Vi har ei nesten helt svart ku som jeg lurer på om skal få bli golvteppe når hun er ferdig med jobben sin her på denne siden av de evige beitemarker.
Jeg greier ikke helt å bli enig med meg selv om kuskinn er skrekkelig harry eller litt morsomt/fint/kult, men uavhengig av om det er harry eller ikke:
Er det greit å ha skinnet av ei ku du har kjent på golvet, eller er det for makabert? Bedre med et ukjent storfe?
Siden jeg da har både Stella og Litago liggende på gulvet, dvs, Litago er teppe, Stella skal bli sofa/stolputer på kjøkkenet og sikler på Mita og Veslefrikk så er det vel ingen overraskelse at jeg synes det er en fiiin ting :D
Tja. Jeg skulle si at det er helt problemfritt, men jeg vil ikke akkurat sy katta om til en stola når han dør, så svaret hadde kanskje vært et annen om jeg hadde kjent ei ku?
Personlig er jeg ikke så veldig glad i kuskinn som en del av interiøret, men det er først og fremst fordi jeg synes det er ekkelt å gå på. Hvis jeg derimot først skulle hatt et skinn, hadde jeg syntes det var kjempekult å bruke skinnet etter en ku jeg visste navnet på.
Babyen ligger på lammeskinn. Kua blir til teppe. Grisen blir til pølser. Sauen endar som julemiddag. That´s life.
Kanskje blir kuskinn på golvet umoderne ila. nokre år, nett som farga saueskinn vart i si tid. Så kjem det kanskje på mote igjen. Eller det lir same sjebne som det gule og turkise saueskinnet i kjellaren.
Helt greit.Jeg har hatt kaninskinn på veggen jeg, etter den mest aggressive kanina jeg noengang har hatt.
Jeg sier det igjen, synd å kaste vakkert skinn.
Jeg har to kyr på gulvet, aner ikke hva de het før de havnet der dog. Ikke helt sikker på om de blir med til Norge. De gjør seg fint på gulvet som har store fliser, men jeg vet ikke om de vil gjøre seg like bra på parkett. :gruble: Mine kuer er foresten svart med pittelitt hvitt på, og så en brunsvart, langhåret en. IKEA-kuer. Og for de som lurte på pris i den andre tråden - amerikanske IKEA-kuer koster 299$ stykket.
Vi har saueskinn som mannen har slaktet (vel, han slaktet ikke skinnet akkurat da, men) og ku hadde vel blitt det samme. Å ta vare på skinnet er det samme som å ta vare på kjøttet og det andre vi får far dyra. Katter, hunder og andre kjæledyr blir noe annet.
Svart kuskinn hørtes faktisk litt fin ut, synes jeg.
Jeg har lyst på skinnet til katten vår etter dens (forhåpentligvis naturlige om 25år død), dumt å ikke ta vare på mykt og godt skinn når dyret uansett er død. :sparke:
Jeg synes kuskinn er harry i seg selv og det blir både makabert og fullstendig latterlig å ha det på gulvet når man faktisk har kjent kua. Synes jeg. Jeg vet det er mange som er uenig med meg.
Jeg tror det makabre Fryd tenkte på, var å bruke skinnet til et dyr du har kjent, altså ikke skinn generelt, men skinnet til Litago som brukte beite på enga nedved husveggen.
Sånn litt omtrent som å flå pelsen av gamlekatta og sy hatt av den, eller noe. :knegg:
Hilsen meg, som har klødd kopplam under ørene og lokket "kom da fårikål..." :sparke: