Wix sa for 13år siden:

Den som har lyst til å se mer av Standford eksperimentet til Zimbardo anbefales å se filmen Das Experiment.

Hasselnøtt sa for 13år siden:

Er det bare meg som ikke tror på resultatet på 85 % her på FP? :gruble:

Esme sa for 13år siden:

Nei. :hehehe:

Men alle tror vel at alle andre ikke kjenner seg selv godt nok. Jeg er litt der jeg også. :sparke:

Hasselnøtt sa for 13år siden:

Jeg tror også det er anderledes å se eksperimentet og å lese om det på nett. Man får ikke helt feelingen mht setting ved å bare lese (selv om du gjengir det godt).

Esme sa for 13år siden:

Nei, jeg tror ikke det heller, den følelsen av å være utenfor sitt eget miljø og på en måte være ut av mental balanse og ikke få tid til å tenke seg om tror jeg er vesentlig.

Thomas sa for 13år siden:

Det er en masse effekter som kommer inn her. Blant annet det du nevner her.

En annen viktig effekt er dette med pulverisering av ansvar, du gjør jo bare det du får beskjed om. Nettopp dette tror jeg var veldig viktig under andre verdenskrig. De som ga ordre om massedrap var jo svært sjelden personlig innblandet, mens de som faktisk utførte drapene bare fulgte ordre.

Silver sa for 13år siden:

Jeg hadde ganske sikkert avbrutt!

kie sa for 13år siden:

Slik jeg kjenner meg selv vil i alle fall en sånn setting (der man må stå opp for en annen person etc.) vært en setting der muligheten for at jeg reagerte var høy. Det er vel det eneste jeg kan si. Jeg kjenner meg selv. Jeg vet når jeg er feig og når jeg er tøff. Potensiell livsfarlig skade for penger er nok noe som det ville ha vært vanskeligere å få meg med på enn f.eks. ECT-behandling av pasient i våken tilstand.

Altså: Jeg må overtales til å tro at det er til vedkommendes eget beste på en helt annen måte enn det penger og berømmelse gir.

Katta sa for 13år siden:

Nemlig. Det er slike situasjoner jeg også tenker på. Der man kan tenke at "dette er ille, men alternativet er verre og det kan føre til noe bra for personen".

Strå sa for 13år siden:

Jeg svarte at jeg ikke vet, selv om jeg har mistanke om at jeg kunne ha fulgt opp ganske langt i et tilsvarende eksperiment i en annen setting. Flere her har vist til lignende eksperimenter i andre miljø, så argumentet "Jeg ville ikke deltatt i et slikt TV-show", faller som bevis for at samme person ville stoppet tidligere enn deltakerne i undersøkelsen.

Hmm, jeg har på følelsen av at avsnittet over er nesten komplett uforståelig.

Esme sa for 13år siden:

Men hvordan tenker du og kie som du siterer at årsaken til at når programlederen gikk ut, så var det 75 % som brøt forsøket, altså sammenlignbart med hva folk rapporterer her. Men med det samme man har en programleder (eller i et eksperiment en i hvit frakk) som sier "Du må fortsette. Det er viktig at du fortsetter" så er det nesten ingen som avbryter?

Altså, poenget er egentlig ikke det at de i TV-showet eller i eksperimentet påfører smerte, det er bare for at det skal være en setting hvor nesten alle har lyst å avbryte.

Jeg lurer på om det hadde vært en sammenheng om de som alltid kommer på etter en stund hva man skulle ha reagert i en situasjon eller sagt i en situasjon gjør det ut fra de som er mer kjappe? Kanskje det ikke dreier seg først og fremst om autoritetsfrykt eller ei, men heller at man havner ut av balanse og trenger å tenke seg om? Moral handler det i hvert fall ikke om. Det har ikke noe med hvor sterk avsky man har overfor vold eller plaging, det avgjør ikke om man avbryter eller ei tror jeg.

Snuppa sa for 13år siden:

Jeg hadde absolutt stoppet.

