Foreldreportalen.no
Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Tilbake i tid?

#1

Nip sa for siden:

Hvor lang tid er det faktisk mulig å huske tilbake i tid?

#2

Hyacinth sa for siden:

Det er nok veldig individuelt og kommer an på mye. Og er det snakk om bevisst hukommelse eller at ting som har skjedd preger en, uten at man faktisk husker det helt bevisst eller nøyaktig? :vetikke:

#3

Ulvefar sa for siden:

Tja, i det minste 30 år. Lengre også har jeg hørt. Det finnes jo 100-åringer som husker ting fra da de var små barn? Medmindre du mener kontinuerlig hele tiden? I så fall er det vel heller sankk om timer.

#4

Nip sa for siden:

Jeg tenker mer sånn, kan man huske sin egen fødsel?

Eller kan man huske fra 1-års alder, 2 eller 3

#5

Hyacinth sa for siden:

Ja, det er jo også en faktor jeg glemte å ta med.

#6

Hyacinth sa for siden:

Det tror jeg ingen kan. Med vekt på tror. Men jeg tror at ting som hender i spedbarnsalder kan sette spor som kroppen kan huske, slik at man kanskje reagerer på erfaringen i ettertid.

#7

Che sa for siden:

Jeg husker følelser og bruddstykker fra jeg var 2. min svigermor på 66 mener hun husker vannskrekkfølelse fra hun ennå ble badet av sin mor. Hun forteller at hun bades og at hun ser opp på moren som holder henne (typisk bading av små barn)

#8

Niobe sa for siden:

Det er nok veldig individuelt?

Men jeg er hvertfall helt sikker på at jeg husker at jeg ventet på at pappa skulle komme hjem da lillesøsteren min ble født. Jeg var 22 måneder da. Jeg husker jeg stod i stuevinduet til naboen og så over til vårt gårdsom, og at hun sa "nå kommer nok pappa snart".

#9

Nin sa for siden:

Jeg husker i alle fall 38 år tilbake i tid.

#10

Nin sa for siden:

Ups, jeg er litt eldre enn jeg husket. :knegg:
Jeg husker faktisk 40 år tilbake i tid.

#11

Mjau sa for siden:

Jeg mener at jeg husker da jeg sov hos min farmor for første gang. Jeg var vel en to-tre år tenker jeg. Jeg kunne snakke litt i alle fall, og jeg masjerte frem og tilbake på plenen og messet -mamma-pappa-mjau-bror, om og om igjen. Jeg var veldig hjemmekjær og syntes sikkert det var leit å skulle sove borte. Husker følelsen av savn. Selv om jeg kunne se hjem.

#12

Minty sa for siden:

Jeg husker tilbake til jeg var 3 år. Dvs 27 år bakover.

#14

Blåbær sa for siden:

Jeg har ett minne fra jeg var litt over ett år. Vi kjørte uti en bekk. Ingen har fortalt meg det før jeg snakket om det. Jeg trodde nemlig jeg var eldre da det skjedde. Var nok en sterk opplevelse, for husker ikke noe annet før ca 4 årsalderen.

Er det ikke noen koblinger mellom språk og minne?

#15

star sa for siden:

Mener jeg husker fra noe litt før jeg var 2,5. Har hatt tannlegeskrekk siden (måtte trekke en betent tann da). Husker hvertfall da brodern ble født, da var jeg 3,5

#16

Daisy sa for siden:

Jeg husker ting fra ca 2 år. Ting som skjedde med meg uten foreldrene mine, og ting som jeg husker jeg følte/tenkte.

Jeg lurer på om man kan fremkalle ting jeg? Er ikke alt lagret oppi der et sted?

#17

Frost sa for siden:

Jeg husker fra 2 årsalderen.

#18

Lyppa sa for siden:

Jeg husker fra jeg var 22 mnd. Flere konkrete bilder av en flytteseanse. Jeg husker det ikke "med lyd", men jeg husker flyttebilene, mennesjene, eskene, møblene, det gamle og det nye huset. Det finnes ikke bilder fra flyttingen men jeg har fått bekreftet at det eg husker er riktig.

#19

mkj sa for siden:

Jeg vet ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men drøyt to omtrent. Jeg husker litt av det stedet vi bodde. Som hvor inngangen til kjøkkenet var, at komfyren lå innenfor døråpningen til venstre. Og så husker jeg en leke, det var en slags stor melkebil i rød og hvit plast. Men jeg husker ikke om det var min eller de som bodde under.

#20

Éowyn sa for siden:

Jeg har lest et eller annet sted at det er vanskelig å huske hendelser som skjedde før vi hadde språk, for da tenkte vi ikke med ord, men i bilder. F.eks fødselen vår vil ikke være mulig å huske da vi ikke kan sette ord på det.

#21

Filifjonka sa for siden:

Jeg husker at jeg var på sykehus like før jeg fylte to år, og vet at dette er minner og ikke ting jeg har blitt fortalt. Jeg kunne snakke helt ordentlig om det har noe å si.

#22

Lucifer sa for siden:

En dame som nærmer seg 90 år påstår hun husker fra spedbarnstiden. Men jeg kjenner at jeg har vanskelig for å helt tro på det. Jeg kan ikke si jeg husker noe særlig fra før jeg var ca. 4-5 år.

#23

safran sa for siden:

En ved senter for krisepsykologi i Bergen fortalte meg at man har eksempler på at man kan huske helt tilbake til 6 måneders alder. Selv har jeg minner fra jeg var 1 1/2 år, da opplevde jeg noe traumatisk.

#24

Carrera sa for siden:

Mannen min påstår han husker ting som skjedde da han var omkring ett år. Kan jo selvfølgelig være ting som er blitt gjenfortalt så mange ganger i årenes løp at han tror han husker, men egentlig tviler jeg ikke på at han faktisk husker det. Han har en enorm hukommelse.

Selv vet jeg ikke hvor langt tilbake jeg husker. Har masse glimt og hendelser som dukker opp, men vanskelig å tidfeste dem.

Jeg har vel en ting som jeg tror jeg husker. Dvs, jeg husker ikke selve hendelsen, men kroppen min gjør...

Jeg var vel omkring halvannet år da jeg falt i et basseng, og mine to søstre hoppet uti og reddet meg opp. Som sagt så husker jeg ikke hendelsen, men jeg har i hele oppveksten og i voksen alder ikke taklet å være under vann mot min vilje, eller få følelsen av at det er mot min vilje.

Jeg kan dykke og svømme under vann, men kjenner jeg at noe(n) er over meg, og da gjerne borti meg, så kommer panikken. Mannen har fått ettertrykkelig beskjed om å aldri prøve å holde meg under vann. Han prøvde en gang, og har ikke gjort det siden.

#25

Katta sa for siden:

Jeg vet med sikkerhet at jeg husker enkeltepisoder fra før jeg var 2. Altså eldre enn ett, men mindre enn to. Vi flyttet så mye på den tiden at stedet jeg husker ting fra tidfester det ganske godt. Fra det stedet vi bodde fra jeg var 2 til jeg var 6 husker jeg mer og mer sammenhengende.

En ting som er litt morsomt med de tinga jeg husker fra jeg var i underkant av to år er at jeg husker det i barneperspektiv. Alt er veldig stort. Trappa er lang og gelenderet når meg til godt over hodet. Jeg ser mammen til nabojenta nedenfra og opp, tydelig at jeg bare nådde henne til litt over knærne.

#26

Nip sa for siden:

Jeg synes det høres rart ut, spørsmålet dukket opp på ett annet forum der ei mener å huske sin egen fødsel.

#27

Honda sa for siden:

Jeg husker en god del ting fra da vi bodde i Finmark. Eks fra butikken til bestemor og bestefar, de la den ned da jeg var 3 år.
Vi flyttet til Nordland da jeg var 5 år. Men husker ikke så mye fra flyttingen, sikkert fotrengt det. Husker faktisk mere fra Finnmark som 2-5 åring en fra nordland som 5 åring

#28

Morella sa for siden:

Jeg husker episoder fra jeg var ca. 2 år. Husker generelt mye fra tidlig barndom.

Så engang et tvprogram hvor ei påsto hun kunne huske at hun var en sædcelle. :himle:

#29

Filifjonka sa for siden:

Akkurat sånn er mine minner også. Jeg går i en lang sykehusgang og blir holdt i hånden av en dame som jeg liksom bare rekker til knærne, og ser alt fra veldig nært gulvet.

#30

Input sa for siden:

Jeg husker veldig godt at jeg ble stengt inne, hylende, på et rom uten vinduer, med lyset av. Det rommet ble bygget om da jeg var ca 2 år, så det må ha vært før det. Faren min bekreftet at det jeg husker stemmer

#31

mkj sa for siden:

Det minnet jeg har fra rundt to års alder tror jeg at jeg har for resten av livet (til jeg blir dement da) Det er fordi jeg har så tydelig bilde av det i hodet nå. Så da gjelder det jo bare å huske det fra nå av og ut livet.

#32

Neket sa for siden:

Jeg vet ikke. Jeg tror jeg husker en del fra da jeg var veldig liten, 2-3 år kanskje, men det er jo mulig at jeg bare har blitt fortalt det, og ikke husker det selv. Men det er sikkert individuellt. Tviler dog på at noen kan huske sin egen fødsel. Eller tilværelse som sædcelle for den del;)

#33

Input sa for siden:

Det hadde vært artig å være assistert befruktning-barn og huske å ha vært sædcelle. :knegg:

#34

rajraj sa for siden:

Jeg husker tydelig at søsteren min begynte på skolen. Da var jeg 2 år og 2 måneder. Husker at jeg pleide å vente på henne til hun kom hjem, og at jeg fant opp historier om at jeg også hadde vært på skolen.

I motsetning til Katta har jeg nok "oppdatert" minnene litt, for jeg husker samtalene våre som veldig ordrike, men jeg tror ikke jeg snakket så godt da jeg var 2.

#35

Divine sa for siden:

Jeg ble operert i øynene da jeg var 1,5 år, og jeg var innlagt på et nonnesykehus i flere dager uten å mamma fikk komme på besøk. Jeg husker flere ting derfra. Selve minnene er ikke traumatiske, men jeg må ha blitt traumatisert, for jeg var livredd nonner da jeg var liten.

#36

Lille meg sa for siden:

:knegg:

Er du nå heeeeeeelt sikker på at du husker 40 år tilbake i tid? Jeg mener - husker du nå eeeegentlig hvor gammel du er? :fnis:

#37

Nin sa for siden:

Jepp. Jeg har hatt opptelling og utregning så nå vet jeg akkurat hvor gammel jeg er. :kry:

Spørs bare hvor lenge jeg husker det da, når jeg må ha neste opptelling liksom.

#38

Nin sa for siden:

Forresten så tror jeg ikke akkurat det der går på minnet, det går nemlig på at jeg har begynt å fortrenge enkelte ting.

#39

Dixie Diner sa for siden:

Jeg husker en god del opplevelser fra ferien vi hadde til Bulgaria i 1982, da var jeg 2 år gammel. Jeg husker hvordan ting så ut, opplevelser osv.

Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.