Er det skikkelig fyfy å overskride femtikronersgrensen med en tyvekroning?
På foreldremøte ble "vi" enige om en grense på "rundt femtilappen" til bursdagsgaver. Dette fordi det ville bli dyrt å kjøpe for hundrelappen til alle bursdagsbarna. Og som en mor sa "Det finnes mye kult innen slim til en femtilapp". (Før dette har jeg alltid brukt rundt hundrelappen, og trodd at dette var "standard". ) Men jeg har egentlig overskridt den grensen hver gang, når jeg tenker meg om. Med rundt en tyvekroning. Jeg pleier å kjøpe en pakke Littlest Pet Shop, og de ligger på mellom seksti og søtti kroner. Jeg vil heller legge i den ekstra tyvekroningen fremfor å kjøpe slim og annet ræl som enten blir ødelagt etter en uke, eller som ikke faller i smak hos bursdagsbarnet. Ofte finner jeg greier på salg også, så da har de gjerne fått "dyrere" gaver også.
Er jeg veldig fæl som tenker sånn? Burde jeg heller kjøpe slim? :skremt:
Det er vel heller for at de som bruker lite ikke skal føle seg presset til å bruke mer, så med en 50kr regler har de ikke dårlig samvittighet for å kun bruke det.
Jeg tror ikke det gjør noe om du kjøper for litt mere, men kanskje ikke så mye mer enn 20 kr :)
Jeg tenker sånn at gir man penger, så gir man 50 kroner, gir man gave, så gir man for ca. 50 kroner. Om man nærmer seg 70 så tror jeg ikke det gjør noe, altså.
Vi ligger her på rundt 100 kroner.
Du får strø om deg med rykter om at du er god til å hamstre gaver på salg. Jeg kjøper også heller noe litt dyrere enn å lete hele dagen. Men jeg er faktisk god til å hamstre på salg også, det hender ganske ofte det er gaver med ukjent førpris i 200-kr-klassen herfra og jeg bryr meg ærlig talt ikke om reaksjonene der. (men hos oss er det 100 kr som er "satsen" selv om vi ikke har hatt det oppe til drøfting.
Ser ikke helt problemet med det nei, så lenge man ikke forventer å få en dyrere gave til eget barn. Det er jo fordi at alt fra 50,- er ok. Jeg kjøper også heller noe skikkelig, fremfor tøys som egentlig ikke kan brukes til noe, selv om det ligger noen kroner over. Vi har også grense på 100,-.
Det kommer litt an på om det er en han leker mye med også, og som vi ser mye til. Da kan det heller bli litt over.
Jeg misliker sterkt de der grensene. Jeg kjøper det jeg tror bursdagsbarnet ønsker seg og det jeg eventuelt tror h*n blir glad for. Det betyr gjerne lego til gutta og Pet Shop/Barbie til jentene. I går var Ungen i bursdag til en av de nærmeste kompisene i klassen og da kom gaven på 176,-. Hva i heiteste får man for 50,- egentlig? Ikke lego i alle fall! Jeg skjønner at det kan bli dyrt i det lange løp, men her er de 10 gutter i klassen og det betyr 1.000,- i løpet av et år. Det bør enhver klare.
Vi har heldigvis ingen grense og glad er jeg for det. Jeg synes det er bedre at de som ikke har råd kommer med 30-50,- gaver så lenge den er gitt med hjertet enn at han skal få 9 plastikkrælidiotgaver som er kjøpt av en svett forelder som prøver desperat å holde seg innen for 50-grensen.
Gang det med 5 unger og du har 5000 kr. Legg til kun en inntekt som ikke er spesielt høy og du har en vesentlig utgift for den familien. Og eget bursdagsselskap som også blir noen hundrelapper per barn. Det er faktisk et problem for endel. Jeg snes også beløpsgrenser blir tullete og ville ikke forholdt meg slavisk til dem, men hovedpoenget må være at det er greit å gi rimelige gaver. Jeg forventer at det er greit at jeg gir f.eks. bøker som normalt koster 150-200 kr stykket også. Jeg hamstrer når det er salg.
:gal: Det utsagnet der blir litt for mye "let them eat cake" for min del.
Enig med Katta! Vi har ingen beløpsgrense, men jeg ser at gavene har ligget på 100-200 i bursdagene så langt. Jeg ser også at et par barn jeg vet kommer fra familier som ikke har altfor mye å rutte med, aldri kommer i bursdager.
