med vakre ting som gir meg noe.

Tussa sa for 18år siden:

Eg er sannelig ikkje sikker på kva eg er :blafre:

Men eg likar at både eg, mannen og ungane ser rene og pene ut. Eg likar at vi har ein heim som ser noko lunde ut og eg syns det er fint at bilen starte kvar morgen.

Et område eg er svært jålete på er forresten veggane mine. Der får kun original kunst henge.

Eg er visst materialist like vel :paranoid:

cilen sa for 18år siden:

tja.. alle møblene våre er brukte... untatt sofaen til 4000,- ellers er alt av bilder malt av familien, og pynteting kjøper jeg aldri..men jeg syns jeg har det fint for det.

Mumriel sa for 18år siden:

Selv er jeg kronisk samler - "kjekt å ha på en uværsdag". Men etter flere arveoppgjør de siste årene og flere uthus fulle med saker og ting, begynner jeg å føle at alle tingene "kveler" meg. Kunne godt tenkt meg å selge unna/gi bort/kaste mer en halvparten. Men gjør jeg det? :flau:

Røverdatter sa for 18år siden:

Jeg er selvsagt materialist - for det klarer jeg ikke å unngå.

Men jeg liker best de sidene ved meg selv som er antimaterialistiske (er det et ord? :reddforflisespikkerne:. For eksempel så driter jeg ganske mye i hva andre har opp imot hva jeg har.

Apple sa for 18år siden:

Ja, det er jeg. På noen områder. Jeg mener at tingene våre sier noe om hvem vi er, derfor er det også noe jeg tenker over.

Jeg vil at de tingene jeg eier skal vise at jeg er en ordentlig person, en som bryr meg om hvordan jeg selv ser ut, at barnet mitt har det bra (gode kvalitetsklær/sko), at jeg er opptatt av sikkerhet (grei bil, men ikke statusbil), at jeg ønsker å ha et koselig hjem (men trenger ikke være dyre ting). Jeg bryr meg ikke om mobiler (for statusens skyld), flatskjermer og denslags.

I tillegg er jeg litt jålete og opptatt av klær og sko.

Jessica sa for 18år siden:

Hva er en materialist? Definisjon takk

Sitron sa for 18år siden:

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke er materialist. Jeg har verken bil eller båt eller hytte på landet. Dessuten har jeg ikke merkeklær eller noen slags pynteting i hjemmet mitt, som er ganske spartansk. Lite og enkelt er mitt motto.

Tinka sa for 18år siden:

Vi har det vi trenger men ikke siste mote eller bedre enn andre osv.

Møblene våre fungerer til det vi har de til men er langt fra det hotteste på markedet.

Vi har ikke hytte, båt, campinvogn.

1 bil har vi.

Så ja, da er vi nok materalister som må ha noen ting men ikke siste innen utviklingen...

Men ja jeg har oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel.

Muskat sa for 18år siden:

Nja, til en viss grad er jeg vel materialist, men jeg vil ikke si jeg er veldig materialistisk.
(Veldig materialistisk -> alle som er mer materialistiske en meg, jeg setter selvsagt meg selv som normalen ;) )

Dixie Diner sa for 18år siden:

Jeg er altfor materialistisk, mer enn jeg liker å være.

Misty sa for 18år siden:

Tja...jeg er også litt usikker på defenisjonen av ordet.
Men jeg liker å ha parktiske ting i min nærhet som forenkler hverdagen. Jge kan ikke se for meg meg selv vaske klær for hånd feks. Kanskje å dra det litt langt, men...
Vi har hus, to biler, resier på ferie til syden hvertfall en gang i året. Handler mye og ofte både klær og ting, fordi vi har muligheten til det.
Men jeg går ikke omkring og sammenligner meg med andre som har mer eller mindre, og jeg må ikke ha det siste nye i alt heller.

Så da er jeg vel sånn midt på treet da :undrer:

Sitron sa for 18år siden:

materialistisk~is'tisk a2 1 som gjelder materialisme (1) m- historiesyn 2 som legger stor vekt på materielle goder; verdslig; egoistisk

Misty sa for 18år siden:

Takk, da hadde jeg ikke så feil likevel - midt på treet :)

Høst sa for 18år siden:

Jeg er ikke materialist - slik jeg ville definert eller har kjennskap til ordet.

