www.filmweb.no/kino/article119071.ece Dokumentaren Smaken av hund kommer rautende og brautende ut av fjøset, med skit på skinka. Denne rabiate, humoristiske og uredde norske dokumentaren fyrer av mot den mektige norske samvirkeindustrien. Dette er "Michael Moore på norsk"!
Smaken av hund er filmen for nordmenn som drikker Tine og spiser Gilde og Prior - og ikke kan annet.
Visste du at de kortreiste Tine-produktene årlig reiser tilsvarende tur - retur månen - hele 69 ganger?
Visste du at hver gang man tar en bit av den miljøvennlige svinekoteletten fra Gilde, så tar man en bit av regnskogen i Amazonas med det samme?
Visste du at norsk benmel, som vi ikke tør å bruke som fôr i Norge på grunn av kugalskapen, nå skipes til Bangladesh?
Visste du at gris spiser gris i Norge, mens det er forbudt i EU?
Visste du at all Gilde-biff pakkes i én pakkemaskin på Rudshøgda?
Visste du at melkekyr selges som storfekjøtt?
Visste du at Tine bruker barnepsykologer for å selge produkter til barna dine?
Visste du at Prior-kyllinger etter en måneds turbovekst plukkes av en kyllingtresker?
Visste du at de ansvarlige i samvirkekonsernene ikke vil at du skal vite noe om dette?
Avstanden mellom hvordan samvirkematen produseres og hvordan samvirkemyten kommuniseres, er urovekkende stor. Smaken av hund er et fandenivoldsk oppgjør med at samvirkekonsernene selger oss et bilde av norsk mat som småskalaproduksjon, nesten økologisk, kortreist, miljøvennlig, suverent sunn og kvalitetsmessig uovertruffen - uten at det nødvendigvis er sant...
Smaken av hund er dokumentaren de som lager maten din ikke vil at du skal se. Diskusjonen rundt filmen har gått høylytt siden TV2 gjorde helomvending og likevel ikke ville vise den i Dok2. Gilde mener filmen er motbydelig, spekulativ og suspekt. Stoler du på dem?
Et meget vellykket frontalangrep på norsk matkultur i Michael Moores ånd, er dokumentaren kalt. Det er Tine, Gilde, Prior og Felleskjøpet som hver dag hele året i flere generasjoner har definert våre meninger om mat. De har en enorm kommunikasjonsmakt og påvirkningskraft. Den misbruker de. Se hvordan i Smaken av hund, og sett latteren i halsen!
Smaken av hund pisser i den hellige norske melka. Det må vi tåle, det gjelder jo hva vi putter i oss hver dag.
Filmskaperne blir beskyldt for å drive propaganda og ulovlige metoder.
De sier her: Vi er provokatører og det ligger en rabiat ånd i prosjektet. Samvirkeindustrien har hver dag, hele året og i flere generasjoner definert våre meninger om mat. De har en påvirkningskraft. Filmen viser oss at industrien forsøker å gi et bilde av norsk mat som småskalaproduksjon, nesten økologisk, kortreist, miljøvennlig, suverent sunn og kvalitetsmessig uovertruffen, sier en engasjert Førland. Både han og Syvertsen reagerer på at Gilde kritiserer metodene, fremfor å tilbakevise påstandene som er fremsatt i filmen. Enkelte deler av filmen er filmet med skjult kamera eller mikrofon, og det mener de er en nødvendighet. e24.no/naeringsliv/article1674316.ece
Har ikke så lyst til å se denne filmen. Så bilde av kyllingtreskeren som plukker kyllingene for fjær. Det så grusomt ut.
Jeg synes det er flott at det settes spørsmålstegn til hvordan mat produseres i norge. Folk har nok en rosenrød oppfattelse av norsk matproduksjon. Godt norsk er ikke så bra likevel?
Enda flere grunner til å velge økologiske matvarer.
Helt enig med deg, Frost. Jeg synes norske forbrukere er uendelig naive når det gjelder synet på norsk landbruk og matproduksjon.