Katta sa for 13år siden:

Interessant å filosofere over, jeg prøver å sette meg inn i hvordan det ville være å sitte der. Jeg er helt sikker på at det ikke har med moral, empati eller avsky for å påføre andre smerte å gjøre. Jeg tror det er flere faktorer som gjør at man fortsetter. For det første er det en situasjon man ikke har helt kontroll over, man har hverken vært i den før eller på noen måte tenkt gjennom det. Dette bringer en litt ut av balanse. Så har man programlederen - denne gir et visst tidspress, sper på med argumenter for at handlingen er til det beste for den andre personen og tar på et vis ansvar for handlingen. Og økningen fra nesten greit til totalt forkastelig går gradvis. Man rekker aldri ta det skrittet tilbake og se hele bildet og ta en gjennomtenkt avgjørelse. Man er i en situasjon som på et vis kan sammenlignes når man for første gang skal klatre i topptau eller hoppe i fallskjerm og man ikke har lest seg opp på forhånd. Man lar seg lede gjennom en prosedyre man ikke har kontroll over, det er noen andre som styrer og man følger bare på med en følelse av null kontroll. Jeg er sikker på at man kan få noen til å droppe noen knuter da også hvis man bare var overbevisende nok på at det egentlig ville være en fordel for offeret, selv om man når man sitter og leser og tenker skjønner at det bare er tull.

Hvis programlederen går ut, fjerner man både tidspresset og presset til å utføre handlingen, og man sitter der alene og har da større følelse av å være ansvarlig for egne handlinger.

tink sa for 13år siden:

Det er artig å se hvor mange som er skråsikre på at de hadde stoppet. Det er ikke noe jeg ønsker å legge ut på FB-profilen min akkurat, men jeg er rett og slett ikke sikker. Det kan godt være at jeg hadde fortsatt ei stund dersomen overbevisende autoritet som jeg stoler på/kjenner hadde stått ved siden av meg og pushet.

Tenk dere Harriet Vane og Skilpadda i Jon Almås skikkelse. Så galt kan det da ikke være?

Vil helst ikke finne ut om Holocaust kunne blitt gjennomført i den vestlige verden i dag.

Polyanna sa for 13år siden:

Jeg vil nesten våre å påstå at jo mer sikker du er på at du ikke vil kunne gjøre det, jo mindre reflektert er du rundt problemstillingen, og jo mer utsatt vil du være i en sånn situasjon. :synser:

Det kan jo stemme ganske godt med tallene også. :p

Det var et interessant program, forresten, selv om vinklingen deres egentlig var mer "kan man risikere å få død som underholdning på tv?", mer enn lydighetsaspektet. Det var fascinerende å se på publikum!!

Og så lite press som skulle til for å få folk til å fortsette!

Strå sa for 13år siden:

Polyanna sier noe viktig i siste innlegget. Undersøkelser om reklamens påvirkningskraft viser, i følge en artikkel jeg leste nylig i Computerworld, at jo mer tro en person har på at en selv ikke blir påvirket, jo mindre skal det til før påvirkningen er et faktum. Skremmende, ikke sant?

Esme sa for 13år siden:

Skilpadda, Ben og jeg hadde en veldig interessant samtale om dette, at når man har parkert noe som et prinsipp "Jeg hadde aldri ditten eller datten..." så fjerner man vurderingen man skal gjøre seg om man kommer opp i situasjoner hvor prinsippet kan gjelde. Man er liksom ferdigtenkt og så er man kanskje litt sen med å koble inn tanke- og moralapparatet sitt.

Polyanna sa for 13år siden:

Det er derfor jeg alltid er litt skeptisk til veldig sort-hvitt-fremstillinger av ondt vs. godt, fordi dersom man tror at ondskapen kommer med horn i panna og stygge grimaser, så blir man veldig overrumplet om ondskapen kommer fra noen man liker og har tillit til - eller fra en selv.

Og det er jo det som er vanligst!

Brutus_ sa for 13år siden:

Det dras i spakene hver dag i vår tid og. Autoriteten er hellig og forvaltes med andektighet av et globalt borskap teologer. Samtlige følgere hopper når han sier hopp. Han kan ikke avbildes, ikke under noen omstendighet. Spakedragingen er kompromissløs.

Ulvefar sa for 13år siden:

Så Muhammed lever? Jeg trodde det var bare han andre som stod opp.