(Bodde sammen med en noen år, og det vil jeg absolutt ikke tilbake til....Alt skulle være nytt, man skulle ha "alt", man skulle "vise frem alt"....Trives mye bedre nå. Har akkurat det jeg trenger av ting, intet mer, intet mindre. :) )

Toffskij sa for 18år siden:

Jeg er i hvert fall ingen ekstremmaterialist. Selv om jeg også liker fine ting, og av og til "må" ha både det ene og det andre, er det veldig mye annet som er viktigere for meg. Jeg er ikke opptatt av å ha ting bare for at andre skal se at jeg har dem, og så har jeg liten interesse av å måle ting i penger.

Maya80 sa for 18år siden:

Mitt i mellom her tror jeg.

him sa for 18år siden:

Jeg er matrealist - det tror jeg nesten alle i Norge er.

Jeg har ikke noen spesielle ting som jeg føler for å vise frem på grunn av tingene i seg selv. Det hender jeg føler meg underlegen andre når de tydeligvis er veldig opptatt av ting og styrer verre, men som regel kjeder det meg mer enn det irriterer.

Jeg er mest opptatt av ting når jeg nettopp er blitt interessert i noe. Tingene fungerer som en slags "støtteben" for meg. Feks hvis jeg nettopp hadde begynt å lage iskrem selv ville jeg vært veldig opptatt av type ismaskin, merke osv.

gullet sa for 18år siden:

Nei, jeg vil ikke kalle meg materialist.

Jeg "må ha "vaskemaskin, oppvaskmaskin og bil og en del andre ting, men ikke for at jeg skal bruke det for å fremheve meg selv på noen måte. Funksjonalitet er viktigst og det er "må ha" ting i forhold til å gjøre vår hverdag praktisk og mest mulig enkel.

Vi har brukt mye tid og penger på hus og hjem fordi vi tilbringer mye tid her.
Hjemmet skal være et sted det er godt å være, både estetisk og praktisk. O m det er riktig merke eller noe som alle andre har er ikke viktig.
Ting vi ønsker oss kommer til etterhvert, enten som brukt, arvet, kjøpt - dyrt eller billig - eller laget selv.
:)

Jessica sa for 18år siden:

Jeg har vært gjennom såpass mye i livet så fokusen min er ikke på det materialistiske. Jeg ser mest praktisk på det.

Hvis vi hadde vært materialistiske så hadde vi for det første ikke valgt her hvor vi bor. Vi valgte å bo her for å få mer tid til barna. Vi kunne jobbe redusert et par år. Så ble jeg sjuk osv........ økonomien har ikke tillatt oss å være materialistiske. Det nærmeste materialisme vi har kommet er at vi pusset opp stua i sommer etter skattepengene kom. Kjøkkenet er fra 1956 og en stor frustrasjon for meg, men det må gå en stund til. Vi har en 10 år gammel bil. Den må vi ha en stund til. Hadde reparasjoner på 18000,- kr. i sommer på den. Takk og lov for skattepengene.....

Nei jeg er IKKE materialist.

Jeg er mer opptatt av glede sammen med andre.

gullet sa for 18år siden:

Her er jeg enig med him. Vi er en blitt et samfunn hvor kjøp og kast er blitt en del av hverdagen, men hvis jeg ser på definisjonen av materialist opp mot meg selv og de verdier jeg har, bla annet om deling av fellesskapet goder og min vilje til å være med på å betale, er jeg ingen materialist.

Hermine sa for 18år siden:

Jeg liker å kjøpe ting, men jeg er ikke opptatt av at andre skal se på tingene mine. Jeg bryr meg heller ikke om hva naboen eller kollegaen min har.

Hvis en av mine kolleger har kjøpt seg en nyere og flottere bil enn vi har så ville jeg selvsagt beundret den, men jeg ville ikke blitt misunnelig eller følt et press for å kjøpe ny bil selv.

nolo sa for 18år siden:

Ja, til en viss grad er jeg jo det. Men mindre enn de fleste jeg kjenner, tror jeg. 41 år og har aldri eid en ny sofa:D . Men jeg er jo glad i å handle innimellom, og liker å se på fine ting. Arving, derimot, av både tøy og ting syns jeg er fine greier.Jeg får litt bakoversveis av utstyrshysteriet rundtom.

Bokormen sa for 18år siden:

På noen felt er jeg nok litt nøye. Jeg sluker gjerne side opp og side ned med informasjon om bilseter, parkdresser og sko for eksempel, og fireåringen var nok den i studentbarnehagen som hadde dyrest uteklær :plystre: Men utenom det går det i arveklær og H&M.