Storproduksjon av kyllingkjøtt, grisejkøtt og storfekjøtt + melk er ikke noen feriekoloni. Kyra er møkkete og ustelte, grisene spiser av hverandre halen i ren frustrasjon og kyllingen står så tett at de knapt kan puste. Heldigvis går økologisk landbruk foran og viser vei, men økologene blir jo hele tiden bekylt for å være uproffe, romantiske hippier med katt og kaniner, som ikke ønsker effektivitet og lønnsomhet.
Dyrevelferd koster, bra fôr, nok plass og godt stell koster arbeidstid og penger. Forbrukerne må være villig til å betale for dette, slik at flere bønder kan drive slik og landbruket kan endres til et mer miljøvennlig og dyrevennlig landbruk. Videre må de store landbruksorganisasjonene og produksjonsbedriftene slutte å aktivt motarbeide de økologiske bøndene og forbrukere som etterspør dette.
Har ikke sett denne filmen, men jeg er faktisk stolt over å si at jeg verken drikker Tine melk, spiser Prior eller Gilde-produkter.:jupp: Det der var direkte kvalmende.
Jeg vet ikke så mye om sånt, men Q-melken syns jeg smaker langt bedre enn Tine.
Kopi av artikkelen som er fra i fjor eller noe, så den er ikke 100 % oppdatert. Synnøve Finden har fått et økologisk osteprodukt siden denne artikkelen ble skrevet. Ellers er den etter hva jeg kan bedømme aktuell fremdeles. :
Øko-satsing i fare
Hører til <a href="http://forbrukerportalen.no/temaer/okologisk_mat">økologisk mat</a>
Bråket rundt Tine kan slå bena under satsingen på økologiske varer i Norge. Salgstallene vil avgjøre hvor mye Tine vil gi øko-bøndene i merpris neste år. Hittil ser det lite lovende ut.
<strong>HVA SOM ER SANNHETEN</strong> om Tine og dagligvarekjedene, er ennå uklart. Men inntrykket som ble skapt i mediestormen i februar, skadet Tines omdømme så mye at folk begynte å kjøpe Q-melk i stor stil. Vi ble vitne til forbrukermakt i praksis. Folk reagerer negativt på Tines markedsmakt og mange har fått inntrykk av at konsernet vil holde konkurrenter unna butikkhyllene.
Dette er godt synlig i butikkenes kjøleskap. Palle på palle med Q-melk, og Q-juice, fyller opp på bekostning av Tine-produktene. Q-meieriene har doblet markedsandelen til rundt femten prosent i dagligvarekjedene. I NorgesGruppen, som omfatter kjeder som Meny, Kiwi, Joker og Spar, er markedsandelen hele 20 prosent. NorgesGruppen er også den av kjedesammenslutningene som har høyest andel økologiske varer, tett fulgt av Coop.
Men hva skjer med de økologiske produktene når Q-melk-produktene tar opp plassen i butikkenes kjøleskap?
Q-meieriene har ingen økologiske produkter. Det har de heller ingen planer om å få, opplyser direktør Bent Myrdahl til Forbruker-rapporten.
– Vårt mål er å være til stede i alle dagligvarekjedene. Til sommeren vil vi være oppe i 20 prosent markedsandel. Å komme bedre inn i markedet på smakstilsatt melk, rømme og yoghurt er det vi vil jobbe spesielt med nå.
Øko-lettmelk synker
Tine- konkurrenten Synnøve Finden har heller ikke økologiske produkter
– Eventuell boikott av Tine vil få negativ innvirkning på økologisk handel i Norge, sier Gjermund Stormoen, ansvarlig for de økologiske produktene i Tine.
Han ønsker ikke å gå ut med salgstallene for øko-melken for de første månedene i år. Situasjonen er såpass spesiell at tallene ikke vil være representative. Men han kan bekrefte at bråket rundt bedriften har satt tydelige spor i salgsstatistikkene. Dette kommer i tillegg til en viss salgssvikt for fjoråret. Etter å ha hatt en formidabel oppgang i salget i flere år, peker altså kurven nedover. Økt andel med kefir
Salgsleddet har lenge vært proppen i systemet for de økologiske produktene. Andelen areal som brukes til produksjon av økologiske varer, er nå nesten fire prosent. Målet er at 10 prosent av landbruksarealet skal brukes til økologisk produksjon innen 2010. Med dagens takt nås ikke det målet, men arealet øker for hvert år. Salget av de økologiske produktene klarer ikke holde tritt med utviklingen.
Det betyr at mange øko-varer, både meieriprodukter, kjøtt og egg, blir solgt uten Ø-merket til Debio.
I 2004 ble bare 25 prosent av melken som ble levert til meieriene, solgt i butikkene som økologisk.
Dette fordi meieriene må behandle melken separat, og det er ikke praktisk mulig ved alle meieriene. Men etter at Tine la om kefiren til å være økologisk fra 1. februar, har andelen steget til 56 prosent.
– Vi håper Tine vil gjøre det samme med flere produkter. Vi ser at det kunne la seg gjøre med den naturelle yoghurten, og vi maser på Tine om dette, sier Maiken Pollestad Sele i Oikos. Tine vil ikke kommentere dette, men bekrefter at de vurderer å lansere flere økologiske produkter i 2006.
De områdene meieriene kan ta imot den økologiske melken og behandle den separat, kalles klynger. Innenfor klyngene kan bøndene få avtale om levering av øko-melk, og få 60 øre per liter mer. De som leverer øko-melk utenfor klyngene, får samme pris som de som selger konvensjonell melk, og melken blir ikke solgt som økologisk.
Prissystemet er nå under vurdering. Det nåværende systemet går ut ved årsskiftet, og salget vil bety mye for hvor gunstig pris øko-bøndene vil få.
– Beholder vi klynge-systemet, vil merprisen bli diskutert. Kuttes klyngesystemet ut, kan det være prisen synker. Vi må begrense veksten i produksjonen hvis vi ikke klarer å se at salget vil øke, sier Stormoen. Effekt av tiltak i butikk
Tine har blitt kritisert for å bruke minimalt av markedsføringsmidler på de økologiske produktene. Da er det ikke rart at Norge ligger i jumbosjiktet for salg av økologisk mat. I Sverige og Danmark er andelen øko-mat folk legger i handlerkurvene vel fire prosent. I Danmark er hele 28 prosent av melken økologisk.
En rapport fra MMI fastslår at Tine i 2002 bare brukte 0,36 prosent av reklamebudsjettet på økologiske varer.
Gjermund Stormoen mener andre virkemidler er vel så effektive.
– Nå jobber Tine sammen med NorgesGruppen, Coop og Oikos om å bedre kompetansen i butikk. Det er et mål at hver butikk gir en medarbeider et spesielt ansvar for de økologiske produktene. Dette vil i stor grad påvirke salget. Det er mer effektivt å jobbe med butikkene for å gjøre de økologiske produktene mer synlige, sier han. Trangere for øko-bønder
84,5 prosent av de økologiske meieriproduktene som selges i dagligvarebutikker, er lettmelk.
Når det gjelder andre økologiske produkter enn melk, er marginene små, for eksempel på økologisk Norvegia.
– Salgstallet er lavt. Vi må jobbe hardt for å beholde produktet i butikkene. Det skal ikke mye til for at det forsvinner ut, sier Stormoen.
– Reduseres støtten til de som leverer økologisk melk, betyr det en undergraving av den økologiske produksjonen. Og det er den økologiske melkeproduksjonen som er ryggraden i den økologiske produksjonen, sier Maiken Pollestad Sele i Oikos.
Det er dyrere å produsere øko-melk. Fra 1. august skjerpes kravene til fôr. Til nå har bøndene kunnet bruke en viss andel konvensjonelt fôr, men fra da av skal fôret være hundre prosent økologisk. Kravet om ikke å bruke sprøytemidler gir også øko-bønder mer arbeid. Setter Tine prisen ned, vil trolig enkelte bønder gå tilbake til konvensjonell melkeproduksjon.
– Dette er ikke i tråd med hva landbruksmyndighetene ønsker. Det er synd at det ikke er flere leverandører av økologiske meieriprodukter på markedet. Slik som det er nå, blir man altfor avhengig av hva Tine gjør, sier Pollestad Sele.
jeg har sett denne (kjenner til produsentene), og den er forferdelig! husker da jeg så denne maskinen som dyttet kyllingene inn i "slakterommet" og tenkte at jeg aldri skal spise kylling igjen ... men det er et år siden jeg så den nå, og desverre glemmer man etterhvert ... :rolleyes: men det som slo meg var den ansvarsfraskrivelsen alle uttrykte - dette er ikke mitt område, du må snakke med en annen - er strofe som går igjen..
norske forbrukere er uendelig naive, men som de sier ønsker vi ikke å minnes på om at vi spiser individer som har stått, gått og pustet.. og det kan vel forsåvidt stemme, ellers hadde vi vel alle vært veggiser ...
den kritiseres for å ha brukt uetiske metoder (skjult kamera, skjult mikrofon), men det er jo da sannheten kommer fram ...
