Callisto sa for 17år siden:

Ja det mener psykologiprofessor Hanne Haavind:

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1672587.ece

Hva syns dere?

Ibidelma sa for 17år siden:

Jeg mener det blir feil å si at far er feig som ikke tar mer permisjon!!
Det er mange krevende jobber der ute, og arbeidsgivere som er skikkelig gammeldagse og krevende. Blir litt for enkelt å greie alle over samme kam. Det finnes så mange forskjellige grunner til at far ikke tar mer permisjon. Feighet er nok bare fåtallets grunn...

Ru sa for 17år siden:

Det er nok mange som taper, evt. unnlater, forhandlinger med kona.
At det finnes mange idiotiske arbeidsgivere har jeg papirer på, så det forundrer meg heller ikke det minste.

At de er for feige ... Både ja og nei. Feig om de ikke tar kampen med kona, som ikke har enerett på permisjonen, selv om det virker som de fleste tror det. (Jfr. erfaringer fra NM, hvor dårlig datagrunnlag det nå enn er. :knegg: )

Jeg tok all permisjonen med minsten. Ene og alene fordi gubben ikke hadde fast jobb, og ikke kunne tatt ut permisjon uten å miste jobben. Det fine, nuvel, var jo at han uansett ble uten jobb en stund i midten av permisjonen, så vi fikk masse kvalitetstid sammen.

Candy Darling sa for 17år siden:

Tja, litt, kanskje? Rhett bruker denne unnskyldningen, og det er nok ganske sant. Sjefen hans har høylydt proklamert at man gjerne må prioritere familien og permisjoner, men da må man ta konsekvensen av det og innse at man ikke kan ha en lederstilling. Han hadde forøvrig en hjemmeværende kone i alle år. Lucky him.

Pippilotta sa for 17år siden:

Jeg vil ikke si feig...

Esme sa for 17år siden:

I noen tilfeller er det klart at det blir skyldt på jobben ja. I min yrkesgruppe er det svært sjelden at mennene tar ut noe særlig pappapermisjon, for som en av mine mer uerfarne kollegaer sa til meg: "Jeg har for viktig jobb til å ta permisjon, jeg." :dåne:

Java sa for 17år siden:

Alle disse krevende jobbene er ikke besatt av menn. Noen (mange) kvinner har også krevende jobber det ikke er så lett/populært å ta permisjon fra. Dette er en likestillingskamp også mennene må ta. Ja, det finnes mange gammeldagse arbeidsgivere, men så lenge unge fedre ikke tar opp kampen så kommer vi heller ikke nærmere målet om full likestilling i arbeidslivet. Jeg håper vi en dag kommer dit at unge kvinner og menn i fertil alder stiller likt i arbeidslivet, og at arbeidsgiver vet at også mannen kan bli "borte" en stund ved familieforøkelse.

Så ja, jeg synes nok at menn ofte er feige som ikke tør eller vil ta opp kampen. På den andre siden skjønner jeg det veldig godt om familien velger det alternativet de taper minst på økonomisk. Hadde det vært full likestilling i arbeidslivet hadde kanskje kvinner og menn i gjennomsnitt tjent det samme, og da hadde også det argumentet falt bort for mange.

Bluen sa for 17år siden:

Jeg synes Kanne har et veldig godt innlegg her, og må si meg enig med henne på de fleste punkter. Heldigvis er det heller ikke slik lenger at mannen nødvendigvis tjener så mye bedre enn kvinnen eller har en "viktigere" stilling. Videre er det gudskjelov mange arbeidsgivere (deriblant min og mannens) som betaler mellomlegget mellom lønna og de 6 G som man får fra det offentlige. "Feighet" er absolutt ikke den eneste årsaken til at så få menn tar permisjon, men det er nok en vanlig grunn - tror jeg. Som andre har vært inne på her, er det heller ikke til å legge skjul på at mange kvinner har et oppriktig ønske om å ta hele permisjonen og ikke vil "slippe til" mannen.

Nenne sa for 17år siden:

Jeg synes man legger alt for mye vekt på det første året og permisjonstida som det eneste saliggjørende når det gjelder å knytte seg til barnet sitt.