Samtidig handler vi mye brukt til ungene, og det meste vi har av møbler her hjemme er enten arvet, kjøpt brukt, eller vi har fått feilvarer utrolig billig. Vi har en slektning som driver møbelbutikk, og nylig fikk vi for eksempel en gratis lenestol pga at fargen var i en litt annen nyanse enn resten av partiet.

Majsa sa for 18år siden:

Jeg elsker å shoppe, og gjør det mye i perioder. Det er viktig for meg å ha klær jeg synes er pene, og som jeg føler sier noe om personligheten min. Jeg kommer til å skaffe meg en kul bil når jeg får lappen, av samme grunn som det med klær. Så ja, jeg er en materialist. Men måtte jeg velge mellom penger og et godt familieliv, ville jeg selvsagt valgt det siste.

Jeg shopper mye mer nå enn jeg gjorde før, og jeg kjøper litt dyrere ting av og til enn jeg gjorde før. Men det er fordi vi nå har råd til det, det hadde vi ikke i like stor grad før. Det betyr ikke at jeg var noen mindre materialist før enn nå. Jeg mistenker noen (merk: noen - og ikke nødvendigvis noen her) av de som påstår at de ikke er materialistiske i det hele tatt for å ville ha vært det hvis de hadde muligheten.

Høst sa for 18år siden:

Jeg er forsåvidt enig med deg i dette. Det heter seg vel dessuten at jo mer man har, jo mer bruker man? Ikke at det nødvendigvis er negativt - kanskje blir man mer bevisst på feks kvalitet dersom man ikke trenger å tenke pris? Og dersom man har råd, er det kanskje lettere å prioritere bekvemmelighet enn økonomi? (To biler feks...)

Men så finnes det også de som har hatt muligheten (og kanskje vært) materialist gjennom hele livet. Men som gjennom erfaringer har lært hvor lite ting og penger egentlig betyr i den store sammenhengen - det som virkelig betyr noe her i livet kan aldri kjøpes for penger. I slike tilfeller er det lett å si at man ikke er materialist - fordi man kjenner til den andre siden....:)

Nenne sa for 18år siden:

Jeg er overhodet ikke opptatt av hva andre har. Jeg aner ikke hva slags bil naboen kjører, jeg har ingen anelse om de har nytt eller gammelt stereoanlegg. Jeg vet ikke om de har hytte, jeg har overhodet ingen oversikt over hva naboene eier. Jeg vet ikke mye om hva venner og familie foretar seg av økonomiske disposisjoner heller.

Jeg er ikke opptatt av materielle ting for å vise dem frem. Det eneste ting betyr for meg er den nytten eller gleden jeg har av dem. Vi har kjøpt biler som har vært tilpasset våre behov, vi har ikke kjøpt dem for å vise dem frem. Det samme gjelder for andre innkjøp. Det er selvfølgelig hyggelig hvis noen kommer hjem til meg og gir meg komplimenter for hjemmet mitt, men det viktigste for meg er at vi som bor der er fornøyde. Jeg ville aldri finne på å bytte ut noen for å overgå noen andre. Det er for meg helt meningsløst.

Jeg ønsker meg stadig ting jeg og er sikkert ganske materialistisk, men alt jeg ønsker meg er for min egen del, fordi jeg vil ha glede av det, ikke fordi jeg vil vise det frem.

Maverick sa for 18år siden:

Jeg liker fine ting. Jeg liker å omgi meg med design som appellerer til meg. Om dette er design eller utseende som appellerer til andre, er meg hoppende likegyldig.

Forøvrig sa Nenne det jeg ville si, bortsett fra at det hos oss er snakk om bil i entall. Enn så lenge. :knegg:

Sitron sa for 18år siden:

Hadde jeg hatt hundretusner å bruke på "ingenting" gladelig innrømme at jeg hadde kjøpt meg en bil og en ny tv. Men ellers har jeg ikke det store behovet for å omgi meg med stæsj. Hadde jeg hatt så mye at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med det, så tror jeg heller at jeg hadde delt med andre i familien som ikke har så mye.

Kanutte sa for 18år siden:

For en søt skrivefeil :fnise: Jeg er ikke materialist i betydningen at jeg bryr meg om å ha det beste og fineste, men jeg legger vekt på at klær og sko til Knøtta skal være av beste kvalitet. Min fars motto var at om du eier mer enn tre ting, så er det tingene som eier deg, og den instillingen har jeg nok arvet på godt og vondt. Jeg får kvelningsfornemmelser av å omgi meg med ting som ikke kan leses eller brukes. Jeg kan legge til at vi er studenter begge to, og dermed uansett ikke har råd til å ha et pent og helhetlig hjem, design- og stilmessig. Men uansett økonomi, tror jeg at jeg er for lat og uinteressert til å ha et "oppdatert" hjem.

Gremli Skremli sa for 18år siden:

Nei, det er jeg i liten grad. Vi har flyttet sju ganger på fire år og har hatt enormt dårlig råd i en periode, det forklarer det delvis, men ikke helt. Mannen min vokste opp under u-landsforhold, 80-årene var vanskelige i Mexico. Så han er vant til å klare seg på et minumum, og har også tatt et verdivalg på grunnlag av dette. Det handler om å ikke ha flere ting enn man bruker og har glede av, og at barna f.eks. lærer seg å bruke fantasien og leke uten å ha en haug med dyre, blinkende, snakkende leker. "Vi lekte med pinner og steiner!" sier meksikaneren indignert med bestefarsstemme. :knegg:
Minst 75% av alt vi eier av møbler er arvet og minst 20 år gammelt, resten er kjøpt brukt eller på IKEA. Vi kunne ikke brydd oss mindre om interiør, og setter det komfortable og praktiske tusen ganger høyere enn det stilfulle.
Likevel har vi jo et snev av materialisme på hvert vårt område. ;) For meg er det shopping, det elsker jeg. Men det er H&M, ikke Armani. Jeg prøver også å gi bort noe til Fretex hver gang jeg kjøper noe nytt.
For mannen min er det elektronikk og særlig musikkutstyr: imac, midi contoller, lydkort osv. Men det er i forbindelse med jobben.

Majsa sa for 18år siden:

Det er jeg helt enig i. Jeg tror det er en del rikmannssønner og -døtre som gjerne skulle gitt bort mye av tingene sine for å få en familie som har det bra sammen. Men som du sier; for disse er det lett å si at de ikke er materialister, for de har kanskje aldri måttet bevise at de klarer seg uten alle tingene.

Jeg har brukt mer penger etter at vi fikk bedre økonomi, ja. Men poenget mitt er at materialisme ikke nødvendigvis kan måles i hvor mye man bruker, for mange som ikke har muligheten ville sannsynligvis brukt minst like mye hvis de hadde muligheten. Jeg har også som du sier blitt litt mer bevisst på hva jeg kjøper. Før kastet jeg meg ut på shopping hver lønningsdag, kjøpte mye dårlig kvalitet og gjorde mange dårlig gjennomtenkte kjøp. Det høres kanskje bakvendt ut, men nå som jeg har muligheten til å shoppe mer føler jeg at jeg er nødt til å tenke meg litt mer om, så jeg ikke kaster bort en masse penger på dritt. Og som du sier; jeg kan kjøpe kvalitet uten å måtte spare til noe annet jeg trenger.

Majsa sa for 18år siden:

Må bare legge til at jeg har vokst opp hos en fattig alenemor, og hatt veldig dårlig råd i store deler av mitt liv. Moren min, flere andre i familien og venner av moren min som har vært i samme situasjon er mye mer opptatt av penger og status og hva andre synes enn mange andre jeg kjenner på andre siden. Man kan bli fryktelig materialistisk av å ikke ha så mye, det er kanskje jeg et godt eksempel på.

Nessie sa for 18år siden:

Jeg er kanskje materialist med tanke på antall ting og utstyr som vi har.. Med tanke på nytt hus, 2 biler, møbler, klær etc..

Men vi bruker ikke mye penger på det liksom..? Møblene er fra Bohus/Ikea.. Vi har en "mellomdyr" bil til 200 000 og et "vrak" som nr 2 bil :knegg:

Men at vi har / har hatt for MYE ting er jeg sikker på, er jo bare å tenke på ALT jeg har kastet når vi har flyttet og sånn .. og det jeg sikkert kommer til å kaste i årene fremover... :nemlig:

Men føler vi er ganske fornuftig.. kjøper ikke "over evne" bare for å ha det beste liksom. Har ingen betydning om bæremeisen er Bergans eller noe annet, så lenge den funker.

Observatøren sa for 18år siden:

Jeg vil ikke si at jeg er materialist. Selv om jeg er blant de heldige som har de fleste av de "luksus"-varene det er snakk om, har det aldri vært slik at jeg må ha noe for å kunne vise det frem. Dersom vi har gått til innkjøp til noe som defineres som et gode, har det vært ut fra et ønske eller behov.