Ja, dette er prisen dyra betaler for at dere kan bruke 100.000 kr på ferie, ha dyre biler og bo i digre hus.
Nå har jeg ikke sett selve fimen, men retorikken er kjent.
Rådet for dyreetikk var ute for snart 10 år siden og advaret mot at suget etter billig mat gikk på dyrevelferden løs. Men det er det kun noen få som bryr seg om.
Og forbausende få her inne (med DD som et hederlig unntak).
Men det skal sies at norsk matproduksjon fortsatt er langt bedre enn i mange andre land, både i forhold til dyrevelferd, medisinbruk, hormonbruk og ikke minst oversikt. Vi er fortsatt små og få, dermed er det lett å ha overseikt, sett i et smitteverns lys.
Det har jeg konstant, så mye kjipe dyregreier jeg ser på. :knegg: :hyl:
Men seriøst, jeg er så overrasket over at ikke flere tenker over dette. I hvert fall her på forumet. Og så er det jo en smule irriterende å måtte høre at de som spiser tofu (som faktisk i stor skala blir produsert i Europa!) bidrar til nedhogging/brenning av regnskogen, når den soyaen som faktisk bidrar til regnskogødeleggelse, er den som brukes i dyrefor.
Utifra det første innlegget ditt ser det ut som om du har høyt blodtrykk allerede.
Jeg blir litt oppgitt over at du begynner argumentasjonen din med uttalelser som "Ja, dette er prisen dyra betaler for at dere kan bruke 100.000 kr på ferie, ha dyre biler og bo i digre hus." og "Men det er det kun noen få som bryr seg om.
Og forbausende få her inne (med DD som et hederlig unntak)."
Det er ganske ubestridelig fakta at tråder om shopping, feriebilleter og morsomme matpakker blir veldig, veldig mye lenger enn tråder om dyrevelferd, internationale tørke/flom katastrofer osv her inne.
Og FP speiler de som egentlig skal være opptatt av de litt mer viktige tingene.
Jada, det er noen veldig gode unntak, men jeg blir slått av hvor lite majoriteten av folk her inne er inrtessert de litt større spørsmålene.
Men det er mulig de bare ikke viser den siden av seg på nett og er engasjerte og gode forbrukere når de ikke sitter forran laptoppen.
Filmen framstår som utrolig dårlig og spekulativt kryssklippet. Hva er vitsen med å legge det fram sånn? Det finnes mye dritt å ta tak i uten at man behøver å gjøre det spekulativt.
Sitter å ser på filmen nå, og dette blir jo for dumt.
Dessuten har landbruksminsiteren (daverende) sakt at soyaen vi importerer nesten er helt norsk, siden den bearbeides i Norge og derfor ikke kan regnes inn i selvbegingsprosenten..... dust
Du skal ikke se bort i fra at diskusjonene hadde blitt noe mer fruktbare og at flere hadde giddet å skrive noe hvis det ikke hadde startet med en enorm, generaliserende beskyldning.
Ja, denne tråden, fra 2007 er et glimrende eksempel på det.......
Den hadde ni svar. NI!!!!!
Det er også trenden i resten av Norge. Det er en grunn til at svært få har noe som helst tro på regeringens mål om 15% økologisk innen 2020. Folk vil ikke ha det, og gidder ikke kjøpe det. Og de gidder i allefall ikke å betale ekstra for det.
Så nå skal statens kantiner og forsvaret blir økologisk, slik at vi skaper en kunstig etterspørsel etter et produkt staten har bestemt at vi skal lage...... Som forbruker i liten grad vil ha....