Mannen min var hjemme hele det første året med storesøster, men unntak av noen små formiddagstimer på norskkurs og har hatt bare minimumspermisjon med guttene. Det er overhodet ikke noe forskjell på tilknytningen mellom far og storesøster i forhold til tilknytningen mellom far og småbrødrene. Vår erfaring er at så lenge far tar aktivt del i barnas liv spiller det ingen rolle om han hadde kort eller lang permisjon i det første leveåret.

Candy Darling sa for 17år siden:

Det kan du ha rett i, Nenne, men det er et annet poeng også, som Kanne berører. Nemlig det faktum at slik det er nå, er det liten tvil om at kvinner som "forventes" å bli gravide, ikke alltid får jobber de er kvalifisert for fordi de forsvinner snart. Mens det for menn ikke er samme problemstilling. Ja til mer permisjon forbeholdt mannen, slik at dette utjevner seg. I hvert fall innen Knøtteliten skal ha jobb. :rolleyes:

Alexa sa for 17år siden:

Amen!
Og det inkluderer et amen til Kannes innlegg også.

Callisto sa for 17år siden:

Det er jeg enig med deg i!

Men jeg har vært på jobbjakt i et år nå etter endt permisjon. Har hatt vikariater frem til nå! På intervjuer så faller alltid stemningen når man kommer inn på familieforhold, jeg har en jente på 2 år og er selv 35! Det forventes med en gang at jeg snart er i gang med nr 2 og vil forsvinne et år. Det er ingen som tenker på pappaen opp i dette. Lurer på om småbarnsfedre merker det samme???

Nå har jeg faktisk fått fast jobb og begynner i morgen :glis:

tink sa for 17år siden:

Tja. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Det kan godt være at det finnes mange krevende arbeidsgivere (for både mødre og fedre) og mødre som regner permisjonsretten som sin.

Og det er nettopp derfor vi trenger litt tøffere menn, som både tør velge og kreve en større del av permisjonstida. Samtidig er det som nenne sier, ikke bare det første året som teller for å få et nært forhold mellom barn og foreldre. Men jeg tror fedre som slipper til alene med ungene tidlig blir mer selvstendige og flinkere fedre enn de som i andre ytterkant aldri får kledt på barna sine fordi det blir jo "feil" uansett.

Kanne :hjerter:

Holder meg hard for ikke å pakke for lillemann når gutta skal på helgetur til helga...

Esme sa for 17år siden:

Jeg tror likevel at det er viktig at far er mye hjemme med det første barnet for det er da man definerer hvilken type far man blir. Jeg tror det er større sjanse for at han da knytter seg tett til de neste barna for da "kan" han dette med å være en tilstedeværende far.

Likevel så ser jeg jo rundt meg at de familiene hvor far ikke har hatt lengre permisjon har en tendens til at de fedrene ikke egentlig er mindre deltagende i barnas liv, men at de har mindre ansvar for det praktiske arbeidet med barna.

Toffskij sa for 17år siden:

Amen til Kanne og Scarlett. Jeg tror lengre permisjoner til fedrene kan ha en hel masse gode effekter både hjemme og ute. Og jeg må si at menn som har så utrolig viktige jobber at de overhodet ikke kan ta permisjon, irriterer meg voldsomt. Hva er det vi kvinner driver med, da, tull og fjas? :kjevle:

Ru sa for 17år siden:

Og amen til denne.

gullet sa for 17år siden:

Å si at alle er feige, synes jeg er å dra alle over en kam.

Noen er uten tvil feige, de vil ikke ta forhandlingen med arbeidsgiver.

Noen vil ikke ta diskusjonen med mor.

Andre har arbeid hvor de vil miste arbeidsoppgaver og videre muligheter på arbeidsplassen.

For vår del var det fars arbeidssituasjon som avgjorde fordelingen av permisjon. Far er eier og ledende rørlegger i et lite firma som er sårbart for fravær - uansett årsak - og vi var begge to inneforstått med at pappapermisjon ville bli et økonomisk tap for firmaet.
Derfor var det bare jeg som tok ut permisjon.
Konsekvensene for oss har bare vært merkbare i forhold til det praktiske med ungene, som esme sier. Han er, og har hele tiden vært en synlig og aktiv omsorgsperson for ungene, men er litt dårligere på logistikken :glis:

Nå har jo jeg også hatt arbeidsplassen min hjemme, fordi det løste mange praktiske problemer for oss, og jeg har derfor hatt hovedansvar for den hjemlige logistikken.

Vi trenger en generell holdningsendring i samfunnet, slik at det å ta ut permisjoner i forhold til omsorg og barn i mye større grad blir en selvfølgelighet for både mor og far, uansett arbeid og arbeidsgiver.

Og det er mange mødre som må gå litt i seg selv, og la far slippe til både når det gjelder barn og hus :brannfakkel:

tink sa for 17år siden:

Ja og da, mener jeg, at noen må være litt tøffere enn alle de andre - og faktisk våge å satse. Selv om de kan få litt kjipere arbeidsoppgaver på jobben. Jeg er enig i at det sikkert ikke er så lett som det kan se ut her i innlegget. Men holdningsendringer kommer ikke lett, NOEN må gå foran og ta de litt ubehagelige valgene.

Om menn generelt er feige, eller om noen er tøffe/heldige. Tja det er kanskje ikke så godt å si.

Hilsen dame som har viktig jobb!

Erica sa for 17år siden:

Det er klart at vi kvinner kan inneha like betydningsfulle stillinger som menn. Men det er nok forskjell på hvordan det blir oppfattet om en mann i en slik stilling blir borte i permisjon i 1 år enn når en kvinne gjør det. Det kommer nok av at arbeidsgiver allerede har regnet med risikoen for at kvinnen kan bli gravid og blir borte i permisjon. Så sånn sett er det "vanskeligere" for en mann å ha permisjon fra jobben sin, det forventes ikke i like stor grad at han kan bli borte i lengre periode fra jobben sin.

Men vil vi at det skal være slik? Nei. Og veien for å nå målet er dessverre "the hard way" - at mange nok menn tar ut en større andel av permisjonen. På den måten vil etterhvert en arbeidsgivers vurdering av risikoen for at en arbeidsgiver blir borte i permisjon bli lik for menn og kvinner.

For å få menn til å ta en større del av kaken er min mening at øremerket fars-permisjon må til.

Polyanna sa for 17år siden:

Mannen min, da, som ikke VIL? :snill:

Altså, han har storkost seg de to pappapermene, han har tatt dem alene, og han er en veldig tilstedeværende og deltagende pappa.

Men han syns 4-6 uker er akkurat passe lenge.

Sånn er det nå i hvert fall for OSS.

(I tillegg har jeg ammet lenge og mye, og storkost meg hjemme ett år, så det har vært vinn-vinn å dele det på den måten)

Ibidelma sa for 17år siden:

Det er mange gode grunner til at kvinner skal ta så lang permisjon som mulig, for eksempel når de ammer ;) Det er ikke bare bare å stå opp og amme på natta for å så gå på jobb klokken sju. De fleste som har et godt forhold til mannen ønsker at han skal slippe til og være en del av det hele, men det er ikke til å komme bort ifra at moren-dersom hun ammer-har en betydelig stor jobb som gjerne krever at mor skal være tilstede store deler av døgnet.

Bluen sa for 17år siden:

Absolutt. Jeg ammer sjøl, mange ganger hver natt foreløpig, og derfor har vi valgt å gjøre det slik at jeg tar den første og lengste delen av permisjonen. Jeg håper imidlertid at det er slutt på nattamming når mannen går ut i permisjon i august, da er jenta 9 1/2 måned. Mannen skal ha 12 uker. (Uansett håper jeg hun sover lengre økter da enn f.eks. i natt, da det ikke har vært mer enn halvannen times søvn mellom slagene. :trøtt: )

Polyanna sa for 17år siden:

Men er det ikke litt urettferdig, da? Når nattevåket begynner å ta slutt, man har fått orden på hverdagen og dagene virkelig begynner å bli morsomme - da skal mor strak ut i jobb, og far overta moroa hjemme?

Alle familier får gjøre det som passer best for dem selv, syns jeg. Det er supert med en dytt i rompa på far med fedrekvote (gjerne utvidet), og jeg tror familier er veldig mye lurere om de velger å la far få den tiden alene hjemme, heller enn å reise på langferie, men om menn er så feige at de ikke tør ta kampen med sjef eller kone dersom de faktisk VIL ha permisjonen, så får de pinadø bare ha det så godt, pysene!

Java sa for 17år siden:

Jeg er enig i at det er mange gode argumenter for mor å være hjemme, f.eks. amming og det faktum at man også bruker en stund å komme seg etter fødselen. Det kan også være mange økonomiske grunner, og i mange tilfeller så vil heller ikke far være hjemme. Jeg er også helt enig med Nenne i at det slett ikke er alfa og omega for relasjon mellom far og barn at far har vært hjemme mange mnd i løpet av det første året.

Utsagnet fra forskeren var - Mange menn ønsker å ta lengre permisjon enn de ender opp med å gjøre. De skylder på negative arbeidsgivere, men det er feige og dårlige unnskyldninger. Det utsagnet er jeg enig i, uavhengig om det er mange gode grunner for å velge at mor er den som er hjemme i permisjonen. Jeg synes det er feigt å ikke ta ut lenger permisjon for så å legge skylden på negative arbeidsgivere. Man får stå for de valgene man tar, og menn er ikke mer uunværlige i jobben sin enn kvinner er. Min jobb er like viktig som min manns, og at jeg har vært lenger hjemme i permisjon er ikke fordi det har vært vanskligere for ham å få permisjon, men fordi jeg har hatt et sterkere ønske om å være hjemme enn han har hatt.

tink sa for 17år siden:

Jeg tror jeg vil være enig i dette.

Polyanna, min mann er nok også sånn. Det er ofte mest behagelig å gjøre det andre forventer, og det andre gjør.

Og jobben min er ikke såå viktig at jeg ikke har lyst til å være hjemme i ca et års tid selv heller.

Ru sa for 17år siden:

Han skal tvinges med rå makt! :nemlig:

Polyanna sa for 17år siden:

Det er jeg hjertens enig i. Mulig jeg svarte på noe annet enn hovedsspøsmålet. :o

Nenne sa for 17år siden:

Dette er jeg selvfølgelig helt enig i. Det skulle bare mangle. :nemlig:

Esme sa for 17år siden:

Mannen min og jeg har delt 50/50 og selvfølgelig er det litt tungt å jobbe i så hard jobb som jeg gjør med 7 mnd baby. Men, om man som mannen min og jeg mener det beste for familien er at far er lenge sammen med barnet, så er det bare å ta den støyten synes jeg da.

Det er jeg helt enig i.

Irma sa for 17år siden:

Jeg er fristet til å si at menn er feige fordi de i så liten grad tør kreve permisjon, men de er vel bare et produkt av oppveksten og det kjønnede samfunnet de lever i.

Jeg håper at man får igjennom at en større del av permisjonen forbeholdes barnets far. Jeg klarer ikke å se en bedre måte å få fedrene til faktisk å ta permisjon. Dette vil også være et stort steg likestillingsmessig både for menn og kvinner. Kvinners verdi vil øke i arbeidsmarkedet og menns verdi i hjemmet og foreldrerollen.

Nooria sa for 17år siden:

Jeg synes dette er komplekst og mangesidig. Jeg er hvertfall helt enig i at pappaer burde ha en lang (uten at jeg skal gå inn på å definere hva lang er) permisjon hjemme ALENE med barnet. Jeg er også enig i at problemet både ligger i at mødrene ser det som sin permisjon og at det ofte ikke er akseptert på jobb. Hvorvidt det er feighet eller ikke synes jeg er vanskelig å gi et bastant svar på. Det er jo mange sider av saken... f.eks at de er glad i sin partner og annerkjenner deres ønske om å få mest mulig (men jeg synes de burde kreve sin betydelige del altså), eller at de mener at mamma bør amme mest mulig og lengst mulig.

Mannen min har heldigvis hatt opplyste arbeidsgivere som følger med i tiden. Han opplever ikke at noen rynker på nesen av at han skal ha 2-3-4 mnds permisjon og får utbetalt full lønn (eller 80% av full lønn ettersom vi har et år tilsammen). Dette til tross for at han har og har hatt såkalte "viktige jobber".

Nooria sa for 17år siden:

Hvis man skal trekke frem at mannen er feig, synes jeg også vi skal se litt på hvorvidt vi kvinner er egoistiske :rolleyes:.

Nooria sa for 17år siden:

Forsvant luften ut av diskusjonen eller? :undrer: