I dag så ba jeg mannen dra å handle før han dro av gårde, men det hadde han plutselig ikke tid til. Han skulle gi listen til sin mor, så kunne hun ta å handle før hun kommer bort i dag.
Men så slår det meg, det funker jo ikke i det hele tatt. Hun kan ikke handle ut i fra listen min. Tøv mener mannen, han klarer jo det.
Jo, men det er en viss forskjell. Han vet hvilke merker/typer vi bruker.
Allerede de 4 første produktene på listen kan skape krøll
Melk
Brød
Ost
Mais
Kanskje ikke til å missforstås, men om jeg må skrive den om for svigermor, så vil den se ut slik:
2l H melk
1l ekstra lett melk
2 gulrotbrød
1 Norvegia hvit ost
1 Gudbrandsdalsost (Rauost)
1 3-pakning mais
Så hvordan skriver du handleliste? Slik at du forstår den? Eller at hvem som helst kan dra å handle?
så jeg forstår den...
Jeg har en del forkortelser som bare jeg skjønner.
og skriver ofte bare grønnsaker eller 2 middager eller pålegg
I tillegg er ofte skrifta litt uleselig for andre. :sparke:
Det hender ungene skriver noe på lista når det mangler, og de liker å skrive litt tull.
bl.a. Erter jeg eldste litt ved å kalle leverpostei på boks (stabbur sin, favoritten hennes) for kattemat, siden det lukter kattemat når en åpner den. Så hun skriver kattemat på listen... og vi har ikke katt.
Jeg skriver lista annerledes for meg selv, enn til andre. Jeg trenger jo bare en huskelapp for meg selv. Feks skriver jeg "brød" så husker jeg jo at jeg skal kjøpe to brød og hvilke slag. Det kan jo ingen andre vite... da må det mere detaljer til.
Da hadde det blitt stusselig i kjøleskapet skulle noen andre handlet etter min liste. Dessuten ville det vel blitt mye vi ikke spiser.
Brød er jo ikke bare brød.
Jeg sender heller mora mi enn mannen med en uspesifisert handleliste. Mannen er nemlig litt sånn at han skal spare på ting - så da frykter jeg x-tra snitzel og stilen der.
Mannen og faren min kunne nok handlet etter min liste, om jeg hadde hatt en. Jeg har kun handlelister til jul og spesielle feiringer, ellers går handling etter innfallsmetoden.
Vi skriver handleliste sammen, det ligger alltid blokk og blyant på kjøkkenbordet og der fører vi opp ting etterhvert som vi kommer på det. Jeg er som regel veldig spesifikk, høvdingen mer generell.
Min mann kan ikke handle etter min liste. Dvs, jeg lager en liste til ham de gangene jeg vet han skal handle, og han kommer garantert hjem med noe rart uansett hvor detaljert jeg skriver.
Men jeg skriver handleliste etter hvilken butikk jeg handler i da, og rekkefølgen. Sev der bedriver mannen min kryss og tvers-handling, han har ikke den samme logikken ang hvilken vei man jobber seg gjennom matbutikken som meg.
uæææææ det er slik som gjør meg gærn. Jeg har lært å aldri aldri la mannen min handle selv om jeg skriver handlesliste for han det ikke til!! Alltid begynner han å tenke, noen han aldri skulle ha gjort. Feks sår det på listen jarlsbergost så kom han med first price ost!! Jeg mener HALLO!! Og grunnen var vi har jo aldri smak på den før. Maten smakte kjempe dårlig og til slutt kastet vi den hva var vitsen liksom? Eller så kjøper han kun halvparten av det som står på lista og masse anne skrap som ikke står der, men borte er han i to timer for det liksom. Jeg har lært meg å aldri stole på han i den sammen hengen jeg tror ikke det noen gang i de 11 årene vi har vert sammen at han har kjøpt akkurat de som står på lista, selv om jeg skriver de inn med teskje.
Min mor derimot har jeg ingenting i mot å handle for meg. Selv om jeg bare skriver melk eller brød.
Mannen og jeg handler om hverandre og fyller ut handleliste etterhvert som ting går tomt. Det er aldri noe problem. Hvis noen utenfor familien skulle handlet har de kanskje ikke visst nøyaktig hvilken type melk vi skulle ha, men det har ikke vært en problemstilling foreløpig, og det hadde heller ikke vært krise.
Hvis jeg hadde konsentrert meg om å skrive pent så tror jeg at moren min hvertfall kunne handlet etter den. Noen av forkortelsene kunne kanskje vært litt vriene å skjønne, men jeg tror det meste skulle gått greit. Min eks hadde forresten en av de beste forkortelsene: a. gurk stod det konsekvent på hans lister, og han klarte aldri å forklare meg hvorfor han skrev det sånn. :knegg:
Jeg hadde skrevet som deg hvis mannen skulle handlet ja for han vet jo som sagt hva vi bruker (som regel blir det rett hvertfall)
Alle andre hadde jeg sendt med din liste nr.2 ja
Hver gang jeg sender mannen med en liste, så VET jeg at telefonen snart ringer.....Han må ha alt spesifisert. Ellers blir det slik som i videone over her. :humre:
For det förste er listen min skrevet paa en blanding av norsk, nederlandsk og tysk. Det skaper de förste problemene. I tillegg har jeg forkortelser, gruppebetegnelser i stedet for aa vaere spesifikk (skriver bare frukt og paalegg i stedet for akkurat hva vi skal ha) og en masse andre ting. Listen min er bare for meg, ja.
Nei, det er bare jeg som kan handle ut fra min handleliste. Mannen kan handle ut fra den han også med riktige varer som resultat, men da misser han på de som ikke står på lista og som er selvfølgelige i min verden. Jeg skriver nemlig lista etter plasseringa på obs, og da husker jeg det jeg har glemt å skrive også.
Mannen min sliter når han skal handle ting som jeg har skrevet på lista og som han ikke har peiling på. Et eksempel er hvetemel. Da kom han hjem med sammalt hvete... det har vært en del slike misforståelser. Nå er det han som stort sett handler så han lærer ;)
Da svigermor levde handlet jeg for henne noen ganger. Husker jeg brukte meget lang tid i butikken for å finne det hun skulle ha. Det var ting jeg aldri hadde sett i butikken før. Det var egentlig litt morsomt for da oppdaget jeg varer som jeg ikke hadde fått med meg før.
Jeg skriver enkel liste til mannen min, han vet hva vi liker og skal ha så det er ikke noe problem. Men til andre må jeg jo gi litt mer detajler, selvsagt. Skriver jeg smør, handler de jo kanskje margarin. :skremt:
Det gjør jeg også. :humre:
Mannen klarer nok fint å få med det essensielle, og ti millioner ting vi ikke trenger.
Vi har for øvrig noen faste ting vi alltid tror vi trenger, og som det selvsagt viser seg at vi har i massevis. Melis var lenge en slager. 40W lyspærer også, som jeg tror vi hadde i en eneste lampe i gamle leiligheten. :gal: :har en bærepose full av lyspærer:
Jeg vil tro de fleste kunne handlet etter en evt liste jeg hadde skrevet. Jeg måtte jo bare godtatt at jeg fikk kun en melk istedet for to, noe verre hadde jo ikke skjedd.
Jeg tror ikke jeg hadde fått alt jeg pleier i kjøleskapet dersom jeg hadde sendt andre ut for å handle, men jeg hadde sikkert overlevd.
F.eks. betyr
salat - hjertesalat og ruccola
melk - 2 l lettmelk
frokostblanding - weetabix
yoghurt - litago banansmak
dressing - salatmesterens
fiskemiddag - her tar jeg litt på sparket, men er rimelig kresen på ferdigretter, hvis det blir det
saft - funlight eplesmak
osv osv
Hadde jeg sendt ut ekssvigermor for å handle, hadde jeg fått skummet melk, mager ost, magert smør, det groveste brødet som er å oppdrive, den magreste fisken, og yoghurt naturell.
Det som er viktigst for meg er at jeg slipper gå frem og tilbake i butikken, så jeg lager en handleliste som følger runden jeg går i butikken.
Grønnsaker
Brød
Melk
osv. Det er altså svært lite spesifik hva matvarer angår, men man slipper garantert å komme til kassen og finne ut at man har glemt å ta med seg noe som ligger i den andre enden av butikken. lat
Tror andre fint kunne handlet med min liste. Men så hadde jeg heller ikke syntes det var noen katastrofe å få Jarlsberg i stedet for Norwegia for en gangs skyld.
Jeg skriver alltid hvor mye jeg skal ha f.eks melk x4 så den biten er grei, men så er det faste forkortelser som PK og LG (pannekaker og lørdagsgodt) det er jo ikke så greit. Mannen min klarer i allefall å tolke listene mine.
Samme her. Og dersom svigermor handler for oss, så er det på hennes regning ( hun bor hos oss i alle ferier), og da legger ikke jeg meg opp i hva hun handler til oss. Skal vi ha noe spesielt så sier vi det heller.
Jeg skriver ikke så ofte liste, men gjør jeg det, så er den av samme type som den muntlige jeg evt sender med mannen: KOMPLETT ubrukelig for svigermor. Hun satt her og spiste frokost, så at vi hadde lite av det brødmargarinet vi bruker, så hun bestemte seg for å kjøpe nytt, og kjøpte "siden hun ikke husket" det hun selv bruker, som fikk en allerede kvalm gravid husfrue som spiste lite til å spise enda mindre, for jeg klarer virkelig ikke det, og det måtte kastes og erstattes med noe spiselig så snart som råd var.
Mamma kan til en viss grad handle etter mine lister, for hun vet litt mer hvilke merker jeg liker (dvs, fordi hun vet hva jeg er oppvokst med...) men det hadde nok blitt en del feil der også, så nei, mine handlelister, muntlig, mental eller skriftlig, er for meg og min mann, ingen andre.
Nei, ingen andre enn mannen og jeg kan lese handlelistene våre.
Sender jeg f.eks. dattern på butikken etter pølsebrød og sier at hun kan få vekselen, så kommer hun hjem med de billigste og dårligste pølsebrødene - så hun er også ubruklig til handling.
Sånn er det her også. Derfor får mannen spesifisert liste når han skal ut på handel. Kunne fort ha endt opp med 5 grandis om det hadde stått middag på lista.
Svigermor kunne gjerne handlet for oss. Hun hadde sikkert bommet totalt på mengden, men da måtte vi bare gått i butikken igjen litt raskere enn antatt.
Kjøper hun en annen type skinke eller melk enn det vi pleier går det helt fint.
Jeg spesifiserer ganske bra om mannen skal handle. Ikke fordi han kommer hjem med rare ting i motsatt fall, men for å begrense antall telefoner. :knegg: Står det "tomater" på lista, ringer han garantert og spør hvor mange. Men jeg trenger ikke spesifisere alt, melk, brød, pålegg, ypghurt og frukt kan godt stå uten spesifisering, for han vet da hva vi bruker. Det er mest middagsingredienser som må spesifiseres. Så skulle noen andre handlet for oss, måtte jeg nok spesifisert enda mer.
Det slår meg at det sikkert ikke er andre enn mannen som hadde kommet hjem med rett om de sto på butikken og skulle kjøpe "strategi"...
Da vil jeg nemlig ha en boks papirlommetørker, helt de med balsam. Disse omtales som "strategisk plassert", i handlelisteformål forkortet til "strategi", hjemme hos oss, etter at jeg altså begynte å plassere dem strategisk slik at det ble lettere for mannen å ta et slikt på vei ut på kjøkkenet, enn å gå helt ut på kjøkkenet og finne tørkerull. (Lei av mann med sår hud som likevel ikke gadd unngå problemet)
Jeg sendte for et par år siden mannen i butikken med denne lista. Meningen var at han skulle kjøpe deo til meg - det stod "deo: Sterilan Optimal (grønn)". Han leste det imidlertid som en liten frekkhet rettet mot ham selv: "deg: Sterilan Optimal (grønn)", og kom hjem med et grønt såpestykke. :hehehe:
Sambo kan jo selfølgelig handle etter handlelisten "min", min mor hadde nok også klart det. Hun vet vilke merker vi bruker innefor de ulike produktene. Men ingen andre tror jeg hadde klart og komme med alt riktig.
Jeg ville nok spesifisert litt mer om noen andre skulle bruke handlelisten, jeg spesifiserer litt itl mannen og, men ikke fullt så mye som jeg ville gjordt om det var snakk om andre. Desverre så leser ikke min mann mellom linjene på handlelisten, så egentlig er det bedre at jeg handler, for jeg får med meg det som jeg har glemt å skrive opp også.
Mannen får forresten stort sett med seg det jeg ber om, men i tillegg mye annet. Handleliste på butikk to på lørdag: Han hadde glemt prim, og vi trengte en ekstra liter melk siden han ville lage grøt. Resultat: To handleposer... (men grøt ble det ikke, for selv om vi husket grøtris var det ingen av oss som visste at vi var skrapa tom for sukker...)
De fleste kan handle etter mine lister. Men mannen evner ikke å handle mel. Overhodet ikke. De første gangene jeg skrev mel var det helt bingo hva han kom hjem med. Sist gang skrev jeg hvetemel på listen. Da kom han hjem med "Hel hvete" og sa det sto jo hvete på pakken. :blånn: Det pussige er jo at mannen faktisk kan lage mat og bake. Men handle mel kan han tydeligvis ikke. :knegg:
Det er vanskelig for andre å handle etter mine lister, da de stort sett bor i hodet mitt. Men når jeg en sjelden gang skriver det ned (type bursdagsfeiring eller noe) kan stort sett hvem som helst untatt mannen klare det tror jeg. Han er typen som kommer hjem med First Price shampo og Grans appelsinbrus, sammen med den dyreste skinka han kan oppdrive fra ferskvaredisken :sukk:
Og pappa, han kan heller ikke, stort sett fordi han ikke leser på det han kjøper, bare ser på bildet. Det er ikke alltid like vellykket.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.