Det skremmende med originaleksperimentet er hvor lett autoritetstro får gode mennesker til å gjøre onde ting. Og når autoriteten er forankret i noe de ikke kan sjekke men bare må tro på så er det jo klart at alle Imamer, Prester, Snåsamenn og andre høyst levende mystikere kan bruke autoriteten fra sine usynlige åndelige veiledere til å få folk til å trekke i spaker de ellers ikke ville tatt i. Med de beste intensjoner, oftest.

Ulvefar sa for 13år siden:

Som en som har vært med på å drepe andre mennesker i kamphandlinger så kan jeg bare si at det ikke er noe enkelt spørsmål, men at det finnes flere grunner og måter. Selvoppholdelsesdrift er det mest akutte. Ren adrenalinrus når han også prøver å drepe deg skal ikke undervurderes. Hevntørst sliper ned evnen til å se andre som enkeltmennesker. Troen på at man beskytter venner, familie og andre rettferdiggjør handlingene.

For eksempel, jeg var en gang med på å lede inn et luftangrep mot en artilleriposisjon som skjøt mot en flyktningeleir. De var blitt bedt om å stoppe, og visste hva de gjorde. Vi klarte å komme nære nok innpå dem ved å gjemme oss på en kirkegård, og majoren med siktet fikk ledet inn en serie på tre jagerfly, hvor det siste traff ammunisjonslageret. Dette blåste halve åsen til helvete og drepte ca 150 mennesker, hvorav de fleste sikkert ikke var ondere mennesker enn meg selv.
Var det riktig? De prøvde å drepe oss, men vi hadde ikke trengt å være der så det teller egentlig ikke. De beskjøt (og drepte en av) kameratene våre som voktet leiren. Teller det? De beskjøt en flyktningeleir, men hadde ikke drept noen i den ennå før vi tok dem. Kansje de ikke ville gjort det heller? Men de kunne ha gjentatt suksessen fra noen uker før, da den samme posisjonen drepte 70 sivile i nærmeste by. Ville det vært riktig mot folkene i flyktningeleiren å la dem fortsette å skyte og bare håpe de ikke traff? Vi vil adri vite, men vanskelige valg måtte tas og tas fort.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jeg har ikke lest mer førstesiden. (Sideoppsett på amatørvis)

Jeg kjenner meg selv godt på et par ting. En av disse er at jeg faktisk står opp for det jeg tror på. Også mot temmelig øredøvende autoritær motstand. Jeg er rimelig trygg på at jeg aldri i livet ville gitt fyren støt i det hele tatt og nektet hele konseptet.

MEN - jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at også jeg feks blir sjarmert. Og at jeg tidvis kan sjarmeres til å ikke legge nok vekt på min egen dømmekraft eller ikke være hard nok til å se andres dårlige egenskaper. Denne irriterende evnen til å tro godt om folk kunne fint fått meg til å ikke innse at noe var galt før grensen var flyttet noe.

For ti år siden kunne grensen flyttet seg meget langt. I dag kan den nok sikkert flyttes litt - men ikke lenger enn til der hjernen min greier å fatte at nå er det ikke greit mer.

Å sitte og plages og hate det mens jeg fortsetter å dra i spaken er lite sannsynlig meg.

tink sa for 13år siden:

Ulvefar, og alle andre. Det der hadde jeg nesten glemt. Helt sant, jeg var ung da det skjedde, men husker det ved påminning. Sånne påminninger trenger vi alle. Selv om vi ikke kan gå rundt og huske på all elendighet til enhver tid, må vi ikke glemme!

Jeg vet at det fortsatt skjer, men vi liker helst å tro at det skjer et annet sted. Med mennesker som er annerledes enn oss. Når man reiser erfarer man at kulturer er forskjellige, men at folk er folk uansett.

Hasselnøtt sa for 13år siden:

Kom til å tenke på dagens oppslag, jeg. Det handler ikke om lydighet, men det er et glimrende eksempel på at Bård og Harald har en form for makt, og hva de kan få folk til å gjøre. Hundrevis stiller i fakkeltog. Og de velter en bil. Man kan jo derfor spørre seg hvor langt Bård og Harald kunne fått folk til å gå her? (Når det er sagt, er jeg veldig glad i Bård og Harald.)