Jeg er så håpløst skjør at jeg ikke har lyst til å åpne traileren.:o
Men i forhold til hva som er sagt i tråden, vil jeg påstå at Norge er ganske gode på dyrevelferd. Det er helt sikkert mye som kan gjøres enda bedre, mens noen produksjoner er uhyre vanskelig å gjøre dyrevennlige nok, og samtidig sikre bonden en inntekt han kan leve av. For forbukere flest vil jo helst ikke betale mer enn de gjør pr i dag.
Jeg har jobbet innen landbruket en del år nå. De flinkeste, mest dedikerte bøndene er de som har best resultater. Fokus på dyras velferd gjør at dyrene yter bedre. Melkekyr etterses mange ganger om dagen. De melkes minst to ganger om dagen, og bonden er hele tiden obs på eventuell sykdom, skade eller ubehag. De klippes om vinteren for at de lettere skal holde seg rene, og de børstes ved behov. De som står på bås har sommerferie hvor de får gå ute og spise grønt. Inne har de gummimatter og strø på båsen/liggeplassene.
Griseproduksjonen har endret seg en del de siste årene. Nå har mange kun en del av produksjonen, og spesialiserer seg på denne. Noen få driver kombinert drift. Det er intensivt og krevende av bonden. Den siste uken har 40 purker griset på nabogården her. Jeg har jobbet noen timer, og bonden selv har vært i grisehuset til alle døgnets timer. Han følger nøye med på fødslene, hjelper til der det trengs, sorterer grisunger så alle er hos en passende mamma som har en ledig spene til dem. Han studerer hver eneste purke for å se etter tegn på sykdom. Observerer om hun spiser og drikker godt, sørger for ren, tørr og strødd binge, og han hjelper eventuelle svake grisunger så de får diet.
Han følger også med så mye han kan så ingen unger blir klemt ihjel av moren sin. Det sikrer både dyrevelferden, og også at bonden får et godt resultat = flest mulig avvendte grisunger pr purke. Under oppveksten frem til slakt er det også hele veien fokus på trivsel og helse. Vi er rolige i bingene til dyra, sørger for nok strø å rote i, evt gir ekstra med f.eks aviser så de har leketøy, og streber etter at de skal ha det best mulig. Halebiting skjer desverre av og til, og da fokuseres det på å løse det problemet. Blir grisene godt stelt og har nok plass, er det ikke ofte halebiting forekommer. Heldigvis.
Desverre er kylling en produksjon det er vanskelig å få til på en dyrevennlig måte. Jeg har aldri jobbet med slaktekylling, og liker i grunnen ikke produksjonen i det hele tatt. Høner er også vanskelig å få til. De nye miljøburene er ikke stort bedre enn de trange burene som før var, og økologisk er fortsatt ikke ideellt. De får gå fritt, -ja, de får gå ute, -ja. Men de er fortsatt mange på begrenset areal. Og det er så trist at når de da slaktes ut etter endt produksjonstid, så brennes de døde hønene. Bonden må faktisk betale en del for å bli kvitt dem. Jeg mener å huske det var en kampanje for en tid tilbake, og at man fikk noe hønseslakt tilbake i butikken, men det burde vært mer.
Jeg håper og tror at det i fremtiden vil bli mer etterspørsel etter lokal mat, og at det kan bli flere gårdsslakterier. Det er ikke noe greit å frakte stressede dyr over store avstander. Fokuset på helse vokser, og folk vil antakeligvis være villige til å betale mer for maten.
Jeg er avløser, og gjør i allefall mitt aller beste for å stelle dyra godt når jeg er på jobb. Så og si alle bønder jeg har vært innom legger ned utrolig mange flere timer enn en gjennomsnittlig arbeidsuke for å sørge for at dyra har det bra. :)
Jeg synes ikke der er så rart at det er dårlig respons på HI her. Propagandalignende innlegg gir sjelden gode diskusjoner, og får meg til rygge samme hvilket emne det dreier seg om.
Litt morsomt å se disse utdragene sammenstilt. Ja, hva er egentlig vitsen med å fremstille ting slik? Overdreven spissing fører jo fort til at folk ikke gidder å diskutere nettopp fordi utgangspunktet blir "for dumt".
Tja, det hender at tråder om ferie og matpakker også forsvinner uten noe særlig svar. :)
Jeg ønsker økologisk, kjøper økologisk og betaler mer for økologisk. Allikevel klarer hissigheten din å irritere meg, selv om jeg da altså ikke har såre tær.