Hos oss finner man ikke eksklusive møbler, tepper eller bilder. Det er enkelte ganger morsomt ved festlige anledninger når gjester kommenterer hjemmet vårt slik:
"Jeg trodde arkitekter var mer ... fancy, jeg."

Vi er ikke fancy, vi er oss. Og det betyr IKEA og arvestykker i skjønn forening.

Cascaye sa for 18år siden:

Jeg er nok det.
Jeg elsker å shoppe, jeg har lyst til å pusse opp huset, kjøpe ny bil, og restaurere en gammel liten stue hjemme.
Jeg er en verdensmester i å drømme om neste år, om året etter der igjen, eller om ti år. Da skal alt bli så bra, da vil jeg bli lykkelig, da har jeg flott hus, bil og er i et fantastisk forhold.
Denne mentaliteten skal jeg prøve å snu, ikke ved å kjøpe dyre krystaller og gå til kloke koner, men prøve å snu min egen tankegang.
Sykdom i familien er på god vei til å hjelpe meg med at man må leve i dag, samt prøve å fokusere på andre verdier i livet enn bare de materialistiske.

Dette ble litt utenom tema gitt :)

Karamell sa for 18år siden:

Tja..

Jeg liker at vi har to OK biler, men ingen av de er statusbiler og bare en er ny.
Jeg liker at vi bor i et greit hus og har fine møbler som vi liker selv. Ikke noe dyr design, men Ikea og Bolia.
Jeg liker at ungene er rene i tøyet, men syns merkeklær til små barn er tøys!
Jeg liker å kjøpe meg nye klær selv, men handler gjerne på HM.

Mica sa for 18år siden:

Materialist..ja visst :p

Jeg liker jo livsstilen vi har og ønsker meg mer....Men det faktisk godt å tilbringe litt tid på hytta som er lite "Posh" og er som den alltid har vært. Da bader vi i sjøen, fisker, er ute i den lille rød båten med 2 hestekrefters motor, går turer og slikt.

mammami sa for 18år siden:

Men - ikke en aldri så liten PH-lampe en gang -?

Observatøren sa for 18år siden:

:hehehe:

him sa for 18år siden:

Jeg er litt som Rocky tror jeg ... ;)

Nessie sa for 18år siden:

him: :lol: :D

Venus sa for 18år siden:

Tror i grunnen ikke jeg er materialist...

Jeg har dårlig råd og har hatt det lenge - og eier veldig lite synes jeg, selv om jeg merker at jeg har mye hver gang jeg flytter. Nå til dags er det utrolig hvor mange ting man trenger for at tilværelsen skal gå noenlunde knirkefritt!

Jeg har en laaang ønskeliste, men den går stort sett på ting som enten bøker og cd-er - eller verktøy som fotoutstyr og malesaker - eller ikke-materielle ting som aromaterapi, sangkurs, reiser osv.

Når det er sagt er jeg glad i fine former og vakre omgivelser - og opptatt av at klærne mine understreker mine fineste trekk. Men merker bryr jeg meg ikke om, jeg ser ikke poenget med å betale masse penger for noe hvis man kan få samme kvalitet til en brøkdel av prisen. Men det må være kvalitet altså! Og fint design... :flau:

Er jeg materialist likevel, da tro...? :cool: Ja, til en viss grad, tror jeg. Man blir påvirket av den tiden man lever i, og levestandarden i dag er utrolig høy. Man må nesten være med på lasset enten man vil eller ikke...

(Jeg har forresten ikke bil, og har bevisst valgt å bo slik at jeg ikke trenger det. Men nå har jeg begynt å drømme om en liten el-bil... :flau: )

Hasselnøtt sa for 18år siden:

Ja, det tror jeg at jeg er, i den forstand at ting ikke er uviktig for meg. Det betyr dog ikke at det er det eneste som er viktig.

Hasselnøtt sa for 18år siden:

Jeg har også et Ikea hjem, men det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av ting likevel. Jeg tror ikke man må ha eksklusiv smak for å være materialist.

Nessie sa for 18år siden:

Egentlig tror jeg de aller fleste idag er en type materialister.. :rolleyes:
Og da tenker jeg på at vi idag "har for mye" ting.. eller.. vi kjøper nye ting bare fordi vi har lyst på nytt, og kaster det vi har fordi vi er lei stilen feks - ikke fordi det er ødelagt og vi trenger noe nytt..