Har inntrykk av at folk har en tendens til å tippe i den ene eller andre retningen. Selv liker jeg katter best. Siden jeg er lat er det delvis arbeidet med dyrene som avgjør hva jeg liker best, men ... tja ... har alltid vært mer av et kattemenneske enn et hundemenneske. (Jeg er generelt sett glad i dyr da.)
Jeg har katt, og har hatt katt i alle år - men jeg liker aller best hunder, og det er bare rein og skjær beinhard fornuft som gjør at vi ikke har det.
:Gubben vil ha hund, Guttungen vil ha hund, Lillemann stråler som ei sol når han får hilse på hund, mor Inagh vil ha hund - men livet vårt vil dessverre ikke ha hund:
Jeg liker generelt alle dyr. Men jeg er mest kattemenneske, liker at de er fri og ukuet på en annen måte enn hundene. Men bevares, jeg liker jo hunder også, men mest hos andre. Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å ha en selv. Hadde det bare ikke vært for at de tar plass, krever tur om morgenen, sikler og ødelegger parketten kan det jo være at toern hadde fått oppfylt ønsket sitt.
Jeg blir litt stressa av hunder, synes mange maser så fælt. :sparke: Takke meg til katter som stort sett gjemmer seg. (Bortsett fra det så vil jeg nok snarere identifisere meg som hundedame snaerer enn "kattedame").
Vi har hund da, så svaret gir seg vel selv ... ;) Nei, jeg tror jeg liker begge deler like godt egentlig - jeg liker tilliten og følgesvennen man finner i en hund, mens jeg liker selvstendigheten i katter. Katter er litt mindre jobb, men samtidig er de mer slu og kan være noe inni hampen masete. Men jeg er generelt glad i dyr og kunne altså hatt begge deler. Nå var det tilfeldigheter som bragte en hund i hus, og den er vi jo stuck med for noen år, så katt blir fullstendig uaktuelt.
Der er jeg også. Jeg liker alle dyr og kan godt kose masse med hunder, men jeg liker ikke at de hopper opp og overfaller meg og ser ut som om de skal myrde meg hvert øyeblikk. Hunder er ofte så voldsomme.
Jeg er et kattemenneske, absolutt. Har vokst opp med katter og elsker dem. De er utrolig smarte, har en fantastisk sterk personlighet og er rett og slett veldig fascinerende og kule dyr. Ja, og så maler de. Maling er verdens nydeligste lyd. Jeg elsker katter og skulle ønske vi kunne ha et par, men mannen er allergisk, og vi bor i et nabolag med rekkehus og jeg vil ikke at kattene mine skal være til sjenanse for noen.
Hvis jeg må velge så er jeg et hundemenneske. Jeg har vært og er glad i noen spesifikke hunder som jeg syns er veldig fine. Men jo eldre jeg blir jo mer går det opp for meg at jeg ikke er noe dyremenneske. :niks: Jeg er redd nesten alle dyr og syns generelt de er ganske ekle og uforutsigbare å forholde seg til.
Katter kan jeg ikke fordra. Burdyr liker jeg heller ikke større og syns synd på dem som tilbringe livet sitt innesperret i sin egen møkk og mat. Gårdsdyr som kyr og hester er flotte, men jeg er livredd dem. Sauer virker usigelig enfoldige og har alltid rompa full av størknet bæsj, men geiter liker jeg - de er kule, impulsive og har en viss grad av personlighet. Fugler liker jeg å se på, men får helt angst ved nærkontakt siden de er totalt ute av kontroll og uforutsigbare.
Jeg liker best katter. De er vakre og grasiøse, de lukter ikke vondt og man blir ikke møkkete og fettete av å kose med dem. Ikke snuser de deg i skrittet heller.
Jeg liker både katter og hunder - vi har forsåvidt også begge deler.
Men skulle jeg velge... Ja, da må jeg si at jeg er en kattedame.
De er mer selvstendige og (i frykt for å få hundeeierne på nakken) så synes jeg at kattene har mer personlighet.
Jeg får ikke til å svare.
Jeg liker egentlig hunder best. De er fine og kloke og gode.
Men om jeg var nødt til å ha et dyr ville jeg sikkert valgt katt fordi jeg er lat.
Jeg elsker hunder. :hjerter: Jeg vil vil VIL ha hund, gubben vil ha, ungene vil definitivt ha, men som Inagh sier, livet vårt vil ikke ha hund. Så derfor har vi katt. Katter er ålreite dyr de også. :hjerter:
Jeg liker best hunder. Dette innlegget har jeg begynt på tre ganger, men katten har ødelagt for meg på ulike måter ved å trakke over tastaturet eller klenge seg innpå meg mens jeg skriver. I tillegg har jeg fått mus i gave i dag, så jo, jeg liker best hunder.
Jeg stemte at jeg liker begge like dårlig. Med det mener jeg at jeg ikke har lyst på noen av dem. Jeg hilser på begge hvis jeg møter et vennlig og sjarmerende eksemplar, og jeg irriterer meg over dusteoppførsel fra begge (eiergruppene). Katter er jeg aldri redd, men jeg kan bli redd noen hunder.
Jeg er definitivt et kattemenneske. Jeg er veldig glad i katter, men jeg kan ikke fordra hunder. Ikke minst lukten. Lukten av hund er noe av det verste jeg vet, og da snakker vi ikke nødvendigvis "blaut bikkje", altså, men all lukt av hund.
Svaret er vel nei, ja. :knegg: Jeg er ikke noe utpreget dyremenneske. Ble jeg tvunget til å velge, ville det nok blitt katt, i håp om at de er mer selvstendige.
Jeg skal bli gal kattedame når jeg blir gammel. Elsker katter og kunne ikke tenke meg å ikke ha minst en i huset til enhver tid. Glad i hunder også, men kun de jeg kjenner godt.
Jeg er et utpreget dyremenneske, har veldig sansen for katter og lar meg fascinere av deres fantastiske, medfødte arroganse, men får et kjærligere forhold til hunder. Veldig vanskelig å svare. :gruble:
Og forøvrig - dere som synes hunder er mer masete enn katter...
Tilbring en kveld her i heimen, med ei katte som nekter å ta nei for et svar - du pælmer ham ned, han hopper opp, du pælmer ham ned, han hopper opp - og slik kan du fortsette til du til slutt gir opp i rein frustrasjon og lar katta bli liggende der han har funnet ut at han skal ligge, så det så...
For ikke å snakke om - katta vil inn, katta vil ut, katta vil inn igjen, nei katta vil ut - hei - jeg gidder da ikke gå rundt huset, det er snarere om jeg kommer inn bakdøra, for så i neste sekund å gaule på frontdøra, forresten så veit jeg ikke helt om jeg vil inn eller ut, så jeg tror jeg blir stående midt i mellom en stund, jeg....
Mat - sulten - nå - så for meg da, slave!
:gaah:
Bikkja til svigers: Har noen sett bikkja? Hvor er Trygg henn egentlig? Å ja - han ligger der i kroken sin og sover, ja. :hjerter:
Jeg svarte at jeg ikke liker noen av delene. Om jeg måtte velge mellom hund og katt ville det blitt hund for å få selskap på turer i skog og mark. Jeg ser bare ikke helt hvor jeg skulle oppbevart hunden mellom turene. :knegg:
Jeg er hundejente. Vi hadde en aldeles fantastisk sheltie hjemme hos mamma og pappa. Skulle gjerne hatt hund nå, men mellomsten er allergisk, så det blir det ikke noe av. Mellomsten håper på snillere reptilregler, slik at han kan få en skjeggagam eller to.
Jeg stemte katter.
Sannheten er at jeg er veldig glad i alle slags dyr, men kunne aldri selv eid noe annet enn en selvstendig og majestetisk katt.
Ingenting er verre enn siklende, skvettende, hoppende, bjeffende, tiggende hunder. Jeg kjenner alt for mange mennesker som skaper slike "plageånder" og ønsker ikke å bli en slik selv.
Katter oppdrar mer eller mindre seg selv.
Jeg er veldig glad i både katter og hunder. De er sjarmerende herlige på hver sin måte. Dessverre ble jeg allergisk mot katter i voksen alder etter å ha hatt katter i hele oppveksten. Fryktelig trist, savner å ha katt. Jeg har tenkt på å skaffe meg hund, men er redd for at er man allergisk mot et pelsdyr, har man større sjans for å bli allergisk mot et annet om man blir eksponert over tid. Kan det stemme?
Kunne aldri hatt dyr i bur. Stakkars, stakkars, jeg hadde hatt så vondt av dem.
Glad i dyr, men har i skrivende stund bare akvarium. Det holder. Gubbe superallergisk mot katt, men vi har hatt katt tidligere, og det gikk bra i og med at han var så mye borte. Jeg har stort sett alltid hatt katt i hele mitt voksne liv.
Hund hadde vi flere av da jeg vokste opp, og hadde det ikke vært for at jeg er så inderlig lat, så hadde vi hatt en Hårek :hjerter:
Har vokst opp med huset fullt av dyr, katter, hunder og et par skilpadder hadde vi også. Faren min er helt tussete når det gjelder dyr, og flere katter som ellers ville blitt avlivet, fikk et svært godt hjem hos oss. Kan vel si at det har gått i arv, og jeg er veldig glad i både katter og hunder, så det er vanskelig å si hva jeg liker best.
Det kommer jo veldig an på størrelsen på buret tenker jeg. Er buret stort nok så synes jeg burdyr er helt OK. Det å ha de fritt inne er jo i realiteten bare et større bur. (Når det er sagt så synes jeg det er en helt annen aksept i dagens samfunn for innekatter enn da jeg vokste opp, da var det nesten opplest og vedtatt at det var dyreplageri. I tillegg til at tiden har gått har jeg også flyttet og bor i et annet strøk enn jeg gjorde da jeg var barn. :vetikke: )
Og liker ikke ekkle pelsdotter som går over alt inne, og når man har vært på besøk hos noen med pelsdotter så må man ta sånn tape å rulle over klærne for å få bort alle de ekkle dyrepelshårene som ellers ikke går av i vask.Og så går man å nyser og tror det er noe nytt man er alergisk for å så er det bare restene av en halv pelsdott man har på klærne for at man har sittet i en sofa der pelsdottene boltrer seg
Derfor er jo katt med egen kattedør ideelt, så er de frie til å komme og gå som de vil. Og innekatter er dyreplageri. :nemlig: Man kan vel i det hele tatt spørre seg hvor bra husdyrhold er for dyrene selv.
Kjæledyr har det uten tvil mye bedre enn nyttedyr. Det kan jeg ikke tenke meg at noen er uenig i.
Jeg synes heller ikke at innekatter er dyreplageri, men for meg som er vokst opp med utekatt (hvor det gjalt å ha den største og tøffeste katta - gjerne ei som kunne banke en rev. :humre: ) syntes jeg at det var uvant med innekatter, og siamesere var jo pussige dyr.
Mange kjæledyr blir nok skjemt bort og får masse kjærlighet av sine eiere, og disse har det sikkert veldig godt. Verre er det for nyttedyrene, ja.
Husker noen jeg kjente hadde en perser som aldri fikk lov å gå ut. Stakkar, husker han satt lengselsfullt i vinduet og kikket ut på andre katter. Og hver gang noen åpnet ytterdøren, pilte han mot døren og prøvde og smette ut. Han klarte å rømme flere ganger, men ble raskt hentet inn igjen. Skjønner ikke hvorfor ikke eierne bare kunne la ham gå ute, de var kanskje redd han skulle forsvinne, sikkert ikke en billig katt. Huff, trist. Tror katter blir lykkeligere av å få leve ut villdyret i seg, selv om de risikerer å komme hjem med avrevne ører. Jeg har hatt noen katter oppigjennom hos dyrlegen med dype kjøttsår etter slåsskamper.
Jeg har vokst opp med både katter og hunder, og liker nok begge deler like godt- på hver sin måte.
Jeg har hatt utekatt i mange år, og har nå innekatt. Katten har aldri noensinne vært ute, og stortrives. Den er nok mindre "kattete" enn en utekatt, den elsker å leke med barna, bli påkledd, trillet i barnevogn, lære seg små triks som sitt og hopp, men jeg tror ikke den er mindre lykkelig enn en innekatt av den grunn.
Ja, dette er nok grunnen til at vi er uenige. Jeg tenker at enten må dyre være ville - med det det medfører. Eller så må dyr være "som mennesker" i den forstand at de lever ikke-ville liv. Jeg og du kunne jo også i prinsippet levd ville liv. :)
Stakkars liten, katter bør få være ute ja. Men de slåss som regel mye mindre om de er kastrerte, og det å kastrere dem er jo uansett et must synes jeg, for å få ned bestanden av villkatter.
Med mindre man har rasekatter som skal brukes i avl skal ALLE katter steriliseres/kastreres. Det er så mange uønskede katter i landet som ikke lever verdige liv, og det er hjerteskjærende å se hvordan de lider, spesielt om vinteren. Dessverre er det mange som ikke er seg sitt ansvar bevisst, og det er i mine øyne et større overgrep enn å la katta drite i naboens blomsterbed.
Ja, jeg tror jo det også hadde blitt et pes uten shampoo og solfaktor. Men jeg er jo klar over at folk føler forskjellig på hva som er ok. Her i Norge har vi jo en mann som har levd ett år i naturen, tøfft gjort synes jeg! (Men ikke noe jeg vil gjøre.)
Nei, når jeg tenker meg om, jeg med min bleke hud i tropisk klima. Jeg kunne kanskje funnet en palme å sitte under. I Norge hadde det hvertfall vært uaktuelt. Men all respekt til de som klarer det.
Day number 180
8:00 am - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
9:30 am - OH BOY! A CAR RIDE! MY FAVORITE!
9:40 am - OH BOY! A WALK! MY FAVORITE!
10:30 am - OH BOY! A CAR RIDE! MY FAVORITE!
11:30 am - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
12:00 noon - OH BOY! THE KIDS! MY FAVORITE!
1:00 pm OH BOY! THE YARD! MY FAVORITE!
4:00 pm - OH BOY! THE KIDS! MY FAVORITE!
5:00 PM - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
5:30 PM - OH BOY! MOM! MY FAVORITE!
Day number 181
8:00 am - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
9:30 am - OH BOY! A CAR RIDE! MY FAVORITE!
9:40 am - OH BOY! A WALK! MY FAVORITE!
10:30 am - OH BOY! A CAR RIDE! MY FAVORITE!
11:30 am - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
12:00 noon - OH BOY! THE KIDS! MY FAVORITE!
1:00 pm OH BOY! THE YARD! MY FAVORITE!
4:00 pm - OH BOY! THE KIDS! MY FAVORITE!
5:00 PM - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
5:30 PM - OH BOY! MOM! MY FAVORITE!
Day number 182
8:00 am - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
9:30 am - OH BOY! A CAR RIDE! MY FAVORITE!
9:40 am - OH BOY! A WALK! MY FAVORITE!
10:30 am - OH BOY! A CAR RIDE! MY FAVORITE!
11:30 am - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
12:00 noon - OH BOY! THE KIDS! MY FAVORITE!
1:00 pm OH BOY! THE YARD! MY FAVORITE!
1:30 pm - ooooooo. bath. bummer.
4:00 pm - OH BOY! THE KIDS! MY FAVORITE!
5:00 PM - OH BOY! DOG FOOD! MY FAVORITE!
5:30 PM - OH BOY! MOM! MY FAVORITE
EXCERPTS FROM A CAT'S DIARY
DAY 752 - My captors continue to taunt me with bizarre little dangling objects. They dine lavishly on fresh meat, while I am forced to eat dry cereal. The only thing that keeps me going is the hope of escape, and the mild satisfaction I get from ruining the occasional piece of furniture...Tomorrow I may eat another houseplant.
DAY 761 - Today my attempt to kill my captors by weaving around their feet while they were walking almost succeeded, must try this at the top of the stairs. In an attempt to disgust and repulse these vile oppressors,I once again induced myself to vomit on their favorite chair...must try this On their bed.
DAY 765 - Decapitated a mouse and brought them the headless body in attempt to make them aware of what I am capable of, and to try to strike fear into their hearts. They only cooed and condescended about what a good little cat I was... Not working according to plan.
DAY 768 - I am finally aware of how sadistic they are. For no good reason I was chosen for the water torture. This time however it included a burning foamy chemical called "shampoo." What sick minds could invent such a liquid. My only consolation is the piece of thumb still LODGED between my teeth.
DAY 771 - There was some sort of gathering of their accomplices. I was placed in solitary throughout the event, however, I could hear the noise and smell the foul odor of the glass tubes they call "beer." More importantly I overheard that my confinement was due to MY power of "allergies." Must learn what this is and how to use it to my advantage. DAY 774 - I am convinced the other captives are flunkies and maybe snitches. The dog is routinely released and seems more than happy to return. He is obviously a half-wit. The bird on the other hand has got to be an informant, and he speaks with them regularly. I am certain he reports my activities. Due to his current placement in the metal room his safety is assured. But I can wait, it is only a matter of time...
Begge deler. Vokst opp med hund, og likte vel egentlig ikke katter tidligere.
Nå har vi tre katter, og to hunder. Det er jobb med begge, men det å lufte hunder er bare kos og sunt.
Jeg liker både hunder og katter, men jeg heller nok litt mer i retning av katter. Jeg syns de er sjarmerende i all sin selvstendighet, samtidig som de er herlig kosete. :hjerter: Dessuten er de kattene jeg kjenner veldig renslige, noe jeg setter stor pris på.
Jeg er kattemenneske, av samme grunn som andre har nevnt: de lukter ikke, de maser ikke, og mange er en fryd for øyet. Mannen er veldig schäferglad, guttene er hundeskeptikere liksom meg.
Kattemenneske, definitivt, men skulle no tolerert hund i huset om det var sterke ynskje om det. Vil nok aldri nokon gong sjølve insistera på å ha hund.
Jeg elsker dyr i alle varianter, form og farge. :hjerter:
Hesten er nok den som står mitt hjerte nærmest, med hund som en god nummer 2. :) Akkurat nå ligger verdens beste hund i dyp søvn hjemme hvis hun ikke har seg en økt med fillerya : les valp. ;)
Jeg er mest vant med hund, men skulle vi hatt dyr selv hadde vi valgt katt. Faktisk var både mannen jeg helt enige i det, men vi kan ikke ha grunnet allergi.
Har to katter - to fine, sære, vakre pusesøstre. :hjerter:
Hunder liker jeg egentlig ikke særlig godt, de er liksom så mye slafs og slikk og sikl og sånt. Det gjelder selvsagt ikke for de hundene jeg kjenner godt, da. De er noe heeelt annet, skjønne, sjarmerende og logrende kompiser med pels.
Jeg kommer aldri til å skaffe meg hund, jeg er et kattemenneske.