Det er jo ikke uvanlig at ildsjelene antar at andre ikke kan gå og tygge samtidig. Selv om man gjerne er på FP for å underholdes av matpakke- og feriediskusjoner, så utelukker ikke det engasjement på andre fronter.
Jeg bestilte forresten neste års ferie i går. Ving la ut sommerreisene for 2013.
Jeg gjør som Mave. Jeg kjøper økologiske egg, fordi jeg vet at de hønene lever et slikt liv jeg synes det greit at maten min lever før jeg spiser den. Jeg kjøper både kylling og svin fra produsenter jeg vet driver OK, og jeg er villig til å betale for det. Jeg møter opp på bondens marked og setter stor pris på at min lokale matbutikk har godt utvalg av norskprodusert småskala mat. Men jeg synes ikke det er noe kult å diskutere slik når folks bilvalg og ferievaner blir brukt som argument for at folk ikke bryr seg.
Jo, men det handler om penger, det handler om bil og ferie valg. Det handler om de pengene vi har til rådighet og hvordan vi velger å bruke dem. Å holde pengebruk utenfor debatten blir jo helt meningsløst.
Dyrevelferd handler om forbrukerens vilje til å bruke pengene sine på mat, og ved det å bortprioritere andre ting.
Hvordan bør man diskutere dette da? Fakta er at folk når de blir spurt, svarer at de vil ha god dyrevelferd og vil betale for det, mens maioriteten velger billigst når de står i butikken. Hvorfor vet jeg ikke? Kanskje er det naivt av meg å tro at det er fordi de vil ha flere penger å bruke på bil, bolig og ferie?
Og pedofili 67 tråder, sultkatastrofe 7 tråder, rusmisbruk 64 tråder, fiskeindustri* 5 tråder og samværsordning 36 tråder. Folk gir beng i alt annet enn neglene sine!
Dog oppløftende at å søke på landbruk* (slik at også ordet landbruket blir telt med) resulterer i 219 tråder. :p
Altså, landbruk diskuteres nok betraktelig mindre her inne enn neglelakk. Men det sier egentlig ikke så mye annet enn at folk snakker en del om neglelakk her.
Jeg kjøper ikke billigst i matbutikken. Ikke handler jeg i billigste matbutikk, heller. Pappa, bondesønnen, synes jeg er dum, sånn sett . Vanskelig å gjøre alle til lags. :leppe:
Fordomsfullt?
Hva annet enn å få mest mulig penger til seg selv, skulle være motivasjonen bak å handle billigst?
Mest mulig penger å gi til Amnesty? (det er helt sikkert noen som gjør det også altså)
Herlighet, det er ikke nødvendigvis de samme som handler superbillig kylling som kjører strøken BMW og drar på dyre ferier, altså. Jeg har også uker hvor jeg går kun på lavpris fordi det er det som må til, men jeg har ikke bil og har aldri ferie.
Ikke de søketallene du kom med, nei. 219 tråder hvor "landbruk*" er nevnt satt opp mot 328 tråder hvor "neglelakk*" er nevnt sier meg lite. Det er mer et kvalitativt inntrykk jeg har at folk bruker lite av fritiden sin til å oppdatere seg på dyrevelferd.
Ok, nå er dere vrange med vilje.
Og det var derfor jeg antydet dette med bil og ferie....
Men ja, det er sikkert morsommere å snakke om neglelakk og bære seg over høye norske levekostnader, enn å reflektere over hvorfor vi importerer styggmye soya på bekostning av regnskog i Brasil.
Vi forbrukere vil generelt sett ha ting billigst mulig, det gjelder mat, barnehage, SFO, klær og sko. Det hadde selvsagt vært fint om vi kunne få majoriteten til å være villig til betale mer for gode og etiske produkter kun ved å minne hverandre om at det er lurt å være mindre fokusert på pris, men jeg tror ikke det har noe for seg. Da har jeg mer tro på lovverk og regulering av hvordan produksjon foregår og at oppfølgning av det, og at utgiftene til dette tas inn over skatteseddelen.
Nei, det er du som ikke evner å reflektere over at ikke alle brukerne på FP passer inn i den samme formen. Det virker som om du tror at det er deg, og bare deg, som er bevisst og kunnskapsrik om slikt, og de premissene du da setter gjør at å diskutere slikt med deg er lite givende og uinteressant.
Det er jo ikke sant at ingen er opptatt av dyrevelferd og at alle vil ha billig mat for å kunne dra på dyr ferie.
I løpet av få år har jeg sett gigantisk forskjell i tilbudet når det kommer til økologisk mat, kortreist mat, rettferdig mat og mat som er kostbar, men som hevder å være fremstilt på en dyrevennlig måte. Det er jo fordi det er folk som kjøper denne maten og som dermed ikke velger det billigste. At ikke AlleTM tenker sånn er selvsagt en skam, men det er slett ikke rart i et land der det tradisjonelt har vært litt skrint med mat slik at det å velge gode råvarer har vært en luksus forbeholdt et bittelite mindretall. Det tar tid å snu en mentalitet og et matsyn som har gjennomsyret samfunnet i flere generasjoner. For min familie trenger jeg ikke gå lenger enn til bestemødrene mine som følger den nøysomme barnelærdommen som innebærer at mat skal man ha for å bli mett og den (og alt annet) skal koste minst mulig.
Men om man kunne greid å se lenger enn sin egen handlekurv og i det minste prøvd å diskutere utifra det faktum at majoriteten i Norge vil handle billigst mulig mat, tross at de svarer i undersøkelser at de vil betale for at miljø og dyrevelferd ivaretaes. Det er en ganske intessant greie altså.
Dessuten er det ganske mange av dere som framstår som kunnspaksløse om sammenhengene altså. Sorry.
Jeg bæsjer på legga ganske grundig, ganske ofte her inne. Så jeg vet ett og annet om det.
Det er jo klart vi er vrange, det er jo det vi alle blir når man får slengt anklager som den jeg siterte øverst her rett i fleisen - ikke mye antydning der. Hadde du byttet ut "dere" med et "vi", så hadde ikke jeg blitt såpass irritert at jeg hadde giddet å kverulere på meningsløse søketall. :p
Det er ikke tull, altså - diskusjoner farges jo veldig av om man går ut med et utgangspunkt at "det er noe gale med DERE" enn "hva er galt med oss".
Lite tips: Å formulere seg på denne måten, "ganske mange av dere" er absolutt enkleste måte å polarisere en diskusjon, få det til å se ut som en selv har den eneste sannheten og å provosere. :)
Nei, problemstillingen er jo helt lik. Man vil og mener, men evener ikke å følge opp, fordi, når det kommer til stykkert, var det penga som rådde alikevel.
Ja. Ingen av oss vil betale mer enn vi må, og derfor tror jeg det er liten vits å å fokusere på at "folk må innse at de må betale mer". I den grad jeg har tro på noe, så har jeg som nevnt tro på regulering og oppsyn. Dyra kommer ikke til å fagorganisere seg selv, så det blir fort statens oppgave å sørge for.
Så hva tror jeg altså at vi må gjøre for å forbedre dyrevelferd? Jo, vi må ikke velge en dyrere ost på butikken, vi stemme på politikere som vil styrke oppsynet med dyrevelferd.
Det er nok litt naivt, men hakket mindre naivt enn å tro at man skal klare å overbevise folk om å kjøpe dyrere mat med dyrevelferd i tankene. Trur eg.
Kan ikke jeg bare bestikke deg med litt kortreist og etisk kjøttdeig så kan du ta landbruksdebattene?
For vi er tydligvis ganske enige både om veien og virkemiddelene. Men du greier å få det fram så mye mer diplomatisk. Jeg blir dritsur og det speiles jo godt i det jeg skriver. Dessuten har jeg kastet bort formiddagen med å se en tåpelig film om noe som egentlig er så innmari viktig.
Jeg må innrømme at siden jeg må leve med at jeg ikke kan velge økologisk eller fair trade og det der, orker jeg ikke sette meg helt inn i alle grusomhetene jeg støtter ved å "velge" som jeg gjør. Ungen min må ha mat, sånn er det bare.
Og mange flere leser Henne eller KK enn Sau og Geit, I Fjøsdøra, Telemarkskyri, Bondebladet eller Nationen. Sånn er det.
Jeg synes mange på FP er veldig opptatt av mat og matkvalitet, dyrevelferd og etikk. Jeg tror de fleste gjør så godt de kan og jeg tror at litt er bedre enn ingenting. Feks har Rema fått bare egg fra frittgående høsn i butikkene sine nå, i tillegg til økoegg. Kjempebra! Ikke perfekt, men veldig mye bedre enn det var.
Jeg har forsket på forbruk, og vet jo feks hvordan andelen av lønn brukt på mat er en brøkdel nå i fht femtitallet. Men for mange med dårlig råd har kampen mot høye matvarepriser vært alfa og omega. det at man faktisk kan få tak i ganske sunn mat for en rimelig penge gjør noe positivt med folkehelsa.
Jeg trodde forøvrig det var teak og mahogny-behovet som ødela regnskogen.
Blir det ikke litt "you made me do it" hvis bønder som er nærmest dyrene behandler dem på en dårlig måte fordi det gir mer avkastning enn å behandle dem skikkelig? Hvordan kan man forvente at folk som ikke ser dyra inn i øynene velger dyrt til støtte for dyrevelferd når bøndene reagerer på mindre inntekter med å kompromisse med forholdene dyra lever under? Akkurat det sliter jeg litt med å forstå.
Bønder vil tjene mest mulig penger, forbrukerne vil ikke spise opp alt de får i lønningsposen og åpenbart kan man ikke forvente av noen av dem at de tar dyrevelferd på alvor, derfor er vel regulering via lov eneste mulighet.
Folk er ikke bare naive, de lukker i stor grad øynene. Og da snakker jeg ikke om tilfellene hvor dyr ikke har det optimalt, men det faktum at vi må drepe dyr for å spise dem, og det gjør vi hver eneste dag. Syns folk burde oppleve slakting, så kanksje en får litt mer respekt for maten.
Det er ikke snakk om å øke avkastningen, det er snakk om å overhode får det til å gå rundt, så vidt.
?? Alle egg i Norge er fra frittgående høner. Burforbudet kom i 2012.
Det er ikke noe Rema har fikset altså, selv om de prøver å late som.
Jeg er veldig kunnskapsløs om veldig mye. Men akkurat hvordan landbruket i Norge er skrudd sammen og virker, er ikke et av de områdene. Men arrester meg gjerne om du kan.
Det er jeg veldig enig i. Jeg blir helt matt av folk som kun kan spise mos og fileter fordi de ikke greier å spise kjøtt som ser ut som om det har kommet fra et dyr.
Da kan du vel, for f"%&" la vær å spise kjøtt.
:nemlig: Slintrer, fett, bein, skinn - når noen ikke kan se sånt i maten sin, slår det meg hvor utrolig bortskjemte vi har klart å bli. Det er ressurskrevende å fø opp dyr, og her er det mange, mange som bare "klarer" spise kyllingfilet og indrefilet.
Kjøttdeig og skummet melk er blitt problemvarer. Fordi det selges mindre av det enn fileter og smør/fløte i forhold til innhold pr enhet. Det sier jo en hel del om hvor vi er kommet.
Jeg er i stor grad enig.
Jeg har bodd flere år i utlandet, og det var litt av en øyeåpner å komme hjem igjen - folk lukker virkelig øynene. Utrolig mange vil ikke vite hvor maten kommer fra, eller hvordan den hadde det når den var i live. Jeg blir også overrasket over hvor hårsår mange er, som henger seg mer opp i hvordan noen formulerer innleggene enn hva hovedbudskapet er. Det er da jeg føler at man virkelig har truffet spikeren på hodet.
Dessuten er det jo ikke vanskelig å legge merke til at folk IKKE PRIORIETERER å kjøpe økologisk/fair trade osv. Hvis jeg bare ser på min omgangskrets, så er det jo ikke løgn å si at de fleste velger biler/ferier/duppeditter frem for bl.a. økologi.
Vel, samtidig er det nesten umulig for oss som LIKER kjøtt med bein å få tak i bog, høyrygg, oksehaler eller skanker til en grei pris eller i det hele tatt.
Så bra, for det (lille) jeg skev om soya var hentet direkte ut fra filmen.
For, du har helt rett, jeg er ganske blank når det kommer til sammenhenger med regnskog, utemøbler, palmeolje og soya.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
