Kan det være at spørsmålet var mindre enkelt å svare på enn noen trodde?
Jeg tenker at ved kompliserte spørsmål, kan man tillate seg å svare at man er under sterkt press og må komme tilbake til saken - og da vil jeg tolke det slik at de har sterkt tidspress og må prioritere med kraftig hånd.
Det kan bety noe så enkelt som at de er under sterkt press. Av en eller annen grunn. Og at man ikke ønsker å utdype årsaken til det.
Ekstremt press gjør mye med et menneske, så hvis noen hadde svart meg på den måten, hadde jeg lagt godviljen til.
Det var min første respons også. :tidvis under sterkt press:
Jeg pleier dog ikke å svare med akkurat den ordlyden, men at de svarer i det hele tatt, betyr iallfall at de bryr seg. Det tar kortere tid å la være å svare. :nemlig:
Enig. Jeg synes man er veldig vrang dersom man tolker et slikt utsagn til: "Har ikke tid. Gidder ikke. Det er ikke viktig nok akkurat nå." Jeg blir nesten litt lei meg med tanken på at noen kan være så kjipe at de tenker akkurat det når noen sier noe slikt.
Men samtidig, så har jo konteksten noe å si. Hadde det vært en butikk som sa noe slikt, så ville jeg synes det var rart, men forstått at de nok strevde og hadde nok med å holde hodet over vannet. Hadde det vært venner, så ville jeg gjerne sagt at jeg var der om det var noe de trengte osv.
Men jeg tenker forresten at slike svar gir man i yrkeslivet. Var dette av privat karakter? :gruble:
(sånn, vil dere komme til kaffe på søndag?)(det hadde jeg syntes var snodig)(ikke at dere vil ha kaffebesøk, men at noen hadde svart det med press og sånt på et spørsmål av den typen)
Vi prøver å finne ut hvilken skole storebror skal begynne på etter jul. vi sokner til en, men ligger nærmere en annen, og alle i nabolaget søker seg visstnok opp dit.
Jeg hadde håpet å få et svar på om det var plass eller ikke på den nærmeste skolen, som naboene sannsynligvis går på. Ringte også for å høre hva det går i, det er jo lettere å forholde seg til et nei enn: "vi får se, kanskje om 4 uker".
På vrangviljesiden så skulle man tro at en skole visste hvor mange elever som gikk i de ulike klassene. Jeg er vanligvis ikke paranoid, men fantasien begynte å rulle: har de enorme mobbeproblemer, har de alt for mange og ikke helt oversikt, har de et tungt personalproblem som må løses før de får hodet over vannet? Og vil jeg da ha barnet mitt på en slik skole?
På godviljesiden så har de svart. Og de har gitt en slags forklaring. Det er et område med sterk vekst, også har jeg via, omveier nå fått høre at de har bygget ut, men er usikker på hvor mange de kan ta inn i de nye byggene.
Tink, da tipper jeg det betyr at de ikke vet helt ennå.
I en ombyggingsprosess er det jo vanligvis omtrent en million spørsmål som skal ha svar, og mange avhenger av hverandre.
Jeg tenker at de har mye å gjøre og må prioritere.
Og at det tilsynelatende enkle spørmålet ikke er så enkelt å svare på for den som mottok mailen, og at de vil bruke litt tid på å finne et godt svar til deg.
Er jeg vrang da som synes det er rart de ikke vet? :gruble:
Ombygging er noe jeg har gravd meg fram til selv, jeg ville nok vært mildere stemt om de kom med en forklaring. Og jeg er sær nok til å sette pris på at man tilsynelatende har en forklaring, selv om det gjerne er noe helt annet.
Ja, jeg er blitt en "bøgdis" etter 6 år i tettsted. Her er det meste en telefonsamtale unna. Har alltid vært en sånn som ikke er redd for å spørre (mase), og etter at jeg flyttet hit har det virkelig gitt vann på mølla.
Menmen, jeg får omstille meg til at vi ikke vet helt enda. Det er fortsatt nesten to måneder igjen. :zen:
I mine ører hører jeg: "vi har en grunn, men vi har ikke tenkt å fortelle den til deg." (Typisk brukt når det er problemer med folk ala "Sekretæren vår er sykemeldt på grunn av en abort, og vi får rett og slett ikke papirene unna.")
Nå er det jo mye krangling om skoler i den bydelen der, så kanskje det ligger der? :vetikke: Jeg bare synser og spekulerer.
Eller så kan det rett og slett være at sekretæren er/var syk, og da er det ingen som vet noe for de blir hjelpeløse uten slike sekretærer har jeg lært. :nemlig:
Nei, jeg har på et vis slått meg til ro med at jeg ikke får vite noe enda. Var bare så innmari innstilt på å begynne å sirkle oss inn mot skole og lærere og klassemiljø og sånn.
Him: jeg ser den. Det hender vi må avlyse/endre planer på grunn av sykdom. Ressursituasjonen er også et begrep jeg selv bruker litt rundhåndet. Neste gang sier jeg kanskje "under sterkt press". Selv om jeg fortsatt får litt dommedagsfølelser av dette ordet.
Hvis det er en skole i Bergen, så tror jeg at det er litt unntakstilstand mange steder akkurat nå, med budsjettbehandlingen og skolebruksplanen på vei.
Det unnskylder ikke språkbruken, men forklarer den kanskje litt.
Det er det jeg også tenker da. Og når jeg ringer inn for å høre hva det går i, så er det ingen som kan svare annet enn ordrett det som står i e-posten.
Jeg er vanligvis ikke fantasifullt parnanoid, men fikk litt piggene ut her.
Det betyr: "Siden vi ikke engang klarer å formulere enkle setninger når vi avslår forespørsler så tar det meste ganske lang tid her, og vi rekker derfor ikke å finne ut hva du spurte om."
Nei, men jeg har en mor som er skolesekretær, og det blir stort sett fullstendig krise hver gang hun er borte. Før de fikk ny rektor, riktignok, men lell.
I den sammenhengen ville jeg gjettet på at det er mange som søker seg til skolen, og at de ikke kan gi svar helt med en gang. Rett og slett stor pågang (press).
Vi har hatt en skole i samme situasjon, hvor rektor til slutt måtte si nei til alle som søkte seg inn uten å bo i skolekretsen, fordi det ble for mange. Der måtte også grensene for skolekretsen endres på grunn av stor tilflytning som ga økt antall elever.