Harald Eia er rørt over engasjementet.
- Det er rørende, gøy og litt uhyggelig at noen kan bli så engasjert over noe ingen helt forstår hva er, sier han til VG Nett.
www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10019087

Brutus_ sa for 13år siden:

Det er vel reality-satire over den ytrings- og meningsflommen vi har i dette landet. Med en demontrasjon og et fakkeltig annenhver uke for saker folk ikke engang visste eksisterte. Virkemidlet har blitt en klisjé. Er vel en kombinasjon av det, facebooks slagkraft samt den kultstatusen de har opparbeidet seg.

gajamor sa for 13år siden:

Rwanda.

Anuk sa for 13år siden:

I teorien er jeg skråsikker på at jeg ville stoppet i riktig øyeblikk. Vært sterkt, modig og trygg på mine prinsipper. I praksis hadde jeg sikkert funnet en god forklaring på at de ville at jeg skulle fortsett - og fortsatt. Tenkt det var bare tull eller noe...

Jeg har skuffet meg selv ettertrykkelig i en situasjon der jeg burde ha sett, forstått og sagt i fra. Den erfaringen har vist meg hvor vanskelig det faktisk er å gjøre det rette når man er midt oppe i det. Det er så lett når man har distanse til det - eller i etterpåklokskapens navn.

Pelle sa for 13år siden:

Tror dette programmet vises på nytt på NRK1 kl 23.15 i dag.

Katta sa for 13år siden:

Jeg sitter og ser på den moderne utgaven av dette nå, fransk utgave. Det er ganske fascinerende. Alle deltagerne sier fra til programlederen om at de ikke synes det er noe ok og spør om de skal slutte, men når programlederen sier at "nei, bare fortsett", gjør de det. De sier ting som "jeg føler meg som en sadist" og "300 volt er ganske ekstremt?" og "Det er tydelig at han ikke vil det her, kan vi stoppe?", men ingen avbryter. Skremmende.

Inagh sa for 13år siden:

Jeg sitter og ser på deg jeg og - er både skremt og fascinert på en gang.

Katta sa for 13år siden:

Det er så åpenbart at de ikke oppfatter det som om de har ansvaret for sine handlinger. De sier i fra om at de ikke synes det er noe ok, men de lar det være opp til programlederen å avgjøre om de skal fortsette.

Pelle sa for 13år siden:

Jeg for min del er utrolig skeptisk til at det er laget dokumentar der disse menneskene vises på tv, som ikke det å ha deltatt er ille nok i ettertid i seg selv.

Synes det også var litt uklart hva de visste om konsekvensene. Jeg vet feks. ingenting om voltstyrke. Ubehagelig å se på der de satt og vred på seg før de motvillig gjorde som de fikk beskjed om.

Inagh sa for 13år siden:

De har garantert gitt tillatelse i etterkant til å bli vist på tv, de som deltok i dette eksperimentet.

Katta sa for 13år siden:

Jeg vil regne med de er blitt spurt om de vil være med på det dokumentaropplegget i ettertid. Jeg tenker at det absolutt har almenn interresse nok til å vises da det er en skikkelig tankevekker i forhold til at mennesker i vår tid også reagerer på samme måte som i det opprinnelige eksperimentet.

Pelle sa for 13år siden:

Ja, absolutt almenn interesse, men ikke dermed sagt etisk riktig å vise fjes. Men jeg synes det burde fremkommet hvorvidt de har samtykket eller ei. Mulig det kommer til slutt - da burde det vært sagt innledningsvis.

Men godt laget dokumentar, det må jeg si. Bare slikt jeg sitter og lurer på.

Daisy sa for 13år siden:

Facinerende den forsvarsmekanismen når de sier at de visste det var tull.

Katta sa for 13år siden:

Det er også fascinerende hvordan de avbryter ganske fort når de er alene på scenen uten programlederen. Lydighet er skumle greier.

Inagh sa for 13år siden:

I det heletatt et ganske tankevekkende program.

Pelle sa for 13år siden:

Jeg synes introen om de japanske torturprogrammene også var ganske sjokkerende. Kaste folk i kokende vann?!!

Inagh sa for 13år siden:

Ja - herre min, de var ikke riktig på en flekk, de folka der! :sjokk:

him sa for 13år siden:

Salt sa for 13år siden:

Hva heter dette programmet? Fikk ikke sett det i går, men lurer på om det ligger i NettTV?

Daisy sa for 13år siden:

Salt: Når døden blir underholdning.