Jeg ser ganske ofte at folk skriver "jeg gjorde det sammen henne", "jeg bor sammen familien min". Den siste uka har jeg sett det to ganger i aviser også, sist i dagens utgave av VG Nett med overskriften:
Jeg skjønte ikke hva du mente først, for hjernen min puttet inn med der det manglet. :knegg: Det må da være skrivefeil? I underteksten til videoklippet du lenker til står det sammen med.
Er dette en trend altså? I så fall er jeg litt sånn: :what:
Dette var visst så innprenta i meg at jeg ikke engang skjønte spørsmålet. Jeg måtte lese det mange ganger før jeg så at det mangla et med der, hjernen fylte inn resten automatisk. Så ja, jeg skriver sammen med.
Jeg skriver forresten "sammen med", men sier bare "samme" med tonem 1, tror jeg. :skeptisk: Eller er det en stavelsesbærende m der også? "Jeg bor sa-hm-me barna mine".
Jeg bor definitivt sammen med barnet mitt, ja. (Og jeg har bare ett, så egentlig burde jeg ikke svart på pollen. :knegg: )
"Å bo sammen noen" høres ut som noe man gjør med/mot dem. Å få 300 edderkopper til å bo sammen med hverandre kan jeg sikkert (muntlig, og bare på tøys) kalle "å bo sammen 300 edderkopper".
Forsøk å google f.eks. "sammen meg" med anførselstegn, så ser dere at dette er ganske vanlig. (I noen av tilfellene er det nok trykkfeil for "sammen med", men det skorter ikke på andre eksempler heller.)
Artig. Det er sikkert som du tenker, at kontraksjonen (1)sam-me ligger bak. Folk analyserer hele greia som en preposisjon, og skriver følgelig bare den.
Dette har jeg aldri verken lest eller hørt. Ser helt merkelig ut.
Når det er sagt sier jeg på dialekten min (fra Nordland) at jeg bor "i lamme ungene mine". "I lamme" er da en sammendraging av "i lag med", så "med" er der men høres ikke så godt. Kan dette være smittsomt, tro?
Jeg tror jeg kunne ha funnet på å bruke et slikt uttrykk muntlig. F.eks. "Hun gikk sammen ham hjem" tygge-tygge-smake-smake, men er ikke hundre prosent sikker. Jeg ville aldri skrevet det, da.
Jeg sier stort sett "bor sammen", men etter å ha fått påpakk (som det vel heller ikke heter) i jobbsammenheng flere ganger, så skriver jeg nå alltid "sammen med".
Når jeg snakker fort, kan det nok høres ut som jeg sier at jeg bor sam'me barna mine, men det kunne ikke ramle meg inn å skrive noe liknende. Jeg bor sammen med både mann, barn og pus.
Her er jeg også. Føler at jeg ganske sikkert ville ha sagt det hvis jeg fortsatt hadde bodd i Trøndelag (der sies det mye rart som ikke er riktig på en flekk)
Jeg tror overskriften på tråden er feil. Den skal selvfølgelig være "Å bo sammen, noen?" Den gir kanskje ikke helt mening, men den oppleves veldig inkluderende for noen. :tullerdunisse:
Dette har jeg hverken hørt eller sett før. Tror jeg da, jeg er kanskje ikke så oppmerksom? Jeg sier i alle fall sammen med (dvs sammen-me, jeg uttaler ikke d-en).
Dette er er en typisk tråd som knytter FP sammen og som vi trenger av og til.
Vi vet hvordan folk her inne stort sett skriver ting. Men jeg tipper at det er noen som både sier og skriver "Jeg bor sammen barna", men som av årsaker, som mulig er vanskelig å skjønne, ikke velger å si noe om det i denne tråden. Kanskje. :knegg:
Nå har jeg lest denne overskriften en del ganger og det klinger såååå feil altså. Var usikker i starten på hva jeg egentlig sier, men det er definitivt MED ja
Jeg bor med jeg. Ikke sammen med. Uansett, når jeg hører "jeg bor sammen familien min" inni meg, ser jeg for meg datteren min på 2.5. Hun glemmer "med" av og til.
Har aldri hørt eller lest at noen har skrevet/sagt det sånn.
Sier "sam'me" som en sammendragning av "sammen med", men skriver "sammen med". Jeg har riktignok hørt "Jeg gikk sammen Jon til byen", men har ikke lagt merke til at det skrives så ofte.