Det vet jeg jo ikke, men jeg kan godt forestille meg at det er et issue for endel. Jeg går hvertfall ikke blankt ut i fra at det er noe "enhver bør klare". Gjennomsnittlig 10 bursdager i året, for 3 barn, kan fort dra på litt. Ikke er de jevnt fordelt utover heller, vi har hatt 6 helger med bursdager på rad nå.
Når det er sagt, så syns jeg nesten det er vanskeligere både med og uten faste grenser, og har ingen fasit på hva jeg syns er best for flest mulig. En fast grense setter jo også endel krav, uansett hvor lav eller høy den er.
Vi har aldri avtalt noe beløp, men jeg har inntrykk av at de fleste kjøper gaver for 80-100 kr. Det er nesten umulig å finne noe holdbart og skikkelig til en 50-lapp, og jeg hater å gi bort (og få) ræl som går i stykker første kvelden.
Det finnes barn som ikke kommer i bursdager fordi de ikke har råd, og som ikke feirer bursdag fordi foreldrene ikke har råd. Synes det er fint med en grense på gaver, (vi har ingen) og vet at noen mennesker sliter med to bursdager i mnd. og tre barn, da snakker vi plutselig ikke bare 100 kr lengre. :niks:
Her kjøper ingen for 50 kr. Vil anta gavene ligger på mellom 100-200 kr. Hadde barnebursdag i oktober for 6-åringen, og fikk utrolig mange flotte gaver. Ingen som ga ræl a'la slim nei.
Jeg mener ikke at alle skal kjøpe gaver i 100-kroners-klassen og det uttrykker jeg greit, trodde jeg. Men jeg synes det er galt å sette en beløpsgrense. Da er det bedre at de som ikke har så god råd kjøper det de føler de kan stå inne for. Jeg har hatt en bursdagsgjest som en gang kom uten gave. Jeg trakk Ungen til side og forklarte pent at det viktigste var at han kom og ikke noen gave. Det var Ungen helt enig i og det ble ikke mer snakk om det i det hele tatt.
Å sette en 50-grense for så å alikevel kjøpe salgsgaver blir jo og en greie. Da forventes det "ræl" og så kommer plutselig noen med gave som åpenbart koster mye mye mer. Og så må man stå givakt om at det er så fint med salg og sånn. Er det ikke da bedre å ikke ha noen grense for så å kjøpe det man vil - salg, bøker man har ubrukt liggende, dvd-er på salg og så videre? Hvorfor er det så viktig hva det koster? Som ellers i verden så yter man etter evne.
Vi har ikke noen avtalt grense, men har tenkt at det ligger på omtrentlig 100-lappen. Så jeg kjøper noe jeg mener vil passe til omtrentlig den prisen. Jeg skjønner godt at det lages 50 kroners-regel, men kommer til å følge den bare omtrentlig.
Snuppa har bursdag i januar, og det er jammen gunstig. Hun får utrolig flotte presanger fordi folk handler på salg. Flaks for henne.
Selv jeg som er alenemor og student klarer fint spandere 100 kr på bursdagsbarnet 10-12 ganger i året. Jeg vil heller kjøpe noe som er litt skikkelig, enn noe plastikkræl som feks slim.
Så jeg hadde glatt oversett denne "grensen". Hadde nok også sagt dette på foreldremøtet. Folk får kjøpe det de har råd til. Barn har ofte ikke så mange begreper om pris når de er så unge, så jeg ser ikke helt problemet. Det er viktigere å kjøpe en ok gave, enn å se på prisen.
Husker jeg fikk gaver mellom 30 og 50 kr da jeg var liten... :gruble:
Enig med røkla. Jeg unngår helst å kjøpe ræl og holder meg ofte til bøker, lego, tegnesaker og lignende. Jeg er en sucker for tilbud og finner det kuleste til en rimelig penge. Men i det siste har syvåringen, som elsker ræl, blitt veldig bestemt på hva hun SELV vil kjøpe til barna hun skal i bursdag til, så det har blitt litt rælete et par ganger. Men jeg prøver å diskutere dette litt med henne, forklare at slike ting går fort i stykker og at det er bedre med noe holdbart.
Vi har ingen avtaler, men jeg tror det finnes en uskreven 100-kroners regel, for mine unger får gaver i prisklasse 70-150 så vidt jeg kan bedømme, og det er der jeg legger nivået selv også.
Vi har ingen avtalt grense, men ser de fleste ligger på rundt 100 lappen.
Vi kjøper mye på tilbud og det kan ofte se ut som vi gir veldig dyre gaver, men ingen har sagt noe på det ennå. Kommer det spørsmål om det, så sier jeg det bare som det er.
Vi avtalte på foreldremøte når skoleåret startet at gir vi penger, så gir vi en 50 lapp.
Kjøper vi gaver gjør det ingenting om det overskrider litt.
Synes det er greit å ha en felles regel jeg da.
Denne syns jeg blir litt for lettvinn, D'Arcy. For de som har dårlig økonomi kan det faktisk bety et godt innhugg i økonomien, spesielt hvis man har flere barn.
Det bør enhver klare?! Jeg ser at du har forklart deg nærmere etterpå, men uansett er den utalelsen helt vill all den tid der finnes mange familier som ikke har råd til gaver til egne barn som koster 100 kroner eller å gi dem skikkelig mat og sørge for at de er mette hver dag. Da er 1000 kroner i gaver per år uoverkommelig mye. Og ja, det er ganske mange barn som nesten aldri kommer i bursdager til andre fordi de bor i en familie som ikke har råd til gaver til en 50-lapp en gang. Nettopp fordi de 50 kronene måtte gå til kneip, melk og jordbærsyltetøy til de neste par dagene.
I Frøknas klasse er det satt en grense på 50 kroner. Jeg følger grensen slavisk når Frøkna gir bort penger, for det er like lett å hoste opp en 50-lapp som en 100-lapp.
Når jeg kjøper gaver gir jeg blaffen og legger meg på ett eller annet under 100 kroner. Jeg finner aldri noe annet enn ræl til under 50 kroner, og det er sjelden jeg har tid til å lete på salg.
Det er lett å se at de aller fleste foreldrene i klassen tenker akkurat som meg, for det var i alle fall ikke 50-kronersgaver Frøkna fikk i bursdaggave.
Jeg kan godt gå inn og moderere den enkelte setningen hvis dere ikke klarer å lese det jeg har skrevet videre, altså. Jeg skal innrømme at jeg tenkte ikke helt på de som har mer enn 1 barn. :navlebeskuende:
Kjøp gjerne for 50 eller 10 eller kom med en hjemmelaget tegning, det spiller gjerne liten rolle for bursdagsbarnet. Men jeg synes kanskje det setter et større press på enhver forelder om det er satt en grense på 50,-. Om man har så dårlig råd at det kan bli vanskelig med selv dette, så lar man kanskje heller være å gå? Jeg vet ikke. Og så synes jeg det blir større sprik på gavene da om noen har være taktisk lur og handlet fancye gaver på salg.
Jeg beklager dårlig formulering, jeg har sett den!
Vi har ingen grense, men har inntrykk av at max-summen ligger på 100kr.
Jeg kjøper aldri gaver for mer enn 100kr. 100kr er max altså, -fordi at med mer enn 1 barn og ørten venner hver, blir det fort noen 1000-lapper i året på "venne-gaver".
Om andre gir gaver til 50kr eller oppimot 100kr..tenker at hver enkelt må se på hva dem har råd til? Synes at det er litt dumt å si at 50kr er grensen, mye bedre å si mellom 40-100kr, og at 100 skal vere max. Da har man litt mer valgmuligheter.
Men finner jeg feks en gave til 200kr og den koster 100 på salg, så gir jeg den ikke til "venne-gaver", synes ikke at det skal se for voldsomt ut heller...Akkurat med tanke på dem andre barna, og hva dem/foreldrene har råd til å gi.
Men til nærme slektninger kan det skje, - jeg bemerker da at vi kom over et knalltilbud dersom vi overstiger "kjøpsgrensen" veldig ;)
Poenget er nok at man lett føler på det at man har gir for lite og dermed legger seg lista for høyt. Jeg tar heller litt mer press enn at andre barn skal oppleve at de ikke kan gå i selskap fordi foreldrene ikke har råd til gave.
Vi har ingen grense, men det er veldig ofte saann at bursdagsbarnet har et större önske, ogsaa gaar flere sammen om aa kjöpe dette. Da er det vanlig at vi gir 10 euro (ca. 80 kroner) fra hver, men noen ganger sier vi ogsaa at hver og en gir det de vil (noen gir mer fordi det er bestevennen etc.) ogsaa legger den som samler inn penger sammen og kjöper en samlegave. Det overrasker meg at samlegaver ikke er mer vanlige i Norge hvor det jo er vanlig aa invitere veldig mange fra klassen.
Vi har gjort det sånn at regelen er 50,- hvis vi gir kontanter, om man vil kjøpe gave spiller det ikke noen rolle om den koster 50 eller 70. Vi gir allid kontanter til skolebarn.
Jeg kan ikke huske at dette noengang har vært oppe til diskusjon på foreldremøtene. Hverken når det gjelder Storebror eller Jonas. Alikevel ser det ut som det ligger på mellom 50,- og 100,- kr. I hvert fall når det gjelder pengebeløp.
Jeg synes det er like greit å gi penger til bursdagsbarnet. Og vi gir 100,- kr. fast. Mulig det bør indeksreguleres snart, for vi ga 100,- kr. den gang Storebror var liten også.
Her er det ingen avtalt grense, men fra barnehagen har det vært rundt 100 kr. I 1.klasse fikk jeg sjokk, da poden fikk gaver til ca 250 kr av flere av gutta. Vi har fortsatt å holde på ca 100kr (70-120) og i 2.klasse var gavene litt mer moderate. Mulig de foreldrene synes jeg er gnien, men det holder med 100 kr. Det holder med 50 også, men det kan til tider være vanskelig å finne noe, så å gå en 20 kr over synes jeg må være greit.
Vi har ingen beløpsgrense, så jeg kjøper for en passe mengde hver gang (vi har gitt lego i en gitt str til alle størsten har vært i selskap til). Liker ikke gi bort ræl, heller ikke å få det.
Jeg tror jeg hadde fått problemer med å finne noe fint til 50 kr,- da ville jeg heller gitt penger, hvis beløpsgrensen var det.
Vi er ikke vant til beløpsgrenser, men pleier å gi gaver på rundt 100-lappen. Hvis jeg går på Brio på Oslo city finner jeg mange fine gaver som er satt ned til rundt 100-lappen.
Til de større barna pleier det å bli smykker på 100 kr +.
Da 11-åringen min hadde klassefest på 11-årsdagen, var det flere som ga gaver til over 200 kroner. Det har vi rett og slett ikke økonomi til. Jeg har regnet ut at mine tre jenter går i tilsammen omlag 50 bursdager i året.:confused:
Det er selvfølgelig hyggelig, men det blir endel penger.....
Det er jo kjekt å kjøpe fine ting på salg, men bare vær obs på at også det kan bli litt rart for noen fordi det kan virke veldig skjevt.
Selv kommer jeg fra en familie som hadde tidvis ganske dårlig råd. På barneskolen hadde jeg og en venninne avtale om å bytte julegaver. Jeg ga henne noe jeg ikke husker, og fikk selv en flott Prøysenbok i gave. Godt mulig den var kjøpt på salg. Men jeg vet moren min syntes det var veldig pinlig og tok det ille opp, og det ble ikke mer julegavebytting mellom oss - fordi moren min følte seg presset til å gi bort noe dyrt, som vi ikke hadde råd til. Godt mulig man føler sterkere på slikt når man selv har dårlig råd.
Da jeg gikk på barneskolen handlet vi ofte gaver til hverandre på Body shop eller Nektar. Hvis vi spleiset, kunne vi kjøpe et lite gavesett - det er vel fortsatt populært? Gaver trenger jo ikke være leker, jeg husker jeg ble kjempeglad for en liten stiftemaskin med Snoopy på da jeg fylte 7. (Og i motsetning til de fleste lekene jeg fikk, har jeg fortsatt stiftemaskinen.:p)
Vi er såvidt i gang med barnebursdager blant Lille Villes venner. De aller fleste av barna (mitt eget inkludert) har mer enn nok av leker, så jeg spør foreldrene om det er noe de trenger eller ønsker seg. Jeg synes det er moro om jeg kan strikke noe til dem, men det kommer an på hva jeg rekker. Størrelsen på gaver har ikke vært noe diskusjonstema ennå, men jeg prøver å holde det under 100-lappen hvis det ikke er noe helt spesielt.
En gutt i eldstemanns klasse gikk ikke i bursdager, fordi han var ett av 11 barn. Det var trist å erfare, men desto hyggeligere å invitere på kakefest(uten grunn). Han var ikke synlig lei seg for det, de var vokst opp med at sånn var det, og det var greit.
Vi hadde den diskusjonen oppe igjen på foreldremøte i 2.klasse igjen og det var flere som synes at det var greit med en sånn grense. Det er jo opp til meg om jeg heller vil kjøpe den Pet Shop-greia som koster litt mer, men gir vi penger er summen 50 kroner om det ikke er til nære venner.
Da jeg var barn var jeg heller ikke synlig lei meg, men det betyr ikke at jeg ikke var lei meg. Barn som er vant med mange skuffelser lærer fort å "ta på maska".
Vi har ingen slik beløpsgrense. Men har en følelse av at de fleste har lagt seg et sted mellom 60-100 kroner. Selv handler jeg ofte inn leker når det er gode tilbud. Så har jeg det liggende til bursdagene kommer på rekke og rad.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
